Bibelen og skapelsen i lys av den moderne vitenskap

«Kjenn at [Jehova] er Gud: Han har skapt oss, og ikke vi selv.» — Sl. 100: 3.

1, 2. Hvorfor tror mange at vitenskapen har motbevist Bibelen?

KAPPLØPET for å erobre månen og verdensrommet har henledet mange menneskers oppmerksomhet på vitenskapen og dens bedrifter. Nasjonene har forsøkt å oppnå beskyttelse ved hjelp av vitenskapelige framskritt på krigsvåpnenes område. Utviklingslandene betrakter maskiner som vitenskapen har frambrakt, som et middel til industriell framgang. På det medisinske område tror en at vitenskapen vil kunne fjerne sykdom. Ja, de framskritt som vitenskapen har gjort på noen områder, får mange til å tro at en kan stole på at den også vil kunne gi det endelige svar på mange andre kunnskapsområder.

² Når ansette vitenskapsmenn uttaler seg angående menneskets opprinnelse, tror derfor folk at de taler om kjensgjerninger. Ettersom de fleste vitenskapsmenn godtar og lærer at menneskene har utviklet seg fra dyrene, tror de fleste mennesker at dette er sant. Ettersom vitenskap er blitt definert som «et kunnskapsområde eller et studium som omfatter en rekke kjensgjerninger eller sannheter som er ordnet på en systematisk måte, og som viser hvordan generelle lover virker», tror folk at vitenskapsmennene sitter inne med kjensgjerninger når de taler om at mennesket stammer fra dyr. Ettersom denne forestillingen er i strid med Bibelens lære om at mennesket ble skapt av Gud, mener mange at de ikke lenger kan tro på Bibelen. De tror at den moderne vitenskap har motbevist Bibelen.

3. Hva vil kjensgjerningene vise?

³ Den moderne vitenskap har imidlertid ikke motbevist Bibelen, nei, ikke en linje i den. Det motsatte er i virkeligheten tilfelle. Selv om Bibelen ikke ble skrevet som en vitenskapelig avhandling, er den ikke i strid med kjensgjerningene når den kommer inn på vitenskapelige spørsmål, men den er i strid med noen av menneskenes ubeviste teorier og spekulasjoner. Den «rekke kjensgjerninger eller sannheter» som er blitt brakt for dagen i nyere tid, har ikke på noen måte vært i strid med Bibelen, spesielt ikke i strid med dens beretning om menneskets skapelse. «Kjensgjerninger eller sannheter» som vitenskapen har fått kjennskap til i nyere tid, og som er i strid med menneskelige spekulasjoner, har gang på gang bekreftet Jesu ord: «Ditt ord er sannhet.» — Joh. 17: 17.

Hvorfor er mange vantro?

4, 5. Hva er grunnen til at noen ikke tror på Bibelen?

⁴ Hvis vitenskapen bekrefter Bibelen, hva er da grunnen til at så mange mennesker i vår tid ikke tror på Bibelen og ikke godtar den som Guds Ord og sin veileder? Det skyldes på ingen måte at vitenskapen har motbevist Bibelen. Noen er blitt ledet til å tro at den har det, og av den grunn vender de seg bort fra Bibelen. Men det er også andre grunner til at mange ikke tror på Bibelen, grunner som de kristne gjør vel i å huske, slik at de ikke lar seg bedra av uvitenskapelige uttalelser bare fordi de skriver seg fra fremtredende vitenskapsmenn. Det at du har disse grunner klart for deg, vil hjelpe deg til å «ta vare på det som er deg overgitt, så du vender deg bort fra det vanhellige tomme snakk og motsigelse fra den kunnskap som falskelig kalles så, som noen bekjenner seg til, så de har fart vill i troen». — 1 Tim. 6: 20, 21.

⁵ Noen tror ikke på Bibelen fordi de overhodet ikke vet hva den inneholder, og ikke har studert den på en fordomsfri måte. Andre vender seg bort fra Bibelen på grunn av kristenhetens meningsløse tolkninger av det den inneholder, for eksempel læren om at hver skapelsesdag i 1 Mosebok var 24 timer lang. Kristenhetens lære om et brennende helvete, dens beskyldning mot Gud om at han er ansvarlig for det onde, dens kriger, dens inkvisisjon og det at den blander seg opp i politikk, har ført til at mange har forkastet Bibelen, for de er blitt ledet til å tro at kristenheten følger Bibelen. Mange av disse menneskene vil, så sant de er oppriktige, ta imot sannhetens budskap når de blir klar over at kristenhetens læresetninger og urette handlinger er i strid med Bibelen.

