’Ha et fast grep på livets ord’
«Fortsett å gjøre alt uten knurring og tretting, for at dere kan være uklanderlige og uskyldige, Guds barn uten lyte midt i en fordervet og vrang generasjon, hvori dere skinner som lysspredere i verden, idet dere har et fast grep på livets ord.» — Fil. 2: 14—16, NW.
1—3. a) Hvordan ville en reagere hvis en fikk et brev fra sin far? b) Hvilke «brev» har vi fått fra Jehova Gud, og hva vil resultatet bli av å følge den veiledning de inneholder?
SETT at din far bodde i et fremmed land. Hvordan ville du da reagere hvis du fikk et brev fra ham? Ville du la det ligge uåpnet? Eller ville du bare lese et par setninger og så legge det vekk sammen med annen korrespondanse?
2 Hvis du virkelig var glad i din far, ville du sette stor pris på hans brev. Du ville åpne det ivrig. Du ville lese hvert ord med stor interesse. Du ville uten tvil også sette pris på å følge den gode veiledning som brevet måtte inneholde. Ja, du ville kanskje lese brevet om og om igjen, fordi du var så glad for å få det, eller fordi du ville være sikker på at du forsto det som sto der. Ville det ikke være slik?
3 Du bør da huske at hvis du har innvigd ditt liv til Jehova Gud, er du i besittelse av noe som er av langt større betydning enn noe brev fra en jordisk far. Du har fått en bok som består av 66 «brev» fra din himmelske Far — Guds eget hellige Ord, Bibelen. Ved å følge dette Ords veiledning har Jesu Kristi salvede etterfølgere klart å forbli uskyldige «i en fordervet og vrang generasjon» og har vist seg å være åndelige lysspredere i verden. Enten du tilhører disse, eller du har håp om å oppnå evig liv på jorden i Guds lovte, nye ordning, er det av livsviktig betydning for deg at du «har et fast grep på livets ord». — Fil. 2: 14—16, NW.
4. Hva er «livets ord»?
4 Hva er «livets ord»? Det er Guds budskap om håpet om liv, et håp som ble vakt i og med hans løfte om ætten. (1 Mos. 3: 15) Dette løftet utgjorde en forsikring om at rettferdigheten til slutt ville seire. I løpet av 4000 år føyde Jehova ytterligere opplysninger til dette «ord», helt til Bibelen var fullført, omkring år 98 e. Kr. Siden den tiden har «livets ord» bestått av de hellige skrifter i sin helhet. Gjennom dem blir det åpenbart at Gud har gjort det mulig å oppnå evig liv gjennom Jesus Kristus. (Joh. 3: 16) De som ønsker å oppnå Guds godkjennelse og evig liv, må forstå Guds Ord, Bibelen, forkynne det for andre og leve i samsvar med det og på den måten ’ha et fast grep på livets ord’.
5. Hvorfor er det av stor verdi å ’ha et fast grep på livets ord’?
5 Det er av stor verdi å ’ha et fast grep på livets ord’. Den som har det, kan bevare et nært forhold til Jehova Gud. Han kan også lettere takle livets problemer. En kristen som «har et fast grep på livets ord», kan også holde ut under vanskelige forhold. La oss nå se på hvor sant dette er.
SYKDOM
6, 7. Hva kan gi Jehovas tjenere trøst og styrke når de er syke?
6 Sykdom rammer både rike og fattige. (Pred. 5: 16, 17; 6: 1, 2) Jesus omtalte sine åndelige brødre som mennesker som av og til var syke. (Matt. 25: 39, 40) Og slike som Epafroditus, Timoteus og Trofimus i den første kristne tid ble rammet av sykdom. (Fil. 2: 25—30; 1 Tim. 5: 23; 2 Tim. 4: 20) Jehovas tjenere i vår tid kan derfor finne en viss trøst i å vite at sykdom ikke er noe som bare rammer Guds folk nå.
