Guds navn i de kristne greske skrifter
NÅR Jesus kalte Gud sin Far, visste hans jødiske tilhørere hvem det var han snakket om. De så Guds navn i de hebraiske bokruller som var tilgjengelige i deres synagoger. Det var en slik bokrull som ble rakt Jesus i synagogen i hans hjemby, Nasaret. Han leste et stykke fra Jesajas bok hvor Jehovas navn forekom to ganger. — Lukas 4: 16—21.
Jesu første disipler så også Guds navn i Septuaginta — den oversettelse av de hebraiske skrifter til gresk som de første kristne brukte i sin undervisning og i sine skrifter. Det er sant at noen en gang mente at Guds navn ikke forekommer i Septuaginta, men det er nå blitt fastslått at dette navnet var gjenstand for så stor respekt at tetragrammet (det uttrykk de lærde bruker om de fire bokstavene som Guds navn blir skrevet med på hebraisk) ble skrevet med hebraiske bokstaver i den greske tekst.
Aquila skrev Guds navn med hebraiske bokstaver i sin greske tekst så sent som i det annet århundre. I det tredje århundre skrev Origenes at «i de mest pålitelige håndskrifter blir NAVNET skrevet med hebraiske bokstaver». I det fjerde århundre skrev bibeloversetteren Hieronymus: «Vi finner Guds firebokstavers navn (d.e. יהוה) gjengitt med de gamle bokstaver i visse greske bøker helt fram til denne dag.»
Dr. Paul E. Kahle skriver: «Vi vet nå at den greske bibeltekst [Septuaginta] i den utstrekning den ble skrevet av jøder for jøder, ikke omskrev det guddommelige navn med kýrios [Herre], men at tetragrammet skrevet med hebraiske eller greske bokstaver ble beholdt i slike håndskrifter.» — The Cairo Geniza, sidene 222, 224.
Hva betyr dette? Det betyr at uansett om Jesu tilhørere talte hebraisk eller gresk, så de Guds navn i skriftene når de leste dem. Det er derfor bare rimelig at de ville følge den samme skikken når de siterte fra disse skriftene — at de satte de fire hebraiske bokstavene for Guds navn inn i teksten til de kristne greske skrifter.
I Journal of Biblical Literature skrev George Howard, som er dosent i religion ved University of Georgia i USA: «Ettersom tetragrammet fortsatt ble skrevet i avskrifter av den greske bibel som utgjorde Skriften i den første menighet, er det rimelig å anta at de som skrev NT [Det nye testamente], bevarte tetragrammet i den bibelske tekst når de siterte fra Skriften. — 1977, årgang 96, nr. 1, side 77.
Guds navn skiftes ut
Det ser ut til at det guddommelige navn senere ble fjernet både fra Septuaginta og fra Det nye testamente da ikke-jødiske kristne ikke lenger forstod de hebraiske bokstavene. Dr. Kahle skriver således: «Det var de kristne som erstattet tetragrammet med kýrios [Herre] da det guddommelige navn skrevet med hebraiske bokstaver ikke lenger ble forstått. — The Cairo Geniza, side 224.
Hadde dette tapet noen betydning? Dosent Howard sier: «Det at tetragrammet ble fjernet på denne måten, skapte etter vår oppfatning forvirring i de første hedningekristnes sinn med hensyn til forholdet mellom ’Herren Gud’ og ’Herren Kristus’.» — Side 63 i den samme artikkelen som er sitert tidligere.
Salme 110: 1 sier for eksempel: «[Jehova] sier til min herre.» Dette er sitert i Matteus 22: 44, som i de fleste moderne oversettelser lyder slik, etter at navnet Jehova er fjernet: «Herren sa til min herre.» For medlemmene av kristenhetens kirkesamfunn gikk således betydningen av forskjellen mellom Jehova («Herren») og Jesus («min herre») tapt.
Det er store fordeler ved å følge det bibelske eksempel og bruke Guds navn: 1) Det hjelper oss til å betrakte Gud som en person, ikke bare som en kraft. 2) Det hjelper oss til å komme i et nærere forhold til ham. 3) Det fjerner forvirringen, skjerper vår tenkemåte i forbindelse med ham og bringer vår tankegang i samsvar med det som Bibelen virkelig lærer.
[Bilde på side 8]
I de første oversettelser av de hebraiske skrifter til gresk stod Guds navn med hebraiske bokstaver