’Forsøk å være lik ham’
«Kort sagt, forsøk som Guds kjære barn å være lik ham.» — Ef. 5: 1, The New English Bible.
1. a) Hva kan et menneskes naturlige tilbøyelighet til å etterligne andre føre til? b) Hvem oppmuntrer Bibelen oss særlig til å etterligne?
ALLE prøver en eller annen gang å etterligne noen. Barn prøver å etterligne sine foreldre og også i svært mange tilfelle andre barn, som de leker med. Hvis det er gode egenskaper de prøver å etterligne, er det til gagn for dem selv. Men hvis de etterligner dårlige egenskaper, tar de skade av det. Det er interessant å merke seg at vi blir oppfordret til å «bli . . . etterlignere av Gud som elskede barn». (Ef. 5: 1, NW) Kan vi virkelig etterligne Gud? La oss se om vi har noen mulighet til det.
2. Hvordan ble den første mann skapt, ifølge 1 Mosebok 1: 26, 27, og hva ville det bety for alle hans etterkommere?
2 Bibelen forteller at i begynnelsen, for cirka 6000 år siden, da Gud skapte mennesket, sa Gud: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår lignelse. . . . Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1 Mos. 1: 26, 27) Bibelens første bok, 1 Mosebok, sier så videre: «Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder.» (1 Mos. 1: 28) Fram til nå har det vært milliarder av mennesker på jorden som alle har vært etterkommere av Adam og Eva, og som alle skulle ha gjenspeilt Guds, sin Fars, bilde. Og Gud er deres Far. Dette framgår av det Lukas skrev i kapittel 3, vers 38, i sin evangelieberetning. Han omtaler der Adam som «Guds sønn». Adam var altså Guds sønn, og vi er alle etterkommere av Adam. Da Adam ble skapt, hadde han Guds egenskaper, de gode egenskapene visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt. Adam var et fullkomment menneske. — 5 Mos. 32: 4.
3. Hva er grunnen til at menneskene i vår tid ikke gjenspeiler Guds egenskaper til fullkommenhet?
3 Men det har skjedd store forandringer siden den tiden. Hva er grunnen til det? Jo, Adam var ulydig mot Gud, og selv om det er noen som til en viss grad legger for dagen de gode egenskaper som opprinnelig ble nedlagt i det fullkomne menneske, er det synden som er framherskende. Apostelen Paulus uttrykte det så treffende i Romerne 5: 12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske, og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.» Som følge av dette har ’døden hersket’ fra Adam og fram til vår tid. Hvor sørgelig er ikke det! (Rom. 5: 14) Men er det enden på det hele? Nei! Bibelen, Guds Ord, gir oss et håp. Den sier: «Liksom alle dør i Adam, så skal òg alle levendegjøres i Kristus.» (1 Kor. 15: 22) Hvordan er dette blitt mulig?
Jesus Kristus, «et bilde av Gud den usynlige»
4. Ved hvilken ordning er det blitt mulig for Adams etterkommere å oppnå evig liv?
4 Husk dette: Etter Adams fall var Jehova Gud fremdeles sterkt interessert i menneskeheten, og hans hensikt var at jorden skulle bli oppfylt av mennesker. Guds rettferdige krav måtte imidlertid tilfredsstilles, og Gud skaffet derfor til veie en gjenløser for Adams etterkommere. Bibelen sier: «Så har Gud elsket verden [menneskeverdenen] at han ga sin Sønn, den enbårne [som en løsepenge], for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3: 16) For en enestående kjærlighet! Guds Sønn ble født av jomfru Maria som et fullkomment menneske. Han var virkelig den ’annen Adam’ eller den andre fullkomne mann på jorden. (1 Kor. 15: 45) Han ga sitt liv og kjøpte hele menneskeslekten. Jesus Kristus viste seg å være menneskehetens gjenløser. Vi leser: «Menneskesønnen . . . er kommet for å . . . gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) De kristne forstår at det er «én Gud og én mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge for alle». — 1 Tim. 2: 5, 6.