6—8. Av hvilke selviske grunner forkaster noen Bibelen?

⁶ Andre forkaster imidlertid Bibelen fordi de ikke godtar dens rene lover, noe de for øvrig nødig vil innrømme. De ønsker å tilfredsstille sine lyster, sitt pengebegjær, sin maktsyke og sin trang til berømmelse, fornøyelser eller til å begå umoralske handlinger. Bibelens rettferdige prinsipper fordømmer slike lyster og står derfor i veien for dem som ønsker å tilfredsstille dem. I stedet for å gjøre det som er rett, skyver de Bibelen til side. De lar sine selviske ønsker komme på førsteplassen. — 2 Tim. 3: 1—4; 2 Pet. 3: 3.

⁷ Noen tror ikke på Bibelen fordi de mener det vil gå ut over deres anseelse. De ønsker at verden skal tro godt om dem. Å godta Bibelen ville være ensbetydende med at de måtte ydmyke seg ved å underordne seg Jehova, hans Sønn og hans synlige organisasjon. De ønsker ikke å gjøre det, for det ville bety at de ikke lenger ble beundret av andre, eller at de ikke lenger kunne beundre seg selv. De ville dessuten måtte erkjenne at mange av deres tidligere forestillinger var uriktige. Deres stolthet tillater dem ikke å gjøre det. De er lik de fremtredende mennesker på Jesu tid som Johannes 12: 42, 43 beretter om: «Det [var] mange som trodde på ham, . . . men for fariseernes skyld bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen; for de ville heller ha ære av mennesker enn ære av Gud.»

⁸ Atter andre mener at Bibelen krever for meget av dem. Den krever at de skal gjøre Guds vilje, at de skal komme sammen med hans synlige organisasjon, delta i forkynnelsesarbeidet og studere for å oppnå større åndelig modenhet. De synes at dette er for strevsomt. De følger derfor den minste motstands vei og ser seg om etter en lettere religion eller vil ikke ha noen religion i det hele tatt. — Luk. 13: 24.

9. Hvorfor bør ikke en slik vantro forurolige de kristne?

⁹ Av disse og lignende grunner er det mange som ikke tror på Bibelen. Når de så får høre en slik teori som utviklingslæren, godtar de den ivrig for å finne en viss støtte for sitt opprør mot Gud og hans rettferdige krav. Du bør imidlertid ikke bli foruroliget fordi om mange ikke tror på Bibelen. Dette er fullstendig i samsvar med det faktum at vi lever i de siste dager for denne tingenes ordning. Jesus forutsa dette da han sa: «Kjærligheten [skal] bli kald hos de fleste.» (Matt. 24: 12) Satan Djevelen, guden for denne tingenes ordning, vet at hans tid nesten er utløpt. Han forsøker desperat å vende alle mennesker bort fra Gud. Hvordan kunne vi da vente at de fleste mennesker skulle vende seg til Bibelen? Det er bare en minoritet som vil gjøre det. «Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» (Matt. 7: 14) Det er ikke slik at veien ikke lar seg finne, men de fleste mennesker leter ikke etter den. Jesus forsikret oss om at de som oppriktig leter etter den rette vei, vil finne den: «Be, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes opp for eder! For hver den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.» — Matt. 7: 7, 8.

Gud skapte

10. Hva kan sannhetssøkende mennesker være forvisset om?

¹⁰ Sannhetssøkende mennesker kan være forvisset om at «den hele Skrift er innblest [inspirert, NW] av Gud». (2 Tim. 3: 16) De kan også være forvisset om at den moderne vitenskap har bekreftet Bibelen på en enestående måte. Dette har spesielt vært tilfelle med den delen av Bibelen som det største angrep er blitt rettet mot, nemlig de første kapitlene i 1 Mosebok som spotterne tror vitenskapen har motbevist. Men husk at vitenskap blir definert som «et kunnskapsområde eller et studium som omfatter en rekke kjensgjerninger eller sannheter», og det er derfor nødvendig å skille mellom kjensgjerninger og fantasiprodukter.

