Har du sluttet å ’samle deg skatter på jorden’?
«Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.» — Matt 6: 19
1. a) Hva er forretningsfolk interessert i i dag? b) Hvorfor gir det ikke virkelig tilfredshet å få dekket ’kunstige behov’?
PÅ DET nåværende tidspunkt finnes det en overflod av varer og materielle eiendeler i verden. Det finnes ingen grense for alt det en kan få kjøpt for penger. Handelsstanden er klar over dette i dag og har det som sitt mål å skaffe seg store fortjenester framfor å dekke folks nødvendige behov. Forretningsfolk investerer derfor mange penger i reklame. Hva er hensikten med dette? Hensikten er å skape et ønske hos deg om å anskaffe deg deres produkter og på den måten utnytte deg. Når først du har begynt med ikke bare å dekke dine virkelige behov, men også å forsøke å dekke de kunstige behov som er blitt skapt, har du slått inn på en vei som vil komme til å legge beslag på det meste av din tid, dine krefter, din oppmerksomhet og din interesse, uten at det i det lange løp vil gi deg den tilfredshet som du ønsker. Hvor sanne er ikke de ord som den vise Salomo skrev: «Den som elsker penger, blir ikke mett av penger, og den som elsker rikdom, får aldri nok; også det er tomhet»! — Pred. 5: 9.
2, 3. a) Hvilket råd kom Jesus med i forbindelse med jordiske skatter? b) Hvordan kan både «levningen» og de «andre får» ha gagn av denne veiledningen?
2 I Bergprekenen viste den større Salomo, Jesus Kristus, at de som søkte Guds messianske rikes velsignelser, ville være opptatt av en skatt av langt større betydning. Hvor godt passer derfor ikke følgende veiledning, som han ga sine disipler, også i dag: «Samle eder ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler; men samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler»! — Matt. 6: 19, 20.
3 Hvilket utmerket råd er ikke dette for levningen av Herren Jesu Kristi salvede disipler, som ser fram til en «uvisnelig arv» i de åndelige himler! (1 Pet. 1: 4; Ef. 1: 18) Når de avslutter sin jordiske løpebane, må de nemlig forlate ALLE sine materielle eiendeler. De kan ikke ta dem med seg til himmelen. Det forholder seg på lignende måte med den ’store skare’ av de «andre får», som har håp om å overleve den «store trengsel» som ligger foran oss, og få leve evig på en paradisisk jord. (Åpb. 7: 9—14; Matt. 24: 21, 22; Sl. 37: 29) Jehova Gud har ikke lovt disse «andre får» at han skal bevare alle deres materielle eiendeler her på jorden gjennom den ’store trengsel’, slik at de kan bruke dem i tiden deretter.
Historiske eksempler
4. Hva viser Peter angående Jehovas evne til å utfri sine tjenere, og hva kan vi lære av Noahs eksempel?
4 Vi har absolutt ingen grunn til å tvile på Jehovas evne til å bevare og utfri sine tjenere. At han har en slik evne, er blitt vist ved mange anledninger og på mange måter i fortiden. Apostelen Peter minner oss om dette og forsikrer oss om at «Herren vet . . . å utfri de gudfryktige av prøvelser». (2 Pet. 2: 9, NTN) I denne forbindelse nevner han noen fremtredende eksempler, for eksempel hvordan Jehova «ikke sparte den gamle verden, men oppholdt rettferdighetens forkynner Noah selv åttende, dengang han førte vannflommen over en verden av ugudelige». (2 Pet. 2: 5) Guds Ord inneholder en nøyaktig beretning om denne hendelsen, som fant sted for over 4000 år siden. Vi får vite at Jehova bevarte den trofaste patriarken Noah og hans familie gjennom den verdensomfattende vannflommen i en ark som Noah fikk det privilegium å bygge i samsvar med Guds veiledning. (1 Mos. 6: 14—16) Vi bør imidlertid legge merke til at det ikke sies noe om at Gud bevarte hjemmet, den faste bopel, til Noah og hans familie på jorden. Deres jordiske, materielle eiendeler ble uten tvil feid bort da «alle kilder i det store dyp [brast], og himmelens sluser åpnedes, og regnet strømmet ned på jorden i førti dager og førti netter». — 1 Mos. 7: 11, 12.