5. a) Hvilken likhet var det mellom Adam og Jesus Kristus? b) Hvis eksempel må vi følge for å bli lik Gud?
5 Vi kan si om denne ’annen Adam’, Jesus Kristus, at han også var lik sin himmelske Far. (Heb. 1: 3) «Han er et bilde av Gud den usynlige, den førstefødte framfor enhver skapning.» (Kol. 1: 15) De kristne blir oppfordret til å vandre verdig for Jehova «til velbehag i alt». (Kol. 1: 10) De som ønsker å være lik Jehova Gud, vil følgelig betrakte Kristus Jesus som sitt forbilde og bestrebe seg på å vandre i hans fotspor.
6. a) Hvilken egenskap hos Jesus satte ham i stand til å gjøre sin Fars vilje til fullkommenhet? b) Hvem blir vi bedre kjent med når vi studerer det Jesus sa og gjorde, og hvorfor?
6 Selv om Jesus ble skapt i sin himmelske Fars bilde, traktet han aldri etter å være likestilt med Gud. Vi leser: «Kristus Jesus, . . . skjønt han var til i Guds skikkelse, [tenkte ikke] på å foreta et maktran, nemlig for at han skulle være Guds like. Nei, han uttømte seg og tok en slaves skikkelse og ble lik mennesker. Ja, mer enn det, da han befant seg i menneskeskikkelse, ydmyket han seg og ble lydig helt inntil døden, ja, til døden på en torturpel.» (Fil. 2: 5—8, NW) Vi ser således at den fullkomne mannen Jesus Kristus lydig gjorde alt det Jehova Gud sa at han skulle gjøre. De som ønsker å bli «etterlignere av Gud», må vandre på den måten Jesus vandret, for Jesus sa: «Den som ikke elsker meg, holder ikke mine ord; og det ord I hører, er ikke mitt, men Faderens, som har sendt meg.» (Joh. 14: 24) Jesus var så lik sin Far, Jehova Gud, så fullstendig i harmoni med hans rettferdige veier, at når han talte, fikk ikke tilhørerne høre noe han selv hadde uttenkt. Hvorfor ikke? Bibelen sier: «Sønnen kan ikke gjøre noe av seg selv, men bare det han ser Faderen gjør; for det han gjør, det gjør Sønnen likeså; for Faderen elsker Sønnen, og viser ham alt det han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse.» — Joh. 5: 19, 20.
7. Hvor finner vi beretningen om det gode eksempel Jesus satte?
7 Beretningen om det enestående eksempel Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, satte, finner vi i Bibelen. I de 33 og et halvt år han levde her på jorden som menneske, viste han at han var lik sin himmelske Far. Ved sitt fullkomne eksempel viste han hva det vil si å være skapt i Guds bilde. Selv om han var menneske, var han virkelig Guds Sønn, den ’annen Adam’, som bærer verdens synd. — Joh. 1: 29.
8. Hvilket håp vil bare bli virkeliggjort hvis vi gjør oss oppriktige anstrengelser for å være lik Gud?
8 De kristne i vår tid blir oppfordret til å gjøre seg store anstrengelser for å være lik Jehova Gud, og det er ingen grunn til at en kristen skulle gi opp hva dette angår. Hvis en kristen i vår tid har et jordisk håp og venter å få leve evig etter Kristi Jesu tusenårige, messianske styre, er han nødt til å gjenspeile Guds bilde innen den tid. Hvorfor? Jo, når Kristus Jesus overgir alt til Faderen, vil alle som da lever på jorden, være Guds barn gjennom Kristus — som Jehova sa: «I vårt bilde, etter vår lignelse.» Den hensikt Jehova gjorde kjent for det første menneskepar, nemlig at de skulle ’være fruktbare og bli mange og oppfylle jorden’, vil da være gjennomført. — 1 Mos. 1: 26—28; Rom. 8: 20, 21.