11. Hvordan er de første ordene i Bibelen blitt bekreftet?

¹¹ En gang spottet evolusjonistene de aller første ord i Bibelen: «I begynnelsen skapte Gud.» De hevdet i likhet med de greske filosofer for mange hundre år siden at materien alltid har eksistert, og at det materielle univers derfor ikke har noen begynnelse. Men da atomalderen kom, ble det kjent at noen grunnstoffer i jorden avgir radioaktivitet. Hvis materien alltid hadde eksistert, ville denne radioaktive nedbrytningsprosessen ha vært fullført for lang tid siden. Men den er fortsatt i gang. En erkjenner derfor nå at universet hadde en begynnelse, og dets alder er blitt anslått til flere milliarder år, noe som ikke er i strid med Bibelens beretning. En gruppe vitenskapsmenn sa: «Det er interessant å merke seg at ved å erklære at universet hadde en begynnelse, kom Bibelen den moderne vitenskap i forkjøpet med noen tusen år.»a

12. Hvordan er 1 Moseboks beretning om skapelsen av liv blitt bekreftet?

¹² Et annet problem evolusjonistene hadde, var å forklare hvordan livet oppsto. De forkastet skapelsesberetningen i 1 Mosebok og sa at livet oppsto av livløse stoffer ved et tilfelle. De trodde omtrent det samme som filosofen Aristoteles, som skrev: «Alle tørre legemer som blir fuktige, og alle fuktige legemer som blir tørre, frambringer dyreliv.» Den romerske dikteren Vergilius sa i fullt alvor at bier undertiden ble frambrakt av råtnende innvoller fra kveg. En berømt lege som levde på den tid da Ludvig XIV av Frankrike regjerte, skrev: «De forskjellige dunster som stiger opp fra bunnen av myrer, frambringer frosker, sniler, igler, gress og andre ting.»b Men så utførte den franske kjemikeren Louis Pasteur sine berømte eksperimenter som burde ha gjort det av med den forestilling at forskjellige livsformer oppsto spontant av livløse stoffer. Han beviste at slike små livsformer som bakterier ikke oppstår av seg selv, men kommer fra andre bakterier som allerede eksisterer. Dette viste at livsformene på jorden bare kommer fra andre livsformer.

13, 14. Hvorfor kunne ikke en levende celle ha oppstått ved et tilfelle?

¹³ Trass i dette bevis tror fortsatt ateistiske evolusjonister at en levende celle oppsto ved et tilfelle. Men ikke engang de dyktigste vitenskapsmenn har med alt det utstyr de har til rådighet, klart å skape en eneste liten levende celle! Som en «fremtredende autoritet når det gjelder utviklingslæren», innrømmet: «Ingen kjemiker kan frambringe en dinosaurus, og ingen hånd kan frambringe de famlende, følehornaktige utløpere som karakteriserer den enkleste amøbe.» (Harper’s Magazine for mars 1964) Når dette ikke kan gjøres ved eksperimenter under de beste forhold, kan det neppe ha skjedd ved et tilfelle. I Salme 36: 10 henleder Bibelen på en korrekt måte oppmerksomheten på livets kilde ved å si: «For hos deg [Jehova] er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»

¹⁴ En kunne kanskje bli fristet til å tro at en levende celle er så enkel at den ved et tilfelle kunne oppstå av livløst stoff. Som en vitenskapsmann sa, er imidlertid hver enkelt celle «et så komplisert og fint system at vi ennå ikke har klart å utforske alle dens funksjoner».c Han sa følgende angående det en celle utfører: «Hver celle utfører . . . forskjellige funksjoner med så stor presisjon at selv det fineste urverk ville være en klosset mekanisme sammenlignet med den.» En annen beskrev en celle som «et lite univers, dannet av en hærskare av selvfornyende organismer som er ufattelig små og så tallrike som himmelens stjerner».d Et blad sa: «Cellen er like komplisert som byen New York.»e