5. Hvordan understreker Lots utfrielse dette punktet?
5 Peter kommer deretter inn på det som skjedde på Abrahams nevø Lots tid, da Gud gjorde ende på de onde, umoralske byene Sodoma og Gomorra og «fridde ut den rettferdige Lot, som plagedes ved de ugudeliges skamløse ferd — for den rettferdige som bodde blant dem, led dag for dag pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte». (2 Pet. 2: 7, 8) Også her legger vi merke til at da Lot flyktet sammen med sin hustru og sine to døtre, sies det ikke noe om at de tok sine materielle eiendeler med seg. De kunne ikke gjøre det. Engelens befaling til dem var: «Fly for ditt livs skyld!» Men Lots hustru hadde øyensynlig fortsatt en lengsel etter de materielle ting de hadde forlatt. Hun adlød ikke engelens befaling, men så seg tilbake og ble til en saltstøtte. — 1 Mos. 19: 17, 23—26.
6. Hva fikk de jøder som var blitt kristne, påbud om i forbindelse med Jerusalem?
6 I det første århundre av vår tidsregning, etter at de romerske hærer under ledelse av den romerske general Cestius Gallus midlertidig hevet beleiringen av den hellige byen Jerusalem, måtte de jøder som var blitt kristne, adlyde Herren Jesu Kristi befaling. De måtte forlate sitt hjem og sine eiendeler i Jerusalem og Judea og «fly» opp i fjellene utenfor provinsen Judea og la praktisk talt alt bli igjen. De som på det tidspunkt befant seg utenfor dette området, måtte ikke dra inn i byen for å hente noe av det de måtte ha der. — Luk. 21: 20—24.
7, 8. Hvilke to menn ble spesielt velsignet av Jehova i 607 f. Kr., og hvordan?
7 Hvis vi går lenger bakover i historien, finner vi en lignende situasjon. Guds Ord viser at i år 607 f. Kr. var det to menn som Jehova Gud spesielt nevner, og som ville ha hans spesielle velsignelse når den hellige byen Jerusalem ble ødelagt av de babyloniske hærer. En av disse mennene var en etiopier som het Ebed-Melek. Han var den mannen som gikk i forbønn for profeten Jeremias hos kong Sedekias i Jerusalem og fikk kongen til å redde Jeremias, som holdt på å dø i en brønn. (Jer. 38: 6—13) Da Jehova omtalte den belønning som Ebed-Melek skulle få fordi han hadde hatt omsorg for Jehovas tjener, sa han til ham: «Jeg vil la deg unnkomme, og du skal ikke falle for sverdet, men du skal få ditt liv til krigsbytte, fordi du satte din lit til meg, sier [Jehova].» — Jer. 39: 18.
8 Den andre mannen Jehova nevnte, var Baruk, profeten Jeremias’ trofaste skriver. Baruk hadde det store privilegium å skrive to bokruller etter Jeremias’ diktat. Disse bokrullene kunngjorde det profetiske budskap om Jerusalems dom. Mens Baruk skrev den første bokrullen, som Jojakim senere brente bit for bit, klaget han over at han var trett. Jehova advarte ham og sa: «Og du, du attrår store ting? Attrå dem ikke!» På grunn av hans trofasthet lovte Jehova imidlertid å bevare ham, ikke bare under den forferdelige beleiringen av Jerusalem, men også senere, da de opprørske flyktningene tvang ham og Jeremias til å dra ned til Egypt sammen med dem. (Jer. 36: 4—32; 43: 4—7) Men legg merke til hva det var som ville bli bevart: «For se, jeg lar ulykke komme over alt kjød, sier [Jehova]. Men jeg vil gi deg ditt liv til krigsbytte på alle de steder hvor du går hen.» (Jer. 45: 1—5) Hverken Baruk eller Ebed-Melek ble lovt noe annet enn at deres liv skulle bli spart under beleiringen og ødeleggelsen av Jerusalem.
