16. a) Hvor har Messias hersket siden 1914? b) Hva er det som viser at Kristus har begynt å herske?

¹⁶ Nei, han hersker i det Jerusalem eller Sion som Jehova omtaler i Salme 2: 6: «Det er jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» Det er denne byen David sikter til i Salme 110: 1, 2 når han profeterer om Herren Jesus Kristus: «[Jehova] sier til min herre: ’Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’ Fra Sion rekker [Jehova] ut din mektige kongestav. Du skal herske blant dine fiender!» Ja, den messianske Konge, Jesus Kristus, er nå innsatt på tronen på et himmelsk Sions fjell, i et himmelsk Jerusalem, og derfra hersker han blant sine fiender. Han har allerede kastet erkefienden, Satan Djevelen, ned til jordens nærhet. Satan vet at hans tid er kort, og han har derfor ført folkeslagene ut i «opprør», slik salmisten så treffende uttrykker det. — Salme 2: 1; Åpenbaringen 12: 7—12.

17. Hvorfor kan vi vente at folkeslagenes «opprør» snart vil ta slutt?

¹⁷ Men vil den suverene Herre, Jehova, tillate disse folkeslagene å være i «opprør» i det uendelige og gjøre åpenbar motstand mot hans rike ved hans Sønn? Husk at de kristne i det første århundre ble anklaget for å ’spre læren sin over hele Jerusalem’, og etter at de hadde latt advarselen lyde i denne offentlige forkynnelseskampanjen fra hus til hus, fullbyrdet Jehova dommen over det jordiske Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 5: 28, 41, 42; 4: 16) Noe lignende finner sted i dag. Jehovas vitner har kunngjort hevnens dag fra Gud i hele kristenheten.

18. Hvorfor ser vi tillitsfullt fram til at Jehovas «evige hensikt» skal seire?

¹⁸ Vil Jehova nå unnlate å følge opp denne største, verdensomfattende kunngjøringen som noen gang har funnet sted, ved å gi sine fiender nådestøtet i Harmageddon? Vil Jehova unnlate å «ødelegge dem som ødelegger jorden»? Det kunne han aldri gjøre! De som har sitt håp forankret i Guds løfter, ser tillitsfullt fram til at hans «evige hensikt» skal seire. (Åpenbaringen 11: 18; Efeserne 3: 10—12, vers 11 fra NW) Gjennom Riket ved Messias, som nå hersker fra det himmelske «Jerusalem», vil Jehova, vår ’store konge’, sørge for at hans navn blir opphøyd. Ved å gi den gjenreiste menneskehet evig liv i fullkommenhet på en paradisisk jord vil Jehova vise at han «er Gud, vår Gud for evig», og at han «ikke skapte [jorden] øde og tom». — Salme 48: 15; Jesaja 45: 18, 22—24; 46: 9—11; 55: 11; Jeremia 25: 31.

Hvordan vil du besvare følgende spørsmål?

□ Hva betyr navnet «Jerusalem»?

□ Har byen levd opp til sitt navn?

□ Hvilken parallell til det troløse Jerusalem ser vi i dag?

□ Hva viser Lukas 21: 24—26 med hensyn til enden på «folkeslagenes tid»?

□ Hvilket «Jerusalem» var det som da ikke lenger ble «trådt under fot»?

«Gled og fryd dere til evig tid»

1. a) Hva er den «byen» som er nevnt i Hebreerne 11: 10? b) Når kan den ’store skare’ vente å «få det som var lovt»?

VI KAN virkelig glede og fryde oss over at den messianske Konge, Kristus Jesus, nå hersker i et himmelsk «Jerusalem». Dette er den ’himmelske’ byen som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11, og som Abraham, Isak og Jakob ’lengtet etter’. De «bekjente at de var fremmede og utlendinger» i Kanaans land, for de lengtet etter «byen med de faste grunnvoller,