for den barmhjertighet Jehova vil vise dem som han finner verdig til det, i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» på det sted som på hebraisk heter Harmageddon. — Åpb. 16: 14, 16.

(Fortsettes)

«Lat av fra vrede»

DET er ikke lett å beherske seg når en blir urettferdig behandlet, eller når en er vitne til at de onde har framgang. Ikke desto mindre er det nettopp under slike omstendigheter følgende bibelske råd gjelder: «Lat av fra vrede og la harme fare, la ikke din vrede opptennes! Det fører bare til det som ondt er.» — Sl. 37: 8.

Det er virkelig forstandig å ’late av fra vrede’. Vrede kan være en meget skadelig følelse. Når en gir etter for vrede, stiger blodtrykket. Pulsen slår raskere, og åndedrettet blir hurtigere. Etter at vreden har lagt seg, blir vanligvis alt normalt igjen. Gjentatte vredesutbrudd representerer imidlertid en stor belastning for kroppen. En kan på den annen side være opptent av vrede uten at en lar den komme til uttrykk. En kan virke helt rolig, men likevel være opprørt innvendig. Hvis det forholder seg slik, kan en etter hvert pådra seg fysiske lidelser uten at en er villig til å innrømme at ens plager skyldes følelsesmessige forstyrrelser. Vrede kan således føre til eller forverre en rekke lidelser, blant annet hjertelidelser, åndedrettsbesvær, hudsykdommer og fordøyelsesbesvær, foruten tannpine og hodepine.

Foruten å være årsak til fysiske plager kan vrede også føre til stor skade åndelig sett, for vrede kan få en til å bryte Guds lov. Bibelen gjør oss oppmerksom på denne faren med disse ordene: «Den bråsinte gjør dårskap.» (Ordspr. 14: 17) «Som en by hvis murer er brutt ned og borte, er en mann som ikke kan styre sitt sinn.» (Ordspr. 25: 28) I tidligere tider var en by hvis murer var brutt ned, forsvarsløs og lå åpen for fienden. Sinnet til en som er opptent av vrede, er likeledes åpent og mottagelig for urette tanker som kan føre til at han handler dåraktig.

Hvor farlig vrede i virkeligheten er, blir vist i tilfellet med Kain. Han ble rasende da han så at Abel var gjenstand for Guds gunst, mens han selv ikke hadde Guds godkjennelse. Trass i at Gud advarte ham, ga han etter for en urett tankegang og drepte sin bror. — 1 Mos. 4: 4—8.

Hvordan vrede kan holdes under kontroll

Ingen av oss ønsker selvfølgelig å være lik Kain, hverken hva innstilling eller handlemåte angår. Vi bør derfor bestrebe oss på å vise selvbeherskelse. Det betyr ikke at vi bare skal late som om vi holder følelsene under kontroll. Selvbeherskelse begynner med at en er i stand til å reagere fornuftig når en kommer opp i ugunstige situasjoner, og ikke blir brakt ut av likevekt, hverken følelsesmessig eller fysisk.

Ta for eksempel en person som er blitt irettesatt fordi han har vært forsømmelig eller har gjort noe galt. Hvis han er stolt, vil han bli rasende. Det var tilfelle med kong Asa i Juda. Da han ble irettesatt av profeten Hanani fordi han viste mangel på tro, ble Asa meget vred. Han satte Hanani i «fangehuset» og begynte også å undertrykke andre av sine undersåtter. (2 Krøn. 16: 7—10) I stedet for å bli opptent av vrede burde Asa ha vurdert situasjonen fornuftig. Han burde ha tatt i betraktning at Hanani ikke ga uttrykk for sin egen mening, men talte på vegne av Jehova. Asa burde ha innrømmet sin feil og gitt uttrykk for oppriktig anger. Ydmykhet kunne ha hjulpet Asa til å holde sin vrede under kontroll. Hvis vi skal kunne gi akt på Bibelens råd om å ’late av fra vrede’, trenger vi også å framelske ydmykhet.

Det hender at noen gjør og sier ting som er fullstendig uberettiget. Det kan gjøre oss meget oppbrakt. Hva kan vi da gjøre? Vi gjør klokt i å ta deres motiver i betraktning.

Forsøker de med overlegg å gjøre oss sinte? I så fall ville de oppnå det de ønsket, hvis vi ble rasende. Det ville være langt bedre å ignorere provoserende og sårende bemerkninger. Jesu Kristi råd har da sin gyldighet: Om noen slår deg på ditt høyre kinn, da vend