Hvilket syn har du på materielle eiendeler?
Verdifulle opplysninger for unge mennesker
KAN du forestille deg et hus som bokstavelig talt er fylt med tusenvis av de fineste gaver av alle slag? Skulle du like å bo i et slikt hus og få mange av disse gavene av din far, som var dette husets overhode?
Du bor i virkeligheten allerede på et slikt sted, nemlig på jorden, og Jehova Gud, som er all god og all fullkommen gaves giver, har sørget for at det er fullt opp av en mengde gode ting her. (Jak. 1: 17) Som salmisten skrev: «Hvor mange dine gjerninger er, [Jehova]! Du gjorde dem alle viselig; jorden er full av det du har skapt.» — Sl. 104: 24.
En far som virkelig elsker sine barn, finner glede i å gi dem gaver og se hvor glade de blir for dem. Dette er også tilfelle med Gud, vår himmelske Far. (Se Matteus 7: 9—11.) Det var hans hensikt at menneskene skulle glede seg fullt ut over alle de gode ting som jorden byr på — føde, materialer til å lage klær av, edelsteiner, tre og metall som kan brukes til å lage en mengde forskjellige ting av, og dyr som menneskene kan studere og bruke som arbeidskraft.
Men hvorvidt vi skal ha virkelig glede av disse tingene — ja, hvorvidt vi skal ha virkelig glede av selve livet — er merkelig nok for en stor del avhengig av at vi ikke gjør slike ting til det viktigste i livet. Hvordan kan det ha seg at det er slik? Det er fordi det finnes ting som er langt mer verdifulle enn materielle eiendeler.
Du husker sikkert fra den gang du var liten, hvordan du kunne bli veldig sint når en annen ville leke med noen av lekene dine. Når du nå tenker tilbake på det, synes du sikkert at dette var veldig dumt av deg. Du har fått en annen sans for verdier. Men hvis en ikke er på vakt, er det lett å falle tilbake til en slik barnslig handlemåte. Vi må derfor fortsette å minne oss selv om hva som virkelig har betydning i livet.
Du kjenner uten tvil noen ungdommer som legger stor vekt på materielle ting. For noen er for eksempel det å ha en transistorradio eller en båndopptager eller et stereoanlegg, bestemte klesplagg, et fotografiapparat, en motorsykkel eller i noen land til og med sin egen bil noe av det de setter størst pris på. Noen er langt mer interessert i slike ting enn i sin skolegang, sin familie eller noe annet. De har kanskje også en tendens til å vurdere andre, også deg, ut fra det de har av slike materielle ting. Er dette fornuftig?
Stopp opp et øyeblikk og tenk over det. Har det noen betydning for hva du er som menneske, hvorvidt du har eller ikke har slike ting? Gjør det deg til et bedre menneske å ha slike ting eller til et dårligere menneske hvis du ikke har dem? Det mest verdifulle du kan eie, det som virkelig viser hva du er som menneske, og det som kan bringe deg den største tilfredshet og lykke, er i virkeligheten noe helt annet. Kan du tenke deg hva noen av disse verdifulle tingene kan være?
De ting som gir en større og mer varig lykke
Hva med kunnskap? Sammenlign for eksempel verdien av det å kunne snakke et annet språk med det å eie et stereoanlegg eller en transistorradio. Det er nok så at du ved hjelp av slike ting kan høre andre mennesker snakke og synge på ditt eget språk, men hvis du kan snakke et annet språk, vil du kanskje kunne snakke med mange millioner flere mennesker på jorden enn du kan ved hjelp av det språk du nå kjenner. Hvis du får anledning til å reise til andre land, vil du ha langt større glede av turen med slike språkkunnskaper, enn hvis du bare har med deg en transistorradio.
Det forholder seg på lignende måte med hensyn til å ha kjennskap til hvordan ting skal gjøres. Å lære å lage god mat eller å bli en flink syerske, å bli en dyktig snekker eller å bli flink til å reparere mekaniske ting — dette er noe som kan bli av langt større verdi for deg i framtiden når du skal gjøre noe til gagn for deg selv og andre, enn det å ha visse materielle eiendeler.