15. Vis hvorfor noe som er organisert, må ha en organisator.

¹⁵ Ikke noe fornuftig menneske vil hevde at New York, London, Moskva, Paris, Tokyo og andre byer ble til av seg selv. Som en fysiker sa: «Ingen materielle ting kan skape seg selv.»f Men en eneste levende celle inneholder billioner av små enheter, og hver enkelt av dem utfører automatisk funksjoner som er mer komplisert enn de funksjoner som blir utført i noen by. Det finnes dessuten billioner av celler bare i ett voksent menneskes legeme! Og så vil noen ha oss til å tro at alt dette ble til ved et tilfelle! Nei, ikke noe som er organisert, har noensinne blitt til ved et tilfelle. Hvis en husmor ønsket å bake en eplekake, ville hun da vente på at noen epler skulle falle ned fra et tre og ved et tilfelle komme inn i hennes ovn, hvor det tilfeldigvis var mel, egg og andre ingredienser, og så håpe at alt dette ved et tilfelle skulle blande seg selv til en kake, som ved et tilfelle ble stekt lenge nok? Det ville naturligvis være latterlig å vente det, men å lage en eplekake er enkelt sammenlignet med å lage en levende organisme, og hvis ikke enkle ting kan bli dannet ved et tilfelle, kan selvfølgelig heller ikke langt mer kompliserte ting bli dannet ved et tilfelle.

16. Hvordan vitner de forskjellige deler av det menneskelige legeme om en skaper?

¹⁶ Tenk også på de forskjellige deler av det menneskelige legeme, for eksempel øyet, som er så komplisert at det tok vitenskapsmenn århundrer å få noe kunnskap om hvordan det virker. Et kamera er en klosset etterligning av øyet, men det tok begavede oppfinnere, nøyaktige matematikere og dyktige fagfolk mange år å utvikle det. Utviklet det langt mer kompliserte menneskelige øye seg av seg selv bare fordi en blind manet ønsket å se? Hvordan kunne den vite at den ønsket å se, når den ikke på noen mulig måte kunne vite hva det å se er? Nei, det menneskelige øye er et skapelsens vidunder som er blitt frambrakt av en som allerede kunne se, slik som Salme 94: 9 sier: «Mon han som planter øret, ikke skulle høre? Mon han som skaper øyet, ikke skulle se?»

17, 18. Hvordan viser oppfinnelser som er blitt gjort i nyere tid, at universet må ha hatt en Skaper?

¹⁷ En astronaut kommer tilbake til jorden etter å ha kretset rundt den i en kapsel som veier noen få tonn, og han blir hyllet som en helt. Vitenskapsmenn som har bygd romskipet, blir æret. Hva ville de tro hvis du hevdet at tusenvis av metallstykker ganske enkelt samlet seg ved et tilfelle og ble til en kapsel og en rakett, som ved et tilfelle ble fylt med brennstoff, som igjen ble antent ved et tilfelle mens mannen tilfeldigvis befant seg i kapselen, og at raketten så ved et tilfelle kom inn i en bane rundt jorden? De ville betrakte deg som en som bare spøkte eller som ikke var helt tilregnelig. Men Jehova brakte jorden, som anslagsvis veier seks og en halv sekstillioner tonn, inn i en fullkommen bane, og det er millioner av levende skapninger på den som ikke har noen landingsproblemer, som ikke har noen bekymringer i forbindelse med oksygenforsyningen, og som ikke trenger å presse mat ut av en tube eller tenke på hvordan de skal bli kvitt kroppens avfallsprodukter. Og likevel vil noen ha oss til å tro at alt dette bare hendte av seg selv!

¹⁸ Tusenvis av mennesker arbeider til stadighet for å sørge for at de togene eller flyene som trafikkerer en enkelt rute, overholder den, slik at det ikke inntreffer noen ulykker. Men likevel skjer det ulykker. Soler og planeter av kolossale dimensjoner beveger seg imidlertid gjennom rommet med en fart og presisjon som er helt ufattelig. Og likevel mener noen at dette enestående system ikke har noen konstruktør! Fornuftige mennesker erkjenner sannheten i de ordene som ble skrevet av Esaias: «Løft eders øyne mot det høye og se: Hvem har skapt disse ting? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, som kaller dem alle ved navn; på grunn av hans [Jehovas] veldige kraft og hans mektige styrke savnes ikke én.» (Es. 40: 26) David utbrøt: «Når jeg ser din himmel, dine fingrers gjerning, månen og stjernene, som du [Jehova] har gjort, hva er da et menneske»! (Sl. 8: 4, 5) I vår tid erkjenner derfor oppriktige mennesker at det som den moderne vitenskaps oppdagelser og oppfinnelser gang på gang understreker, er den fundamentale sannhet som er nedtegnet i 1 Mosebok, nemlig at «i begynnelsen skapte Gud». Salmisten sier følgende om dem som ikke tror dette: «Den uforstandige har sagt i sitt hjerte: ’Det er ikke noen Jehova.’» — Sl. 14: 1, NW.

