Hvorfor bør en være ærlig?
Verdifulle opplysninger for unge mennesker
«Å VÆRE ærlig, det vil i en verden som vår si å være en utvalgt blant titusen.» Dette skrev William Shakespeare for over 300 år siden. Siden den gang er ikke folks verdsettelse av ærlighet blitt større. Som du sannsynligvis er klar over, er verdsettelsen av denne egenskapen heller ikke blitt større blant de unge. Hvorfor blir ærlighet ringeaktet?
De fleste har i dag den oppfatning at det ikke er fornuftig alltid å si sannheten. Mange forretningsmenn hevder at de ikke vil kunne være konkurransedyktige uten å benytte seg av en eller annen form for uærlighet. Hver dag kan vi lese annonser som inneholder overdrivelser eller uriktige framstillinger. Selv om det påhviler de politiske ledere det store ansvar å ivareta folks interesser, betrakter de fleste ofte deres ord som upålitelig.
Ettersom de unge ser så mye uærlighet blant voksne, er de ofte selv uærlige. På skolen fusker mange under prøvene, eller de uteblir fra timene under falske påskudd. Når de er sammen med sine kamerater eller venninner, kan det være at de skryter og på andre måter gir en ukorrekt framstilling av hva de er eller har gjort. Når de er hjemme, kan det være at de til og med bedrar sine foreldre ved at de besvarer spørsmål som blir stilt angående deres oppførsel, med halve sannheter og skjuler kjensgjerningene ved å forme sitt svar slik at det gir et helt annet bilde enn det som er sant. Hvis deres foreldre, eller andre som har deres ve og vel i tankene, forsøker å finne ut hva de mener om umoral eller narkotika eller lignende, kan det være at de ’slår en plate’ for å dekke over kjensgjerningene og sier det de tror at de som spør dem, ønsker å høre, og ikke nødvendigvis hva de selv virkelig mener. For å få penger eller få lov til å gjøre noe kan det være at de «smører» foreldrene ved å vise en falsk hengivenhet eller ved å benytte seg av smiger. — Se til sammenligning Salme 55: 22.
Det er i grunnen merkelig at så mange unge i vår tid insisterer på at folk skal «si det som det er», når de selv bruker så mye tid på å «si det som det ikke er». Likevel mener mange at de har rett til å gjøre det. Hvorfor? Det er nok så at deres foreldre kan ha lært dem at det er galt å lyve, men ikke desto mindre ser de at deres foreldre selv gir en uriktig framstilling av de faktiske forhold for å komme seg ut av en eller annen ubehagelig situasjon eller for å slippe å betale en regning, en gjeld eller også skatt. Noen foreldre lar til og med sine barn gi ukorrekte opplysninger når de ønsker å unnskylde seg.
Når det forholder seg slik, hvordan kan da de unge eller også alle andre — føle seg tilskyndt til å bestrebe seg på å være ærlig i alle ting? Vil det da ha noen praktisk verdi for deg å holde fast på det som er sant, i en verden hvor løgn og bedrag er så utbredt? Vil de kunne gi deg noen flere fordeler enn dem du kan oppnå ved å være uærlig, og hvis det er tilfelle, hva slags fordeler vil så det være?
Flyktige kontra varige fordeler
Spør deg selv: Hva ønsker jeg — en øyeblikkelig fordel, et tilsynelatende gode, eller det som gir varige fordeler? En hvilken som helst fordel som en tilsynelatende vil oppnå ved å lyve eller bedra, vil i beste fall være kortvarig. Ta for eksempel en forretningsmann som gir en uriktig framstilling av et eller annet produkt. Han får kanskje solgt det, men det kan være at han mister en kunde når denne finner ut at han er blitt bedratt. Eller la oss tenke oss at du fusker på skolen. Hvis du ikke blir oppdaget, kan det nok være at du vil få gode karakterer. Men hvilken nytte vil du ha av endog de beste karakterer hvis du har svært liten kunnskap når du slutter skolen? Hvorfor kaste bort flere år med skolegang når du kan bruke dem til å lære noe som kan bli til nytte for deg senere i livet?
