Sett din lit til Jehova og ikke til mennesker
«Det er bedre å sette sin lit til [Jehova] enn å stole på mennesker.» — Sl. 118: 8.
1, 2. a) Hvor mange mennesker har i dag en stor og vedvarende tillit til Jehova, og hvorfor er det slik? b) Hvem stoler på at Jehova vil innføre bedre forhold?
DET er ikke mange i dag som har en stor og vedvarende tillit til Jehova Gud. Noen tror ikke engang at han er til. Andre gir kanskje uttrykk for at de tror at Gud er til, men de bryr seg lite om hva hans vilje er. Selv de som er tilsluttet denne verdens religionssamfunn, har større tillit til sine religiøse tradisjoner eller til sine religiøse ledere enn til Jehova. De ligner dem som apostelen Paulus sa følgende om: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har nidkjærhet for Gud, men ikke med skjønnsomhet; for da de ikke kjente Guds rettferdighet og strevde etter å grunne sin egen rettferdighet, ga de seg ikke inn under Guds rettferdighet.» — Rom. 10: 2, 3.
2 Hvem eller hva setter folk sin lit til når det gjelder framtiden? Hvem mener de skal kunne innføre bedre forhold? De fleste setter sin lit til menneskelige bestrebelser og ikke til Jehovas hensikt med menneskeheten. Bare en liten minoritet av jordens fire milliarder innbyggere har omhyggelig undersøkt bevisene for at Jehova er til, og har erkjent sitt ansvar overfor ham og adlyder hans lover. De har fullstendig tillit til ham fordi de vet at han vil oppfylle sitt løfte om å opprette en rettferdig, ny ordning for menneskeheten. De sier som salmisten i gammel tid: «Jeg setter min lit til deg, [Jehova]! Jeg sier: Du er min Gud.» (Sl. 31: 15) De gir også akt på Guds advarsel: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!» — Sl. 146: 3.
3. Hvorfor bør ingen føle seg mismodig fordi det er forholdsvis få som setter sin lit til Jehova?
3 Bør de som setter sin lit til Jehova, føle seg mismodige fordi de er forholdsvis få sammenlignet med jordens fire milliarder innbyggere? Nei, for det har aldri vært antallet som avgjør hvorvidt en sak er rett. Flertallet har ofte tatt feil. Jesus Kristus sa: «Gå inn gjennom den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennom den; for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 13, 14) Å sette sin lit til flertallets oppfatning er ikke å gå gjennom den «trange port», som fører til livet i ordets fulle betydning. Historien er full av beretninger om løfter som mennesker har kommet med, og som aldri er blitt oppfylt, og om den skade alle de led som stolte blindt på dem.
4. Hva er vi nå bedre i stand til å bedømme, og hvorfor?
4 Noe som er blitt helt klart i løpet av de siste 100 år, er hvor tåpelig det er å sette sin lit til menneskelig visdom. Etter at vi nå har opplevd denne høyst vitenskapelige, moderne tidsalder, er vi bedre i stand til å bedømme resultatene av det menneskene har utrettet. Vi kan sammenligne det med de gjerninger Jehova har gjort, og enda tydeligere se hvem vi bør sette vår lit til.
FALSKE FORHÅPNINGER TIL VITENSKAPEN
5. Hvilken rolle har vitenskapelige framskritt spilt i mange menneskers forhåpninger om en bedre verden?
5 Menneskenes forhåpninger om en bedre verden økte betydelig som følge av de vitenskapelige framskritt i de siste 100 år. Mange mente at menneskeheten nå gikk inn i en strålende, ny æra. Etter hvert var det noen som mente at menneskene var i stand til å løse slike problemer som fattigdom, sult, arbeidsløshet, sykdom, alderdom og krig. Forfatteren Lewis Mumford sier om disse store forhåpningene:
«Oppfatningen var at maskinen på grunn av sin rasjonelle konstruksjon og sin fullendte yteevne nå var en moralsk kraft, ja, den moralske kraft som fastsatte nye normer for hva menneskene kunne utrette.
En regnet med at det for hver eneste menneskelig svakhet eller sykdom fantes et effektivt mekanisk, kjemisk eller farmasøytisk botemiddel. Til og med da den elektriske buelampen ble tatt i bruk første gang, ble den tillitsfullt hyllet som et forebyggende middel mot forbrytelser om natten.»
