Den tro som behager Gud

«Eders prøvde tro, som er meget kosteligere enn det forgjengelige gull, som dog prøves ved ild, må finnes til lov og pris og ære i Jesu Kristi åpenbarelse.» — 1 Pet. 1: 7.

1, 2. a) Hvordan kan det sies at det finnes mange former for tro? b) Hva siktet Jesus til da han talte om «troen»?

ALLE mennesker tror på noe, enten de er religiøse eller ikke. De tror kanskje ikke på Gud, men de tror på seg selv, på verdien av en utdannelse, på en venns rettskaffenhet, eller de setter sin lit til en solid bankkonto eller en bestemt styreform. Det finnes således mange former for tro, mange ting menneskene setter sin lit til. Det var imidlertid menneskets forhold til Skaperen og dets tro på at Guds hensikter skal bli gjennomført, Jesus siktet til da han sa: «Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» — Luk. 18: 8.

² Jesus siktet således ikke til forskjellige ideologier eller til noe av det menneskene ville være i stand til å utrette, da han talte om «troen». Nei, han siktet til troen på Gud og på det han ville gjøre til velsignelse for menneskene, og sa: «Men skulle da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem? Jeg sier eder at han skal skynde seg å hjelpe dem til deres rett.» (Luk. 18: 7, 8) Da Jesus talte om «troen», ga han imidlertid ikke uttrykk for at Gud ville gjøre bruk av mange kanaler eller fremme forskjellige ideologier når han handlet med menneskene, for derved å tilfredsstille den enkeltes smak og behag.

3. Hvordan er urkristendommen blitt beskrevet, og hvilket syn hadde disiplene på den?

³ Apostlene viste også at det fantes en tro og en vei som behaget Gud. Angående den tjeneste Paulus utførte i Efesos, sier beretningen i Apostlenes gjerninger 19: 9: «Noen forherdet seg og [ville ikke] tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det.» Den sanne tro blir her kalt «Guds vei», og for de første kristne var det å følge denne veien en levemåte. Til og med da Paulus ble forhørt, sa han frimodig at «etter den Guds vei som de kaller en sekt-lære, tjener jeg så mine fedres Gud». De første kristne gikk ikke hver sin vei og fulgte ikke sin egen oppfatning, men de bestrebet seg på å forstå Kristi lære og nøye følge den og på å få innsikt i Guds tanker, slik at deres tro kunne bli bygd på et solid grunnlag. Som Paulus skrev: «Men tålmodets og trøstens Gud gi eder å ha ett sinn innbyrdes etter Kristi Jesu forbilde, så at I enige, med én munn, kan prise Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader!» De framholdt ikke hver sin filosofi eller hver sin lære, men de var «enige», og de trodde på «én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Fader». — Ap. gj. 24: 14; Rom. 15: 5, 6; Ef. 4: 5, 6.

4. Hva bør vi sette oss som mål, og hvorfor?

⁴ Kan vi også i dag ha «én tro»? Finner du støtte i Bibelen for at din religiøse overbevisning er denne opprinnelige tro? Kjenner du din tro så godt at du kan dele den med andre og således gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag, slik de første kristne gjorde? Alle som følger i Jesu fotspor, bør sette seg det som mål. Uansett hvilken tro en har, er det godt å vite nøyaktig hva ens religion lærer, og hva som er grunnlaget for den.

«Faste i troen»

5, 6. a) Hvordan beskrev Jesus en person med en sterk tro og en som manglet en slik tro? b) Hvordan kan vi gjøre vår tro fast?

⁵ Vår tro bør være like fast som en klippe som går langt ned i jorden og ikke kan rokkes uansett hvilket press den blir utsatt for. Noen har imidlertid en tro som kan sammenlignes med sand, som gir etter når den blir utsatt for press, eller som blir vasket fullstendig bort under et kraftig regnskyll. Andre har en tro som fullstendig mangler fasthet. Den kan sammenlignes med kvikksand, som ikke har noen fasthet, og som fullstendig vil omslutte og ødelegge enhver som stoler på den. — Matt. 7: 24—27.

⁶ Hvis troen skal være som en klippe eller et fjell, må den være basert på sannhet. En må ha et klart bilde av den i sitt sinn, og den må være basert på nøyaktig kunnskap og på kjensgjerninger. En slik tro vil kunne holde stand overfor spørsmål og motstridende synspunkter. Vår tro bør være en gudgitt tro. Men hvordan kan vi være sikre på at den er det? I 2 Korintierne 13: 5 sies det: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» Ja, vi må granske og prøve vår tro. Er den logisk, er den fornuftig, er den i samsvar med troens bok, Bibelen?