Den som bedrar andre, vil derfor med tiden oppdage at han har bedratt seg selv mest. (Jevnfør Ordspråkene 20: 17.) La oss se litt nærmere på noe av det en som er uærlig, står i fare for å miste, og du vil bedre kunne forstå hvorfor de som mener at de ved å være uærlig vil kunne oppnå et bedre eller et lykkeligere liv, i virkeligheten er meget kortsynte.
Hvis du er kjent for å være redelig og ærlig i det du foretar deg, vinner du andres respekt og tillit. De som ønsker å være dine venner, vil høyst sannsynlig være sanne venner, for de setter pris på din ærlighet og oppriktighet. I forretningsverdenen i dag er det riktignok mye uærlighet, men arbeidsgivere er vanligvis så fornuftige at de forstår å sette pris på arbeidere som er ærlige. De lar gjerne slike mennesker bli betrodd større ansvar. En som er kjent for å være ærlig, vil derfor kunne få en jobb når det er lite med arbeid, eller få fortsette i sitt arbeid når andre mister sitt. I hjem hvor ektefeller seg imellom og foreldre og barn er ærlige overfor hverandre, vil det være en god og behagelig atmosfære, ettersom det ikke finnes noen grobunn for tvil eller mistanke. (Sl. 34: 14, 15) Når barna er ærlige, vil de vinne sine foreldres fulle tillit, og foreldrene vil da vanligvis etter hvert la barna få større frihet. Det er nok så at du kan komme til å bli tuktet når du sannferdig forteller om en feil eller om noe galt du har gjort, men fordi du er ærlig, vil du sannsynligvis ikke bli tuktet så hardt. Og når du i framtiden sannferdig benekter å ha gjort noe galt, er det større sannsynlighet for at du vil bli trodd.
La oss på den annen side tenke oss en som tyr til uærlighet for å «redde seg ut av en knipe» eller for å oppnå en eller annen fordel. Han risikerer å miste alle disse fordelene. Ettersom det å ha noe å gjøre med en som er uærlig, er som å kjøre med en bil med en defekt styremekanisme, vet en aldri hva dette kan føre til. Vær derfor klar over at når du lyver for noen eller bedrar noen, kan det ta år å få fjernet den mistillit du har skapt. Hvis dette skjer overfor en av dine foreldre eller en venn, kan det nok være at det såret som dette har forårsaket, blir leget, men det kan etterlate seg et minne om noe vondt som er som et varig arr. Hvis du har gjort det til en vane å være uærlig, kan det hende at den tid kommer da du virkelig ønsker at andre skal tro på deg og vise deg tillit, men at de ikke kan finne noen grunn til å gjøre det. (Jevnfør Ordspråkene 10: 9; 17: 20.) Er en hvilken som helst midlertidig fordel som uærlighet gir, verdt dette?
Hva er det som gir større frihet og lykke?
Vil en oppnå større frihet ved å være uærlig? Noen tror det, ettersom de betrakter en uærlig handlemåte som en lett måte å komme seg ut av ubehagelige situasjoner eller unngå restriksjoner på. Men det å lyve er faktisk som å komme ut i kvikksand. Lyver en én gang, må en lyve på nytt for å underbygge den første løgnen, og en vil snart oppdage at en befinner seg i en ond sirkel. (Ordspr. 12: 13) Å begynne å lyve er som å begynne å spille hasard. En hasardspiller begynner med å satse små beløp, men han blir — vanligvis for å vinne tilbake det han har tapt — etter hvert fristet til å satse stadig større beløp. De som lyver, begynte ofte med halve sannheter og «småløgner», men tyr etter hvert til større løgner.
