«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 37. bok — Haggai

Skribent: Haggai

Sted skrevet: Det gjenoppbygde Jerusalem

Fullført: 521 f. Kr.

Omspenner: 112 dager (521 f. Kr.)

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

1, 2. Hvilke opplysninger blir gitt om profeten Haggai, og i hvilke to henseender var han en profet?

HANS navn var Haggai, og han var en profet og et «[Jehovas] sendebud». Men hvor kom han fra? Hvem var han? Haggai er den tiende i rekken av småprofetene, og han var den første av de tre som tjente etter at jødene vendte tilbake til sitt hjemland i 537 f. Kr. De andre to var Sakarias og Malakias. Haggais navn (hebraisk: Hhag·gai’) betyr «festlig». Dette kan tyde på at han ble født på en festdag. En bibelkommentator sier imidlertid at han fikk dette navnet «i påvente av den gledelige tilbakevendingen fra landflyktigheten».a Noen mener at «Haggai» kan være en forkortelse av «Haggija», som forekommer i 1 Krønikebok 6: 30, og som betyr «Jehovas (eller Jahs) fest».

² Ifølge det den jødiske tradisjon sier, er det rimelig å trekke den slutning at Haggai ble født i Babylon og vendte tilbake til Jerusalem sammen med Serubabel og ypperstepresten Josva. Haggai tjente side om side med profeten Sakarias, og i Esras 5: 1 og 6: 14 blir det vist at disse to oppmuntret dem som hadde vendt tilbake fra landflyktigheten, til å gjenoppta byggingen av templet. Haggai var en profet for Jehova i to henseender, for han både formante jødene til å utføre sine plikter overfor Gud og forutsa blant annet at alle folkene skulle rystes. — Hag. 2: 6, 7.

3. Hva var det som hadde hindret jødene i å gjennomføre det som var hensikten med deres tilbakevending fra fangenskapet?

³ Hvorfor ga Jehova Haggai hans oppdrag? Jo, av følgende grunn: I 537 f. Kr. hadde Kyros utstedt det dekret hvor han ga jødene lov til å vende tilbake til sitt hjemland for å gjenoppbygge Jehovas hus. Men nå var det år 521 f. Kr., og templet var langt fra fullført. I alle disse årene hadde de latt motstand fra fienden og materialisme få hindre dem i å gjennomføre det som virkelig var hensikten med at de fikk vende tilbake. — Esras 1: 1—4; 3: 1—6, 8—10.

4. Hva hadde hindret tempelbyggingen, men hvordan utviklet tingene seg da Haggai begynte å profetere?

⁴ Beretningen viser at så snart templets grunnvoll var blitt lagt, skjedde det at «de andre folk som bodde der i landet, gjorde Judas folk motløst og skremte dem fra å bygge. De leide noen folk til å gi råd som var til skade for dem, og fikk således gjort deres forehavende til intet». (Esras 4: 4, 5) Dette fortsatte ut hele regjeringstiden til Kyros, gjennom hele regjeringstiden til Kambyses og tronrøveren og mageren Gaumata og inn i regjeringstiden til Darius Hystaspes, som begynte å regjere i 522 f. Kr. Det var i det annet år av hans regjering, det vil si i 521 f. Kr., at Haggai begynte å profetere, og dette oppmuntret jødene til å gjenoppta byggingen av templet. Dette førte til at stattholderne der omkring sendte et brev til Darius og ba om en uttalelse i saken. Darius fornyet Kyros’ dekret og støttet jødene mot deres fiender.

5. Hva er det som viser at Haggais bok hører med til den bibelske kanon?

⁵ Det har aldri vært noen tvil blant jødene om at Haggais profeti hører med til den hebraiske kanon, og bokens ekthet blir også bekreftet ved at Esras 5: 1 omtaler Haggai som en som profeterte «i Israels Guds navn». (Se også Esras 6: 14.) At denne profeti er en del av ’hele Skriften som er inspirert av Gud’, blir også støttet av at Paulus siterer fra den i Hebreerne 12: 26: «Nå har han lovt og sagt: Ennå én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen.› — Hag. 2: 6.

6. Hva består profetien av, og hvilken vekt blir lagt på Jehovas navn?

⁶ Haggais profeti består av fire budskaper som ble gitt i løpet av 112 dager, et tidsrom en har kommet fram til på basis av lengden av de jødiske måneder, som blir oppgitt i de kronologiske tabeller som er utgitt av Parker og Dubberstein (1956). Haggais stil er enkel og direkte, og det er spesielt verdt å merke seg at han legger så stor vekt på Jehovas navn. I sine 38 vers nevner han Jehovas navn 34 ganger, derav 14 ganger i uttrykket «[Jehova], hærskarenes Gud». Han lar det ikke herske noen tvil om at hans budskap er fra Jehova: «Da sa Haggai, [Jehovas] sendebud, i [Jehovas] ærend til folket: Jeg er med eder, sier [Jehova].» — Hag. 1: 13.

