Den fascinerende duen
DU HAR kanskje gått på gaten i en storby eller besøkt en park og så stoppet opp og betraktet en flokk duer. Du la sikkert merke til at de ikke var det spor redd, og de spiste kanskje til og med av hånden din eller ved en fôringsplass like i nærheten. Men du la kanskje også merke til noe annet — at disse skapningene i høy grad tilgriser statuer og fortau. Du spør kanskje derfor: Hvordan kan noen ha lyst til å ha disse fuglene omkring seg? Og hvordan kan noen ha lyst til å oppdrette duer? Det er nok så at de er vakre og grasiøse — men som de skitner til!
Da en mann ble spurt om hvorfor han drev med dueavl, svarte han nesten uforstående: «Hvorfor ikke?» For ham var det den naturligste sak av verden. Han poengterte innledningsvis at han var av belgisk avstamning, som om dette skulle være forklaring nok. Han påpekte at hans far og hans bestefar hadde oppdrettet duer. «Og du skjønner det,» fortsatte han, «duen er jo Herrens fugl.» Han mente at dette var en sterk grunn til at en burde holde duer.
Mannens begeistring kom tydelig til uttrykk i den måten han beskrev de forskjellige slags duer på, både når det gjaldt deres egenskaper og deres naturlige skjønnhet. Med en håndbevegelse gjorde han det forståelig at han så bort fra utgiftene til mat og tilsyn, og fortalte hvor glad han var i disse fuglene, og hvilken fornøyelse han hadde av dem.
En slik interesse for duer er ikke noe nytt. Kineserne har i tusener av år brukt duer til forskjellige formål. Akbar, en hersker i India i det 16. århundre, skal ha hatt omkring 20 000 duer. I dag er det tusener av mennesker som holder duer på grunn av deres skjønnhet eller morsomme atferd, i konkurranseøyemed eller for å spise dem. Unge duer blir markedsført når de veier mellom 350 og 700 gram.
Duer som reirbyggere
En del av forklaringen på interessen for duer ligger i det eksemplariske samarbeidet mellom hannen og hunnen. Når de er mellom fire og seks måneder gamle, parer de seg, og vanligvis holder de sammen hele livet. Sammen begynner de å bygge et reir, og de skiftes om å ta seg av rugingen. Når de to eggene er lagt, ruger hunnen på dem natten over og fortsetter med det til omkring klokken halv ti om formiddagen. Deretter er det hannens tur. Han gjør sin plikt til omkring klokken to om ettermiddagen.
Etter omkring 18 og en halv dag kommer de nyklekte dueungene fram for å bli matet av foreldrene. Både hunnen og hannen produserer i kroen en «duemelk», en næringsrik substans som gulpes opp, og som foreldrene mater ungene med. Denne «melke»-fôringen fortsetter i omkring to uker. Deretter får duene det samme som foreldrene.
En tillitsfull fugl
På grunn av duens behagelige atferd og milde lynne er den blitt kalt «fugleverdenens sau». Dens tillitsfulle natur har gjort det lett å lære den opp og glede seg over den. Ettersom et slikt tillitsfullt sinnelag lett kan føre til at en blir fanget i en felle, sa Jesus til sine etterfølgere at de ikke bare skulle være «troskyldige som duer», men også «forsiktige som slanger» (NW). — Matt. 10: 16.
Forskjellige slags duer
Det finnes hundrevis av duearter. Av spesiell interesse for oss er følgende: 1) brevduer, 2) dresserte duer og 3) rase- eller praktduer.
Brevduen vender alltid tilbake til hjemstedet. Når denne fuglen blir sloppet løs i et ukjent strøk, sirkler den rundt én eller to ganger og flyr deretter rett hjem med en hastighet på omkring en og en halv kilometer i minuttet. Den kan fly opptil omkring 800 kilometer. Hvordan brevduen klarer å finne hjem til sitt dueslag når den er så langt hjemmefra, er fortsatt et mysterium.
