Har julen noen plass i sann tilbedelse?
JESUS KRISTUS sa: «Sannheten skal frigjøre eder.» (Joh. 8: 32) Er julen basert på sannhet? Hvis det er tilfelle, vil vi ha gagn av å feire den. Men hvis ikke, vil det skade oss. Hva betyr julen for deg? Har du en følelse av frihet i denne tiden, eller trekker du et lettelsens sukk når den er over?
Enkelte mennesker tviler på at julen er hellig, fordi de går ut fra den grunnsannhet som sier at på fruktene skal treet kjennes. De har sterke innvendinger mot den kommersielle utnyttelsen av julen. Med tanke på at «det som er verdslig, trenger seg inn i det som er hellig», sa Stevan Davies, som er tilknyttet avdelingen for religion ved Temple universitet: «Vi bør huske at ’kommersialiseringen’ av julen like mye er en helliggjørelse av forretningsvirksomheten. . . . Legenden om julenissen blir beskyttet og bevart.» Han la til at julenissen «vil bli bevart fordi han er uunnværlig for kjøpmennene. Han setter fart i salget i tiden før jul».
Mener du at ’helliggjørelsen’ av forretningsvirksomheten har noe med sann religion å gjøre? Daphne Ponchin Mould, som er skribent for et katolsk tidsskrift i USA, synes tydeligvis ikke det. «Ethvert spor av religion er blitt borte,» skrev hun. «Julen har ikke bare mistet sin kristne betydning, men til og med sin eldre hedenske betydning,» sa hun.
Du har ganske sikkert din egen oppfatning av julen, som nå nærmer seg. Den skikken som består i utveksling av gaver, legger uten tvil et ubehagelig press på mange mennesker. De gaver de mottar i denne atmosfære av pliktfølelse, får dem heller ikke til å legge for dagen den slags takknemlighet og verdsettelse som denne høytiden angivelig skal skape.
JULENS GRUNNLAG
Hvis en nå ser bort fra kommersialiseringen av julen, kan en så si at det religiøse aspekt ved julen er basert på sannhet? Det er svært viktig å få kjennskap til dette, for vi må tilbe Gud «i ånd og sannhet». — Joh. 4: 23, 24.
Dine barn er sannsynligvis blitt oppdratt til å tro på julenissen. Men hvis du har fortalt dem sannheten, vil du aldri behøve å foreta den vanskelige avgjørelsen som mange foreldre står overfor ved juletider — enten å skuffe barna eller å utsette familiens økonomi for en altfor stor belastning. Og hvis du ønsker at barna dine skal vise deg takknemlighet og kjærlighet, hvor mye bedre er det ikke da å fortelle dem sannheten og gi dem gaver uoppfordret når du har anledning til det? Da vil det ikke være den legendariske julenissen de takker, men de vil uttrykke sin takknemlighet overfor deg, deres far eller mor, som de vet at de kan stole på og få pålitelige opplysninger fra. Dessuten vil de bli spart for den desillusjonering som mange barn opplever når de blir klar over at julenissen bare er en fantasiskikkelse.
I dag er det alminnelig enighet blant forskere om at den 25. desember IKKE er Jesu Kristi fødselsdato. Det foreligger ingen beretning fra tiden før det fjerde århundre etter Kristus om at julefeiringer har forekommet. På dette tidspunkt hadde kirken oppnådd stor verdslig makt under keiser Konstantin. Soltilbedelsen var den gang svært utbredt i Roma. De som tilba den persiske solguden Mithra, feiret den 25. desember som «den uovervinnelige Sols fødselsdag». Romerkirken antok den datoen og gjorde den til juledag. Den gjorde ikke dette for å fremme en tilbedelse som ble utøvd «i ånd og sannhet», men den gjorde det for å innføre en såkalt kristen høytid, som befolkningen raskt ville anta. I virkeligheten ble en hedensk fest gjort til en del av en feiring som skulle bringe ære til Gud og Kristus.