7, 8. a) Hvorfor har noen mennesker mistet troen? b) Hva er nødvendig for å bevare troen?

⁷ Mange har oppdaget at deres tro er som sand som har sviktet under dem, fordi den var bygd på overleveringer og menneskers filosofier, og ikke på sannhetens klippefaste grunnvoll. Dette var tilfelle med en kvinne som mistet troen på verdien av bønn og ikke ville lære sine barn å be. Hun hadde lært å be om urette ting, og når hennes bønner ikke ble besvart, mistet hun sin tro. Hun hadde bygd sin tro på sand. Den person hun ba for, overtrådte Guds rettferdige påbud, og likevel trodde hun at Gud på en mirakuløs måte ville beskytte ham. Hun ble oppmuntret til å tro dette av sin religiøse veileder. Hennes tro var imidlertid basert på et urett grunnlag.

⁸ Til og med en klippefast tro kan med tiden bli ødelagt hvis den ikke til stadighet blir bygd opp, forsterket og styrket. Det er derfor ikke overraskende at noen ungdommers usikre tro blir brutt ned når den blir utsatt for angrep. Bladet Time skrev: «Hensikten med de religiøse kurser overrasker undertiden elevene, som ofte melder seg på disse kursene for å få styrket sin tro og ikke for å få den kritisk gransket.» Det er ikke så underlig at de blir overrasket når teologen begynner sitt kurs med å angripe selve grunnlaget for deres tro og sier: «Bibelen er den største samling myter i den vestlige sivilisasjons historie.» De som mangler tro og får andre til å tvile på Guds Ord, vil aldri kunne bygge opp slike unge menneskers tro. Romerne 10: 17 sier: «Troen [kommer] av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.» For at vår tro skal bli bygd opp og styrket, må vi derfor høre og forstå Guds Ord. — Jak. 1: 5—8; Neh. 8: 8.

9. Beskriv den sanne tro. Hvorfor er den så viktig?

⁹ Denne sanne tro leder oss til Gud og styrker oss til tjenesten for ham. Sann tro er ikke passiv. Det var den ikke på Jesu og hans apostlers tid, og det er den heller ikke nå. Det kreves et fast grunnlag og en må virkelig anstrenge seg for å bygge opp troen ved studium og rett omgang. Det er meget viktig at den enkelte kristne bygger opp sin tro, for det er troen som bestemmer hans handlemåte i livet og hans forhold til Skaperen. Paulus skrev: «Alle er I jo Guds barn ved troen på Kristus Jesus.» Og Paulus sa videre: «Det liv jeg nå lever i kjødet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Betyr din tro så mye for deg? — Gal. 3: 26; 2: 20; 2 Tess. 1: 3.

10. Hvordan kan en styrke seg mot angrep på troen?

¹⁰ Hvis en vet at en er svak i troen, er det viktig at en gjør noe for å bygge den opp. De som har en svak tro, blir ofte utsatt for angrep, for, som Peter advarte: «Eders motstander djevelen går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke.» For at de kristne skulle kunne avverge slike angrep fra Satan, oppfordret Peter dem til å «stå ham imot, faste i troen». Hvis de gjør det, skal «all nådes Gud . . . dyktiggjøre, stadfeste, styrke» dem. (1 Pet. 5: 8—10; Ef. 6: 16) Hvordan vil de bli styrket? I Galaterne, kapittel 3, viser Paulus at når de enkelte viser tro, støtter den hellige ånd dem når de blir utsatt for angrep. Det at det i forbindelse med tro tales om å bli dyktiggjort, viser at det kreves noe av en hvis en skal kunne bygge opp troen. Det at en oppriktig søker å få en slik tro, fører til at en blir rettferdig i Guds øyne. Gud forsikrer oss om at «det er ved tro [han] rettferdiggjør hedningene». — Gal. 3: 5, 6, 8, 22.

11. Hvorfor bør vi ikke tro at det er umulig å behage Gud?

¹¹ Mener du at du aldri vil kunne oppfylle Guds rettferdige krav eller dele Guds Ord med andre, slik Jesus gjorde? Gud forlanger ikke det umulige av oss. Han støtter oss med sin ånd, slik at vi kan gjøre det han krever av oss. Jesus sa: «Om jeg formår? — Alt er mulig for den som tror.» (Mark. 9: 23) Hvis vi skal behage Gud, må vi ha en urokkelig tro. I Hebreerne 10: 38 sies det: «Den rettferdige, ved tro skal han leve, og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke lyst til [ikke behag i, NW] ham.» Vi ønsker ikke å unndra oss, men å gå framover, å leve i troen og vise vår tro hver dag ved å dele Guds Ord med andre.