Spekulasjoner blir motbevist

19, 20. Hvordan har evolusjonistene forandret sine teorier?

¹⁹ I det forrige århundre trodde evolusjonistene at de forskjellige livsformer ble til ved at et slag langsomt forandret seg til et annet slag. Noen mente at sjiraffene fikk sin lange hals ved å strekke seg høyere og høyere etter bladene i toppen av trærne, og at deres unger så ble født med lang hals. De trodde at folk som holdt til ved ekvator, ble brune av den varme solen, og at deres barn fikk brunfargen i arv fra dem, noe som til slutt resulterte i svart hud. Men så oppdaget østerrikeren Gregor Mendel kjensgjerningene angående arveligheten, noe som beviste at denne oppfatningen ikke var riktig. Han fant at foreldre overførte egenskaper til sitt avkom etter bestemte, harmoniske lover, slik at de formerte seg «etter sitt slag», akkurat slik som det blir sagt i 1 Mosebok. Dette gjorde en langsom forandring fra en livsform til en annen umulig, for selv om det kunne forekomme store variasjoner i farge, størrelse og form, ville det ikke føre til at det oppsto nye livsformer.

²⁰ Evolusjonistene sa så at livsformene må ha utviklet seg, ikke ved langsomme forandringer, men ved mutasjoner, ved plutselige forandringer i genene. En vitenskapsmann sa imidlertid nylig følgende: «Enten mutasjonene er naturlige eller framkalt ved hjelp av kunstige midler, for eksempel bestrålning . . ., viser kjensgjerningene i dag at over 99 prosent av mutasjonene er uheldige.»g Mutasjoner forringer slagene. De skaper ikke nye slag.

21. Hvordan bekrefter fossilenes vitnesbyrd at det har funnet sted en skapelse?

²¹ For å komme seg ut av sine vanskeligheter har evolusjonistene lett iherdig etter fossile rester som kunne vise at det var en forbindelse mellom de forskjellige familier eller slag, men det er ikke blitt funnet noen fossiler av skapninger hvis finner var i ferd med å bli forandret til armer eller bein, eller hvis føtter var i ferd med å bli forandret til vinger. De har kort sagt ikke kunnet bygge bro over kløftene mellom de forskjellige familier eller slag rett og slett fordi det aldri har vært noen forbindelse mellom dem! Som en artikkel i London-avisen Times (for 19. mai 1963) sa angående dette emnet: «Fossilenes vitnesbyrd er i virkeligheten til liten hjelp [for evolusjonistene] her . . . det er bare ved hjelp av en livlig fantasi at en kan forestille seg en bestemt forvandling av spesielle eksemplarer av en art . . . til deres angivelige etterkommere i vår tid.»

22. Hva har arkeologene påvist?

²² Mennesket ble i likhet med dyrene skapt plutselig. Det fikk en høy intelligens, noe dyrene ikke har. Det er nettopp dette vitenskapen bekrefter, og ikke at det har funnet sted en langsomt oppadstigende utvikling fra en mudderpøl. I boken New Discoveries in Babylonia About Genesis sier forfatteren: «En ventet at jo eldre en periode var, desto mer primitiv ville utgraverne finne at den hadde vært, inntil alle spor etter sivilisasjon forsvant og urmennesket kom til syne. Hverken i Babylonia eller i Egypt, de land som er menneskenes eldste kjente bosteder, har dette vært tilfelle. Når en sivilisasjon har kommet til syne, er den fullt utviklet. . . . I betraktning av disse kjensgjerninger er antagelsen om de første menneskers langsomme framskritt blitt motbevist, og den forestilling at det må ha gått en uendelig lang tid før sivilisasjonen oppsto, kan ikke opprettholdes.»

23, 24. Nevn noen av de kjensgjerninger som motbeviser den antagelse at det fantes «forhistoriske» mennesker.