Kan syndige mennesker være lik Gud?
9. a) Er det umulig for oss å ’forsøke å være lik Gud’, ettersom vi er født i synd? b) Særlig ved å legge hvilken egenskap for dagen kan vi vise at vi forsøker?
9 Det er sant at menneskene i denne tingenes ordning har en medfødt tilbøyelighet til å gjøre det som er galt. Det kommer av at de er født i synd og ufullkommenhet. Ikke desto mindre sier Guds Ord i Efeserne 5: 1, 2: «Kort sagt, forsøk som Guds kjære barn å være lik ham og lev i kjærlighet, liksom Kristus elsket dere og ga seg selv til gagn for dere som en gave og et offer hvis duft er behagelig for Gud.» (The New English Bible) Vi vet at Jehova Gud sendte sin Sønn til verden, og at det offer han brakte på torturpelen, var løsepengen. Men Jesus gjorde noe mer. Han satte et fullkomment eksempel for oss. Han var en ulastelig mann, og vi bør etterligne ham i kjærlighet. Det er innlysende at Kristus elsket oss, for ellers ville han aldri ha vært villig til å lide en fryktelig død på torturpelen for å tilveiebringe gjenløsningsofferet. Jesu levemåte, det eksempel han satte, var noe som i høy grad gledet og behaget Jehova. Allerede før Jesus hadde betalt løsepengen med sitt blod, sa døperen Johannes om ham: «Se der Guds lam, som bærer verdens synd!» — Joh. 1: 29.
10. a) Hvilket bibelsk eksempel viser at selv et ufullkomment menneske kan være ’ulastelig og rettskaffent’? b) Hvilken utfordring kom Satan med i forbindelse med Job?
10 Hvis vi vandrer på den måten Kristus Jesus vandret på, vil vi også prøve å være lik Jehova Gud, Jesu Far og vår Far i himmelen. Det er lett å si: «Men jeg er ufullkommen, og jeg kan ikke gjøre det Jesus gjorde.» Men husk at det en gang var en ufullkommen mann på jorden som vandret i ulastelighet og behaget Gud så lenge han levde. Det var lenge før Jesus kom til jorden. Denne mannen var Job. Jobs bok i Bibelen forteller at Job bodde i landet Us, og at han var en «ulastelig og rettskaffen mann». (Job 1: 1) Job trodde på Gud og tok avstand fra det onde. Han hadde sju sønner og tre døtre og var svært rik. Han hadde en mengde sauer og kveg og kameler og var en betydningsfull mann i Østen. Bibelens beretning forteller hva som skjedde mens Job nøt all denne velstand som Jehova Gud hadde velsignet ham med: «Så hendte det en dag at Guds sønner kom og stilte seg fram for [Jehova], og blant dem kom også Satan. Og [Jehova] sa til Satan: Hvor kommer du fra? Satan svarte [Jehova]: Jeg har fart og flakket omkring på jorden. Da sa [Jehova] til Satan: Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen på jorden som han — en ulastelig og rettskaffen mann, som frykter Gud og viker fra det onde. Men Satan svarte [Jehova]: Mon Job frykter Gud for intet? Har du ikke hegnet om ham og om hans hus og om alt som hans er, på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans hjorder har bredt seg vidt utover i landet. Men rekk bare ut din hånd og rør ved alt som hans er! Da vil han visselig si deg farvel like i ditt ansikt. Da sa [Jehova] til Satan: Se, alt som hans er, er i din hånd; men mot ham selv må du ikke rekke ut din hånd. Så gikk Satan bort fra [Jehovas] åsyn.» — Job 1: 6—12.
11, 12. a) Under hvilke opplevelser var Job trofast mot Gud? b) Hvordan ble han belønnet fordi han forsøkte å være lik Gud?
