Du kan oppnå virkelig glede i livet
ALLE ønsker å oppnå glede i livet. Folk forsøker ofte å oppfylle dette ønsket gjennom forskjellige former for atspredelse i fritiden. Det er ingen som vil benekte at atspredelse kan være gagnlig, både i mental og fysisk henseende.
Det at folk i løpet av de siste årene har fått større inntekter og mer fritid, har imidlertid ført til at mange har gjort en interessant oppdagelse. De har lært av erfaring at det å nyte livets goder verken løser problemer eller bringer varig lykke.
Hvordan kan en da oppnå virkelig glede i livet? Det vil være gagnlig å tenke over et eksperiment som ble foretatt av kong Salomo, som omhyggelig gransket forholdene for å finne ut hvorfor de fleste mennesker ikke oppnår sann lykke. Under Guds inspirasjon skrev Salomo ned sine opplevelser og det resultat han kom til, i den bibelske boken Forkynneren. Angående det å søke lykke ved å jage etter fornøyelser skriver han:
«Da kom jeg på den tanken at jeg skulle kvikke meg opp med vin, men la forstanden styre meg med visdom. Jeg ville holde meg til dårskapen inntil jeg fikk se hva som er best for menneskene under himmelen den korte tiden livet varer. Så satte jeg store ting i verk: Jeg bygde hus og plantet vingårder, anla hager og parker og plantet alle slags frukttrær i dem. Jeg bygde dammer for å vanne en skog med voksende trær. Jeg kjøpte treller og trellkvinner, og andre treller ble født i mitt hus. Storfe og småfe fikk jeg også, i større mengde enn noen annen som levde i Jerusalem før meg. Jeg samlet meg også sølv og gull og rikdom fra andre konger og land. Jeg skaffet meg sangere og sangerinner og det som er mennenes lyst, kvinner og atter kvinner. Jeg ble stor, ja, større enn noen som levde i Jerusalem før meg. Men min visdom beholdt jeg. Alt det mine øyne begjærte, lot jeg dem få; jeg nektet meg ingen glede. Hjertet gledet seg over alt mitt strev, og det var lønnen for all min møye.» — Fork. 2: 3—10.
Bibelskribenten gjorde seg godt kjent med den berusende og oppstemmende virkning som alkoholholdige drikker har, og som noen i dag også søker å oppnå ved narkotikamisbruk. Og han samlet seg store rikdommer og omgav seg med paradisisk skjønnhet. Han undersøkte alle former for atspredelse, deriblant det beste som var av musikalsk underholdning, og søkte glede hos «kvinner og atter kvinner».
Salomo pekte på hvor grundig hans undersøkelse hadde vært, og sa: «Så gav jeg meg til å se på visdom og på dårskap og uforstand; for hva vil det menneske gjøre som kommer etter kongen? Det samme som andre har gjort for lenge siden.» (Fork. 2: 12, EN) Poenget er dette: Salomos undersøkelse var grundig, ettersom han som konge hadde nok tid og midler til rådighet. «Hva vil det menneske gjøre som kommer etter kongen» i betraktning av at han har langt færre midler enn kongen hadde? Et vanlig menneske kunne bare komme inn på noen av de samme områder og gjøre det samme som andre hadde gjort for lenge siden. Til dem som tror at de kan finne sann lykke ved å jage etter fornøyelser, kan kongen si: ’Jeg har allerede prøvd det. Det nytter ikke.’
Det er viktig å legge merke til at Salomo ikke sa at det bare er spill av tid å søke fornøyelser. Tvert imot, han innrømmer at han hadde et visst mål av glede av det han gjorde («hjertet gledet seg over alt mitt strev, og det var lønnen for all min møye»). Men hva kom han til når det gjaldt det å finne varig lykke i vin, rikdom, underholdning og lignende? Han sier rett ut: «Jeg gav meg til å tenke over alt det jeg hadde gjort med mine hender, det jeg hadde strevd og slitt med. Se, alt var tomhet og jag etter vind. Det er ingen ting å vinne under solen.» — Fork. 2: 11.
Denne iakttagelsen bør ikke betraktes som negativ eller pessimistisk. Den er tvert imot realistisk og kan hjelpe andre til å unngå å kaste bort mange år av sitt liv med å jage etter lykke på måter som ikke fører fram. Den samme bibelskribenten gir på den annen side også god, positiv veiledning i hvordan en kan oppnå virkelig glede i livet. Noe av det han anbefaler, er å sørge for at arbeid og fornøyelser står i det rette forhold til hverandre.
Arbeide hardt, men også «unne seg gode dager»
Etter at den vise bibelskribenten har sagt at det å legge for stor vekt på fornøyelser er «tomhet og jag etter vind», sier han videre: «Det beste et menneske kan gjøre er å spise og drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd. For hvem kan spise og være glad uavhengig av ham?» (Fork. 2: 11, 24, 25) Bibelen anbefaler hardt arbeid. «Dåren legger hendene i fanget [og nekter å arbeide] og tærer på sitt eget hold.» (Fork. 4: 5) Men det er nødvendig å ha likevekt mellom det å arbeide hardt og det å «unne seg gode dager» og nyte fruktene av sitt arbeid. «Bedre er en håndfull ro,» sier skribenten under inspirasjon, «enn begge never fulle av strev og jag etter vind.» — Fork. 4: 6, EN.
