Du finner det du søker

EN AV grunnene til at Bibelen har fått så stor utbredelse og år etter år er en bestseller, er uten tvil at det ligger så stor visdom til grunn for den veiledning som finnes i den. Blant de mange eksempler på dette som en kunne trekke fram, er de ord Jesus Kristus uttalte i Matteus 7: 7 (NW): «Fortsett å søke, og dere skal finne.»

Disse ordene understreker ikke bare nødvendigheten av å fortsette å søke etter gode ting, men innebærer også den tanke at vi vanligvis finner det vi med utholdenhet søker etter. Hvis vi har for vane å søke etter eller venter å finne beundringsverdige egenskaper hos andre mennesker, vil vi således høyst sannsynlig finne slike egenskaper. Hvis vi på den annen side er overdrevent mistenksomme og søker etter eller venter å finne dårlige egenskaper hos andre, vil vi høyst sannsynlig også finne slike egenskaper. Legg merke til at dette er i samsvar med de inspirerte ord apostelen Paulus kom med: «Alt er rent for de rene; men for de urene og vantro er intet rent; både deres sinn og deres samvittighet er urene.» — Tit. 1: 15.

Jehova Gud er et godt eksempel for oss hva dette angår, for han betrakter oss ikke med kritiske øyne for å finne så mange feil ved oss som mulig. Han er ikke overdrevent mistenksom. Den inspirerte salmisten skrev: «Hvis det var feil du så etter, o Jah, o Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er sann tilgivelse, for at du kan bli fryktet.» — Sl. 130: 3, 4, NW.

Et eksempel som viser hvilken framgangsmåte Jehova Gud følger hva dette angår, finner vi i Bibelens beretning om hvordan han handlet med kong Josafat, en rettskaffen, gudfryktig konge i Juda. En gang var denne kongen så uforstandig at han inngikk et forbund med den onde kong Akab i Israel. Gud refset ham for dette og sa gjennom sin profet Jehu: «Skal en hjelpe den ugudelige, og skal du elske dem som hater [Jehova]? For dette hviler det vrede over deg fra [Jehova].» Men fordi kong Josafat tidligere hadde handlet forstandig, sa Gud videre: «Dog er det også funnet noe godt hos deg; for du har utryddet Astarte-bildene av landet og vendt ditt hjerte til å søke Gud.» Kong Josafat hadde riktignok handlet urett, men Jehova Gud fant likevel noe godt hos ham og viste ham barmhjertighet på grunn av det. — 2 Krøn. 19: 2, 3.

Vi legger kjærlighet for dagen når vi leter etter noe godt hos andre. Ikke slik å forstå at vi skal være godtroende. Selviske mennesker, særlig forretningsfolk, er rede til å utnytte andre. Bibelens forstandige råd lyder derfor: «Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.» (Ordspr. 14: 15) Vi ville begå en alvorlig feil hvis vi forsøkte å finne noe godt i skikker og organisasjoner som Gud fordømmer. (1 Mos. 3: 1—5; 1 Tim. 2: 14; Rom. 1: 24—32; 2 Kor. 6: 14—18) Men hvis vi i vår daglige omgang med arbeidskamerater, venner og slektninger søker etter eller venter å finne feil hos dem, viser vi at vi har en negativ innstilling. Er det forstandig å ha en slik innstilling? Slett ikke, for som en dikter en gang så treffende sa i forbindelse med ting som skal være til glede ved sin skjønnhet: «Den beste regel for den som vil være lykkelig eller ha sunn dømmekraft, . . . er å forsøke å finne ut hvorfor noe er godt, og ikke hvorfor det er ondt.» Når alt kommer til alt, er det ingen som er fullkommen.

Hvis en vil unngå å se etter det som er dårlig, hos andre, må en være uselvisk og legge kjærlighet for dagen. Kjærligheten er tillitsfull; det er derfor den bygger opp. Den gjør oss rede til å tro godt om andre og la tvilen komme dem til gode med mindre de viser at de ikke er verdige vår tillit. De kristne bør særlig i sin omgang med andre kristne følge de prinsipper som apostelen Paulus framholdt da han beskrev hvordan kjærligheten virker. Han sa: «Kjærligheten . . . tror alt, håper alt.» (1 Kor. 13: 4, 7) Grunnen til at Jehovas vitner fortsetter å gå fra hus til hus, er at de har kjærlighet. Trass i at menneskene i denne verden er skeptiske og materialistiske, leter disse vitnene etter og håper å finne noen mennesker som ønsker å lære mer om Gud og Bibelen. Og de finner virkelig det de søker. — Esek. 9: 4.

Dette prinsippet får ikke bare sin anvendelse i forbindelse med et menneskes innstilling til andre mennesker, men også i forbindelse med dets innstilling til Bøkenes bok, Bibelen. I den vil også de fleste mennesker i alminnelighet finne det de søker, nemlig god litteratur, interessant historie, rette prinsipper og framfor alt Guds inspirerte Ord. Noen mennesker leser imidlertid Bibelen med en ytterst kritisk innstilling, de tenker bare på å finne feil ved den. Slike mennesker finner eller tror i hvert fall at de finner det de søker, nemlig åpenbare feil, selvmotsigelser eller uoverensstemmelser. Det har riktignok oppstått problemer fordi de som tok avskrifter av Bibelen eller oversatte den, gjorde feil, eller som følge av språkforandringer, men slike problemer er som oftest en følge av overfladisk bibellesning.

Vi skal ta et eksempel på dette. En eldre, farget, kristen kvinne som ikke hadde noen spesiell utdannelse, gikk fra hus til hus i Boston-området i De forente stater og vitnet om sin tro. Hun møtte en mann som studerte ved Harvard universitet, og som sa til henne at han ikke trodde på Bibelen fordi den var selvmotsigende. For å bevise dette sa han at et sted i Bibelen står det at Jesus og døperen Johannes er to forskjellige personer, mens det et annet sted står at Jesus var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde. Denne eldre, kristne kvinnen var imidlertid i stand til å vise studenten at det ikke var bibelskribenten Matteus som sa at Jesus var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde, men at Matteus bare viste at kong Herodes hadde denne feilaktige oppfatning. — Matt. 14: 1, 2.

Hvor mange velsignelser og gleder går ikke de glipp av som fortsetter å søke etter urette ting, som søker etter eller venter eller håper å finne feil i Bibelen eller svakheter og ufullkommenheter hos sin neste, sine slektninger eller sine medkristne! Hvor mye forstandigere, for ikke å si hvor mye kjærligere, er det ikke å fortsette å søke etter sannhet og visdom i Guds Ord og vente å finne beundringsverdige egenskaper hos andre!

Dette er også den eneste rette innstilling, for er det ikke nettopp denne innstilling vi ønsker at andre skal ha til oss? Jo, det er det. Her kommer altså den regel Jesus Kristus framholdt, til anvendelse: «Som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.» — Luk. 6: 31.