om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, ikke skal skinne for dem.» «Hele verden er i den ondes vold.» — 2 Kor. 4: 4; 1 Joh. 5: 19, LB.

I betraktning av at den som er selve den personifiserte ondskap, er den usynlige hersker over verden, er det da noe å undre seg over at de onde har framgang og at ondskapen blomstrer? Er ikke dette bare hva vi kunne vente? Dette forklarer hvorfor Kristus sa til sine etterfølgere: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 15: 19) Dette hatet til de sanne kristne har fortsatt helt ned til våre dager. Fordi verden domineres av rettferdighetens fiende, har den ingen kjærlighet til Guds tjenere. Til Guds innvigde tjenere i dag sa Jesus: «Da skal de overgi eder til trengsel og slå eder i hjel, og I skal hates av alle folkeslag for mitt navns skyld.» — Matt. 24: 9.

Slutten på det onde i sikte

Det er Guds hensikt å gjøre slutt på denne djevelske tingenes ordning i våre dager. Vi kan være sikre på det fordi de ting som vi ser finner sted, ble forutsagt av Kristus som synlige tegn på de siste dager. Til den fastsatte tid vil Guds himmelske styrker under ledelse av Jesus Kristus ødelegge denne verden som Satan har dominert i tusener av år. Den vil bli erstattet med en ny verden som Gud er skaper av.

Når Guds rike har uhindret herredømme over jorden, vil rettferdigheten blomstre istedenfor ondskapen. De onde vil ikke være mer. Dette ble forutsagt for lenge siden. «Om en liten stund, så er den ugudelige ikke mer, og akter du på hans sted, så er han borte.» — Sl. 37: 10.

Inntil den tiden kommer, vil de onde fortsette å ha framgang og dominere jorden. De vil fortsette å forfølge dem som elsker rettferdighet, slik som Skriften forutsa. Etter som deres tid raskt nærmer seg sin ende, er det ytterst tåpelig av et menneske å bli misunnelig på grunn av deres framgang og tenke at en vil stå seg bedre ved å være som dem. Hør på denne guddommelige advarsel: «La ikke din vrede opptennes over de onde, bli ikke harm over dem [vær ikke misunnelig på dem, NW] som gjør urett! For som gresset blir de hastig avskåret, og som grønne urter visner de bort.» «Bli ikke harm over de ugudelige [Bli ikke misunnelig på onde mennesker, NW]! For de onde har ingen framtid, de ugudeliges lampe slukner.» — Sl. 37: 1, 2; Ordspr. 24: 19, 20.

Er det ikke mye klokere å følge rettferdighetens vei og leve lenge etter at de onde er blitt til støv, enn å forene seg med dem fordi de har framgang? Er det ikke bedre å leve for framtiden enn å leve bare i nuet, som de gjør? Hvorfor da være misunnelig på de onde? Deres dager er talte.

Gud har i sitt Ord forklart hvorfor de onde har framgang, og han har stukket ut den veien de ydmyke skal gå. Det er en vei som fører til liv i hans rettferdige nye verden. Men ingen kan følge den samtidig med at de fortsetter å holde fast på den nåværende verden. «Vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» — Jak. 4: 4.

Ingen behøver å spekulere på hvorfor de onde har framgang. Hva annet kan en vente i en djevelsk tingenes ordning? De ydmyke på jorden kan glede seg over at befrielsen fra de onde er i sikte. De onde vil snart ikke være mer, men «de saktmodige skal arve landet». — Sl. 37: 11.

«Den siste sommer»

●I sin bok Den siste sommer, som er skrevet i 1934, omtaler Boris Pasternak sommeren 1914 som «den siste sommer da livet fremdeles lot til å ta hensyn til enkeltindivider, og da det var lettere og naturligere å elske enn å hate».