Fullfører du det du begynner på?

Verdifulle opplysninger for unge mennesker

FØLELSEN av å ha utrettet noe er noe som gir en stor glede. En som bestemmer seg for å lære å spille et musikkinstrument og arbeider med det helt til han har lært det, har stor glede av det. En som gir opp like etter at han har begynt, oppnår aldri den gleden.

Det samme gjelder alt annet som en kan gi seg i kast med, det være seg sløyd, mekanikk, søm, et fremmed språk eller matematikk. Når du går i gang med noe, enten du gjør det på eget initiativ eller fordi noen ber deg om det, vil du erfare at du oppnår glede og tilfredshet ved å fullføre det du har begynt på.

I denne forbindelse har vi imidlertid alle visse tendenser som vi må overvinne.

Hva problemet består i

I de første barneårene er det for eksempel ytterst begrenset hvor lenge en ting kan holde på vår oppmerksomhet. Selv når små barn leker, taper de fort interessen for noe; de blir lett opptatt av noe annet.

Etter hvert som vi blir større, blir vår konsentrasjonsevne bedre. Men vi må for en stor del selv utvikle den. Det lønner seg å gjøre det, for hvis en kan konsentrere seg når en skal lære noe, blir det en fornøyelse å lære, mens det ellers vil være et ork.

For å kunne konsentrere oss må vi overvinne et annet karaktertrekk som er typisk for små barn — utålmodighet. Barn vil som oftest ha tingene MED EN GANG! Og når de prøver å gjøre noe og ikke klarer det etter noen få forsøk, vil de som oftest gi opp. Hvis du forstår at det krever både en god del tid og store anstrengelser å gjøre noe av det som er mest verdifullt her i livet, vil det kunne hjelpe deg til ikke å gi opp så lett.

Noe annet som en må overvinne, er tendensen til å treffe en forhastet beslutning om å begynne på noe, tendensen til å handle etter en plutselig innskytelse. Ordspråkene 21: 5 sier: «Den flittiges tanker fører bare til vinning, men hastverk bare til tap.» Før du gir deg i kast med noe eller påtar deg en oppgave eller et arbeid, bør du derfor forvisse deg om at det virkelig er noe som det er verdt å beskjeftige seg med.

I noen tilfelle er det klokest ikke å fullføre det en har begynt på. Hvorfor det? Fordi det kanskje var en dårlig idé helt fra begynnelsen av. Det kan være at en har satt seg et galt mål, et mål som er i strid med rette prinsipper og Guds Ords veiledning.

På den annen side kan det være at det ikke er noe i veien med selve målet, men spørsmålet er: Er det et godt mål for deg? Er det verdt den tid og de anstrengelser det vil koste deg å nå det? Har du god grunn til å tro at du kan klare å nå det?

Jesus fortalte om en mann som gikk i gang med å bygge et tårn uten først å beregne omkostningene og finne ut om han kunne fullføre prosjektet. Som Jesus sa, kunne det være at mannen la grunnen og så fant ut at han ikke kunne fortsette, noe som ville føre til at folk lo av ham og sa: «Denne mann begynte å bygge, og var ikke i stand til å fullføre det.» (Luk. 14: 28—30) Hvis du ønsker å fullføre det du begynner på, må du derfor beregne omkostningene først.

Vei fordelene og ulempene mot hverandre. Spør andre, særlig dine foreldre, om hva de mener. Dra nytte av dine foreldres erfaring; de har selv gjort feil og kan hjelpe deg til å unngå de samme feilene. Bibelen er uovertruffen når det gjelder å gi vise og praktiske råd. Kong Salomo gjorde for eksempel omtrent alt det et menneske kan gjøre for å finne glede i rent materielle ting. Han sier om resultatet: «Alt sammen var tomhet og jag etter vind.» Hvorfor skulle så vi følge en lignende, nytteløs handlemåte? — Pred. 2: 3—11; se også 1 Timoteus 6: 17—19.

