på den paradisiske jord vil fryde seg for evig, men også den store himmelske Ektemann Jehova og hans trofaste hustru, hans universelle organisasjon i himmelen under Jesus Kristus. Jehova og hans universelle organisasjon vil for evig vise sin godhet og kjærlighet overfor sine barnebarn, sitt gudfryktige avkom på jorden.

Spørsmål fra leserne

• Ville Adam og Eva noensinne ha fått lov til å spise av treet til kunnskap om godt og ondt? — D. A., USA.

Etter å ha sitert 1 Mosebok 2: 15—17 sier boken «New Heavens and a New Earth» [«Nye himler og en ny jord»] på sidene 72 og 73: «Ifølge dette skulle ikke mennesket dø hvis det lot være å spise av kunnskapens tre, men det skulle dø hvis det spiste av det så lenge det var forbudt.» Dette antyder at den tid ville komme da det ikke ville være forbudt å spise av frukten på kunnskapens tre. Treet symboliserte evnen til å avgjøre og bestemme hva som er godt og ondt. Det kan godt være at Jehova ville ha gitt Adam og Eva lov til å spise av frukten på treet til kunnskap om godt og ondt hvis de hadde bevist sin lydighet mot Jehova i løpet av en viss tidsperiode og hadde vist at de var i overensstemmelse med Guds dom med hensyn til hva som var godt og hva som var ondt, det vil si etterat de hadde opptatt i seg de guddommelige prinsipper som leder skapningene til en rett handlemåte og avholder dem fra å følge en feilaktig kurs. Det ville ha vist at de ved å bli opplært av Gud var blitt utrustet til å handle i overensstemmelse med Guds dom i slike saker og at de nå på rette måte kunne avgjøre hva som var godt og hva som var ondt.

Men Adam og Eva ventet ikke, de gjennomgikk ikke den nødvendige periode med opplæring og guddommelig veiledning, og de forfeilet prøven i og med at de løp foran Jehova og spiste av frukten mens den ennå var forbudt. Derfor nådde de aldri det punkt da de på tilbørlig vis kunne ha dømt mellom eller med sikkerhet avgjort hva som var godt og hva som var ondt. Deres etterkommere, som arvet synd og ufullkommenhet, har heller aldri nådd det. Det er ingenting i Bibelen som tyder på at «treet til kunnskap om godt og ondt» igjen vil bli plantet for å prøve menneskeheten når det jordiske paradis er gjenopprettet under Guds rike ved Kristus. Side 352 i ovennevnte bok sier: «Hva jorden angår, vil denne prøven ikke bestå i at det igjen blir plantet et ’tre til kunnskap om godt og ondt’. Når de tusen år er til ende, vil den fullkomne menneskeslekt ha gått igjennom godt og ondt ved direkte erfaring. Prøven vil komme ved den samme som ledet menneskene på avveier ved begynnelsen av deres historie, nemlig Satan Djevelen, og ved hans demoner.»

• I Esaias 41: 6 står det: «Den ene hjelper den andre, og til sin bror sier han: Vær frimodig!» Hvem er det som oppfyller denne profetien i vår tid? Kan det brukes som et eksempel på at vi i dag oppmuntrer hverandre til å vitne om Jehovas rike ved Kristus? — F. F., U.S.A.

Hvis dette skriftstedet blir tatt ut av sin sammenheng, kan det se ut som om de kristne med fordel kan anvende det på seg selv når de hjelper og oppmuntrer hverandre til å samarbeide begeistret i forkynnelsen av Riket. Men Selskapet Vakttårnet har aldri i hele sin historie anvendt Esaias 41: 6 på denne måten i sine bøker, brosjyrer eller blad, og det har faktisk aldri behandlet dette verset i detaljer. Hvorfor ikke? Det er fordi det ikke kan anvendes på Jehovas vitner.

I vers 1 byr Jehova øyene å tie og høre på ham, og folkene å tre fram for hans retterting. Vers 5 beretter at øyene ser og frykter det Jehova gjør, og de kommer sammen for å motstå ham, som Jehova vekker fra østen for å eksekvere hans dom. Det er da de begynner å hjelpe den ene den andre og enhver sier til sin bror at han skal være frimodig. Av neste vers (7) går det klart fram at de hjelper og oppmuntrer hverandre til motstand mot Jehovas skarpretter. «Treskjæreren setter mot i gullsmeden, den som glatter med hammeren, i den som hamrer på ambolten, og han sier om loddingen: Den er god, og han fester bildet med spiker, forat det skal stå støtt.» Hva er det som «skal stå støtt»? Det er avguden, bildet som treskjæreren har laget. Så oppmuntrer han gullsmeden til å kle den med gull. Billedhuggeren utglatter alt sammen med hammeren og godkjenner loddingen. Deretter blir avgudsbildet festet med spiker til en plattform eller sokkel forat det skal stå støtt og endog kan føres i prosesjon.

Vers 7 går tilbake til vers 19 i foregående kapitel. Moffatts oversettelse og An American Translation har faktisk flyttet versene 6 og 7 tilbake til etter Esaias 40: 19. (Se også fotnoten i Knox’s oversettelse.) Således hjelper og oppmuntrer de hverandre til demoninspirerte gjerninger ved at de roper til falske guder og ber dem frelse dem fra domsfullbyrdelsen.