Salmene
ʼTjen Jehova med glede’
VÅR Skaper, Jehova, er en ’lykkelig Gud’, og han ønsker at hans tjenere skal finne glede i lydig og trofast å holde hans lover. (1. Tim. 1: 11, NW; Jak. 1: 25; Åp. 1: 3) Hans lover er basert på kjærlighet, for «kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt». (Rom. 13: 8—10, EN) Det er grunnen til at lydighet mot Skaperen bidrar til andres lykke og fører til at en selv kan glede seg over livet.
Alle nasjoner har derfor grunn til å fryde seg i Jehova. Det er akkurat det salmisten under inspirasjon oppfordret dem til med ordene: «Rop med fryd [seiersglede, NW] for [Jehova], all jorden! Tjen [Jehova] med glede, kom fram for hans åsyn med jubel!» (Sal. 100: 1, 2, EN) Ifølge denne oppfordringen bør vår lovprisning ikke være svak, men sterk og kraftig i likhet med en hærs seiersrop etter en avgjørende seier. Guds tjenere befinner seg ikke i en slik stilling som underkuede, fryktsomme slaver befinner seg i. Tjenesten for Gud er ikke tung og undertrykkende og fører ikke til at en blir altfor alvorlig eller dyster. (1. Joh. 5: 3) Denne tjeneste er forfriskende og styrkende og bør med rette ledsages av glede. Salmisten oppfordrer derfor folk til å komme fram for Guds åsyn «med jubel».
En viktig grunn til at vi bør ønske å yte Jehova hellig tjeneste, er at Jehova er Gud og menneskenes Skaper. Salmisten framholdt: «Kjenn [erkjenn, anerkjenn] at [Jehova] er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter.» (Sal. 100: 3) I egenskap av Skaper eier han oss, som en hyrde eier sine får. Det er imidlertid ikke bare på grunn av hans stilling som Gud og Skaper, men også på grunn av hans gode egenskaper at mennesker av alle nasjoner burde føle seg tilskyndt til å gå inn i hans tempelforgårder for der å love og prise ham. Dessuten bør vi velsigne hans navn, det vil si tale vel om den Høyeste, han som er identifisert ved navnet. Salmisten kommer med følgende henstilling: «Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang. Lov ham og pris hans navn! For [Jehova] er god, hans miskunn er evig, hans trofasthet varer fra slekt til slekt.» — Sal. 100: 4, 5.
Jehovas gode egenskaper burde tilskynde oss til å prise ham. Han er god helt igjennom. Det er ikke noe ondt i ham. Hans miskunn eller medfølelse for sine tjenere kan vi alltid regne med. Den varer evig. Fra slekt til slekt er Jehova trofast, urokkelig i sin kjærlighet til dem som ønsker å gjøre hans vilje. (Rom 8: 38, 39) Har vi ikke da god grunn til å ’tjene Jehova med glede’?
[Bilde på side 29]
«Han har skapt oss . . . til sitt folk og den hjord han vokter.» — Sal. 100: 3.