7. Hva oppmuntret Haggai jødene til å gjøre, og hva var hans tema?

⁷ Dette var en meget betydningsfull tid i Guds folks historie, og Haggais gjerning viste seg å være til stor nytte. Han var ikke sen til å utføre sin oppgave som profet, og han la ikke fingrene imellom når han snakket til jødene. Han sa rett ut til dem at det var på tide at de sluttet å somle og satte i gang med arbeidet. Tiden var inne til å gjenoppbygge Jehovas hus og til å gjenopprette den sanne tilbedelse, hvis de ønsket å få nyte godt av Jehovas gunst. Hele innholdet av Haggais bok viser at hvis en ønsker å få del i de velsignelser som kommer fra Jehova Gud, må en tjene ham og gjøre den gjerning han befaler skal gjøres.

INNHOLDET AV HAGGAIS BOK

8. Hvorfor blir jødene ikke velsignet i materiell henseende av Jehova?

⁸ Det første budskap (1: 1—15). Dette er rettet til stattholderen Serubabel og ypperstepresten Josva, men i folkets påhør. Folket har sagt: «Det er ennå ikke tid til å komme, tid til å bygge [Jehovas] hus.» Jehova stiller gjennom Haggai et inntrengende spørsmål: «Er det tid for eder til å bo i eders bordkledde hus, mens dette hus ligger øde?» (1: 2, 4) De har sådd mye i materiell henseende, men det har vært til liten nytte for dem med hensyn til å skaffe dem mat, drikke og klær. «Legg merke til hvorledes det går eder!» formaner Jehova. (1: 7) Det er på høy tid å hente tømmer og bygge huset, slik at Jehova kan bli herliggjort. Jødene tar godt vare på sine egne hus, men Jehovas hus ligger øde. Derfor har han holdt tilbake himmelens dugg og jordens grøde og ikke velsignet deres arbeid.

9. Hvilken iver blir vakt hos folket?

⁹ Men de går i seg selv. Haggai har ikke profetert forgjeves. Herskerne og folket begynner å ’høre på [Jehovas], sin Guds røst’. Menneskefrykt viker plassen for frykt for Jehova. Jehova kommer med følgende forsikring gjennom sitt sendebud Haggai: «Jeg er med eder.» (1: 12, 13) Det er Jehova selv som vekker iveren hos stattholderen, ypperstepresten og levningen av sitt folk. De tar fatt på arbeidet, bare 23 dager etter at Haggai begynte å profetere, og trass i at den persiske regjering har nedlagt forbud mot det.

10. Hva mener noen jøder om det tempel de holder på å bygge, men hvilket løfte gir Jehova?

¹⁰ Det annet budskap (2: 1—9). Det går knapt en måned etter at byggearbeidet er blitt gjenopptatt, og Haggai kommer med sitt annet inspirerte budskap. Det er rettet til Serubabel, Josva og dem som er igjen av folket. Noen av jødene som vendte tilbake fra fangenskapet, og som hadde sett Salomos tempel, mente tydeligvis at det gjenoppbygde tempel på ingen måte kunne måle seg med det. Men hva er det Jehova, hærskarenes Gud, sier? ’Vær frimodige og arbeid! For jeg er med dere.’ (2: 4) Jehova minner dem om sin pakt med dem og sier at de ikke skal frykte. Han styrker dem med det løfte at han vil ryste alle folkene og la deres kostelige skatter komme til templet og fylle hans hus med herlighet. Det siste hus skal bli enda herligere enn det første, og han vil på dette sted gi fred.

11. a) Ved hvilken billedlig framstilling påpeker Haggai prestenes forsømmelighet? b) Hva har deres forsømmelighet ført til?

¹¹ Det tredje budskap (2: 10—19). To måneder og tre dager senere henvender Haggai seg til prestene. Han benytter seg av en billedlig framstilling for å understreke sitt punkt. Vil en prest som bærer hellig kjøtt, kunne gjøre annen mat han kommer i berøring med, hellig? Svaret er «Nei». Om en kommer nær noe urent, for eksempel et lik, vil da det gjøre en uren? Svaret er «Ja». Haggai viser så hvorfor han gjør bruk av denne billedlige framstilling. Folket i landet er urent fordi det har unnlatt å utøve en ren tilbedelse. Uansett hva de ofrer, er det urent for Jehova Gud. Jehova har på grunn av dette ikke velsignet deres arbeid, og han har også slått dem med kornbrand, rust og hagl. Så snart de forandrer sin handlemåte, vil Jehova velsigne dem.