Brevduen ble først utviklet i begynnelsen av 1800-tallet i Belgia, og den dag i dag er brevduekonkurranser en nasjonalsport der i landet. Den er så vanlig at det finnes et dueslag i hvert åttende hjem. Dessverre har menneskenes griskhet kommet inn i bildet når det gjelder brevduekonkurranser. I forbindelse med disse konkurransene spilles det nemlig om penger. For å få fuglene til å fly hurtigere har dueavlere i Vest-Tyskland avbrutt duenes paring før den har nådd klimaks, og har deretter brakt hannen til det stedet hvor den slippes løs for å ta del i konkurransen.
Over 20 000 personer i De forente stater avler nesten en million fugler i konkurranseøyemed. En avisartikkel fortalte om en dueavler som betalte et beløp som tilsvarer omkring 135 000 kroner for en eneste due. Hvorfor? Mannen ville ha en rase som kunne forsvare et mesterskap, i sitt dueslag.
På grunn av sin orienteringsevne er brevduene også blitt brukt til å sende budskaper. Før telegrafen kom, ble brevduen brukt til å sende fondsbørsnoteringer fram og tilbake over Den engelske kanal, fra London til Antwerpen. Det skal ha forekommet at en brevdue har overlevert et budskap etter å ha fløyet 1600 kilometer, til tross for at en vanligvis regner med at 160 kilometer er det lengste en bør forsøke på.
Dresserte duer deles vanligvis inn i fire grupper. Den første gruppen, «tommeltene», er virkelig fascinerende å betrakte. Når en flokk på omkring 20 slippes løs, danner de en formasjon, og så begynner de å opptre. De flyr fram og tilbake i luften i et åttetall. I åttetallets skjæringspunkt foretar alle fuglene en baklengs saltomortale. Når alle har gjort det, fullfører de åttetallet og fortsetter på den måten inntil de får signal om å vende tilbake til reirene.
En annen gruppe er de høytflygende duene, som har en kolossal utholdenhet. Disse fuglene er kjent for å kunne holde seg i luften i over 19 timer og nå opp i høyder som får dem til å se ut som prikker når en ser dem gjennom en kikkert.
«Salongtommeltene» gir oss mange timers underholdning når de fremfører sine glansnumre på bakken. Disse fuglene tar et skritt framover og slår så en baklengs kollbøtte to ganger.
Kropperten står likevel for den virkelige oppvisningen. Denne fargerike fuglen blåser opp kroen, og med vingene høyt løftet over hodet svever den nedover mot sine beundrere. Deretter flyr den oppover, mens den slår vingene kraftig mot hverandre. Det ser ut som om fuglen forsøker å tiltrekke seg oppmerksomheten.
Praktduene ligner blomster med sin tilsynelatende uendelige variasjon og sine forskjellige fargesammensetninger og nyanser. Deres usedvanlige skjønnhet er en virkelig fryd for øyet. De kan ha en spesiell fjærdrakt, en fargerik tegning eller en særegen form.
Nødvendig å vise likevekt
Det er ingen tvil om at en kan ha glede av å oppdrette duer, men en bør tenke på at det koster mye penger å gi fuglene mat og tak over hodet. Bare maten til 50 duer kan beløpe seg til flere hundre kroner i måneden. De krever også mye stell. For å hindre sykdommer må en holde dueslagene rene og tørre. De redskaper som blir brukt for å gi fuglene vann og mat, må også holdes rene. Dueslaget må derfor være innrettet på rette måte. Renslighet i dueslaget er et absolutt krav, ettersom duene kan være bærere av smittsomme sykdommer som kan være dødelige for mennesker.
Godt stell krever også at syke og nylig innkjøpte fugler blir holdt isolert en tid. Dette kan forhindre at de sprer sykdommer til de andre i flokken.
Mange mennesker har i årenes løp hatt stor glede av duer. Du er kanskje også blitt overrasket over at du har kunnet gå så nær denne nesten ville fuglen uten at den flyr sin vei. Og hvilken fornøyelse er det ikke å se duer som opptrer! Og tenk på brevduenes prestasjoner og praktduenes usedvanlige skjønnhet! Ja, duen er virkelig en interessant og fascinerende fugl.