Hvorfor bør de tro?
HVA slags tankegang fører til tro på Gud? Bibelen gir oss en idé om det når den sier: «[Guds] usynlige vesen . . . har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger.» — Rom. 1: 20.
Et studium av «hans gjerninger» — selve skaperverket — har fått mange til å erkjenne at det må være et eller annet eller en eller annen som står bak det hele. Einstein, som med sine teorier har hatt så stor innvirkning på dagens vitenskapelige tenkning, sa: «Enhver som er alvorlig opptatt innenfor vitenskapen, blir overbevist om — at en ånd gir seg til kjenne i universets lover — en ånd som står høyt over menneskets ånd, en ånd som må gi oss med våre beskjedne evner en følelse av ydmykhet.»
Se på deg selv
Bibelen sier: «Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk.» (Sal. 19: 2) Og det gjør den sannelig på en overveldende måte!
Men vi er ikke nødt til å se opp mot de enorme, stjernefylte himlene for å kunne finne eksempler på Guds makt og egenskaper. Tenk bare på deg selv.
Se på hendene dine. Holder de i det bladet du nå leser? Da er sikkert armen din bøyd slik at bladet blir holdt i riktig avstand fra øynene. Hver finger øver akkurat nok trykk til at bladet ikke faller ned, men ikke så stort trykk at papiret går i stykker. Tenkte du igjennom alt dette før du begynte å lese? Selvsagt ikke. Kroppen din organiserte det hele for deg, slik at du slapp med å treffe et minimum av avgjørelser.
Kroppen din er jo nå relativt avslappet, men hva gjør øynene dine? De fokuserer seg automatisk på ord eller ordgrupper i rask rekkefølge. Bakerst i øynene dine endres synsinntrykkene til elektriske impulser som ledes til hjernen. Hvis du konsentrerer deg, lagrer nå hjernen informasjon til framtidig bruk og sammenligner ny informasjon med det den har fått før.
Uten at du i det hele tatt tenker på det, er hjertet ditt samtidig travelt opptatt med å pumpe blod ut på en komplisert ferd rundt i kroppen. Dette blodet transporterer livsviktige stoffer til steder der de trengs, og frakter så avfallsprodukter til steder hvor de kan bli utskilt fra kroppen.
I tillegg kommer mellomgulvet, som med én bevegelse fyller lungene dine med oksygen, for så å presse dem slik at karbondioksydet drives ut.
Hvis du nettopp har spist, blir maten nå fordøyet, uten noen bevisst styring fra din side. Maten blir blandet med syrer i magesekken, slik at den brytes ned til enklere elementer, og blir deretter presset gjennom tarmsystemet ved de såkalte «peristaltiske bevegelser» av tarmveggens muskulatur, samtidig som næringsstoffene blir absorbert og ført over i blodet.
Det er også mye annet som foregår. Benmargen din produserer nye blodlegemer, som erstatter gamle. Huden lager nye deler som erstatter utslitte overflateceller. Tånegler, fingernegler og hår vokser. Kjertler produserer kompliserte stoffer som sørger for kroppens kjemiske balanse. Og alt dette skjer nå i dette øyeblikk, mens kroppen tilsynelatende hviler!
Teknologien bak dine kroppsfunksjoner er uendelig mer avansert enn noe mennesket har vært i stand til å skape nå i romalderen. Er det logisk å betrakte et slikt mesterverk som et produkt som er blitt til ved et slumpetreff?
Utviklingsteorien sier at mennesket er et produkt av naturlover, men den forklarer ikke hvem «lovgiveren» er. I realiteten sier den at vi laget oss selv. Men er det ikke mer logisk — mer i samsvar med den måten vi vet at ting virkelig skjer på — å følge tankegangen til den bibelskribenten som utbrøt: «Jeg er skapt på skremmende, underfull vis»? Og: «Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv»? — Sal. 139: 14; 100: 3.
