«Hvor er da de ni?»
BIBELENS beretning om de ti spedalske som ble helbredet av Jesus, illustrerer på en fin måte motsetningen mellom dem som viser takknemlighet, og dem som ikke gjør det. Da Jesus skulle gå inn i en landsby, ropte de spedalske til ham. Loven forbød dem å nærme seg andre mennesker. De bad om at han måtte miskunne seg over dem. Jesus så at de var spedalske, og sa til dem: «Gå og vis dere for prestene!» Hva skjedde så? Den inspirerte beretningen sier videre:
«Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han priste Gud høylytt, kastet seg ned for Jesu føtter og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: ’Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren?’» — Lukas 17: 11—19.
’Så trist!’ vil du kanskje si. ’Alle ti ble helbredet, men bare en gav uttrykk for sin takknemlighet.’ Vi bør alle legge oss på hjerte den veiledning Jesus indirekte kommer med når han stiller spørsmålet: «Hvor er da de ni?» Ja, denne beretningen bør virkelig tilskynde oss til å vise takknemlighet.
Hvordan vi kan vise takknemlighet overfor vår familie
Vi har mange anledninger til å vise takknemlighet overfor andre, deriblant venner og familiemedlemmer. Vi bør vise takknemlighet også for små ting, for eksempel en uventet gave, et besøk av en venn eller et velsmakende måltid eller for at vi får klærne våre vasket og strøket.
Dere barn, dere kan vise takknemlighet overfor foreldrene deres. Hvordan? Ved å utføre daglige plikter med en gang og uten å klage og ved å holde rommet deres rent og klærne deres rene og pene. Dere kan vise at dere er takknemlige for den utdannelsen dere får, ved å være flittige både på skolen og når dere gjør hjemmelekser. I et land ble det anslått at det kostet opptil 3,5 millioner kroner å gi et barn det det trenger til det er 18 år. Når gav dere sist uttrykk for takknemlighet overfor foreldrene deres for alt det de har gjort for dere?
Dere foreldre, viser dere at dere er takknemlige for det barna deres gjør? Det kan riktignok være at de ikke har utført noe så bra som dere kunne ha gjort det. Men de blir glade hvis deres anstrengelser blir belønnet med et takknemlig ord. Dette vil oppmuntre barna deres til å gjøre det enda bedre i framtiden.
Dere ektemenn, har dere tenkt på at ’en kvinnes arbeid aldri tar slutt’? Hvis dere har det, roser dere da deres kone, slik at ikke husarbeidet blir en tredemølle for henne? Bibelen sier om den «gode kone»: «Hennes sønner står fram og priser henne lykkelig, og mannen gir henne ros: ’Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.’» (Ordspråkene 31: 10, 28, 29) En ektemann kan vise sin kone verdsettelse på mange måter, for eksempel ved å ta henne med ut en kveld eller ved å gjøre noe annet som viser at han er glad i henne.
Dere hustruer har også mange muligheter til å vise takknemlighet. For å tjene til livets opphold må en ektemann vanligvis arbeide sammen med mennesker som har forskjellig temperament og vaner, og dette kan virke deprimerende. Hvor hyggelig er det ikke da for ham å bli tatt imot på en kjærlig måte når han kommer hjem, eller å få høre noen takknemlige ord av sin kone for det han gjør for familien! Ja, og hvor takknemlig kan ikke en mann være for en god — og takknemlig — kone! Bibelen sier: «Mer enn perler er hun verd. Mannen har full tillit til henne, og det skorter ikke på vinning. Hun gjør bare godt imot ham, aldri noe vondt, så lenge hun lever.» — Ordspråkene 31: 10—12.