6. I hvilken utstrekning har vitenskapen vært til nytte for menneskene?
6 Det er ingen tvil om at vitenskapen har bidratt til framstillingen av mange nyttige innretninger. I mange land behøver husmødrene ikke lenger å bruke mye tid til å vaske og sy klær for hånd, lage mat over åpen ild, hermetisere mat for vinteren og hente vann i en brønn eller en elv. Vitenskapen har utnyttet olje, kull, gass og vannkraft og framstilt elektrisitet, som brukes til belysning og driver vaskemaskiner, symaskiner, komfyrer, kjøleskap, varmeovner og annet nyttig utstyr. Vannklosetter har avløst de usanitære utedoer. Det er blitt framstilt traktorer med like stor kraft som 50 hester. Melkemaskiner har gjort det lettere for bøndene. Medisinske framskritt har bidratt til å bringe forskjellige sykdommer under kontroll. Avansert teknologi har med sine datamaskiner og raketter til og med brakt mennesker til månen.
7. Hvordan har vitenskapen skapt mange problemer?
7 Men selv om vitenskapen har bidratt til å løse noen problemer, har den skapt mange andre. Bilen har for eksempel til tross for at den gir hurtig og bekvem transport, skapt problemer som ikke er blitt løst. I store byer er trafikkork og frustrasjon et stort problem. Eksos fra bilene og forurensning fra industrien henger over mange byer. Bilen er dessuten blitt en av de mest dødbringende oppfinnelser som noen gang er gjort. Ifølge bladet World Health, som utgis av De forente nasjoner, omkommer omkring 250 000 mennesker hvert år på grunn av ulykker på veiene. Millioner andre blir skadd.
8. Hvordan har det at vitenskapen er blitt anvendt til militære formål, berørt vårt århundre?
8 Boken Great Events of the 20th Century nevner en annen av vitenskapens dystre resultater. Det sies der: «Noe som i høy grad har bidratt til å forme det 20. århundre, har uten tvil vært den kolossale økning av den vitenskapelige kunnskap — og aldri har en vært mer ivrig etter å øke denne kunnskapen enn i krigstid.» Vitenskapen har bidratt til framstillingen av tanks, fly, flammekastere, maskingeværer, undervannsbåter, raketter, atombomber og andre våpen. I dette århundre har disse våpnene tatt livet av over 100 millioner mennesker, det vil si flere enn i noen annen tidsalder. Guds Ord sier med rette: «Ve dem som . . . stoler på vogner fordi de er mange, og på hestfolk fordi de er så tallrike, men ikke vender sine øyne til Israels Hellige og ikke søker [Jehova]!» (Es. 31: 1) Til tross for at vitenskapen med katastrofale følger er blitt anvendt til militære formål, bruker nasjonene nå over 1, 5 billion kroner i året på krigsforberedelser. Omkring 25 prosent av alle vitenskapsmenn i De forente stater og i Sovjetunionen arbeider med militære prosjekter; mindre enn en hundredels prosent arbeider med våpenkontroll eller nedrustning.
9. Har vitenskapen hjulpet menneskene til å løse sine problemer? Begrunn svaret.
9 Har vitenskapen bidratt til å stanse den verdensomfattende kriminaliteten? Nei, for kriminaliteten har økt, akkurat som Guds profetiske Ord sa den ville i de «siste dager». (Matt. 24: 12, NTN; 2 Tim. 3: 1—5, 13) En undersøkelse i USA har vist at bare der i landet blir det begått 37 millioner større forbrytelser hvert år. Det er tre ganger så mange som det antall som blir meldt til politiet. Selv om legevitenskapen har bidratt til å bekjempe visse sykdommer, finnes det andre sykdommer som er helt ute av kontroll. Hjertesykdommene har nådd et epidemisk nivå, og det samme kan sies om kjønnssykdommene. Kreft er dessuten blitt en sykdom som tar mange liv. Helseproblemene har økt på grunn av menneskenes forurensning av luften, landjorden og vannet og de kjemiske tilsetningene i matvarene. Vitenskapen står dessuten fullstendig hjelpeløs når det gjelder alderdom og død. Menneskeheten fortsetter å være i den tilstand som Guds Ord sier: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker.» (Rom. 5: 12) Til tross for alle de framskritt den moderne vitenskap har gjort, er det dessuten slik som bladet Parade sier: «Det finnes flere analfabeter og flere sultende, fattige og arbeidsløse mennesker i verden i dag enn noen gang tidligere.»