La oss se virkeligheten i øynene
På grunn av den materialistiske tankegang i den vestlige verden er det mange som har vanskelig for å innrømme at det finnes en Gud, og for å erkjenne at det er et åndelig svar på spørsmålet: «Hvor er vi kommet fra?» En fritenker sa: «Vi kan bare være fornuftige og rasjonelle når vi uttrykker oss innenfor grensene av vår nåværende viten.» Men er det virkelig tilfelle?
Det finnes mye som vitenskapsmenn vet eksisterer, men som de ikke er i stand til å forklare. Slike ting som menneskets sinn, vår bevissthet, vårt instinkt for tilbedelse — det eksisterer jo alt sammen. Men vitenskapen kan ikke forklare dette ut fra «vår nåværende viten». Hva med selve livet? Hva er den kraftige «livsenergi» som skiller det levende fra livløst stoff? Vitenskapsmenn kan ikke forklare det. Det er likevel en del av vår hverdag. Ja, det er så alminnelig at vi har lett for å glemme hvor mirakuløst livet i virkeligheten er.
Den kjente lov for årsak og virkning sier at enhver virkning må ha en årsak. Det må ha vært en «årsak» til det fint avstemte maskineri som utgjør menneskekroppen. I dag er vi bedre enn noen tidligere generasjon i stand til å se hvor forstandig denne første «årsak» må ha vært. Og framfor alt må det ha vært en «årsak», en Konstruktør, til slike ting som det menneskelige sinn, menneskets samvittighet og selve livet. Disse tingene kan i virkeligheten ikke bli tilfredsstillende forklart på noen annen måte enn Bibelen gjør det. En av dem som skrev Bibelen, sa, henvendt til den Gud han tilbad: «Hos deg er livets kilde.» (Sal. 36: 10) Det finnes ikke noe grunnlag i «vår nåværende viten» for å komme til noen annen konklusjon.
Hvorfor skjer det onde ting?
En ateist i Filippinene ble stilt overfor de ovenstående argumentene, men kom så med følgende problem: «Det er til en viss grad orden, mirakler og skjønnhet i naturen. Men det er bare halvdelen av bildet. Den andre halvdelen er et fryktelig kaos.» Etter å ha forklart hva han mente med «kaos» — naturkatastrofer, sykdommer og lignende — sa han: «Et religiøst menneske stirrer henført på den orden i naturen som styrker hans tro, men ser så bort fra det kaos som svekker denne troen.»
Gjør du det? Eller kan det være at ateisten ser bort fra den ’orden, de mirakler og den skjønnhet i naturen’ som svekker hans bekjennelse til vantroen?
Når han beklager seg over at det finnes sykdommer, forteller han for eksempel bare en del av det hele. Han unnlater å nevne kroppens mirakuløse evne til å helbrede seg selv, en evne som vitner om at det finnes en Skaper med mirakuløse krefter. Ved en anledning ble Napoleons sanitetsgeneral takket av keiseren for at han hadde helbredet så mange av soldatene. I henhold til en versjon svarte generalen: «Jeg pleiet dem; Gud leget dem.»
Har for øvrig mennesket noen moralsk rett til å trekke Guds eksistens i tvil på grunn av de sykdommer og andre problemer som finnes? Er det ikke så at det er menneskets vanstyre, dets kriger, forbrytelser, uærlighet og så videre som har forårsaket de fleste av disse problemene? Hvor mange sykdommer — for eksempel hjertelidelser og kreft — er det ikke som hovedsakelig skyldes de omgivelser og levevaner mennesket selv har utviklet? Hvor mange andre sykdommer er det ikke som kunne bringes under kontroll hvis det ikke hadde vært for det faktum at en meget stor del av menneskeheten lever i fattigdom og elendighet?
Likevel er det riktig at mennesket ikke er direkte skyld i alle sine problemer. Hvorfor tillater Gud at de oppstår? Er de et bevis for at han ikke eksisterer?
En illustrasjon kan kanskje hjelpe oss til å få større klarhet over dette punktet. På en øy utenfor vestkysten av Irland ligger et sted som kalles «den forlatte landsby». Det er en liten landsby der ingen bor lenger. Som ventelig kan være, står det ikke særlig bra til med husene der. Takene er borte. Dørene er vekk. I mange tilfelle har veggene rast sammen.