Den mest verdifulle kunnskap en kan tilegne seg, er naturligvis den kunnskap som finnes i Guds Ord. Med denne kunnskapen kan du bringe trøst og håp til mennesker som er motløse og nedtrykte, ja, du kan gi dem trøst og håp på en måte som musikk fra et stereoanlegg aldri vil kunne gjøre. Når du har kjennskap til Guds sannhet, kan du i virkeligheten til og med redde liv. Finnes det noen materielle eiendeler en kan gjøre dette med? Det er ikke så merkelig at vismannen oppfordrer unge mennesker til å kjøpe det han anbefaler når han sier: «Kjøp sannhet og selg den ikke, kjøp visdom og tukt og forstand! Den rettferdiges far skal juble; den som får en vis sønn, skal glede seg over ham. La din far og din mor glede seg, og la henne som fødte deg, juble!» — Ordspr. 23: 23—25.
Tenk også på hvor langt mer verdifullt det er å ha et godt navn eller rykte enn å ha materielle eiendeler. (Ordspr. 22: 1) Hvis du er kjent for å være uselvisk, ærlig, flittig, pålitelig og høflig, vil det gjøre deg til en langt mer velkommen gjest enn det at du har en spesiell klesdrakt. Et slikt godt rykte kan føre til at du blir etterspurt som en venn eller som en arbeidskamerat eller en arbeidstager. Det kan føre til at andre innbyr deg til å besøke dem eller til å gjøre ting sammen med dem, til å dele deres goder med dem. Vil ikke dette også løse problemet med å være ensom langt bedre enn et fjernsynapparat?
En stor del av vår lykke i livet avhenger i virkeligheten av at vi vet at andre setter pris på oss, at vi betyr noe for dem, at vi gir dem noe som de ville savne hvis vi ikke var til. Det at du er rik på gode egenskaper, vil få den beste slags mennesker til å verdsette deg langt mer enn det at du er rik på materielle eiendeler, vil kunne gjøre. Som det sies i visdommens bok: «Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.» «Bedre er en fattig som vandrer i ustraffelighet, enn en mann med falske lepper, som tillike er en dåre. Et menneskes miskunnhet er hans glede, og en fattig er lykkeligere enn en stormann som lyver.» — Ordspr. 22: 11; 19: 1, 22.
Den unge mannen Timoteus hadde det privilegium å bli valgt ut til å følge apostelen Paulus på hans misjonsreiser. Dette var ikke på grunn av Timoteus’ materielle eiendeler, men på grunn av hans gode egenskaper, som kristne i to byer i Lilleasia hadde fortalt om. (Ap. gj. 16: 1—4) Den erfaring Timoteus tilegnet seg som følge av dette, var uvurderlig og gjorde ham senere kvalifisert til å påta seg spesielle oppdrag som en mann apostelen kunne ha stor tillit til. At Timoteus ikke gjorde materielle ting til det viktigste i sitt liv, framgår av det Paulus sa da han sendte Timoteus til menigheten i Filippi i Makedonia: «Jeg har ingen likesinnet, som oppriktig kan ha omsorg for eder; for de søker alle sitt eget, ikke det som hører Kristus Jesus til; men hans [Timoteus’] prøvde troskap kjenner I.» — Fil. 2: 19—23.
Er ikke sanne venner av langt større verdi enn materielle eiendeler? Det kan nok være at det å ha visse materielle eiendeler kan gi en en viss «prestisje» i andre unge menneskers øyne, og de flokker seg kanskje rundt en som fluer om et stykke sukker, for å ha glede av disse tingene. Men når sukkeret er borte, er også fluene borte. Det forholder seg på samme måte med mange såkalte «venner». Det var den erfaring den fortapte sønn gjorde da pengene hans tok slutt. (Luk. 15: 11—16) Du har kanskje et stereoanlegg eller til og med en bil, og dette får kanskje andre ungdommer til å flokkes om deg. Men hva nå hvis du mister disse attråverdige tingene, eller hvis andre får et bedre og mer moderne stereoanlegg eller en flottere bil, hvor mange av disse «vennene» vil da fortsatt holde seg til deg?
Sanne venner vil imidlertid sette pris på deg på grunn av det du er, og ikke på grunn av det du har. «En venn elsker alltid, og en bror fødes til hjelp i nød.» (Ordspr. 17: 17; 18: 24) Jehova vil dessuten bli din venn hvis du gjør tjenesten for ham til det viktigste i ditt liv, og «når [Jehova] har behag i en manns ferd, da gjør han at endog hans fiender holder fred med ham». — Ordspr. 16: 7.
