av alt det foregående vil det være forstandig å fortsette å komme sammen med den ’tro og kloke tjener’. Denne «tjener» gjør på den ene side «det evige livs ord» forståelige for oss og hjelper oss på den annen side til å anvende disse ordene i vårt liv, noe som er til gagn for oss nå, og som vil være til gagn for oss i framtiden. Bør vi ikke være takknemlige overfor Jehova Gud og Jesus Kristus for at vi har denne «tjener» i vår midte?

19. Hvordan kan vi vise Jehova Gud at vi er takknemlig for den tjeneste som den ’tro og kloke tjener’ utfører?

¹⁹ Hvordan kan vi gi uttrykk for vår takknemlighet? Det kan vi gjøre på mer enn én måte. Vi kan vise vår takknemlighet ved å samarbeide med den ’trofaste tjener’ i forkynnelsen og i å gjøre disipler. Vi kan også vise vår takknemlighet ved å være ivrig etter å ta til oss av den åndelige føden som denne «tjener» tilveiebringer i form av bøker og blad, og ved å være til stede på menighetens møter. Vi bør heller ikke overse det privilegium vi har med hensyn til å be om at Jehovas ånd må veilede og styrke denne «tjener»-klasse i det arbeid som Han har satt den til. Og ettersom vi har anledning, er det også vårt privilegium å bidra i materiell henseende og på den måten være med på å dekke de utgifter som denne ’tjeners’ verdensomfattende virksomhet medfører. Ja, slik kan vi gi uttrykk for vår verdsettelse av den måten Jehova Gud bruker og velsigner den ’tro og kloke tjener’ på, og således ved våre gjerninger vise at vi har en levende, aktiv tro. — Jak. 2: 17, 26.

Bergprekenen — «Vær ikke lenger bekymret»

ETTER at Jesus hadde rådet sine tilhørere til å sky materialisme, formante han dem til ikke å bekymre seg unødig for hvordan de skulle skaffe seg det nødvendige til livets opphold: «Av denne grunn sier jeg til dere: Vær ikke lenger bekymret for sjelen deres med hensyn til hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, eller for kroppen deres med hensyn til hva dere skal ha på dere. Betyr ikke sjelen mer enn maten og kroppen mer enn klærne?» — Matt. 6: 25, NW.a

Jesu disipler skulle ikke være overdrevent bekymret for hvordan de skulle skaffe seg det de trengte hver dag, «av denne grunn», det vil si, fordi de ikke kunne «tjene både Gud og Mammon». (Matt. 6: 24) Guds Sønn mente ikke å fraråde folk å være oppriktig interessert i å arbeide hardt for å skaffe seg mat og klær. (Fork. 2: 24; Ef. 4: 28; 2. Tess. 3: 10—12) Det er imidlertid ikke nødvendig å være «bekymret» for hvordan en skal få slike nødvendige ting. ’Sjelen og kroppen’ (som her står for hele personen) er viktigere enn mat og klær. Gud har gitt menneskene liv, og derfor kan han også helt sikkert sørge for at hans tilbedere får det de trenger til livets opphold.

Jesus understreket dette poenget ved en lignelse: «Se [se oppmerksomt, NW] på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel.» — Matt. 6: 26a.