Aldrende foreldre kommer også inn i bildet. De har gjort mye for oss i årenes løp. Barn er en «gave fra [Jehova]», men det innebærer et stort ansvar å oppdra dem. (Salme 127: 3) Det kan faktisk kalles et 20 års undervisningsprosjekt. Det finnes likevel mange som ikke viser sine foreldre at de er takknemlige for alle de årene de har forsørget dem og ofret seg for dem. Aldrende foreldre blir altfor ofte sendt på gamlehjem. I enkelte tilfelle kan det selvsagt være nødvendig at de kommer under faglig tilsyn. Men uansett hvor dyktige fremmede mennesker er, kan ikke deres omsorg alene erstatte det det betyr for de eldre å være sammen med sin familie. Så på hvilken bedre måte kunne vi da vise verdsettelse overfor våre foreldre på, enn ved å la dem få bo hos oss, så sant det er nødvendig og mulig? Apostelen Paulus sier det slik: «Enker skal du hedre og støtte, de som virkelig er enker. Men har en enke barn eller barnebarn, er det de som først må lære å vise sin gudsfrykt i sin egen familie og gjøre gjengjeld mot de gamle. For dette er etter Guds vilje.» (1. Timoteus 5: 3, 4) Aldrende foreldre og besteforeldre bør naturligvis være samarbeidsvillige og vise takknemlighet for det som blir gjort for dem.
Utenfor familien
Hvor gledelig er det ikke når familiemedlemmer viser at de er takknemlige for noe vi har sagt eller gjort! De som ikke tilhører vår familie, gleder seg på lignende måte når vi gir uttrykk for at vi er takknemlige for det de gjør eller sier. Det finnes så mange anledninger til å gjøre dette at det ikke er mulig å regne opp alle.
Du har kanskje nylig begynt å øke din forståelse av Bibelen gjennom personlig studium og samvær med Jehovas vitner. Er det ikke gagnlig i åndelig henseende å tilegne seg kunnskap ut ifra Guds Ord? Du setter naturligvis pris på det. Og hva med de kristne vennene du har nå? Bibelen sier at Jehova Gud vil «ryste alle folkene», og at «alle folkenes kostelige skatter» skal komme inn i hans hus for sann tilbedelse. Disse «kostelige skatter» er tydeligvis mennesker som strømmer til «[Jehovas] tempelberg», og som nå tilber ham «i ånd og sannhet». (Jesaja 2: 2—4; Haggai 2: 7, EN; Johannes 4: 23, 24) De legger kjærlighet for dagen, og de er ærlige, rettskafne og hengitt til Gud og hans rette prinsipper. Tenk på det! I en verden som er preget av selviskhet, uærlighet og utakknemlighet, har du fått det privilegium å ha gode, gudfryktige venner. (2. Timoteus 3: 1—5) Gir ikke samvær med dem deg grunn til å vise takknemlighet? Selvsagt gjør det det.
På den annen side kan vi ha fulgt en kristen levemåte i mange år. Hvis dette er tilfelle, bør vi tenke på dem som lenge har vært våre trofaste kristne venner. Det ville selvsagt være på sin plass å takke dem for all den godhet de har vist i ord og handling. Har vi vært gjester i deres hjem? Har vi nytt et måltid sammen med dem? Er det da ikke passende at vi, i tillegg til å gi uttrykk for vår takknemlighet muntlig, skriver et lite brev eller sender et kort for å gi uttrykk for vår verdsettelse?
Hver og en av oss kan uten tvil finne mange måter å gjøre oss selv og andre lykkeligere på ved å vise vår oppriktige verdsettelse. La oss derfor være lik den ene spedalske som var blitt helbredet, og som la for dagen en ekte takknemlig ånd. La oss ikke være utakknemlige, i likhet med de andre helbredede spedalske som Jesus siktet til da han spurte: «Hvor er da de ni?»
Vi bør selvsagt vise takknemlighet overfor våre medmennesker. Men hva med ham som har skapt alle ting? (Åpenbaringen 4: 11) Hvilke grunner har vi for å vise ham takknemlighet? Hvordan kan vi vise vår verdsettelse overfor Jehova Gud?