7 Det er imidlertid styrkende å vite at Jehova Gud kan fjerne sykdom. (5 Mos. 7: 15) Det at kong Esekias ble helbredet for sin sykdom, er et eksempel på dette. Esekias ba til Gud, og han besvarte hans bønn. (2 Kong. 20: 1—11) Da Jesus Kristus var på jorden, helbredet han både dem som var fysisk syke, og dem som var åndelig syke. (Matt. 8: 14—17; Es. 53: 4) Grunnlaget for disse helbredelsene var det gjenløsningsoffer Gud skaffet til veie ved Jesus Kristus etter at denne hadde fullført den kurs som han påbegynte da han var blitt salvet med Guds ånd ved Jordan-elven i år 29 e. Kr. De kristne kan derfor stole på at lydige mennesker under Guds rikes styre, som vil bli utøvd av den oppstandne Jesus Kristus, for alltid vil bli befridd for synd, sykdom og død. Hvor passende er det ikke derfor at David lovpriste Jehova som den «som leger alle [våre] sykdommer»! — Sl. 103: 1—3.
8. Hva kan en kristen som er syk, nå gjøre?
8 Hva kan så en syk kristen gjøre i mellomtiden? Samtidig med at han sørger for å få den rette behandling, vil det være passende at han ber til Jehova Gud om at han må styrke ham til å bære sin sykdom, og om at han må gi ham åndelig styrke til å bevare sin ulastelighet under disse vanskelige forhold. En slik person kan være forvisset om at Jehova vil «understøtte ham nå sykesengen». — Sl. 41: 2—4.
STRESS
9, 10. a) Hva vil hjelpe en til å bevare likevekten når en blir plaget av stress? b) Hvordan ble kong Saul beroliget?
9 For mange i vår tid, enkelte kristne innbefattet, er stress et stort problem. Vanskelige forhold, som sliter på nervene, kan oppstå i en persons liv. Til sine tider kan det stress han på den måten blir utsatt for, bli så sterkt at det utgjør en virkelig mental påkjenning. Det å ’ha et fast grep på livets ord’ vil imidlertid hjelpe en til å bevare likevekten.
10 Hva kan så bidra til å berolige en som er plaget av stress eller er utsatt for et hardt følelsesmessig press? Bibelen nevner et eksempel på det. Da det kom en ond ånd over Saul, Israels konge, og plaget ham, spilte David harpe for ham. Hvilken virkning hadde det? Den bibelske beretningen sier: «Saul fikk lindring, og det ble bedre med ham, og den onde ånd vek fra ham.» (1 Sam. 16: 14—23) Ja, dempet, rolig musikk kan ha en gunstig virkning på en person og skape en følelse av fred.
11. Hvor vil den største hjelpen være å finne i tider med stress?
11 David visste selv hva følelsesmessig press var. Mer enn én gang forsøkte den mistenksomme kong Saul å støte et sverd gjennom David og inn i veggen. (1 Sam. 18: 6—11; 19: 9, 10) Saul erklærte David fredløs og tvang ham til å leve som flyktning. David var utsatt for et hardt press både da og ved senere anledninger. For å få hjelp vendte han seg til Jehova Gud i bønn. «Vend deg til meg og vær meg nådig, for jeg er ensom og i nød!» sa han. «Fri meg fra det som tynger mitt hjerte, og før meg ut av mine trengsler!» (Sl. 25: 16, 17, UGT) Kan så Jehovas tjenere stole på at Jehova vil hjelpe dem i tider med stress og press? Ja, det kan de! David kunne si: «[Jehova] er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider. Og de som kjenner ditt navn, stoler på deg; for du har ikke forlatt dem som søker deg, [Jehova]!» — Sl. 9: 10, 11.
TRØST FOR DEM SOM ER NEDTRYKT
12, 13. a) Vil de som tjener Jehova, aldri føle seg nedtrykt? b) Hvordan var Paulus i stand til å holde ut vanskeligheter som kunne ha gjort ham svært nedtrykt? (2 Kor. 12: 7—10)
12 De som «har et fast grep på livets ord», kan også finne trøst i Bibelen hvis de føler seg nedtrykt. De vil merke seg at de som tjente Jehova i gammel tid, også følte seg nedtrykt til sine tider. Isak og Rebekka følte seg for eksempel nedtrykt på grunn av deres sønn Esaus to hetittiske hustruer, for vi leser: «De ble en hjertesorg for Isak og Rebekka.» — 1 Mos. 26: 34, 35.