Spørsmål en kan stille seg selv
9. Hvilke spørsmål bør vi tenke alvorlig over, i betraktning av den tiden vi lever i?
9 Når vi tenker over disse fine eksemplene og forstår at «alle tings ende er kommet nær» (1 Pet. 4: 7), at vi nå lever i en enda mer alvorlig tid og står overfor en langt større ødeleggelse, får det oss til å spørre oss selv: Er det fornuftig å bruke mye av vår tid og våre krefter på å spesialisere oss i et bestemt arbeid i denne verdslige tingenes ordning for å øke vår inntekt? Er det forstandig av oss å ønske å anskaffe oss flere eiendeler utenom det vi virkelig trenger, for å kunne leve mer komfortabelt og luksuriøst i den korte tiden som er igjen før den «store trengsel»? Forstår vi ikke at det er noe som er langt viktigere og mer verdifullt, som vi nå bør være opptatt av? Tror vi ikke at vår store Beskytter vil sørge for oss i tiden som kommer, hvis vi setter ham på førsteplassen i vårt liv? Dette er spørsmål som vi hver især bør tenke over. Vårt liv avhenger av at vi gjør det.
10. Hvorfor bør vi være interessert i Jesu ord i Lukas 17: 26—30?
10 Ettersom vi lever i en tid da det er så mange ting som kan legge beslag på vår tid, vår interesse og vår oppmerksomhet, er det nødvendig at vi alltid har Jesu profetiske ord i tankene. Han sa: «Og liksom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: de åt og drakk, de tok til ekte og ble gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen. På samme vis — liksom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygde; men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen — således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.» (Luk. 17: 26—30) Hvor står du i betraktning av at du vet dette? Er du fullstendig oppslukt av dagliglivets gjøremål og anliggender? Er det der din skatt er, der du har ditt hjerte? (2 Pet. 3: 17; Matt. 6: 21) Hvor betimelig er det ikke at Jesus Kristus har formant alle sine disipler, også de av dem som lever i endens tid for denne tingenes ordning, til å samle seg skatter i himmelen! Hvilken stor velsignelse vil det ikke være for oss å gjøre dette!
11, 12. a) Hva vil det si å ’samle seg skatter i himmelen’? b) Hvordan er dette mulig?
11 Men du spør kanskje: Hva vil det si å samle seg skatter i himmelen? Hvordan gjør en det? Det betyr at vi bestreber oss på å komme i og bevare et godt forhold til Skaperen, Jehova Gud. Det betyr å følge en handlemåte i livet som gjør oss ’rike i Gud’. (Luk. 12: 21) Den enkeltes «gode gjerninger» er som rikdommer som blir deponert hos Skaperen i himmelen, og som garanterer den som gjør slike gjerninger, evige goder som ikke engang døden kan hindre ham i å få del i. (Heb. 10: 24; Jak. 3: 13; Joh. 11: 25) Dette gode forholdet bevarer en ved å fortsette å være trofast og lojal mot Jehova Gud og gjøre hans vilje. — Rom. 11: 20; 2 Kor. 1: 24.
12 Jesus la alltid vekt på disse himmelske skatter og satte et eksempel for oss for at vi skulle følge i hans fotspor. (1 Pet. 2: 21; Heb. 10: 5—10) Etter at han hadde snakket til sine disipler om jordiske skatter, sa han til dem: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Hvis vi skal kunne samle oss skatter i himmelen, er det av største betydning at vi nå lever og handler på en slik måte at vi kan oppnå vår himmelske Fars, Jehova Guds, godkjennelse. — Sl. 5: 13; Ordspr. 12: 2; Joh. 6: 27.
13, 14. Hvem var Sakkeus, og hvilken dramatisk forandring inntraff i hans liv?
13 I det første århundre av vår tidsregning var det en mann som gjorde det. Han ga avkall på sine skatter her på jorden for å kunne gå inn for å tjene det messianske rikes interessere. Hvem var denne mannen? Det var en meget rik mann som het Sakkeus; han var overtoller og bodde i byen Jeriko. Like til denne dag er området rundt Jeriko, som ligger på vestsiden av Jordan-elven, meget fruktbart og gir store avlinger. I gammel tid var skatteinntektene store i dette området. En del av Sakkeus’ rikdommer skrev seg uten tvil fra at han i likhet med mange andre tollere og skatteoppkrevere på den tiden gjorde bruk av tvilsomme metoder i sin stilling. — Luk. 19: 2, 8.