Du kjenner sikkert noen som arbeider mye overtid hver uke, eller som har to forskjellige jobber. Selv om dette kanskje kan være nødvendig fordi det har oppstått et spesielt behov, eller fordi en har hatt visse uforutsette utgifter, behøver mange av dem som arbeider nesten hele den tid de er våkne, ikke å gjøre det. Bibelen oppmuntrer til, når det er mulig, å sørge for å få «en håndfull ro» i den daglige rutine. Ta deg regelmessig tid til å spise og drikke og ha det hyggelig sammen med dine nærmeste. Dette blir vakkert uttrykt i følgende ord:
«Gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med godt mot! Gud har jo for lenge siden samtykket i det du gjør. La alltid dine klær være hvite, og la det aldri mangle olje på ditt hode! Nyt livet med den kvinnen du elsker, alle dager i ditt tomme liv som Gud har gitt deg under solen. For dette er din lodd i livet, midt i alt det strev og slit som du har under solen.» — Fork. 9: 7—9.
Forkynnerens bok lærer oss også noe annet viktig som har tilknytning til dette.
Tap ikke nåtiden av syne
Evnen til å meditere over fortiden og tenke over framtiden er en gave Gud har gitt menneskene. Noe som gjør fremtiden enda mer tiltalende, er den bibelske forsikringen om at det skal komme en ny ordning, som består av «en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor». (2. Pet. 3: 13; Åp. 21: 1—5) Det er fint å se fram til slike velsignelser.
Men kanskje du har lagt merke til at folk ofte dveler ved fortiden og ved framtiden og forsømmer å være opptatt av nåtiden. En som til stadighet snakker om «de gode gamle dager», fremhever i virkeligheten bare sin utilfredshet med tingenes nåværende tilstand. Bibelen advarer mot dette og sier: «Du skal ikke si: Hva kommer det av at alt var bedre i gamle dager enn nå? Du spør ikke slik om du er klok.» (Fork. 7: 10) Det er like uforstandig å rette hele sin oppmerksomhet mot framtiden og de forhåpninger en har om å oppnå lykke da.
Hvis en skal oppnå virkelig glede i livet, er det nødvendig å ha et realistisk syn på nåtiden. Salomo sier det slik: «Det er bedre å se på det en har, enn å gå der og ha lyst på andre ting. Også dette er tomhet og jag etter vind.» (Fork. 6: 9) Selv rike mennesker som har alt det de måtte ønske seg i materiell henseende, innrømmer overfor seg selv at de har ønsker som ikke kan oppfylles ved hjelp av penger. Uoppfylte ønsker får ofte folk til stadig å gjøre forandringer. Selv om det av og til kan være gagnlig med en avveksling fra den daglige rutine, går noen til ytterligheter ved stadig å forandre bosted og arbeidsplass og stadig springe fra det ene til det andre i et forgjeves forsøk på å bli lykkelig. Ifølge Bibelen er det mye bedre å «se på det en har». For den enkelte er det forstandig å være tilfreds med og glede seg over det han kan se akkurat nå, det vil si det han har på det nåværende tidspunkt. I denne forbindelse vil det være gagnlig å se nærmere på de iakttagelser to personer gjorde da de forsøkte å finne ut hvordan de skulle oppnå glede i livet.
«Det er nuet som tilhører oss nå»
Bladet McCall’s (mai 1978) fortalte hva en kvinne erfarte da hun flyttet fra byen til en avsidesliggende fiskerlandsby etter at barna hennes var blitt voksne og hadde reist hjemmefra. Hun skriver:
«Intet i vårt samfunn lærer oss å leve nå; alt i vårt samfunn hindrer det. Når vi begynner på skolen, sier våre foreldre og lærere allerede: Hva blir det neste? Gjør deg klar! Vi begynner på universitetet, og presset øker: Hva blir det neste? Vi blir tidlig vant til å tenke framover og gjør det overalt. Det er blitt en vane. Vi ser fram til å komme til et eller annet sted — hvor som helst, det spiller nesten ingen rolle. Vi ser fram til den vidunderlige dagen da vi vil treffe den fantastiske ’utvalgte’, som livet vil bli så mye rikere sammen med. Så ser vi fram til neste års ferie, eller til hva vi skal gjøre når barna blir voksne, eller når vi blir pensjonert. Vi svever alltid i uvisshet, og når framtiden blir nåtid, viser det seg at det som så magisk skulle helbrede og forandre oss, ikke skiller seg ut fra det vi har idag.