10, 11. a) Hvordan har noen verdslige autoriteter erkjent at vitenskapen har slått feil? b) Hva har Bibelen med rette sagt om menneskers bestrebelser?
10 Det er således ikke vanskelig å se hva denne vitenskapelige tidsalder har resultert i. Vi vet av egen erfaring hva den har frambrakt. Vi kan trekke samme slutning som boken Environmental Ethics: «Den nåværende teknologi har allerede slått feil.» Forfatteren Lewis Mumford sa også: «Den oppfatning at mekaniske og vitenskapelige framskritt garanterte tilsvarende goder for menneskene . . . er nå blitt fullstendig uholdbar.» Historikeren Arnold Toynbee sa: «Vi har forsøkt å la maskinen styre oss, noe som har gitt sjokkerende resultater. . . . Fordervede mennesker kan neppe betros de farlige leketøy som er blitt klekket ut i deres laboratorier.»
11 Nå ser vi tydelig hva som har skjedd med jordens innbyggere fordi de har satt sin lit til mennesker. Det er akkurat som Guds profet Jeremias forutsa: «Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, og hvis hjerte viker fra [Jehova].» (Jer. 17: 5) Følgende ord av salmisten, som han skrev under inspirasjon, har også vist seg å være sanne: «Dersom [Jehova] ikke bygger huset, arbeider de forgjeves som bygger på det.» — Sl. 127: 1.
JEHOVA ER VÅR TILLIT VERDIG
12. Hvem er den eneste vi kan sette vår lit til når det gjelder de viktigste ting i livet?
12 Som erfaringen har vist, er det uforstandig å sette sin lit til menneskelig visdom når det gjelder de viktigste ting i livet. Vi kan ikke stole på at menneskene skal løse de store problemer de står overfor. Det er det bare Jehova, den allmektige Skaper, som kan. Når det derfor gjelder et slikt viktig spørsmål som hvem en skal se hen til for å få veiledning i denne vanskelige tiden, er det Jehova vi må vende oss til. Ville du sette din lit til et lite barns rablerier og bruke dem som et kart hvis du skulle ut på en farefull reise? Eller ville du stole på den veiledning en ekspert som var grundig kjent med reiseruten, kom med? Når det gjelder vår ferd gjennom disse farlige «siste dager» og våre bestrebelser for å oppnå evig liv i Guds nye ordning, er menneskelig visdom absolutt ikke til å stole på som veiledning. Det er derfor Bibelen sier: «Velsignet er den mann som stoler på [Jehova], og hvis tillit [Jehova] er.» — Jer. 17: 7.
13—15. a) Hvordan vitner universet om Jehovas visdom og makt? b) Hvorfor bør dette øke vår tillit til Jehova? (Es. 40: 28, 29)
13 Jehovas gjerninger, som støttes av hans visdom og makt inngyter oss tillit. Når vi ser hva han allerede har gjort og er i stand til å gjøre, øker vår verdsettelse av hans evne til å lede oss og skape en rettferdig, ny ordning. Et eksempel på hvilke evner Jehova har, finner vi i det materielle univers. Før teleskopene ble oppfunnet, mente en at de få tusen stjerner som kunne ses med det blotte øye, var alt som eksisterte. Men de første primitive kikkerter åpenbarte at det fantes mange flere. De moderne instrumenter som nå brukes til å utforske universet med, åpenbarer så mange milliarder stjerner at «himmelens hær ikke kan telles» av mennesker. — Jer. 33: 22.
14 En oppdaget at himmellegemene ikke bare er spredt omkring helt tilfeldig. De er gruppert i det som kalles «galakser». Hver galakse består av milliarder av stjerner og annen materie. Den galaksen vi befinner oss i, kalles Melkeveien, og den har anslagsvis 100 milliarder stjerner i likhet med vår sol. Melkeveiens diameter er anslått til å være omkring 100 000 lysår, og lyset beveger seg omkring 9, 6 billioner kilometer i løpet av bare ett år! Men dette er ikke alt. De nyeste observasjoner mennesker har foretatt, sier National Geographic, har «gjort dem målløse». Det er blitt observert så mange galakser at én beregning går ut på at det må være ti milliarder av dem, mens en annen går ut på at det må være 100 milliarder! En har dessuten observert at disse galaksene også er ordnet på en bestemt måte. De er samlet i grupper, såkalte «galaksehoper».
