Hvordan bør du reagere på uforutsette hendelser?

UFORUTSETTE hendelser inntreffer til stadighet. Menneskene lærer snart at de ikke alltid kan være sikker på hvordan tingene vil utvikle seg. En våken iakttager i gammel tid, den vise kong Salomo, sa: «Det [er ikke] visst at de som er lette på foten, vinner i løpet, eller at heltene seirer i krigen, eller at de vise kan få seg brød, eller at de forstandige kan vinne rikdom eller de kloke finne yndest; for tid og hendelse [uforutsett hendelse, NW] møter dem alle.» — Pred. 9: 11.

Ja, det skjer ofte uventede ting. Selv om det er vanlig å vente at den som er raskest på foten, skal vinne løpet, er det ikke alltid det som skjer. Et uhell kan gjøre at han blir liggende etter, eller han kan være for selvsikker, slik at han ikke yter sitt beste. Den største og mektigste hær kan komme til å lide et ydmykende nederlag hvis den blir overrumplet. De viseste menn får kanskje ikke anledning til å omsette sin kunnskap i handling og dør kanskje i fattigdom. Ualminnelig dyktige og kloke menn, som en skulle vente ville ha andres gunst, faller kanskje i vanry på grunn av visse omstendigheter og fører derfor en ubemerket tilværelse.

Ingen kan dessuten vite hvor lenge de kommer til å leve. En av de eldste bøker som finnes, Bibelen, sier det på denne måten: «I som ikke vet hva som skal hende i morgen! For hva er eders liv? I er jo en røyk som viser seg en liten stund og så blir borte!» — Jak. 4: 14.

Hva bør vi så gjøre, i betraktning av at uforutsette ting kan inntreffe? Bør vi prøve å gardere oss ved å skaffe oss materielle rikdommer?

Mange gjør det. De lar hele sitt liv dreie seg om materielle ting. En mann kan for eksempel gjøre sitt ytterste for å komme seg fram i verden og får til slutt en fremtredende stilling og svært god inntekt. Men hvilken pris har han måttet betale for å oppnå dette? Han har kanskje forsømt sin familie og vært lite sammen med sin kone og sine barn for å kunne komme seg fram og oppnå en høy stilling. Med tiden blir han praktisk talt som en fremmed i sitt eget hjem og er ikke i stand til å snakke med sine egne barn. De setter kanskje liten pris på de materielle goder han skaffer familien. Barna, som savner en fars veiledning, kan bli ubalansert. I stedet for å stå fast for det som er rett, kan det være at de lett gir etter for press fra ungdommer på sin egen alder. Det kan også være at mannen har ofret helsen og ikke kan glede seg over det han har oppnådd. Kanskje han har vanskelig for å sove om natten. Til slutt gjør døden ende på alt. Det han eventuelt etterlater seg, kan arvingene sette over styr.

Et liv som bare dreier seg om materialistiske mål, er virkelig skuffende og tomt. Det hjelper en ikke til å løse uforutsette problemer. Men hva med å følge prinsippet «la oss ete og drikke, for i morgen dør vi»? (1 Kor. 15: 32) Vil det å leve på denne måten, som om morgendagen aldri vil komme, gjøre en bedre rustet til å møte uforutsette hendelser?

Tenk på hva det fører til å leve bare for å tilfredsstille sine lyster. Har ikke mange, særlig blant de unge, ødelagt livet sitt ved å gjøre det? Narkotikamisbruk, alkoholisme, kjønnssykdommer, uønskede svangerskap og en lang rekke andre samfunnsproblemer er biprodukter av en tøylesløs livsførsel. I stedet for å hjelpe en til å løse de problemer som oppstår, skaper en slik livsførsel bare nye problemer.

Men hva kan vi så gjøre? For det første må vi ikke se bort fra at det vil inntreffe uforutsette hendelser, for det vil det. Vi må erkjenne det. Fordi forandringer raskt kan inntreffe, er det forstandig ikke å tillegge sorg, glede, verdslige forhold eller eiendeler unødig stor betydning. Bibelen sier: «De som gråter, [skal være] som de som ikke gråter, og de som gleder seg, som de som ikke gleder seg, og de som kjøper, som de som ikke eier noe, og de som bruker verden, som de som ikke bruker den.» — 1 Kor. 7: 30, 31.

Dette er et realistisk syn. Ikke noe i denne verden er stabilt eller permanent. Verden er som en scene hvor bildene skifter i rask rekkefølge. Det er grunnen til at ingen glede eller sorg, ingen eiendeler eller noe menneskelig forhold bør få dominere vårt liv. Utilbørlig sorg kan være skadelig, men det kan også være skadelig å være for sterkt knyttet til noe godt eller gagnlig. En som bygger hele sitt liv omkring sitt forhold til en venn, vil for eksempel få et fryktelig slag når døden eller andre omstendigheter tar vennen fra ham. Han vil føle det som om hele hans verden styrter i grus.

Vi bør derfor sørge for at det ikke bare er få ting og få personlige forhold som bringer oss glede. Å ha et bredt interesseområde kan være en stor hjelp når uforutsette hendelser inntreffer. En som har mange interesser, vil sannsynligvis ikke så lett få følelsen av at alle hans forhåpninger og drømmer er blitt til intet. Det er sjelden at alt går galt samtidig. Noe verdifullt vil alltid bli tilbake.

Ettersom livet er kort, bør vi også tenke over hvordan vi bruker vårt liv. Tar vi avstand fra virksomhet og vaner som kan ødelegge vår mentale og fysiske helse? Gjør vi det som det virkelig vil være forstandig å gjøre? Du spør kanskje: Hva kan det være?

Etter å ha tatt et overblikk over livet i en ufullkommen verden kom den vise kong Salomo med denne oppfordringen: «Frykt Gud og hold hans bud!» (Pred. 12: 13) Det er virkelig det beste en kan gjøre, i en verden hvor så mye uforutsett kan inntreffe. En sunn frykt for Skaperen eller høyaktelse for ham vil tilskynde oss til å holde hans bud. Det er til vårt eget beste, for Gud gir sine bud for å hjelpe oss til allerede nå å leve et så lykkelig liv som mulig. Når vi holder dem, vil de, som Bibelen sier, hjelpe oss til å ’la gremmelse vike fra vårt hjerte og holde alt ondt borte fra vårt legeme’. — Pred. 11: 10.

En som satte stor pris på de fine retningslinjer Jehova Gud har gitt menneskene, sa om dem: «Herrens lover er sannhet, de er rettferdige alle til sammen. De er kosteligere enn gull, ja fint gull i mengde, og søtere enn honning, ja honning som drypper av kakene. Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.» — Sl. 19: 10—12.

Ikke engang døden kan ta fra en de goder en oppnår ved å ’frykte Gud og holde hans bud’. Hvorfor ikke? Fordi Gud har til hensikt å la de døde få en oppstandelse. Bibelen omtaler ham som den Gud «som gjør de døde levende og nevner det som ikke er til, som om det var til». — Rom. 4: 17.

En som bruker sin tid til å bygge opp et godt forhold til Skaperen, oppnår virkelig et rikt og lykkelig liv, trass i alle de uforutsette ting som kan inntreffe. Er det det du bestreber deg på å gjøre? Lar du Bibelen hjelpe deg til å leve et glederikt liv nå og oppnå en lykkelig framtid?