«Selv om min mann ikke er i sannheten, har han latt meg få ta meg av en svært gammel åndelig søster (som nå er 86 år) i over seks år. Jeg ble svært glad i denne søsteren. På en måte betraktet jeg henne som min bestemor. Til å begynne med utgjorde hun en byrde, for hun beordret alle til å gjøre ting for seg, også barna. Jehova hjalp oss. Barna har også lært å komme ut av det med eldre mennesker.»

Angående en annen eldre søster skrev en kristen bror: «Hun ble døpt i en alder av 76 år etter et strevsomt og ensomt liv. Fordi hun fikk problemer med hjertet og også hadde vanskelig for å gå, måtte hun ha mer tilsyn. Hun var da 81 år, og vi var fortsatt unge og hadde ennå ikke vært gift i to år. Vi har kunnet gjøre disse årene av hennes liv mer trivelige ved å besøke henne hver dag, selv om vi av og til bare har kunnet være der en kort stund. Vi tar oss av de forskjellige ting hun har behov for å få ordnet, og min kone vasker og lager mat for henne. Hun ble spesielt glad da vi oppkalte vår sønn etter henne. Da gråt hun og sa: ’Nå er jeg virkelig bestemor.’»

Andre i den kristne menighet kan gjøre mye for å sørge for at de eldre blant dem får den omsorg som Jehova ønsker at de skal ha. Har du anledning til å hjelpe andre på denne måten?

EN ORDNING SOM GUD VELSIGNER

Det skulle ikke være nødvendig å si at det ville medføre mye for deg å la foreldrene dine få bo hos deg. Men tenk over hva noen av dem som har ordnet seg slik, har sagt:

«Det har vært et stort vitnesbyrd,» sa en av dem. «Når en eldre mor bor sammen med familien, bidrar det til at den blir forent.»

En annen kristen skrev: «Vi er blitt velsignet ved at vi har lært å sette større pris på hverandre som mann og kone, og vi har lært å vise utholdenhet.»

Atter en annen skrev: «Da mor flyttet hjem til oss, var hun arbeidsudyktig. Men litt etter litt har hun kunnet utføre mer arbeid i hjemmet. Hun er blitt sterkere og friskere.»

Hva ville du gjøre hvis foreldrene dine ble skrøpelige og ikke kunne klare seg selv? Hvorfor ikke ta deg tid til å sitte ned og tenke rolig over alt det dine foreldre har gjort for deg i oppveksten og siden? Spør deg selv: Hvor ville jeg ha vært uten dem? Hvilket eksempel kan jeg sette for barna mine ved å vise mine foreldre kjærlig omsorg? Hva ønsker Gud at jeg skal gjøre? Hans svar er: «Gjør godt mot dem som trenger det, nekt ikke å hjelpe om det står i din makt!» — Ordsp. 3: 27.

Et vist ordspråk

«Vise menn vinner ære, men dårer får stor skam.» — Ordsp. 3: 35.

En som legger sann visdom for dagen, får ofte en ære som han ikke har lagt vinn på å oppnå. Den ære han ikke har søkt å oppnå, blir vist ham fordi andre kan se at han handler i samsvar med kunnskap og innsikt, at han er en eksemplarisk person. (Ordsp. 12: 8; 22: 29) Grunnen til dette er at han gjør hva han kan for å oppnå og holde fast ved guddommelig visdom. (Jak. 3: 13, 17) Hvor annerledes er det ikke med dem som er «dårer»! Det de setter på førsteplassen, er ting som ikke vil bringe dem sann eller varig ære, men som til slutt vil føre til vanære for dem. Fordi de er dåraktige eller dumme, forutser de ikke hva følgene vil bli. Hvor stor er ikke forskjellen mellom «vise menn» og «dårer»!