Vissheten om at du arbeider mot et verdifullt mål, kan hjelpe deg til ikke å gi opp. Det er også viktig at du planlegger hvordan du skal nå målet. Hvilke skritt vil du ta, og hvilke framgangsmåter vil du benytte?

Mange unge mennesker unnlater å fullføre det de begynner på, fordi de blir motløse. De finner ut at det de har begynt på, er vanskeligere enn de hadde trodd. Det kan også være at det oppstår problemer eller hindringer som de ikke hadde forutsett eller ikke kunne forutse. Hva skal de så gjøre?

Det er lett å gi opp. Men en slik situasjon røper hvordan en virkelig er.

Hvis du lar vanskeligheter fylle ditt sinn med negative og pessimistiske tanker, vil dette berøve deg den styrke du trenger for å kunne fortsette. Ordspråkene 24: 10 sier: «Viser du deg motløs på trengselens dag, så er din kraft ringe.» Se heller på situasjonen som en utfordring. Bestem deg for å møte utfordringen ved å bruke enda større krefter og mer tid enn vanlig. Utfordringer kan gjøre livet interessant hvis vi ikke flykter fra dem. Når du har klart å møte en utfordring, vil du få større selvtillit og bli mer oppfinnsom. Du vil da kunne påta deg framtidige oppgaver med større sikkerhet og finne glede i det.

Gjør det derfor ikke til en vane eller et karaktertrekk å gi opp bare fordi noe blir vanskelig. Hvis en først har gitt opp én gang, er det mye lettere å gjøre det samme neste gang. Ved å stanse denne tendensen helt fra begynnelsen av kan du avverge at ditt liv blir preget av en rekke fiaskoer og ufullendte prosjekter.

Gud verdsetter dem som holder ut

Bibelen viser at Gud venter at hans tjenere skal være besluttsomme og utholdende. Tenk på Noah. Den arken som han og hans sønner bygde, var en treetasjes, kasselignende konstruksjon som var halvannen gang så lang som en fotballbane. Det var ikke noe «week-endprosjekt». Men fordi Noah sørget for at arbeidet ble fullført, overlevde han og hans familie vannflommen, og det er også derfor vi, hans etterkommere, lever i dag.

Blant de kristne satte apostelen Paulus et godt eksempel ved sin målbevissthet og rådsnarhet. Han betraktet sin spesielle oppgave eller tjeneste som en skatt som han var villig til å utholde alle slags vanskeligheter for å beholde. Han var villig til å utholde trengsler, nød, slag, steining, fengsling, hardt arbeid, søvnløse netter, tørst, sult, kulde og nakenhet; han ble anklaget på falskt grunnlag og ble utsatt for farer, ikke bare på grunn av fiender av sannheten, men også på grunn av forbrytere og ville dyr og naturkreftene når han reiste over land og hav. (2 Kor. 6: 3—10; 11: 23—28) Fordi han ikke var en som ga opp, kunne han med rette si at han hadde «stridd den gode strid, fullendt løpet, bevart troen». Han var overbevist om at han ville seire og motta den lovte belønning. (2 Tim. 4: 6—8; Rom. 8: 35—39) Synes du ikke at det er verdt å etterligne ham?

Lær å være vedholdende mens du er ung

Det er mens en er ung, en bør begynne å lære seg å være vedholdende og fullføre det en begynner på. Noen fag på skolen faller lettere for deg enn andre fag. Det er noen fag du synes er mer interessante. Men hvis du arbeider minst like hardt eller hardere med de fagene du ikke liker så godt, vil du få dobbelt så stort utbytte av det. Du skaffer deg ikke bare kunnskap; du forbedrer samtidig din konsentrasjonsevne og får større besluttsomhet. Enkelte skolefolk sier at det mest verdifulle vi lærer ved å gå på skolen, er hvordan vi skal studere, hvordan vi kan konsentrere oss, hvordan vi kan finne fram opplysninger og forstå dem og tilegne oss dem.