Den sanne tros Gud

12. Hvorfor har Gud ikke behag i en hvilken som helst slags tro?

¹² Hvis vi ønsker at Jehova skal ha behag i oss, kommer igjen dette med den rette tro inn i bildet. Mange mennesker tror på en eller annen slags guddom. Paulus var klar over dette, slik det framgår av 1 Korintierne 8: 5, 6, hvor han sier: «Det . . . er såkalte guder, enten i himmelen eller på jorden — som det jo er mange guder og mange herrer.» Men han understreket videre: «For oss [er det] bare én Gud, Faderen, av hvem alt er, og vi til ham, og én Herre, Jesus Kristus, ved hvem alt er, og vi ved ham.» Bare det å tro på en eller annen gud behager derfor ikke den sanne Gud, Jehova. Han sier at «han lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Men hvis vi hårdnakket fortsetter å søke etter Gud på det gale sted eller med en urett forestilling om ham, vil vi ikke finne ham, like lite som vi vil finne en venn hvis vi leter etter ham på galt sted. Personer som setter sin lit til mennesker, og som fornekter Guds kraft og hans usynlige vesen, som kan oppfattes ut fra hans skaperverk, vil ikke finne ham eller ha den tro som behager ham. Heller ikke de religiøse mennesker som setter sin lit til bilder, innbefattet bilder av ufullkomne eller ’forgjengelige mennesker’, eller de som ’bytter Guds sannhet bort mot løgn og ærer og dyrker skapningen framfor skaperen’, behager Gud. (Rom. 1: 20—25) Det er ingen tvil om at det som behager Gud, er å tro på det som er rett, å ha den rette slags tro, den tro som er basert på Guds Ord, og å ha kjennskap til den Allmektige som et personlig og intelligent vesen. — Åpb. 22: 8, 9.

13. Hva bør sann tro være basert på, og hvilket grunnlag har vi for troen?

¹³ Sann tro må være basert på kunnskap om Skaperen. Etter at Moses hadde stilt den falske tro opp som en motsetning til den sanne, sa han: «Så vit da at [Jehova] din Gud han er Gud [den sanne Gud, NW], den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud.» (5 Mos. 7: 9) Kan du si at du vet at Jehova, din Gud, er den sanne Gud, den trofaste Gud? Hvilke beviser har vi fra verden omkring oss og fra Bibelen angående Guds eksistens? Det er sant at vi ikke kan se ham, for Gud er ånd og derfor usynlig for oss, men det bør ikke få oss til å tro at han ikke eksisterer. Tvert imot, som Paulus sa i Romerne 1: 20: «Hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger.» (Heb. 11: 27) Vi vet at det ikke er menneskene som har skapt universet, og at de heller ikke ville ha vært i stand til å gjøre det, og i betraktning av den kompliserte sammensetning som preger både det levende og det livløse skaperverk, er det ulogisk å trekke den slutning at det ble til uten medvirkning av en intelligent, skapende kraft.

14. Hvorfor er det at Gud er usynlig, ingen grunn til å vise mangel på tro?

¹⁴ Det er mange ting som er usynlige, men som likevel er virkelige for oss fordi de frambringer synlige resultater. Vi har for eksempel tyngdekraften, luften, radiobølgene og noen lysbølger som er usynlige for det menneskelige øye, men som kan få stein til å gløde i mørket. Vi tror på disse ting, som vi ikke kan se, fordi vi kjenner de resultater de frambringer. Vi ser ikke den sterke vinden som blåser oss over ende en stormfull dag, men vi merker den. Vi ser ikke tyngdekraften som trekker oss mot jorden, men vi merker den når vi faller ned av en stige og slår oss. Vi ser ikke at det går noen ledninger fra radioen eller fjernsynapparatet til en senderstasjon mange kilometer borte, men det kommer usynlige signaler gjennom luften, og som et resultat av dette kan vi høre eller se et program. Gud er ikke mindre mektig eller mindre vidunderlig enn sitt skaperverk, og vi har like god grunn til å tro at han er til, selv om han er usynlig, som vi har til å tro på disse andre ting, som også er usynlige, men som er virkelige for oss på grunn av de resultater de frambringer.

15. Hvordan vet vi at det som står i 1 Mosebok 1: 1, er sant?

¹⁵ Det at det finnes radioaktive stoffer i berglagene, viser at materien har hatt en begynnelse, og det faktum at disse stoffene i løpet av tusener av år nedbrytes med en viss hastighet, viser at det har gått en bestemt tid siden materien ble til. Det oppstår derfor følgende spørsmål: Hvordan og når begynte skapelsesprosessen? Opplysninger angående dette vil styrke vår tro på Skaperen og på Bibelens beretning om at Guds skaperverk hadde en begynnelse. — 1 Mos. 1: 1.