15 Noen vitenskapsmenn er blitt forundret over universets veldige utstrekning, den orden som preger det, og de lover som styrer himmellegemenes bevegelser. Science News sier «Kosmologer blir foruroliget når de betrakter disse tingene, for det ser ut til at slike spesielle og nøyaktige forhold neppe kan ha oppstått ved en tilfeldighet.» Universet ble naturligvis ikke til ved «en tilfeldighet». Den visdom, makt, orden og lovmessighet som gjør seg gjeldende i universet, skriver seg fra den store Skaper, Jehova Gud. «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.» (Sl. 19: 1) Jehova har så storslåtte evner at han med letthet kan gjøre det som mennesker finner umulig; han «fastsetter stjernenes tall, han gir dem alle navn». — Sl. 147: 4.
16. Hvilken konklusjon bør nye oppdagelser angående livsformene føre til?
16 Det er også mange vitenskapsmenn som blir mer og mer forundret over den visdom og kompliserte sammensetning som preger alt levende på jorden. Science Digest sier for eksempel: «Med de nye oppdagelser det gjøres nesten daglig innen den molekylære biologi, blir sannsynligheten for at livet oppsto ved en tilfeldighet, mer og mer fjern, for ikke å si umulig.» En vitenskapsmann har anslått at instruksjonene i en enkelt menneskelig celle ville fylle et konversasjonsleksikon på 1000 bind. Hvor kom alt dette fra? Et konversasjonsleksikon i en bokhylle forteller en at det står fornuftutstyrte forfattere bak det. Den forbausende mengde opplysninger og den visdom og kompliserte sammensetning en finner i alt levende, vitner også om en fornuftutstyrt opphavsmann. Bibelen sier derfor ganske enkelt og sannferdig om Jehova Gud: «Hos deg er livets kilde.» — Sl. 36: 10.
17. Hva bør ydmyke mennesker erkjenne?
17 Ydmyke mennesker vil erkjenne det som mange vitenskapsmenn og andre ikke erkjenner, nemlig at det er Jehova «som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den». (Es. 42: 5) Denne herlige Skaper, som legger for dagen slike evner og en slik visdom, er virkelig vår tillit verdig. Som de 24 eldste sa i et syn: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få prisen og æren og makten; for du har skapt alle ting, og fordi du ville, var de til og ble de skapt!» — Åpb. 4: 11.
18, 19. a) Hvordan er Jehovas gjerninger sammenlignet med menneskenes? b) Hvem bør vi derfor sette vår lit til?
18 Når vi sammenligner Guds gjerninger med menneskenes gjerninger, kan vi derfor spørre: Hvem fortjener vår fullstendige tillit? Det gjør menneskene absolutt ikke, selv ikke med alle deres vitenskapelige framskritt. De store skader og den forvirring de allerede har forårsaket på jorden, viser at de ikke sitter inne med løsningen på livets problemer og heller ikke vil finne den. Som The World Book Encyclopedia sier:
«Til tross for de store framskritt vitenskapen har gjort, sitter vitenskapsmennene fortsatt inne med mange uløste problemer. . . .
Botanikere vet fortsatt ikke nøyaktig hvordan fotosyntesen virker. Biologer og biokjemikere har ennå ikke funnet svaret på spørsmålet om hvordan livet oppsto. Astronomer har ennå ikke funnet fram til en tilfredsstillende forklaring på universets opprinnelse. Medisinske forskere og fysiologer kjenner ikke årsaken til kreft og vet ikke hvordan de skal helbrede den, eller hvordan de skal helbrede forskjellige virussykdommer. . . . Psykologer kjenner ikke alle årsaker til mentale sykdommer.»
19 Jehova kjenner svarene på alt dette. Han har også visdom og evne til å skaffe til veie løsningen på alle menneskenes problemer. Bibelen kommer derfor med rette med denne advarselen: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!» (Sl. 146: 3) De som elsker det som er rett, de som elsker livet, og som ønsker å oppleve bedre forhold i framtiden, vil være blant dem som salmisten beskriver: «De som kjenner ditt navn, stoler på deg; for du har ikke forlatt dem som søker deg, [Jehova]!» — Sl. 9: 11.
[Bilde på side 538]
Det menneskene betrakter som vitenskapelige «framskritt», resulterer ofte i trafikkork, forurensning og frustrasjon og fører til at mange lider en altfor tidlig død