Det samme er tilfelle med et hvilket som helst arbeid du påtar deg utenfor skolen. Noen oppgaver er spennende, mens andre ikke er det. Men du kan lære noe av en hvilken som helst oppgave. Se ikke bare på de umiddelbare fordeler et arbeid kan gi deg i form av opplæring, erfaring eller lønn. Tenk også på at det kan bidra til å forme din personlighet. Selv et enkelt, dårlig betalt, hardt arbeid kan bidra mye til å gjøre deg mer moden og utvikle en sterk personlighet hos deg.

Det er også en annen måte du må lære å være vedholdende på. For å kunne være virkelig lykkelige må vi være i stand til å komme godt overens med andre, arbeide effektivt sammen med andre og få dem til å samarbeide med oss; vi må vinne deres respekt og føle at de setter pris på oss. Du kan ikke vente å oppnå dette hvis du hurtig slår hånden av folk, hvis du slutter vennskap og så bryter det ved første tegn på uenighet, eller hvis du lar små uoverensstemmelser spolere et arbeid som du er sammen med andre om. Ransak deg selv. Hender det ikke at du irriterer andre? Avskyr du deg selv av den grunn? Hvis du ikke gjør det, hvorfor skulle du da avsky andre? Ta deg den nødvendige tid til å løse problemene med tålmodighet og besluttsomhet. Vær positiv og oppfinnsom og tenk deg godt om. (Se Ordspråkene 14: 29; 2 Timoteus 2: 23, 24.) Lykken i de fleste ekteskap er avhengig av at ektefellene har evnen til å gjøre dette.

Hvis du viser at du er en som ikke så lett gir opp, vil du vinne andres tillit og respekt. Timoteus var bare en ung mann da han «hadde godt lov av brødrene» i to byer. (Ap. gj. 16: 2) Dette er grunnen til at apostelen Paulus valgte ham som sin reisefelle. Timoteus fikk del i enestående privilegier. Han reiste sammen med apostelen i store deler av Romerriket. Etter cirka 12 års trofast tjeneste ble han betrodd et stort ansvar. Han fikk myndighet til å utnevne tilsynsmenn i menighetene. (Fil. 2: 19—22; 1 Kor. 4: 17; 1 Tim. 3: 1—15) Han hadde ikke den beste helse. (1 Tim. 5: 23) Han fulgte imidlertid apostelens formaning om å ’bli i det han hadde lært’, og ’fullføre’ den spesielle tjeneste han var betrodd, både i gunstige og i vanskelige tider. På denne måten viste han at han virkelig var en Kristi Jesu stridsmann, og at han var villig til å utholde vanskeligheter og ubehageligheter. (1 Tim. 4: 11—16; 2 Tim. 4: 2—5, NW; 2: 3) Ja, en kunne være sikker på at Timoteus ville holde ut i sitt tildelte arbeid og fullføre det på en god måte. Han var en mann en kunne stole på. Men det krevde tid og vedholdenhet å oppnå en slik tillit.

Ja, når du viser at du er en som gjennomfører tingene, kan du oppnå mange privilegier og goder. Dette spørsmålet er i virkeligheten livsviktig. Jesus sa med tanke på sine etterfølgere: «Den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.» (Matt. 24: 13) Som mennesker som nyter Guds godkjennelse, deltar vi i et løp for å vinne evig liv. Vi vil bare vinne prisen hvis vi lærer oss å fullføre det vi begynner på, og gjør vårt ytterste trass i problemer og vanskeligheter. Når vi fullfører det vi begynner på, når det gjelder små ting, vil vi også kunne vise utholdenhet når det gjelder større ting. — Luk. 16: 10; 1 Kor. 9: 24—27; 2 Tim. 2: 5.

Så ’det du gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker’, for det er Jehova Gud som vil gi deg den belønning som virkelig teller. — Kol. 3: 23, 24.