JULESTJERNEN OG GAVENE
Noen vil kanskje henlede oppmerksomheten på at det blir gitt gaver til «barnet» Jesus. (Matt. 2: 11) ’Gjorde ikke «vismennene» dette? Og fulgte de ikke en stjerne som førte dem dit Jesus befant seg?’ Når vi undersøker Bibelen, finner vi imidlertid ut at «vismennene» ikke representerte kristendommen. De representerte hedendommen. Vi oppdager også at de uten å vite om det var med på et komplott som Satan Djevelen hadde dannet for å drepe Jesus.
Tenk over den bibelske beretningen: Like før Jesu fødsel hadde hans foreldre kommet til Betlehem for å la seg innskrive i skatteregistret. Det var ikke plass i noe herberge i byen. Da Maria hadde født Jesus, svøpte hun ham og la ham i en krybbe. Den samme natten ledet Gud, ved hjelp av en skare engler, og ikke ved hjelp av en stjerne, ydmyke jødiske hyrder som var tilbedere av Gud, til barnet. Det ble kunngjort for dem at et barn var blitt født, og at dette barnet skulle være en frelser, Kristus (Messias), Herren. — Luk. 2: 1—17.
Var de såkalte ’vise menn’ tilbedere av den sanne Gud? Nei. I den greske tekst til de kristne skrifter kalles de magoi — magere, zoroastriske prester (betegnelsen er beslektet med det norske ordet «magiker»). De var astrologer fra Mesopotamia, som lå langt i øst. De betraktet ikke Jesus som sin frelser eller som Messias, men som «jødenes konge». — Matt. 2: 1, 2.
Legg merke til andre bibelske beviser. Disse astrologene kom til kong Herodes og fortalte at de hadde fulgt en stjerne som de så «i Østen», og at de ønsket å hylle barnet, «jødenes konge». Dette skjedde mange måneder etter Jesu fødsel. «Stjernen» som ledet dem, var ikke en virkelig stjerne, heller ikke planeter i konjunksjon (sammenstilling av planeter), for det var bare astrologene som sa at de hadde sett den. Herodes vendte seg så til de jødiske religiøse lederne og forhørte seg om hvor Messias skulle fødes. De siterte profetien i Mika 5: 1, som viser at han skulle bli født i Betlehem. — Matt. 2: 3—6.
Herodes kalte nå vismennene hemmelig til seg og sendte dem til Betlehem med befaling om å komme tilbake til ham for å avlegge rapport. Men Bibelen sier: «Da de var blitt varslet av Gud i en drøm at de ikke skulle vende tilbake til Herodes, dro de en annen vei bort til sitt land.» — Matt. 2: 7, 8, 12.
Dette gjorde Herodes rasende. For å være sikker på at han fikk tatt livet av Jesus, lot han alle gutter i Betlehem og omegn bli drept, «fra to år og derunder, etter den tid han nøye hadde utspurt av vismennene». (Matt. 2: 16) Jesus unnslapp imidlertid, for hans fosterfar, Josef, hadde tatt ham med til Egypt etter å ha blitt advart av Gud. Planen om å drepe barnet på dette tidspunkt ble således forpurret. — Matt. 2: 13, 14.
Jesus var derfor ikke noe nyfødt barn da astrologene besøkte ham, men han var nesten to år gammel. Disse «vismennene» hadde sett «stjernen» første gang da de var i Mesopotamia, mange måneders reise fra Betlehem. Da de fant Jesus, lå han ikke lenger i en krybbe, men bodde i et hus. (Matt. 2: 11) Det er derfor helt tydelig at gavene deres ikke hadde noen sammenheng med datoen for Jesu fødsel.
Er det ikke i betraktning av det foregående tydelig at den overdrevne julehandelen og gaveutvekslingen, astrologenes «stjerne», datoen den 25. desember og andre trekk ved julefeiringen ikke kommer fra Gud? Å gi ære til barnet Jesus i dag er villedende, for Jesus Kristus er ikke lenger et barn, heller ikke skal han tilbes som sådant. For Jesus Kristus, som nå er en mektig åndeperson ved Guds høyre hånd i himmelen, er den som tar ledelsen i å fremme tilbedelsen av Gud «i ånd og sannhet». Dette innbefatter ikke julefeiringen og fantasiskikkelsen julenissen. — Joh. 4: 24; Ap. gj. 2: 33; Åpb. 3: 21; Matt. 28: 18.