En innbydelse til å lovprise Jehova
KAN man tenke seg noe større privilegium enn å få tjene Jehova Gud, universets Overherre? Det finnes ikke noe som kan sammenlignes med det. Følgende innbydelse blir gitt til alle som elsker ham: «Syng for [Jehova], all jorden! Forkynn fra dag til dag hans frelse! Fortell blant hedningene hans ære, blant alle folkene hans undergjerninger!» Har du tatt imot denne innbydelsen til å lovprise Jehova? — 1 Krøn. 16: 23, 24.
Det er Jehova som har sørget for en foranstaltning for frelse for menneskene fra synd og død. Han «elsket verden så høyt at han ga sin enbårne Sønn, for at hver den som viser tro på ham, ikke skal bli ødelagt, men ha evig liv». Han beskytter også sine tjenere og hindrer fiendene i å tilintetgjøre dem. Hans tjener David ropte derfor til ham i takknemlighet: «Du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.» Han vil fortsette å være en slik tilflukt og et slikt sterkt tårn for sitt folk under ødeleggelsen i Harmageddon-slaget, som nå er nær. Denne befaling går nå ut til alle som ønsker å benytte seg av hans foranstaltning: «Forkynn fra dag til dag hans frelse!» — Joh. 1: 4.
Vi lever nå i den tiden da Gud går til handling for å gjøre ende på den urettferdige verden, for å opphøye sitt eget baktalte navn og utøse endeløse velsignelser over dem som tilber ham. Alt dette vil han utrette ved hjelp av sitt rike, som nå er i full virksomhet i himmelen med hans salvede Sønn Jesus Kristus som konge. Etter den betydningsfulle kunngjøring av Rikets opprettelse tilba de trofaste i himmelen Gud og sa: «Vi takker deg, Herre Gud, du allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt din store makt og er blitt konge.» Tilber vi som er på jorden nå, også Gud når vi har hørt den gledelige nyhet at Guds rike hersker, og takker vi ham og tar del i å kunngjøre det gode budskap at «kongedømmet over verden er tilfalt vår Herre og hans salvede, og han skal være konge i all evighet»? Vi blir innbudt til å gjøre det, og for et stort privilegium det er å ta imot den innbydelsen nå! — Åpb. 11: 15—17.
Hvorfor vi bør studere Bibelen
Når du studerer Bibelen, enten du gjør det alene eller sammen med Jehovas vitner, så ha klart for deg hvorfor du gjør det. Det er for at «dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig innsikt, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig, idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning». Når vi kjenner hans vilje, bør vi rette oss etter den. Den bør innvirke på vårt liv og få oss til å foreta de forandringer som må til for at vi kan «vandre verdig for Jehova». «Avlegg derfor all urenhet og all levning av ondskap, og ta med saktmodighet imot det ord som er innplantet i eder, og som er mektig til å frelse eders sjeler.» Når vi så lar Guds ord bli innplantet i oss og avlegger all moralsk urenhet og virkelig tror på Gud og hans løfter, da er det vårt privilegium og vår plikt å svare på den guddommelige innbydelse til å være vitner for Jehova og hans rike. Når vi gjør det, behager vi Gud, for da bærer vi fram «lovprisningsoffer til Gud, det vil si, frukt av lepper som kunngjør hans navn offentlig». — Kol. 1: 9, 10; Jak. 1: 21; Heb. 13: 15, NW.
Vi må aldri tape av syne hvor alvorlig dette er. Både vårt eget liv og de menneskers liv som vi blir sendt til, avhenger av at vi tar opp denne oppgaven. (Esek. 3: 17—21) Det er ikke slik at vi bare én gang skal bekjenne vår tro, men vi skal daglig tale Guds sak som et bevis på vår tro. «For med hjertet tror man til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» (Rom. 10: 10, NW) Like viktig som det er at vi tror på Gud, hans Sønn og den nye, rettferdige verden, er det at vi forstår betydningen av å oppfylle de krav Gud stiller for at vi skal kunne oppnå hans gunst, bli frelst fra synd og død og få leve i den nye verden. Når du regelmessig beflitter deg på å gjøre Guds vilje ved å kunngjøre offentlig det du har lært ved å studere Bibelen, «da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg». (1 Tim. 4: 16) Det er bare de mennesker som lærer Guds rettferdige krav å kjenne og retter seg etter dem, som kommer til å bli spart når denne gamle verden går til grunne i ødeleggelsen i Harmageddon.