13 Enkelte av de første kristne følte seg tydeligvis nedtrykt, for apostelen Paulus oppfordret sine medtroende i Tessalonika til å ’trøste de mismodige [nedtrykte, NTM]’. (1 Tess. 5: 14) Paulus ble selv utsatt for vanskeligheter som kunne ha gjort ham svært nedtrykt, men han klarte å utholde disse forholdene på grunn av den styrke som Gud gir. Apostelen skrev: «Vi [er alltid] i trengsel, men ikke kuet, tvilende, men ikke mistvilende, forfulgt, men ikke oppgitt, nedslått, men ikke tilintetgjort.» (2 Kor. 4: 8, 9) Ja, Paulus er et oppmuntrende eksempel for alle kristne.
14. Hvorfor bør vi huske Nehemias hvis vi er nedtrykt på grunn av personlige problemer?
14 Du er kanskje nedtrykt på grunn av personlige problemer eller andre ting som gjør deg svært bekymret. Du bør da huske Nehemias. Han var bedrøvet og nedtrykt på grunn av den ødelagte tilstand byen Jerusalem og dens murer befant seg i, og dette så kong Artaxerxes. Da den persiske herskeren spurte Nehemias om grunnen til at han var bedrøvet, «ba [Nehemias] til himmelens Gud». Deretter ba han om tillatelse til å dra til Jerusalem for å sette i gang gjenoppbygningsarbeidet. Kongen reagerte positivt og bifalt hans anmodning. Det er tydelig at «Gud holdt sin gode hånd» over Nehemias. (Neh. 2: 1—8) Jehovas folk i vår tid bør på lignende måte be til Jehova om hjelp og veiledning i forbindelse med problemer eller andre ting som volder dem bekymring. De kan da stole på at Jehova vil være med dem’ så sant de følger hans veiledning.
15. Hva viste Peter at vi bør gjøre når vi føler oss nedtrykt?
15 Ja, hvor viktig er det ikke at vi setter vår lit til Jehova når vi føler oss nedtrykt! Som apostelen Peter sa: «Ydmyk eder derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye eder i sin tid, og kast all eders sorg på ham! for han har omsorg for eder.» — 1 Pet. 5: 6, 7.
UTHOLDENHET UNDER SORG
16, 17. Hva kan det at en av våre kjære dør, føre til, slik Bibelen viser?
16 Fra tid til annen føler vi mennesker oss sorgfulle. Det kan være mange grunner til det. Salmisten sa: «Nød og sorg fant jeg.» (Sl. 116: 3) Noe som er årsak til stor sorg, er det at en av ens kjære dør.
17 Patriarken Abraham gråt da hans elskede hustru, Sara, døde. (1 Mos. 23: 2) David følte stor sorg da Absalom døde, og utbrøt: «Min sønn Absalom! Min sønn, min sønn Absalom! O, at jeg var død i ditt sted! Absalom, min sønn, min sønn!» (2 Sam. 18: 33) Selv den fullkomne Jesus Kristus gråt. Så stor var hans sorg da hans venn Lasarus døde. — Joh. 11: 35.
18, 19. a) Hvordan kan en som har mistet en av sine kjære, bli hjulpet til å utholde sorgen? b) Hvordan kan han hente trøst fra Bibelens beretninger?