11 Fra da av gjorde Satan sitt ytterste for å få Job til å bryte sin ulastelighet og ustraffelighet, men Job ga ikke etter, til tross for den grusomme behandlingen han fikk. Hans barn ble drept, han mistet all sin rikdom, og senere kom noen såkalte vise menn på besøk for å fortelle ham hvor galt det var av ham at han ikke ville forlate sin trofaste kurs. Job svarte disse såkalte vennene: «Jeg har hørt meget som dette; I er plagsomme trøstere alle sammen.» (Job 16: 2) Ja, Job kom i en slik ynkelig forfatning at han sa til Gud: «Bare graver har jeg for meg.» (Job 17: 1) Men Job døde ikke. Han fortsatte å være trofast og ulastelig, midt iblant alle sine motstandere. Bibelens beretning forteller hva utfallet ble: «[Jehova] velsignet Jobs siste dager mer enn hans første, og han fikk fjorten tusen får og seks tusen kameler og tusen par okser og tusen aseninner. Og han fikk sju sønner og tre døtre. Den ene datter kalte han Jemima, den annen Kesia og den tredje Keren-Happuk. Så fagre kvinner som Jobs døtre fantes ikke i hele landet; og deres far ga dem arv blant deres brødre. Deretter levde Job hundre og førti år, og han så sine barn og barnebarn i fjerde ledd. Og Job døde, gammel og mett av dager.» — Job 42: 12—17.
12 Når vi leser beretningen om hele Jobs liv og ser hvordan han tok alle problemene, kan vi i likhet med Gud si at han var en ulastelig og rettskaffen mann som fryktet Gud og vek fra det onde. Job forsøkte å være lik Gud. Han ble belønnet for sin ulastelighet, og han vil få en enda større lønn i framtiden. Jakob skrev om ham: «I har hørt om Jobs tålmod og sett den utgang som Herren gjorde; for Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig.» — Jak. 5: 11.
13. Hvordan kan noen likevel reagere på disse eksemplene?
13 Noen vil kanskje si: «Det var en enkel sak for Kristus Jesus, et fullkomment menneske, å bevare sin ulastelighet og vandre ustraffelig. Og kanskje det en gang har levd en Job, et ufullkomment menneske, som gjorde noe lignende. Men hvordan kan vi gjøre det i vår tid?» Hvordan kunne det for den saks skyld bli gjort på apostelen Paulus’ tid? Paulus skrev til menigheten i Efesos: «Forsøk som Guds kjære barn å være lik ham og lev i kjærlighet, liksom Kristus elsket dere.» (Ef. 5: 1, 2, The New English Bible) Ba Paulus de kristne om å gjøre det umulige? Slett ikke!
Bli «lydige barn», ikke opprørere
14. Hva må en hate for å etterligne Gud?
14 Salmisten uttrykte det så treffende. Han sa: «I som elsker [Jehova], hat det onde!» (Sl. 97: 10) For å kunne hate det onde må vi vite hva som er ondt, og så gjøre det stikk motsatte. Gjør det gode! Paulus hjelper oss til å bli klar over hva som er ondt. Han skrev videre i sitt brev til efeserne: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder, således som det sømmer seg for hellige, heller ikke skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse. For dette vet og skjønner I at ingen horkarl eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.» (Ef. 5: 3—5) Ut fra dette forstår vi at en kristen må være moralsk ren. Hans tale må være sømmelig. Han kan ikke være havesyk eller grisk. Han må opptre ærlig overfor andre mennesker. Hvis han virkelig elsker Jehova, vil han, kort sagt, hate det onde. Og en som ønsker å være lik Gud, vil naturligvis ikke gjøre noe av det Paulus her nevnte.
15. a) Hvem sier Paulus at Guds vrede kommer over? b) Hvordan viser disse at de er opprørere?