Det er mulig — det må være mulig — for oss å finne fram til et annet slags liv, å leve med større glede og være mer åpne for inntrykk, å bli mer bevisstgjort, slik at vi utdyper hvert øyeblikk og gjør det mer innholdsrikt. Vi går lett hen over øyeblikkene, våre øyne er rettet mot morgendagen, men det er nuet som tilhører oss nå, og som kryr av muligheter, ikke framtiden, som ennå ikke har kommet. Det er først når vi går opp i øyeblikket og lever i det med aktpågivenhet, at vi blir virkelig levende.»
«Suksess er en reise»
Førtifem minutters ettertanke førte til at dr. Wayne W. Dyer kom til en lignende konklusjon. I sin bok Pulling Your Own Strings skriver han:
«Et av de største vendepunkter i mitt liv inntraff for mange år siden, da jeg som vikar hadde oppsyn med en lesesal i 45 minutter. På oppslagstavlen bak i salen stod disse ordene skrevet: ’Suksess er en reise, ikke et mål.’
Jeg studerte disse ordene i samtlige 45 minutter og lot dem synke langt inn i sjelen. Inntil den dag hadde jeg i virkeligheten betraktet livet som en rekke mål og begivenheter. Eksamener, diplomer, universitetsgrader, ekteskap, barnefødsler, forfremmelser og andre lignende begivenheter var alle en rekke mål, og jeg drog fra stoppested til stoppested.
Jeg avla der og da det løfte at jeg ville slutte å betrakte det å nå fram til et mål som grunnlaget for lykke og i stedet se på hele mitt liv som en sammenhengende reise, hvor det var opp til meg å glede meg over hvert eneste øyeblikk.» Disse ordene i denne lesesalen lærte denne læreren en av livets viktigste leksjoner: «Vurder ikke hele tiden ditt liv ut fra prestasjoner, enten de er ubetydelige eller imponerende. Hvis du gjør det, vil du komme til å bli skuffet og alltid sette deg nye mål og aldri virkelig realisere dine muligheter. Uansett hva du utretter, vil du straks planlegge din neste prestasjon, slik at du kan ha en ny målesnor for hvor framgangsrik og lykkelig du er.
Våkn heller opp og sett pris på alt det du møter på din vei. Gled deg over blomstene, som er der for at du skal nyte dem. La en soloppgang, små barn, latter, regn og fugler gjøre inntrykk på deg. Sug det til deg i stedet for å vente til du når fram til noe som alltid er framtidig, til du mener at det vil være i orden for deg å slappe av. Suksess — ja, selve livet — består egentlig bare av øyeblikk som en bør nyte, ett for ett. Når du forstår dette prinsippet, vil du slutte å vurdere din lykke på grunnlag av prestasjoner og i stedet se på hele reisen gjennom livet som noe du bør være lykkelig for. Som en oppsummering kan en si: det finnes ingen vei til lykke, for lykke er selve veien.»
Betydningen av «gudsfrykt»
Det at du er fast bestemt på ikke å tape de nåværende velsignelser av syne, vil helt sikkert gjøre livet ditt lykkeligere. Men for å få det aller beste ut av livet kreves det noe mer. Hva er det?
Apostelen Paulus kommer inn på dette og sier: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning.» (1. Tim. 6: 6) Det som også er nødvendig, er å ha «gudsfrykt», som sikter til en levemåte som viser at en har ærefrykt for Skaperen. Den kommer til uttrykk ved at en handler på en gudfryktig måte overfor sine medmennesker. De som ønsker å ha den rette gudsfrykt eller gudhengivenhet, må ta seg tid til å studere Bibelen omhyggelig, for det vil hjelpe dem til å lære hva slags handlemåte Gud godkjenner.
Å lære Guds vilje å kjenne og bringe sitt liv i overensstemmelse med den er virkelig en stor vinning. En slik handlemåte fører til et framtidig liv i en ny ordning, hvor ’døden ikke skal være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte’. — Åp. 21: 4.
Når det gjelder den nåværende tid, vil det at vi lever i samsvar med Bibelens prinsipper, resultere i at vi oppnår Guds gunst og det aller beste forhold til andre mennesker. Når en person legger for dagen den medfølelse, godhet, ydmykhet, tålmodighet og gavmildhet som kjennetegner den kristne personlighet, «det nye menneske», vil andre gjøre det samme, og dette vil resultere i at alle som blir berørt, lever et lykkeligere liv. — Luk. 6: 38; Kol. 3: 10—14.
Virkelig lykke er ikke noe en oppnår bare ved å jage etter fornøyelser. Bibelen oppmuntrer oss til å sørge for en passende blanding av hardt arbeid og «en håndfull ro» hver dag, slik at vi kan nyte fruktene av våre gjerninger. Bibelen understreker dessuten betydningen av å få nøyaktig kunnskap om Gud og leve i samsvar med de bibelske prinsipper.
«Til sist,» sier Salomo, «kan det hele samles i dette: Frykt Gud, og hold hans bud! Det bør alle mennesker gjøre.» (Fork. 12: 13) Vil du gjøre dette ved å bringe ditt liv i samsvar med den veiledning Bibelen gir? Hvis du gjør det, vil du oppnå tilfredshet og fred i sinnet. Dette er den eneste måten en kan oppnå virkelig, varig glede i livet på.