18 «Et fast grep på livets ord» vil imidlertid hjelpe den som har mistet en av sine kjære, til å utholde sorgen. Det er naturlig at hvis en med lengsel tenker tilbake på de gleder en hadde sammen med den avdøde, vil sorgen bli større. Hvor mye bedre vil det derfor ikke være å tenke på framtiden! Bibelen viser at milliarder av mennesker vil bli oppreist fra de døde. Paulus hadde det håp at det ville finne sted «en oppstandelse . . . både av rettferdige og av urettferdige». (Ap. gj. 24: 15) Det er naturligvis Gud som bestemmer hvem som skal få en oppstandelse. Men en trofast kristen som oppnår liv i det framtidige, jordiske paradis, kan ha håp om å få se igjen en annen trofast tjener for Jehova som hadde det samme håp. — Joh. 5: 28, 29.
19 En som har mistet en av sine kjære, men som har «et fast grep på livets ord», kan finne trøst i Bibelens beretninger. Tenk for eksempel på den glede Marta og Maria må ha følt da deres kjødelige bror, Lasarus, ble oppreist av Jesus! (Joh. 11: 38—44) Og kan du huske hva som hendte da Jesus Kristus oppreiste Jairus’ datter? Beretningen sier at «hennes foreldre var ute av seg selv» av glede. (Luk. 8: 40—42, 49—56, vers 56 fra NW) Tenk så på hvor glade innbyggerne i Guds lovte, nye ordning vil være når de kan hilse de oppstandne døde velkommen tilbake! Slike tanker kan hjelpe en til å utholde den sorg en føler når en av ens kjære dør. Kristne som har sorg, trenger framfor alt å holde seg nær til Jehova i bønn, for han er «miskunns Fader og all trøsts Gud». — 2 Kor. 1: 3.
SJENERTHET OG FRYKT
20, 21. a) Hva kan de som er sjenert, lære av det Moses opplevde? b) Hva kan vi lære av det Jeremias opplevde? (Jer. 1: 5—8)
20 Noen av dem som har innvigd sitt liv til Jehova Gud, har måttet kjempe hardt for å overvinne slike følelser som sjenerthet og frykt. Enkelte som er uhyre sjenert, har funnet det vanskelig å gi uttrykk for sin tro i ord. Men de som har fått «et fast grep på livets ord», er klar over at andre tjenere for Gud har overvunnet lignende problemer.
21 Profeten Moses hadde for eksempel tydeligvis vanskelig for å uttrykke seg muntlig. Da Gud talte til ham og sa at han ville sende ham tilbake til Egypt for at han skulle føre israelittene ut av slaveriet der, følte han seg svært usikker og sa: «Hør meg, [Jehova]! Jeg har aldri vært noen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale.» Jehova sendte likevel Moses til Egypt og lot Aron være hans talsmann. Men Moses ga ikke opp og lot ikke alltid en annen snakke for seg. Senere talte han selv på en sikker måte til israelittene. — 2 Mos. 4: 10—17; 5 Mos. 1: 1—5.
22. Hvilken god veiledning ga Paulus Timoteus med hensyn til frykt?
22 La oss også se på den veiledning Paulus ga Timoteus. Vi kan ikke med sikkerhet si om Timoteus hadde vært litt fryktsom av seg. Paulus sa i hvert fall til ham: «Gud ga oss ikke motløshets ånd, men krafts og kjærlighets og sindighets ånd. Skam deg derfor ikke ved vår Herres vitnesbyrd eller ved meg, hans fange, men lid ondt med meg for evangeliet i Guds kraft.» — 2 Tim. 1: 7, 8.
23. Hvordan kan sjenerthet eller frykt overvinnes?
23 En kristen kan overvinne problemer i likhet med det Moses hadde. Det er også mulig å overvinne sjenerthet og frykt ved på en oppriktig måte å be Jehova Gud om styrke. (Fil. 4: 6, 7, 13) De som elsker Jehova, kan alltid vende seg til ham i bønn uten å behøve å frykte, og de kan modig forkynne Guds sannheter for andre. «I dette er kjærligheten blitt fullkommen hos oss,» skrev apostelen Johannes, «at vi har frimodighet [frimodighet til å tale, NW] på dommens dag; for liksom han er, så er og vi i denne verden. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut; for frykt har straffen i seg.» — 1 Joh. 4: 17, 18.