16. Kan de forsøk menneskene har gjort i sine laboratorier, måle seg med det Gud har skapt?

¹⁶ Hvem har gitt liv til planter, trær og til slutt til mennesket? Livet har ikke sin opprinnelse hos menneskene, som ikke er i stand til å frambringe selv den enkleste form for mikroskopisk liv i sine laboratorier. Det kan heller ikke ha oppstått spontant hos skapninger som er lavere enn mennesket og mindre intelligente enn det, ettersom moderne vitenskapsmenn som har de nyeste hjelpemidler til sin rådighet, ikke kan frambringe den enkleste levende organisme i sine laboratorier. Den store oppfinneren Thomas A. Edison skal ha sagt: «Så lenge menneskene ikke kan frambringe en eneste plante, kan naturen le av deres såkalte vitenskapelige kunnskaper.» Ingen av de anstrengelser menneskene har gjort seg, kan måle seg med Skaperens, Jehovas, visdom. Bibelen sier at Guds «usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig . . . idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning». — Rom. 1: 20; Sl. 19: 2; 100: 3.

17. Hva sa en fransk professor om filosofier som ignorerer Gud?

¹⁷ Det er ikke så underlig at professor Tresmontant, som underviser i vitenskapsfilosofi ved Sorbonne universitet i Paris, sa: «De som ikke finner plass til Gud i sin filosofi, må være forberedt på å bekrefte at livløst stoff, som ikke kan tenke, har vært i stand til å organisere seg selv, bli levende og utruste seg selv med bevissthet og tanker . . . Materien må tilskrives alle de egenskaper som teologene tilskriver Gud, deriblant den høyeste intelligens, skapermakt og evig, uavhengig eksistens . . . Selv om en på grunnlag av stor tro godtar den teori at det første store molekyl ble skapt ved et tilfeldig sammenstøt av de rette atomer under de rette omstendigheter . . . , måtte det likevel være slik at hver gang et nytt organ ble utviklet, måtte det bero på en tilfeldighet . . . Hvis en fortsetter å si at tilfeldigheten har forårsaket noe som er stikk i strid med sannsynlighetslovene, staver en i virkeligheten ordet tilfeldighet med stor forbokstav og bruker det som et synonym for Gud.»

Vanskelighetene i verden er ingen grunn til å miste troen

18. Hva sier Bibelen er årsaken til vanskelighetene i verden?

¹⁸ De som fornekter Guds eksistens, kommer undertiden med følgende innvending: ’Hvis Gud virkelig er til og er så mektig, hvorfor gjør han da ikke noe for å rette på forholdene i verden og lindre menneskenes lidelser?’ De som sier noe slikt, er vanligvis ikke mennesker som virkelig er interessert i Skaperen eller i å tjene ham, men det de ønsker, er en grunn til å ta avstand fra troen og det den krever av dem. Det er ikke det at de er interessert i Guds hensikter eller i hvor på tidens strøm de befinner seg. Det de er interessert i, er hva disse ting kan komme til å bety for dem selv. Deres spørsmål blir besvart i Bibelen, som viser at det ikke er Gud, men hans gamle motstander, Satan, som forårsaker de vanskeligheter og trengsler som kommer over menneskene, samtidig som den viser at Gud virkelig gjør noe, og at de som tjener ham, også gjør noe, idet de henleder menneskenes oppmerksomhet på det eneste sanne botemiddel, nemlig Guds rikes styre. (Åpb. 12: 12; 1 Joh. 5: 19) For å vise sin makt og rettferdighet og for at hans navn skulle bli kunngjort og en stor skare trofaste mennesker bli samlet inn og stilt på Guds rikes side, har Gud tillatt Satan å fortsette å utøve sin makt på jorden. Det er ikke Gud som forårsaker de vanskeligheter menneskene er hjemsøkt av i vår tid, men, som Moses sa: «De har handlet fordervelig for sin egen del; de er ikke hans barn; feilen er deres egen. En fordervet og vrang generasjon!» — 5 Mos. 32: 4, 5, NW.