Hvordan vi bør tjene
Herren Jesus er det mønster vi skal følge i vår tjeneste for Gud. Da han skulle begynne sin jordiske tjeneste, siterte han fra profeten Esaias’ bokrull de ordene som omtalte hans oppdrag. Det sies der blant annet: «Herrens ånd er over meg, ettersom han har salvet meg til å forkynne godt budskap for fattige, . . . til å utrope et nådeår fra Herren.» (Luk. 4: 18, 19, LB) Han studerte Guds Ord, ba til sin Far om hans ånd og fulgte hans ledelse. Han holdt ikke det gode budskap tilbake fra dem som hadde meget av denne verdens gods, for eksempel slike som den rike Sakkeus eller rådsherren Nikodemus. Han var ikke lik «fariseerne, som var pengekjære», og som behandlet de ringe og fattige med forakt. Han hadde omtanke for slike mennesker. Han kom «for å søke og frelse det som var fortapt» — «de fortapte får av Israels hus». Han «ynkedes inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde». Han gikk til folks hjem for å undervise dem. Han forklarte tålmodig løftene i Guds Ord for dem. Han forsto hvor alvorlig situasjonen var, for det var en domstid. Det var en nådetid som ga dem anledning til å dra nytte av Jehovas foranstaltning for frelse ved å anerkjenne og følge hans Messias. Det var en mengde mennesker som fulgte ham på grunn av det brød han ga dem, og de helbredelser han utførte, og de lyttet også til det han forkynte, men det var bare noen få som tok imot hans innbydelse: «Følg meg!» Men slike mennesker som virkelig la for dagen et sterkt ønske om å tjene Gud og dele det gode budskap med andre, tok han med seg når han forkynte, slik at de kunne få erfaring i tjenesten. I alt dette satte han det eksempel vi skal følge. — Luk. 19: 10; Matt. 10: 6; 9: 36; Joh. 1: 44.
Jesus opplyste sine disipler om at de skulle være hans vitner helt til jordens fjerneste egner, og han forsikret dem om at han ville være med dem. Som følge av at hans befaling er blitt adlydt, finnes det i dag menn, kvinner og barn i 179 land som har studert Guds Ord slik Jesus gjorde, som ber til Faderen om å få hans ånd slik han gjorde, og som går i hans fotspor ved å tjene Gud som hans vitner på samme måten som han tjente som Guds vitne. De er Jehovas vitner. Jesus har vært trofast mot sitt løfte og har vært med dem. De har hans ord nedtegnet i Bibelen, og de gir akt på det han sa. De kommer regelmessig sammen i sine Rikets saler for å studere Bibelen og dyktiggjøre seg som forkynnere og lærere i Rikets budskap, og hvor to eller tre er samlet i hans navn, er han til stede ved hjelp av hellig ånd, slik han lovte. (Ap. gj. 1: 8; Matt. 28: 20; 18: 20) Når de er blitt dyktiggjort på den måten, er de arbeidere som ikke har noe å skamme seg over, i stand til å behandle sannhetens ord på rette måte. Når mennesker av god vilje viser at de ønsker å ha del i å undervise andre i Guds Ord, har de full anledning til å benytte seg av den samme opplæring og få personlig veiledning av en dyktig forkynner i tjenesten på feltet uten omkostninger for dem selv. Dette er i samsvar med det eksempel Jesus satte, og det er den metoden Jehovas vitner følger i dag. Hver dag i 1959 var det gjennomsnittlig 236 personer som på forskjellige kanter av verden ga uttrykk for sitt ønske om å begynne å tjene Jehova, og som benyttet seg av denne opplæringen for å bli dyktige forkynnere. Noen av dem har kunnet bruke mye tid i tjenesten, mens andre bare har kunnet bruke noen få timer i måneden til å oppsøke folk og forkynne det gode budskap for dem, men det avgjørende er at de viser sin kjærlighet til Gud ved å ta imot innbydelsen til å bli hans vitner.
Det er imidlertid ikke slik at alle som hører budskapet, tar imot Guds innbydelse til å tjene. Hvorfor ikke? Profeten Esekiel gir følgende beskrivelse av dem: «Så kommer de til deg i store skarer, og de setter seg foran deg som mitt folk og hører dine ord, men de gjør ikke etter dem; for det som er etter deres smak, det gjør de [med sin munn gir de uttrykk for stor kjærlighet, AS], og til vinning står deres hu. Og se, du er for dem som en yndig sang, som en som har en vakker røst og spiller fagert; de hører dine ord, men gjør ikke etter dem.» (Esek. 33: 31, 32) De er lik dem som hørte på Jesus, men som ikke ville ta imot hans innbydelse: «Følg meg!» For et feilgrep de gjør! Hvor uforstandig er det ikke å høre de ordene som blir uttalt på Guds befaling, og så la være å handle etter dem! Jehova krever kjærlighet, ikke en kjærlighet som bare blir uttrykt i ord, men en kjærlighet som blir lagt for dagen ved lydighet mot hans befalinger.
Det er nå i denne tiden at «dette evangelium om riket» blir forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd før enden kommer, i samsvar med Jesu profeti om endens tid. Grip den anledningen til tjeneste som dette gir deg. Kunngjør nå før enden kommer, den frelse som Gud gir, slik at du kan være blant dem som får gagn av den. Vær med å kunngjøre at Guds rike er opprettet, slik at du kan få være en av dets undersåtter og få del i dets velsignelser for evig. — Matt. 24: 14.