HVORDAN DE KRISTNE KAN UNNGÅ EN UMORALSK OPPFØRSEL
24. a) Hvordan kan «[Jehovas] frykt» tjene som en beskyttelse? b) Hva kan kjønnslig umoral føre til?
24 På den annen side finnes det noe som kan omtales som sunn frykt, og Bibelen sier derfor at «[Jehovas] frykt er ren», og at det å frykte Jehova «er å hate ondt». (Sl. 19: 10; Ordspr. 8: 13) Det er ikke en sykelig frykt, men det er en sunn frykt, en frykt for å mishage Jehova, og den har med ærefrykt å gjøre. En slik frykt utgjør en beskyttelse mot å følge en urett handlemåte. En som har «et fast grep på livets ord», vet for eksempel at Bibelen fordømmer kjønnslig umoral. (5 Mos. 5: 18; 1 Kor 6: 9, 10) Men Bibelen viser også at en slik moralsk sett fordervet oppførsel kan bringe sorg. Etter at kong Davids sønn Amnon hadde krenket sin egen halvsøster Tamar, ’fattet han et sterkt hat til henne’. Amnon jaget Tamar ut av huset som en som nå var motbydelig for ham, og hvis nærvær sannsynligvis fikk ham til å føle seg uren. — 2 Sam. 13: 1—19.
25. Hvorfor vil det være gagnlig å tenke på Josefs oppførsel hvis en skulle bli fristet?
25 Hvilket fint eksempel har vi ikke på den annen side i Josef, Jakobs sønn! Til tross for at Josef flere ganger ble fristet av sin herres, Potifars, hustru, nektet han å ha kjønnslig omgang med henne. Han ble falskelig anklaget og kastet i fengsel på grunn av dette, men han hadde ikke syndet mot Gud. (1 Mos. 39: 7—23) Hvis en som «har et fast grep på livets ord», skulle bli fristet til å gjøre seg skyldig i kjønnslig umoral, gjør han vel i å huske Josefs oppførsel.
«LYSSPREDERE»
26—28. a) På hvilke forskjellige måter kan det å ’ha et fast grep på livets ord’ være til hjelp for oss? b) Hvordan kan vi fortsette å ’skinne som lysspredere’?
26 De som «har et fast grep på livets ord», har således mange grunner til å sette pris på de 66 inspirerte bøker som finnes i Bibelen. Den veiledning Bibelen inneholder, hjelper blant annet de kristne til å takle slike problemer som sykdom og stress. I Guds Ord finner de trøst når de er nedtrykt. Bibelen hjelper dem også til å utholde sorg, til å overvinne sjenerthet og frykt og til å unngå en umoralsk oppførsel.
27 De som «har et fast grep på livets ord», er dessuten i stand til å være «uklanderlige og uskyldige» ved ikke å delta i de gjerninger som kjennetegner vår tids ’fordervede og vrange generasjon’, den verden av mennesker som er fremmedgjort for Gud. De kristne fortsetter å ’skinne som lysspredere’ for menneskene i verden. (Fil. 2: 14—16, NW) En «stor skare» som har det håp å oppnå evig liv på en paradisisk jord, samarbeider med Jesu Kristi salvede etterfølgere, som i første rekke har det ansvar å tjene som åndelige «lysspredere». — Åpb. 7: 4—9.
28 Alle trofaste kristne, som setter sin lit til Jehova Gud, vil fortsette å reflektere det åndelige lys. Ved Guds hjelp vil de fortsette å ha det rette motiv eller legge den rette ånd for dagen, en ånd som sømmer seg for mennesker som tilber Jehova Gud. De vil bestrebe seg på å framelske Guds ånds frukter og huske de gode egenskaper som kjennetegnet de første kristne, og som andre som har tjent Jehova i århundrenes løp, også har lagt for dagen. Og Herren vil være med den ånd alle gudfryktige mennesker i vår tid som «har et fast grep på livets ord», legger for dagen. Er du blant dem som legger den rette kristne ånd for dagen, og som har et godt, fast grep på «livets ord»?