19. Hvorfor bør vi glede oss over Guds tålmodighet?

¹⁹ Gud har i sin kjærlighet tatt tiden til hjelp for én gang for alle å avgjøre det stridsspørsmål som Satan reiste, noe vi kan glede oss over, ettersom det gir oss anledning til å vise tro på ham og tjene ham. «Hva skal vi da si? er der vel urettferdighet hos Gud? Langt derifra!» «Men om nå Gud, skjønt han ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, dog i stort langmod tålte vredens kar, som var dannet til undergang, så han også kunne kunngjøre sin herlighets rikdom over miskunnhetens kar, . . .» da bør vi være glad for at han har gitt oss anledning til å kjenne sannheten og tjene ham, i stedet for å bli opprørt over at han ikke for lengst har fjernet den nåværende ordning og dermed også mange rett innstilte mennesker som ennå kan bli ledet inn på livets vei. — Rom. 9: 14, 22, 23.

20. Hvordan vil Jehova herliggjøre sitt navn gjennom sitt rike?

²⁰ En som baserer sin tro på Bibelen og kjenner den godt, kan besvare dette spørsmålet. Han kan trekke fram flere forskjellige grunner til at Gud har tillatt det onde. Gud har gitt sin motstander rikelig tid til å samle alle de onde i himmelen og på jorden, alle som er motstandere av hans rettferdige hensikter, og han vil vise dem sin makt, ikke bare ved at han i Harmageddon renser jorden for ondskap og gir plass for sitt rikes styre, men også ved at han når Kristi tusenårige styre er slutt, i samsvar med sin storslagne hensikt for all framtid fjerner all ondskap. (Åpb. 20: 7—10) Ved å legge en slik langmodighet for dagen trass i den hån og spott ugudelige mennesker har ført over ham, vil Jehova herliggjøre sitt navn gjennom sitt rike. — Mal. 3: 14—18.

21. Hvordan hjelper Bibelen oss til å få det rette syn, slik at vi unngår å falle i Satans snare?

²¹ Fra et menneskelig synspunkt kan det kanskje se ut som om tiden går langsomt, og vi kan bli utålmodige og ønske at det hurtig må skje en forandring i forholdene. Men for Gud, som er uten begynnelse og uten ende, er den tid som har gått, som ingen ting. Den tid han har fastsatt med tanke på gjennomføringen av sin rettferdige hensikt med jorden, kommer imidlertid til å løpe ut om noen få år. Vi ønsker derfor ikke nå på dette sene tidspunkt i menneskenes historie å falle i Satans snare og vise mangel på tro. — Matt. 24: 34; Sl. 92: 8; Pred. 8: 11—13.

Bygg opp den tro som behager Gud

22. a) Hvordan kan en vise at en oppriktig søker Gud? b) Hvordan kan en vise at ens tro er virkelig?

²² Hvis du hører til de mennesker som oppriktig søker Gud, vil du ønske å fortsette å styrke din tro ved å studere Bibelen og komme sammen med Jehovas vitner, som i dag virkelig legger tro for dagen og forkynner det gode budskap om Guds rike for andre. Hvis du føler at du har behov for å styrke din tro, bør du ’legge vinn på’ å ta til deg kunnskap og dele den med andre, «for når du det gjør, da skal du frelse både deg selv og dem som hører deg». (1 Tim. 4: 13—16; 6: 12; 2 Tim. 2: 15) Den sanne tro er ikke en uhåndgripelig, uforklarlig følelse, for Hebreerne 11: 1 (NW) viser at tro er knyttet sammen med virkelige ting, ikke med uvirkelige ting. Det en gjør med sin tro, er et tydelig bevis for andre for at ens tro er virkelig, idet det overbeviser dem om at ens tro på Gud og hans hensikter er en sikker forventning om ting som en håper på.

23. Hva kan den tro som behager Gud, sammenlignes med?

²³ I stedet for å sette din lit til penger, som hurtig kan forsvinne, eller til venner som kanskje bare er venner en kort stund eller bare bryr seg om deg i gode dager, eller til en regjering som kan bli forandret når du minst venter det, bør du sette din lit til eller tro på en som kan hjelpe deg, en som har makt over liv og død. La din tro være like fast som Davids var da Jehova utfridde ham av Sauls hånd. David ga på en vakker måte uttrykk for dette da han sa: «Min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til.» (2 Sam. 22: 3) La din tro være en tro som er blitt prøvd og renset i likhet med gull, men som for Jehova er kosteligere enn dette edle metall. (1 Pet. 1: 7) La ikke din tro være som havsbølgen, som drives og kastes av vinden, men som et skip som er under kontroll, som ligger fast forankret under en storm, og som holder en stø kurs og blir drevet framover av Guds ånd. (Jak. 1: 6, 7) Forviss deg om at du har den tro som Jesus talte om, at du følger den «Guds vei» som apostlene fulgte og at du har den tro som behager Gud. — 1 Joh. 5: 4.

[Bilde på side 248]

TRO