14 Jesus kom til Jeriko om våren i år 33, like før han dro til Jerusalem og ble drept. Sakkeus ønsket å se Jesus, men ettersom han var liten av vekst og ikke kunne se over mengden, løp han i forveien og klatret opp i et tre. Dette tiltrakk seg tydeligvis Jesu oppmerksomhet, og han kalte på ham og sa til ham at han ville bo hos ham mens han var i Jeriko. Folk i byen knurret over dette og sa: «Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!» (Luk. 19: 3—7) Jesu samvær med Sakkeus hadde imidlertid en dramatisk virkning på ham. Mens han lyttet til Jesus, fikk han tydeligvis forståelse av hva som var den virkelige skatt, for han sa: «Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av noen, gir jeg det firdobbelt igjen.» Ja, han ga uttrykk for et ønske om å dele sin rikdom med andre og bli en trofast etterfølger av Herren Jesus Kristus. For en stor glede det må ha vært for Sakkeus da Jesus sa til ham: «I dag er frelse blitt dette hus til del, ettersom og han er en Abrahams sønn»! — Luk. 19: 8, 9
Eksempler fra vår tid
15. Hvilket eksempel fra vår tid har vi på en mann som satte de himmelske skatter på førsteplassen i sitt liv?
15 I dag er det også en glede å se hvordan noen først og fremst har vært opptatt av Rikets interesser og har avholdt seg fra å samle seg ytterligere rikdommer på jorden. Et slikt eksempel er en bror hvis livshistorie ble fortalt i The Watchtower for 15. mai 1968. Denne broren var en meget dyktig forretningsmann. Hans naturlige evner satte ham i stand til å drive en vellykket virksomhet med kjøp og salg og forvaltning av fast eiendom. Ved en anledning kom noen av hans forretningsforbindelser, som var godt kjent med hans forretningstalent, med et meget fristende tilbud. Hva var det? Det var et tilbud som ville bety at han kunne tjene en million dollar i løpet av bare ett år! Hva gjorde han? Han avslo tilbudet. Hvorfor? Fordi det ville bety at han i den perioden måtte bruke all sin tid til forretningsanliggender. Som han sa: «Det er ikke mulig for meg å gi opp det vidunderlige privilegium jeg har her i tjenesten for Jehova, selv ikke for ett år, nei, ikke for ALLE de penger som finnes i verden. Å tjene mine brødre her i Washington, D.C. er av større verdi for meg, for her vet jeg at jeg har Jehovas velsignelse. Jeg kunne uten tvil ha tjent en million dollar i løpet av ett år, men hvilken åndelig eller fysisk tilstand ville jeg være i etter dette året?» Ville du treffe den samme avgjørelsen hvis du skulle få et lignende fristende tilbud?
16. Hvilket annet eksempel kan vi verdsette i dag, og hvorfor?
16 Vi har også et annet eksempel fra et tidligere tidspunkt. Det var en mann som var i 20-årsalderen i 1870-årene og bodde i Allegheny i Pennsylvania. Han arbeidet sammen med sin far, som hadde en rekke herreekviperingsforretninger, og var på vei til å bli millionær. Dette var før John D. Rockefeller begynte sin oljevirksomhet, en virksomhet som gjorde ham til mangemillionær. Men hva gjorde denne unge mannen i Allegheny? Han bestemte seg for først og fremst å studere Bibelen og finne ut hva den lærte, og hvilket budskap den hadde for vår tid. I 1879 ble han klar over at det var behov for å utgi et nytt religiøst blad, nemlig Zion’s Watch Tower and Herald of Christ’s Presence (nå The Watchtower, Vakttårnet). Senere ble han Selskapet Vakttårnets første president. Hans navn var Charles T. Russell, og han brukte hele sin formue i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Ja, vi har mange fine eksempler både fra fortiden og fra nåtiden på mennesker som satte Rikets interesser på førsteplassen i sitt liv. Treffer du lignende forstandige avgjørelser for å samle deg skatter i himmelen?
17, 18. a) Hvordan er det mulig å bli berøvet sin åndelighet før en er klar over det? b) Hvilket eksempel satte Jesus som hjelper oss til å ha det rette syn på denne verdens rikdom?
