et kompromiss mellom kapitalisme og kommunisme og, som det viktigste, på en tilbakevending til religionen som grunnlaget for vår sivilisasjon. I dag ser vi hvordan det har sviktet på alle tre fronter. De forente nasjoners organisasjon har vist seg å være ineffektiv, et kompromiss mellom kapitalisme og kommunisme er lenger borte enn noensinne, og religionen er svakere enn noen gang før.

Historien ser ut til å være i ferd med å gjenta seg. Men blir det slik?

Det er også en annen historieskriver som har uttalt seg om menneskelige styreformer. Han har faktisk skrevet historien om dem på forhånd. Han har også på forhånd skrevet om et rettferdig styre som skal bli jorden til del. Neste artikkel behandler det han har sagt om dette emnet.

Det eneste håp om et rettferdig styre

«Men på den tid da disse kongene rår, skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet går til grunne.» — Daniel 2: 44.

HISTORIEN viser at mange av fortidens herskere ble betraktet som guder. Ja, selv i vårt eget århundre ble både Stalin og keiser Hirohito betraktet som det. Men ingen av disse såkalte gudene nådde opp til det bibelske krav til guddommelighet. De hadde ikke evnen til å forutsi framtiden. Jehova utfordrer alle falske guder på denne måten: «La oss få høre hva som skal komme, så vi kan vite hva utgangen blir! Kunngjør det som engang skal hende, så vi kan skjønne at dere er guder!» (Jesaja 41: 22, 23) Ingen menneskelige herskere har noen gang vært i stand til å forutsi framtiden, ikke engang deres eget herredømmes framtid. De har alltid kommet med fagre forutsigelser om hva de skal gjøre i sitt embete, men de har så ofte vist seg å være falske profeter at folk nå ikke tror noe særlig på det de sier.

Den første verdenskrig ble utkjempet ’for å trygge verden for demokratiet’. Det skjedde ikke. Folkeforbundet skulle være ’det politiske uttrykk for Guds rike på jorden’. Det ble det ikke. Den annen verdenskrig skulle befri verden for diktatorer. De finnes fremdeles i hopetall. De forente nasjoner skulle forene nasjonene i et fredelig samarbeid. De er i stedet splittet i en østblokk og en vestblokk, og nasjonene i den tredje verden er som bønder på sjakkbrettet mens kalde og varme kriger fortsetter å rase. Verdens herskere snakker om håp, men stort sett skaper de håpløshet. Deres forutsigelser om at tidene skal bedre seg, blir ikke oppfylt. Som det var i oldtiden, er det også i dag: «Lettvint vil de lege skaden i mitt folk når de sier: ’Fred, fred!’ — og så er det ingen fred.» (Jeremia 6: 14) Det er ikke rart at folk ikke lenger tror på politikernes løfter!