Hvis du lyver for andre, vil det som regel ende med at du lyver for deg selv. Du kan begynne å leve på en løgn ved at du får deg selv til å tro at du er noe som du ikke er, og at ditt liv er langt bedre og lykkeligere enn det i virkeligheten er. Du kan overbevise deg selv om at du er meget smart og forstandig, mens du i virkeligheten vet svært lite. Ved å resonnere uriktig vil du rettferdiggjøre det at du «tar innersvingen på» noen, ved å tenke som så at når alt kommer til alt, får du bare det som du med rette likevel skulle ha hatt, som om det var noe vedkommende skyldte deg. En som følger en slik handlemåte, vil før eller senere komme opp i situasjoner som vil tvinge ham til å se kjensgjerningene i øynene. Da vil det kunne komme som et sjokk for ham å se seg selv som han virkelig er, og bli klar over at han har bedratt seg selv. Hans liv kan sammenlignes med en bygning som er blitt bygd på noe så usikkert som sand. — Jevnfør Matteus 7: 26, 27; Salme 36: 3, NW.
Det at en uten å fortrekke en mine forteller en løgn, kan nok synes modig og dristig, og noen har lært seg å se en annen rett i øynene mens de lyver. Men en som lyver, handler snarere feigt enn modig. Det krever mot å si sannheten og ta de eventuelle følger av det. En løgn vitner ikke om styrke, men minner om en svak krøpling. Den kan ikke stå alene, men må støttes av andre løgner og tåler ikke sannheten. Hvorfor skulle en være lik en som skjuler seg bak en maske, gjemmer seg, kryper i skjul og unnskylder seg? Hvorfor skulle en være lik Judas Iskariot, som ble en bedrager, som forsøkte å føre en dobbelttilværelse, og som ble en mislykket person og til slutt begikk selvmord? (Joh. 12: 4—6; Matt. 27: 3—5) Hvorfor ikke være voksen nok til å være ærlig? Det er den eneste måten å oppnå selvrespekt og en god samvittighet på.
Og det som det er viktigst av alt å oppnå, er Guds gode vilje og godkjennelse. Jehova Gud godkjenner bare dem som tilber ham «i ånd og sannhet», og hans Sønn sa at det bare er sannheten som gir virkelig frihet. (Joh. 4: 23, 24; 8: 31, 32) Jehova avskyr enhver form for løgn, enten det dreier seg om bedrag, skryt, bakvaskelse eller svindel, for alt dette skyldes at en handler ut fra selviskhet og begjær og ikke tar hensyn til andres interesser. (Ordspr. 6: 16, 17; 11: 1; Sl. 5: 6, 7; 15: 1—3) Jehova er klar over at alle menneskers vanskeligheter og lidelser opprinnelig skriver seg fra den løgn som ble uttalt av «løgnens far», Satan, Guds største fiende. (1 Mos. 3: 1—5; Joh. 8: 44) Guds Ord stiller med rette løgn i klasse med tyveri, ekteskapsbrudd og andre alvorlige overtredelser, for så å si enhver urett handling er enten direkte eller indirekte knyttet til eller begynner med en eller annen form for uærlighet. — Hos. 4: 1, 2; Rom. 1: 24—32; Åpb. 21: 8.
Har du et oppriktig ønske om trofast å følge en ærlig handlemåte? Da bør du være klar over at du ikke kan motstå alvorlige fristelser til å handle uærlig bare ved å erkjenne at «ærlighet varer lengst». Noe mer må til. Det er bare en ekte kjærlighet til din Skaper og til din neste som kan få deg til å handle ut fra et rett motiv. Du må av et oppriktig hjerte elske sannheten på grunn av det gode den bevirker, og like sterkt avsky løgnen på grunn av den skade den forårsaker. (Ordspr. 4: 23, 24) Det må også være viktigere for deg å ha Guds godkjennelse enn å bli godkjent av en hvilken som helst annen. Husk at det er bare fordi Gud selv elsker sannhet og hater løgn, at vi kan ha et sikkert håp for framtiden, et håp som er basert på hans usvikelige løfter og hans Ords beviste pålitelighet. — Jevnfør Josva 23: 14; Heb. 6: 18, 19.
Sørg også for å velge venner som er sannhetselskende mennesker. Såkalte venner som lyver og bedrar andre, vil gjøre det samme mot deg hvis de finner det verdt å gjøre det. Les kong Davids ord i Salme 101: 5—7 og følg de normer for vennskap som han hadde. Ja, husk at «sannhets leppe blir fast for alltid, men falskhets tunge bare et øyeblikk». — Ordspr. 12: 19.