17 Sett at noen kom og tilbød deg 50 000 kroner som du skulle få hvis du ville gi avkall på din tro på Jehova og det privilegium å tjene ham. Ville du ta imot et slikt tilbud? Sett at du ble tilbudt 500 000 eller fem millioner. «Det er utenkelig,» sier du. «Ikke noen som helst pengesum ville få meg til å gjøre det.» Det ville være den eneste rette avgjørelse å ta, ikke sant? Men hvor mange er det ikke som har påtatt seg større forpliktelser, kanskje i form av en ekstra jobb eller overtidsarbeid noen «få» kvelder i uken eller i week-endene, for å tjene «litt ekstra» eller for å få noe som de ønsker seg! Dette hindrer dem naturligvis i å komme regelmessig på menighetens møter og høste gagn av det oppbyggende samvær der. Det legger også hindringer i veien for deres forkynnelsesvirksomhet, og det har innvirkning på Guds ånds innflytelse i deres liv. Før de er klar over det, er de blitt berøvet sin åndelighet og har mistet sin kjærlighet til Jehova og sin verdsettelse av ham og hans organisasjon. De er materielt sett blitt rikere, men i åndelig henseende er de blitt fattige. Hvilken pris å måtte betale for å tjene «litt ekstra» eller for å få noen flere eiendeler, som de til og med måtte arbeide hardt for å skaffe seg!
18 Da Djevelen tok Jesus med opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa at han ville gi ham alt dette hvis han bare ville «falle ned og tilbe» ham, svarte Jesus: «Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 8—10) Måtte vi verdsette verdien av de himmelske skatter like høyt og treffe avgjørelser som bringer ære til Gud og resulterer i at vi oppnår hans godkjennelse.
Verdien av de himmelske skatter
19. Hvorfor er det forstandig å gi akt på Jesu veiledning angående materielle eiendeler?
19 La oss alltid verdsette visdommen i Jesu ord om materielle eiendeler. Han sa at de ruster, at det alltid er fare for at en kan miste dem, og at de kan bli stjålet eller ødelagt. Jo flere materielle ting en har, jo mer har en å bekymre seg for. Hvor ofte er ikke dette en unødvendig byrde! Det at en ofrer altfor mye oppmerksomhet på slike materielle ting, kan også føre til at en mister «det sanne liv». (1 Tim. 6: 19) Vi har et eksempel på dette fra det første århundre.
20—22. a) Hvilket råd ga Jesus en rik ung mann, og hva satte denne unge mannen på førsteplassen i sitt liv? b) Hvordan gikk det antagelig med denne unge mannen hvis han levde så lenge som til år 70?
20 Omkring år 33 var Jesus på vei gjennom provinsen Perea på østsiden av Jordan-elven. Da kom en rik ung mann løpende bort til ham og sa: «Mester! hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?» (Matt. 19: 16) Jesus fortalte ham hva han måtte gjøre, og formante ham til ikke å la de materielle eiendeler han hadde på jorden, hindre ham i å oppnå den evige skatt i himmelen. Jesus sa: «Gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg meg!» (Matt. 19: 21) Ettersom den unge mannen var underlagt Moseloven, var han forpliktet til å hjelpe trengende israelitter. (3 Mos. 25: 35; 5 Mos. 15: 7—11; Es. 58: 6, 7; Esek. 18: 5, 7—9) Men satte han pris på det rådet som han fikk av Jesus? Nei! (Matt. 19: 22) Hvordan gikk det med denne unge mannen? Ble han lykkelig med sine store rikdommer? Hvis han levde enda 37 år, til år 70 e. Kr., opplevde han noen drastiske forandringer.
21 Som tidligere nevnt, bodde han i den provinsen som de fleste av de jøder som var blitt kristne, flyktet til i år 66 e. Kr. for å redde livet og unngå den nær forestående ødeleggelsen av Jerusalem. De romerske soldatene følte seg ikke forpliktet til å invadere provinsen Perea for å slå ned et jødisk opprør der. Men hva med den rike unge mannen som bodde i denne provinsen med alle sine jordiske eiendeler? Han holdt meget samvittighetsfullt Moseloven. (Matt. 19: 20) Hvis han levde så lenge som til år 70 e. Kr., ville han sannsynligvis ha krysset Jordan-elven og kommet inn i provinsen Judea på vestsiden og dratt opp til Jerusalem for å feire den årlige påskehøytiden. — 5 Mos. 16: 1, 2.