12. Hvilket budskap retter Haggai til slutt til Serubabel?

¹² Det fjerde budskap (2: 20—23). Haggai kommer med dette budskap på den samme dag som han kommer med det tredje, men det fjerde er rettet til Serubabel. Jehova taler igjen om å «ryste himmelen og jorden», men denne gangen utvider han dette temaet til også å omfatte den fullstendige tilintetgjørelse av hedningerikene. Mange skal falle, «den ene . . . for den andres sverd». (2: 22) Haggai avslutter sin profeti med en forsikring om at Jehova vil vise Serubabel sin gunst.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

13. Til hvilken nytte var Haggais profeti på hans egen tid?

¹³ De fire budskaper Jehova overbrakte gjennom Haggai, var til stor nytte for jødene på den tiden. De ble oppmuntret til å ta fatt på arbeidet med en gang, og innen det hadde gått fire og et halvt år, var templet fullført og kunne brukes til å fremme den sanne tilbedelse i Israel. (Esras 6: 14, 15) Jehova velsignet deres nidkjære virksomhet. Det var i løpet av denne tiden da templet ble bygd, at perserkongen Darius gransket riksarkivet og stadfestet Kyros’ dekret. Tempelarbeidet ble således fullført med hans støtte. — Esras 6: 1—13.

14. Hvilke vise råd inneholder profetien til oss som lever nå?

¹⁴ Profetien inneholder også vise råd til oss som lever nå. Hvordan det? For det første understreker den hvor nødvendig det er for menneskene å sette de interesser som knytter seg til tilbedelsen av Gud, foran sine personlige interesser. Den understreker også at den som handler selvisk, skader seg selv, og at det å følge en materialistisk handlemåte er nytteløst. Det er Jehovas fred og velsignelse som gjør rik. (Hag. 1: 3—6, 9—11; 2: 9; Ordspr. 10: 22) Den framhever også den kjensgjerning at tjenesten for Gud ikke i seg selv gjør en ren og helhjertet, og at den kan bli besmittet av en løsaktig oppførsel. (Hag. 2: 10—14; Kol. 3: 23; Rom. 6: 19) Den viser at Guds tjenere ikke må være pessimistiske og se tilbake på «de gode gamle dager», men at de må se framover og ’legge merke til hvordan det går dem’, og bestrebe seg på å bringe ære til Jehova. Da vil Jehova være med dem. — Hag. 2: 3, 4; 1: 7, 8, 13; Fil. 3: 13, 14; Rom. 8: 31.

15. Hva viser den at nidkjærhet og lydighet vil føre til?

¹⁵ Så snart jødene ble travelt opptatt med tempelarbeidet, ble de begunstiget og velsignet av Jehova. Hindringene forsvant. Arbeidet ble fullført på kort tid. En fryktløs, nidkjær virksomhet for Jehova vil alltid bli belønnet. Vanskeligheter, virkelige eller innbilte, kan bli overvunnet ved at en legger mot og tro for dagen. Lydighet overfor «[Jehovas] ord» bringer gode resultater. — Hag. 1: 1.

16. Hvilken tilknytning har profetien til håpet om Riket, og hvilken tjeneste burde den tilskynde oss til å utføre?

¹⁶ Hva så med profetien om at Jehova skal «ryste himmelen og jorden»? Apostelen Paulus anvender Haggai 2: 6 på følgende måte: «Men nå har [Gud] lovt og sagt: Ennå én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. Men det ord: Ennå én gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild.» (Heb. 12: 26—29) Haggai (2: 21, 22) viser at denne rystelsen skal finne sted for å «omstyrte kongerikers troner og tilintetgjøre hedningerikenes makt». Når Paulus siterer profetien, taler han som en motsetning til dette om Guds rike «som ikke kan rystes». La oss da, idet vi setter vårt håp til Riket, være ’frimodige og arbeide’ og yte Gud hellig tjeneste. La oss også ha klart for oss at før Jehova omstyrter jordens nasjoner, skal noe verdifullt bli skilt ut og komme ut fra dem for å overleve: «Jeg vil ryste alle folkene, og alle folkenes kostelige skatter skal komme hit, og jeg vil fylle dette hus med herlighet, sier [Jehova], hærskarenes Gud.» — 2: 4, 7.

[Fotnote]