15 Hva skjer med dem som ignorerer Paulus’ advarsel mot utukt, lettferdig tale og havesyke? Paulus sier: «La ingen dåre eder med tomme ord! for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over vantroens barn [hans opprørske undersåtter, The New English Bible]; ha derfor ikke noe med dem å gjøre!» (Ef. 5: 6, 7) Saken er avgjort fra Guds side. De som gjør opprør mot ham, pådrar seg hans brennende vrede. Adam var en opprører. Han hørte ikke på Gud, trass i at han hadde fått egenskapene visdom, rettferdighet, kjærlighet og makt og dessuten de beste forhold å leve under. Han ville selv avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. Men Jehova forbeholder seg retten til å avgjøre det. Han er universets Skaper og Skaperen av alt liv, og han vil at alle levende, fornuftutstyrte skapninger skal være lik ham. Han oppfordrer oss til å forsøke å være det, trass i at vi er ufullkomne. Gud elsker menneskene og er interessert i dem. Er vi interessert i Jehova Gud? Hvis vi ikke er interessert og nekter å følge hans vei og vil gå våre egne veier og treffe alle våre avgjørelser selv, stikk i strid med Guds veiledning, kan vi vente å bli utsatt for den ’Guds vrede som kommer over hans opprørske undersåtter’. Paulus formaner medlemmene av den kristne menighet inntrengende til ikke å ha noe å gjøre med disse «opprørske undersåtter», med dem som handler i strid med Guds vilje.
16. Hvilken holdning til utukt må vi ta avstand fra for å oppnå Guds gunst?
16 Vi vet hva utukt er, men i vår tid er det mange religiøse mennesker som sier at det ikke er noe galt å innlede utenomekteskapelige forhold og begå homoseksuelle handlinger. Men sier ikke Bibelen at ektesengen skal holdes usmittet, og at menn som ’driver skjenselsverk med menn’, er avskyelige i Guds øyne og vil pådra seg Guds dom? Jo, det gjør den. (Heb. 13: 4; Rom. 1: 27, 32) En som kaller seg en kristen og prøver å være lik Gud ved å følge Jesu Kristi eksempel, bør følgelig anstrenge seg for å leve som en kristen, slik at han kan ha Guds gunst og bli velsignet av ham. — 1 Kor. 6: 18; 1 Tess. 4: 3, 8.
17. Hva slags mennesker oppfordret Peter de kristne til å være?
17 Når en person blir en kristen, må han foreta store forandringer i sitt liv. Apostelen Peter skrev et brev til de første kristne hvor han kom inn på dette: «Som lydige barn skal I ikke skikke eder etter de forrige lyster i eders vankundighet, men vær, etter den Hellige som kalte eder, også I hellige i all eders ferd! for det er skrevet: I skal være hellige; for jeg er hellig.» (1 Pet. 1: 14—16) Det er interessant å se at Peter her tiltaler medlemmene av Guds menighet som «lydige barn». For å være lydige mot Guds Ord må de naturligvis slutte med å følge sine egne lyster, og de vil selvfølgelig ikke vandre på den måten de vandret tidligere. De vil forsøke å være lik Gud og vandre i Kristi Jesu fotspor.
Høst gagn av Guds kjærlighet
18. Hva må vi gjøre for å vise at vi er ’vår himmelske Faders barn’?
18 Da Jesus var her på jorden, sa han en gang til sine tilhørere: «I har hørt at det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier eder: Elsk eders fiender . . . og be for dem som forfølger eder, for at I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå opp over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For om I elsker dem som elsker eder, hva lønn har I da?» (Matt. 5: 43—46) For å kunne være ’vår himmelske Faders barn’, slik Kristus Jesus var, må vi følgelig ikke bare elske vår neste, men også vise våre fiender kjærlighet. Gjør vi det?