22 Ettersom han da var i byen, ville det bety at han ble fanget av de romerske hærer som omringet den hellige stad. Enten omkom han under ødeleggelsen av Jerusalem, eller også overlevde han og ble tatt til fange av romerske soldater og gjort til slave et eller annet sted i Romerriket. I alle tilfelle ble han nødt til å forlate alt det han hadde på jorden, men det ville ikke være for Jesu Kristi skyld, ikke fordi han var blitt en av hans etterfølgere. Hvor tåpelig var ikke dette av denne unge mannen! Når det gjelder hver enkelt av oss, trenger vi virkelig å stå i et godt forhold til Gud i himmelen. Et slikt godt forhold til ham er av stor verdi, og det vil være evigvarende.
23. Hva understreker visdommen i Ordspråkene 23: 4, 5?
23 Ingen regjering på jorden kan garantere at ikke våre materielle eiendeler med tiden vil miste sin verdi, enten som følge av en økonomisk depresjonsperiode, inflasjon eller revaluering eller på grunn av et katastrofalt krakk på aksjemarkedet. Guds Ord sier: «Gjør deg ikke møye for å bli rik, la sådan klokskap fare! Når du vender dine øyne mot rikdommen, så er den borte. For den gjør seg visselig vinger, lik en ørn som flyr mot himmelen.» — Ordspr. 23: 4, 5.
24. Nevn noen eksempler som viser hvor uforstandig det er å sette sin lit til jordiske skatter.
24 Hvor sant er ikke dette når vi tenker over hvordan den økonomiske situasjon har vært bare i løpet av denne generasjon! «I Tyskland kostet det i slutten av 1923 1 200 400 000 000 mark å kjøpe den mengde varer som to år tidligere hadde kostet bare 35 mark, og i Ungarn kostet det i 1946 1,4 kvintillioner papirpengö å kjøpe det som bare kostet én pengö i 1938. (Én kvintillion er et ett-tall etterfulgt av 30 nuller.)» (Money and Economic Activity av Houghton Mifflin) I Uruguay i Sør-Amerika økte leveomkostningene nylig 500 prosent i løpet av ett år. I nabolandet Chile økte de med 375 prosent. De skatter vi samler i himmelen, vil ikke gjennomgå slike verdiforringelser og til slutt bli verdiløse. — Luk. 12: 33.
25, 26. a) Hvilken handlemåte bør vi følge, i betraktning av den tiden vi lever i? b) Hva kan de som ’samler seg skatter i himmelen’, se fram til?
25 Det vil derfor være en fordel for oss i dag å følge Herren Jesu Kristi veiledning. I stedet for å være oppslukt av å skaffe oss større rikdommer bør vi være oppslukt av det viktigste arbeid som noen gang er blitt utført, nemlig det arbeid som består i å forkynne det gode budskap om Guds rike og gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag. (Matt. 28: 19, 20, NW; Ap. gj. 1: 8) La oss huske at uansett hvor store materielle rikdommer vi har, vil ikke de hjelpe oss gjennom den kommende «store trengsel». Det er som det sies i Ordspråkene 11: 4: «Gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden.»
26 La oss derfor samle oss skatter i himmelen og sette Guds rike og dets interesser på førsteplassen i vårt liv. Hvis vi gjør det, kan vi være forvisset om at vi vil få del i mange, ubeskrivelige velsignelser, både materielle og åndelige, ikke bare nå, men også etter Harmageddon, da vi vil få mulighet til å oppnå evig liv i Guds nye tingenes ordning. Dette er noe som ikke kan kjøpes for alle de penger som finnes i verden. Er det dette du ønsker? Da bør du være klar over at alle de som i dag slutter å samle seg skatter på jorden, vil bli belønnet med evig liv, fred og lykke i Guds rettferdige, nye ordning under Kristi rike. — Es. 9: 7; 1 Tim 6: 17—19.
Min sønn! Dersom du tar imot mine ord og gjemmer mine bud hos deg, så du vender ditt øre til visdommen og bøyer ditt hjerte til klokskapen, ja, dersom du roper etter innsikten og løfter din røst for å kalle på forstanden, dersom du leter etter den som etter sølv og graver etter den som etter skjulte skatter, da skal du forstå [Jehovas] frykt og finne kunnskap om Gud. — Ordspr. 2: 1—5.