Ville du — når du ser hvor forfallent alt er i denne landsbyen — si at det er usannsynlig at noen konstruerte og bygde husene der? Eller vil du helt instinktivt være enig i Bibelens uttalelse: «Et hus må jo alltid være bygd av noen» — ja, selv et hus som er i ferd med å falle sammen? (Hebr. 3: 4) Selv om disse husene er blitt forsømt, vet vi at de ble bygd av noen. Vi vet også at det ikke nødvendigvis er byggmesteren som er ansvarlig for den tilstand de nå er i. Det er mulig å hindre hus fra å forfalle. Men eierne forlot dem. Følgelig faller de nå sammen.
Menneskeheten befinner seg i en lignende situasjon. Bibelen forteller oss at menneskene ble skapt fullkomne av sin Skaper. De fikk det ansvar å legge jorden under seg og fylle den med sine barn. (1. Mos. 1: 28) De var avhengig av å følge sin Skapers instrukser for å greie dette på en vellykket måte. Hvis de hadde fulgt disse instruksene, ville det ikke ha vært noe «kaos». Ingen liv ville ha gått tapt på grunn av naturkatastrofer eller sykdommer rundt om på den jord de la under seg. Menneskene forkastet imidlertid Skaperens rettledning, og derfor er deres «hus» unektelig i en tilstand da det trenger sårt til å bli reparert.
Gud gav menneskene en fri vilje, så de kunne velge sin egen vei. Gud tvinger ikke noen til å være lydig. Men i alle de århundrer menneskene har vanrøktet jorden, har han funnet fram til dem som er villige til å bruke sin frie vilje til tjeneste for ham. Bibelen forklarer at de som nekter å anerkjenne Guds rett til å herske over sitt eget skaperverk, snart skal bli ødelagt. De vil miste livet fordi de forkaster livets Kilde. Men de som med verdsettelse tilpasser seg og oppfyller Guds krav, vil oppleve den glede å se jorden bli forvandlet til et paradis under en himmelsk regjering, som Gud står bak. De vil nyte alle de velsignelser som menneskelig ufullkommenhet og vanstyre har berøvet dem for. — Åp. 21: 3— 5.
Det er derfor meget viktig at alle nå lærer Gud å kjenne. Det vil være av interesse å få se hvordan noen er blitt hjulpet til det.
[Bilde på side 9]
HVEM KONSTRUERTE MENNESKEKROPPEN?
HJERNEN: En levende datamaskin som er så komplisert at de beste menneskelagde modeller er rent leketøy i sammenligning. Dens kapasitet når det gjelder hukommelse og læring, anslås å ligge over en milliard ganger høyere enn det som brukes i den levetid mennesket nå har.
ØYET: Et helautomatisk, selvfokuserende fargefilmkamera som tar skarpe, levende, tredimensjonale bilder som ikke trenger å bli framkalt i et laboratorium.
HJERTET: En pumpe som er langt mer effektiv enn noen maskin mennesket noensinne har oppfunnet. Pumper 5700 liter eller mer daglig og gjør derved nok arbeid til at kroppen med denne energien kunne løftes 150 meter rett opp i været.
LEVEREN: Et meget komplisert og allsidig laboratorium med over 500 funksjoner, deriblant lagring og videresending av blod, vitaminer, mineraler og næringsstoffer etter behov. Produserer over 1000 forskjellige enzymer, som fremkaller kjemiske reaksjoner ved omdannelse av stoffer.
BENBYGNINGEN: En konstruksjonsramme som bare veier ni kilo, men har en styrke som stålbjelker — mesterlig oppbygd og avbalansert så den kan gi feste for muskler og beskytte livsviktige organer.
NERVESYSTEMET: Et omfattende kommunikasjonsnett som mottar og/eller reagerer på 100 000 000 sanseinntrykk i sekundet ved hjelp av elektrokjemiske impulser. Når fram til hver kvadratmillimeter av hud, hver muskel, hver blodåre og hvert organ.
[Bilde på side 10]
Selv et hus i ruiner er «bygd av noen»