²³ Men hvordan forholder det seg med de såkalte «forhistoriske» mennesker som en så ofte hører om? Noen av disse fossile rester skriver seg ikke fra mennesker i det hele tatt, men fra dyr. Andre er varianter av den menneskelige familie som levde samtidig med mennesker av nåtidstype, akkurat som det i vår tid finnes mennesker av mange forskjellige størrelser og kroppsbygninger. Neandertal-mennesket ble en gang betraktet som «forhistorisk», som en av nåtidsmenneskets forfedre på utviklingsstigen, men legg merke til hva et konversasjonsleksikon nå sier: «Neandertal-mennesket kan ikke betraktes som en forfader til nåtidsmennesket. Neandertal-mennesket og mennesket av nåtidstypen . . . må betraktes som etterkommere av en felles forfader.»h

²⁴ Mange av de «forhistoriske» mennesker var ikke av den lavtstående typen i det hele tatt. En universitetsprofessor sa følgende angående det såkalte Cro-Magnon-mennesket: «Cro-Magnon-rasen . . . blir moderat sagt betraktet som likestilt med den fineste rase i vår tid både i intellektuell og fysisk henseende.»i En annen vitenskapsmann uttalte: «Disse menneskene representerer i mange henseender den fineste type verden noen gang har sett.»j Det må derfor være pinlig for dem som fortsetter å tro på evolusjonistenes spekulasjoner, å lese det Science Digest (for april 1961) sa: «Siden Cro-Magnonmenneskets tid . . . er den menneskelige hjerne blitt mindre.» Hvor nøyaktig er ikke 1 Moseboks enkle beretning om menneskets skapelse, dets syndefall og etterfølgende degenerasjon!

25, 26. Hvilke andre kjensgjerninger viser at det aldri har eksistert «forhistoriske» mennesker?

²⁵ Evolusjonistene har finkjemmet jorden for å finne et folk som taler et primitivt språk, for de mener at dette ville støtte deres teori. Boken The Miracle of Languages sier: «De har ikke funnet noe slikt folk. . . . Språket til buskmennene [i Australia] og sarifolket [i det sørlige California] er komplisert og bærer preg av forfall. . . . Det ser ut til at alle språk stammer fra ett opprinnelig språk.» Science News Letter (for 3. september 1955) bekrefter dette ved å si: «Det finnes ikke noen primitive språk. Den forestilling at de ’ville’ taler ved hjelp av en rekke gryntelyder og ikke er i stand til å uttrykke mange ’siviliserte’ forestillinger, er fullstendig gal. . . . Det er karakteristisk at deres grammatikk er mye mer komplisert enn noe moderne språks grammatikk.» Dette er også fullstendig i samsvar med Bibelens beretning som sier at menneskene opprinnelig hadde ett språk, og at dette språk ble forvirret etter vannflommen, slik at det oppsto mange språk som ble spredt utover jorden og gradvis ble degenerert.

²⁶ De «forhistoriske» mennesker eksisterer bare i fantasien hos dem som velger å ignorere kjensgjerningene, for i hele arkeologiens historie er det ikke blitt funnet noe bevis som støtter evolusjonistenes spekulasjoner. Det er nøyaktig som det ble sagt i en artikkel i Harper’s Magazine (for juli 1963): «Det står ennå tilbake for oss å avdekke spor etter de fornuftutstyrte aper som menneskene kommer fra.» Og denne artikkelen ble til og med skrevet til støtte for utviklingslæren! Ja, tenk på det — etter at en hel mengde evolusjonister har lett fortvilt i over hundre år, beviser berglagene tydeligere enn noensinne at ’Gud skapte’! Evolusjonistene kan ikke «avdekke spor etter fornuftutstyrte aper som menneskene kommer fra», av den enkle grunn at de aldri har eksistert, bortsett fra ’i noens fantasi’, som det ble antydet i London-avisen Times.

27. Hvilken sannhet bekrefter alle disse bevisene?

²⁷ Når oppriktige mennesker blir stilt overfor slike beviser, vil de bli overbevist, men det vil ikke skeptikeren bli, for han vil klynge seg til den villfarelsen som passer ham. «Derfor sender Gud dem kraftig villfarelse, så de tror løgnen, for at alle de skal bli dømt som ikke har trodd sannheten, men hatt velbehag i urettferdigheten.» (2 Tess. 2: 11, 12) Gudfryktige mennesker lar seg ikke påvirke av sataniske spekulasjoner som blir framkastet med ringeakt for Bibelen, Guds Ord, som svekker dens virkning, som gjør Gud overflødig som Skaper, Livsoppholder og Forsørger, og som ser bort fra det faktum at mennesket falt i synd og har behov for en gjenløsning. De ydmyke sier det samme som salmisten sa for lang tid siden: «Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den.» (Sl. 119: 97) De er fullt og fast forvisset om det som også den moderne vitenskap bekrefter, nemlig at «[Jehova] er Gud! Han har skapt oss, og ikke vi selv». — Sl. 100: 3.

[Fotnoter]