19. Hva må alle Guds tjenere fatte, ifølge Efeserne 3: 18, 19?
19 I 1 Johannes 4: 11 leser vi: «I elskede! har Gud elsket oss så, da er og vi skyldige å elske hverandre.» Når en person blir kristen, må han bli rotfestet. Han må prøve å oppnå den fylde som Gud krever. Paulus sier det på denne måten i sitt brev til efeserne: «Så I, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, må være i stand til å fatte med alle de hellige hva bredde og lengde og dybde og høyde der er, og kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at I kan fylles til all Guds fylde.» (Ef. 3: 18, 19) Guds Ord oppmuntrer de kristne til å gjøre seg oppriktige anstrengelser for å kjenne og forstå den kjærlighet som er blitt vist gjennom Kristus, og etterligne ham for derved å prøve å være lik Gud.
20. Hvordan tjener det Paulus skrev om kjærlighet i Romerne 8: 31—39, til å oppmuntre oss?
20 Apostelen Paulus oppmuntrer oss ytterligere til dette i sitt brev til romerne: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, hvorledes skal han kunne annet enn gi oss alle ting med ham? Hvem vil anklage Guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør; hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, hva mer er, som også er oppstanden, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss; hvem vil skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel eller angst eller forfølgelse eller hunger eller nakenhet eller fare eller sverd? som skrevet er: For din skyld drepes vi hele dagen; vi er regnet som slaktefår. Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som komme skal, eller noen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» — Rom. 8: 31—39.
21. a) Hvorfor oppfordret Paulus andre til å etterligne ham? b) Hva er vi alle i denne forbindelse forpliktet til?
21 Paulus hadde full tillit til at Jehova elsket ham, og han bestrebet seg oppriktig på å etterligne Gud. I sitt brev til filippenserne kunne han derfor si: «Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.» (Fil. 4: 9) Apostelen Paulus var fullt klar over at vi alle gjør feil, men han visste at han gjorde seg store anstrengelser og satte det rette eksempel for brødrene. Det var derfor han sa: «Bli også I mine etterfølgere, brødre, og akt på dem som vandrer således som I har oss til forbilde!» (Fil. 3: 17) De eldste, og også de andre som har vært i sannhet i lengre eller kortere tid, er i likhet med Paulus forpliktet til å sette et rett eksempel. Hvis ikke de gjør det, kan det føre til at andre brødre i Guds organisasjon tar anstøt. Paulus sier: «Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet, liksom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.» — 1 Kor. 10: 32, 33.
22. Hva kan hjelpe oss til å bestrebe oss på å være lik Gud?
22 Paulus hadde den samme innstilling til menneskeheten som Jehova Gud har. Han hadde lært å ha en slik innstilling av Jehova. Han visste at det var nødvendig å elske sine medmennesker og gi dem full anledning til å oppnå evig liv. Det er derfor han sier i det neste verset: «Bli mine etterfølgere, liksom jeg etterfølger Kristus!» (1 Kor. 11: 1) Paulus holdt blikket rettet mot Guds Sønn. Han visste at Jesus var fullkommen, og at han hadde satt et enestående eksempel med hensyn til å være lik Faderen. Paulus visste hva som var nedskrevet i Guds Ord, og han formaner oss derfor alle: «Kom i hu eders veiledere, som har talt Guds ord til eder! gi akt på utgangen av deres ferd, og etterfølg så deres tro!» (Heb. 13: 7) Vi ønsker ikke å følge den gamle verdens veier. Selv om vi er i verden, er vi ikke en del av den. Det beste eksempel vi kan følge, er det eksempel Jehova Gud selv har satt. Og da Jesus var her på jorden, sa han at «den som har sett meg, har sett Faderen». (Joh. 14: 9) Hvis vi ønsker å etterligne Jehova Gud og være lik ham, vil vi derfor også ønske å være lik Kristus Jesus, som til fullkommenhet bevarte sin ulastelighet.
[Bilde på side 151]
Adam var Guds sønn, skapt «i Guds bilde», og vi er alle etterkommere av Adam
[Bilde på side 152]
Når vi etterligner Jesus Kristus, blir vi lik Gud, for Jesus var lik sin himmelske Far. Døperen Johannes sa at Jesus er «Guds Sønn»