«Ditt Ord er sannhet»

Ikke alt som kalles «kristent» har Guds godkjennelse

DET er mange som sier at de er kristne. Men en slik påstand i seg selv bringer en ikke i en godkjent stilling innfor Gud, selv om en også tilsynelatende profeterer og gjør kraftige gjerninger. De eneste Jesus Kristus anerkjenner som sine disipler, er mennesker som gjør hans Fars vilje. Han sa: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til meg på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent eder.» — Matt. 7: 21—23.

Jesu ord understreker at et menneske som ønsker å oppnå Guds godkjennelse, må tilbe Gud på en slik måte som han ønsker. Det er ikke mennesker, men Gud som avgjør hvilken form for gudstjeneste som er antagelig. «Gud er ånd,» sa Jesus, «og de som tilber ham, bør tilbe i ånd og sannhet.» (Joh. 4: 24) En sann tilbeder av Gud er ikke avhengig av synlige ting. Han trenger heller ikke å være på noe bestemt geografisk sted for å kunne tilbe Gud. Han tilber, ikke ved hjelp av ting som han kan se eller røre ved, men «i ånd». Hans tilbedelse er i overensstemmelse med Guds sannhet.

Det er imidlertid mange av dem som kaller seg kristne, som benytter bilder og billedstøtter som synlige hjelpemidler i tilbedelsen. De sier at det de tilber, ikke er bildet, men den som bildet representerer. De hevder at en slik tilbedelse er indirekte, «relativ», og at det derfor ikke er avgudsdyrkelse. Men godtar Gud en slik tilbedelse?

Til Guds paktsfolk i gammel tid, israelittene, ble det sagt: «Så ta eder nå vel i vare, så sant I har eders liv kjært — for I så ingen skikkelse den dag Herren talte til eder på Horeb midt ut av ilden — at I ikke forsynder eder med å gjøre eder noe utskåret bilde, noe slags avgudsbilde, i skikkelse av mann eller kvinne.» (5 Mos. 4: 15, 16) Det var således uttrykkelig forbudt for israelittene å lage et bilde av Gud. Ethvert slikt bilde ville i virkeligheten gi en feilaktig framstilling av Skaperen, for det er ikke noe menneske som noen gang har sett ham.

Det ble ikke noen forandring på dette da den kristne menighet ble opprettet. Aldri i menneskenes historie har folk visst mer om hvordan Gud ser ut, enn det israelittene gjorde. Trass i dette har en ofte kunnet se bilder og billedstøtter som framstiller Gud som et menneske, i religiøse bygninger i kristenheten. Men hvordan kan Gud godkjenne noe slikt, når han forbød israelittene å lage slike bilder?

Noen kan naturligvis innvende at vi kan lage bilder av Jesus og Maria, fordi de har levd som mennesker her på jorden. Men vi som lever nå, vet ikke hvordan Jesus eller Maria så ut. Ingen bilder som blir laget av dem, kan derfor være riktige framstillinger av dem. Marias og Jesu ansiktstrekk varierer for eksempel sterkt på forskjellige bilder. Noen ganger ligner de menneskene i det landet hvor bildene er blitt laget. De som tilber bildet, tror at det forestiller Maria eller Jesus, bare fordi noen har sagt det til dem.

Vi ser således at et bilde kan bli tilskrevet en viss hellighet bare fordi det etter sigende forestiller en bestemt person. Men dette er ikke alt. Ofte finnes det en rekke forskjellige bilder av samme person som ikke betraktes på samme måte. Folk valfarter til visse bilder, og det hevdes til og med at det har funnet sted mirakler i forbindelse med disse spesielle bildene. En tror for eksempel at en som ber foran et bestemt bilde av Maria, oppnår bedre resultat enn han ville gjøre hvis han ba foran et annet bilde av Maria. Hvorfor skulle det være slik, hvis det er Maria og ikke bildet som blir tilbedt? Viser ikke dette at det dreier seg om mer enn relativ tilbedelse, at selve bildene i virkeligheten blir tillagt makt?

Hvordan kunne Jehova Gud godkjenne en slik billeddyrkelse? Ville det være riktig hvis det bare var relativ tilbedelse det dreide seg om? Bibelen viser at vi skal tilbe Gud og ham alene. Det finnes ikke noe bibelsk grunnlag for å tro at det er forskjellige grader av tilbedelse. Da Jesus Kristus ble fristet av Djevelen, sa han: «Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» (Matt. 4: 10) Da apostelen Johannes falt ned for å tilbe foran den engelen som var blitt brukt som et redskap til å gi ham åpenbaringen, sa engelen: «Var deg for det! . . . Gud skal du tilbe!» — Åpb. 19: 10.

Hvis det hadde vært i orden å tilbe englene på en underordnet måte, hadde det ikke vært noen grunn til at engelen skulle advare Johannes mot å gjøre det. Ettersom det var galt av Johannes å falle ned foran en engel og tilbe, vil det naturligvis også være galt av oss å falle ned foran et bilde av en engel eller av en annen person. All billeddyrkelse er i strid med det Bibelen sier om sann tilbedelse. Apostelen Paulus skrev: «Vi vandrer i tro, ikke i beskuelse.» (2 Kor. 5: 7) De som bruker bilder i tilbedelsen, vandrer avgjort «i beskuelse». De bruker et hjelpemiddel. På denne måten viser de at de mangler tro. Hvorfor skulle da Gud se med godkjennelse på at de kysser bilder og faller ned for dem og brenner røkelse foran dem? Bibelen sier: «Uten tro er det umulig å tekkes Gud.» — Heb. 11: 6.

Det er ikke bare kristenhetens framstilling og bruk av gudebilder som mishager Gud. Det samme er tilfelle med dens største helligdager, som er preget av skikker som har sin rot i falsk religion. Påsken blir etter sigende feiret til minne om Herren Jesu Kristi oppstandelse, men som Familieboka sier: «Mange skikker og seremonier fra hedensk tid går igjen i kristne påskeskikker. . . . I Vest-Europa er det særlig fruktbarhets-riter og andre skikker i forbindelse med våren og naturens våknende liv som er trukket inn i påskefeiringen. Livet i konsentrert form er egget, og påske-egget spiller en viktig rolle i påskefeiringen i alle land. Harens store fruktbarhet er årsaken til at begrepet påskehare er oppstått.» — Bind VII, side 203.

Med hensyn til hvorfor 25. desember ble valgt til feiringen av minnet om Jesu fødsel, sier det ovennevnte oppslagsverket: «Nettopp på den dagen pleide romerne å feire en stor folkefest, ’den uovervinnelige sols fest’.» Verket viser også at mange av de kjente juleskikkene, blant annet det å gi julegaver, er av hedensk opprinnelse. — Bind V, side 169.

Hvordan kan Gud godkjenne skikker som skriver seg fra falsk tilbedelse? Hans Ord, Bibelen, viser at han ikke gjør det. Følgende spørsmål blir stilt til de kristne: «Hva samlag har rettferd med urett, eller hva samfunn har lys med mørke?» — 2 Kor. 6: 14.