Vær også klar over at slike ting som kunnskap, en fin personlighet og sanne venner er ting som hverken kan bli stjålet eller utslitt eller miste sin verdi uansett hvor lenge en har dem. Men folk kan stjele eller ødelegge dine materielle eiendeler. Guds Sønn kom derfor med følgende forstandige råd: «Samle eder skatter i himmelen, hvor hverken møll eller rust tærer, og hvor tyver ikke bryter inn og stjeler! For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være.» (Matt. 6: 20, 21) Hvis du har og bevarer et godt navn hos Gud, vil din framtidige lykke være sikret, og du vil med tiden, i hans nye ordning, fullt ut kunne nyte godt av alle de gode ting som finnes på jorden.
Oppmuntrende eksempler
I Bibelen finner du mange fine eksempler på mennesker som ikke satte materielle eiendeler på førsteplassen i sitt liv. Moses var en av dem. Han var født hebreer, men på grunn av uvanlige omstendigheter ble han oppdratt i Faraos hus av Faraos datter. Som ung mann framelsket han den rette sans for verdier. Da han var blitt voksen, nektet han «å kalles Faraos datters sønn, idet han heller valgte å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synden, og aktet Kristi vanære for en større rikdom enn Egypts skatter; for han så fram til lønnen». (Heb. 11: 23—26) Det er sant at han ga avkall på mye i materiell henseende, men han fikk til gjengjeld det store privilegium å føre Israels folk ut av Egypt og til det lovte land, å gi Guds lov videre til dem og å skrive flere av Bibelens bøker. Og enda større velsignelser venter ham i oppstandelsen i Guds kommende, nye ordning. Hvem har ikke hørt om Moses? Alle kan høste gagn av hans inspirerte skrifter i Bibelen. Men hvem kjenner i dag den rike Farao og hans datter som levde samtidig med Moses? Og hva utrettet de av virkelig varig verdi?
Det største eksempel er naturligvis det som ble satt av Guds Sønn. Som det sies i 2 Korintierne 8: 9: «For I kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for eders skyld ble fattig da han var rik, for at I ved hans fattigdom skulle bli rike.» Apostelen Paulus og andre disipler fulgte Jesu gode eksempel. Paulus omtalte seg selv og sine trosfeller som «fattige, som dog gjør mange rike, som de som intet har og dog eier alt». (2 Kor. 6: 10; se også Filippenserne 3: 7, 8.) Du behøver bare å lese beretningen i Apostlenes gjerninger for å forstå hvilket rikt og interessant liv de levde. Som Jesus sa, er det i sannhet «mer lykke ved å gi enn det er ved å ta imot». (Ap. gj. 20: 35, NW) Du vil også kunne oppdage at det er tilfelle.
Legg styrke og visdom for dagen
Hvorfor la de kommersielle systemer i den nåværende ordning med all deres reklame presse deg til å bygge din tilværelse opp omkring materielle eiendeler? Hvorfor berike dem og berøve deg selv de ting som er av virkelig verdi? Hvorfor ikke legge sann styrke for dagen og motstå presset fra materialismen og bestrebe deg på å få mest mulig ut av livet ved å søke de ting som er av større verdi enn materielle eiendeler?
Dette er særlig viktig nå. Bibelens profetier viser at den nåværende ordning med all dens kommersialisme nærmer seg sin ende. Hvis vi går for mye opp i materielle ting, kan det bli en snare for oss, en snare som får oss til å glemme at tiden er kort. Det kan føre til at vi blir oppslukt av denne tingenes ordning og blir feid bort sammen med den når Gud fjerner den og innfører sin nye ordning. Jesus sa advarende: «Se til og ta eder i vare for all havesyke! for ingen har sitt liv av sitt gods, om han er nokså rik.» — Luk. 12: 15; se også den lignelsen han kommer med i versene 16—21.
Dette skal ikke forstås slik at vi ikke bør eie noe i det hele tatt. Men vi ønsker ikke at våre eiendeler skal bestemme over vårt liv. Vi bør dessuten skjelne mellom eiendeler som virkelig vil gi oss sann lykke, og eiendeler som i virkeligheten bare hindrer oss i å være lykkelige.
Gjør det til ditt mål å bruke det du har, til beste for andre, og særlig bør du ’ære Jehova med gaver av ditt gods’. (Ordspr. 3: 9) For «gods hjelper ikke på vredens dag, men rettferdighet frir fra døden». — Ordspr. 11: 4.