«La lyset deres skinne»
DISIPLER av Jesus Kristus skal skinne som lys i verden. De skal lede sine medmennesker inn på den veien som fører til evig liv i lykke. I Bergprekenen sa Guds Sønn: «Dere er verdens LYS! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen. — Matt. 5: 14—16, vers 16 fra NTM.
Kristi disiplers eksemplariske oppførsel skulle få dem til å skille seg merkbart ut fra dem som ikke var kjent med Bibelens budskap. Deres vennlighet, tålmodighet, overbærenhet, kjærlighet og andre gode egenskaper skulle få dem til å tre fram som lys i en ond og kjærlighetsløs verden. Men for at andre skal få vite grunnen til at de kristne har en slik prisverdig oppførsel, må de forkynne om sin tro. Det er grunnen til at mange vitner for Jehova setter til side tid hver uke for å besøke andre mennesker med det trøstende budskapet fra Guds Ord. Dessuten gjør de god bruk av de anledninger de har til å dele sin bibelske kunnskap med hvem som helst de måtte treffe mens de holder på med sine daglige gjøremål.
TRASS I MOTSTAND
Det er ikke alltid lett for Guds tjenere å skinne som lys. De blir ikke så rent sjelden spottet og hatet. Det budskap de forkynner — at Guds rike snart skal gjøre ende på denne onde ordning og innføre den nye ordning — er ikke populært i verden. De som foretrekker å leve uten å tro på Jehova Gud og hans Sønn, ønsker ikke å høre Bibelens budskap. De gjør motstand mot forkynnelsen av Bibelens budskap og lykkes kanskje i å få vedtatt forbud mot Guds folks arbeid. Og de forandringer til det bedre som en kristen kan ha foretatt i sitt liv, kan føre til at han blir spottet. Apostelen Peter understreket dette da han sa: «Nå undrer de seg fordi dere ikke lenger løper med dem [verdens mennesker] ut i denne strøm av utskeielser, og de spotter dere.» — 1. Pet. 4: 4.
Den senere tids historie viser at Jehovas vitner har erfart dette. Heldigvis har ikke det stoppet dem som gruppe betraktet i å fortsette å følge Jesu ord om å ’la lyset sitt skinne’. De er klar over at de kristne aldri måtte skjule sitt lys i frykt, som om de ’satte det under et kar’. Uansett hvordan forholdene er, må sannheten skinne i form av Jehovas innviede tjeneres ord og gjerninger.
Dette betyr selvsagt ikke at en person vil overse de ugunstige forhold han må utføre sine kristne gjerninger under. Jesus Kristus formante sine etterfølgere til å oppføre seg på en forstandig måte i en fiendtlig verden. Han sa til sine apostler: «Jeg sender dere som sauer blant ulver. Vær kloke som slanger og troskyldige som duer! Og ta dere i vare for menneskene!» (Matt. 10: 16, 17) I vanskelige tider er det derfor på sin plass å utvise forsiktighet når vi ser etter dem som oppriktig søker Gud.
HVORFOR BØR DET LIGGE OSS PÅ HJERTE?
Men hvorfor bør det ligge oss på hjerte at vi skal la vårt lys skinne? Bibelen viser at Skaperen har fastsatt en regnskapets dag eller en dommens dag for hele menneskeheten. (Apg. 17: 31) For at denne dommens dag skal føre til velsignelse for oss, må han godkjenne oss. Hvordan er det mulig å oppnå et slikt godkjent forhold? Vi må ha den slags tro som tilskynder oss til å gjøre vårt ytterste for å hjelpe andre til å bli og fortsette å være Kristi sanne disipler.
Legg merke til hvordan apostelen Paulus knyttet spørsmålet om dom til betydningen av å forkynne og å ha en god oppførsel som svarer til forkynnelsen. Han skrev: «Vi skal alle fram for Kristi domstol, for at hver og en skal få igjen for det han har gjort i sitt liv i legemet, enten godt eller ondt. Fordi vi kjenner frykten for Herren, prøver vi å overbevise mennesker.» — 2. Kor. 5: 10, 11.
Paulus anerkjente den myndighet som Jehova Gud hadde gitt sin Sønn, en myndighet som ingen andre har. Jesus Kristus har nå «all myndighet i himmel og på jord». (Matt. 28: 18, NW) Guds Sønn sa om den fullmakt han hadde fått til å dømme: «Faderen dømmer ingen, men han har overgitt all dom til Sønnen.» (Joh. 5: 22) Jesu Kristi dom vil være feilfri og endelig. Han lar seg ikke bedra av ytre omstendigheter eller av fine ord. Profetisk ble det sagt om ham: «Han dømmer ikke bare etter det han ser, og skifter ikke rett etter det han hører. Han dømmer småkårsfolk med rettferd, lar de vergeløse i landet få rett dom.» (Jes. 11: 3, 4) Ja, det finnes gode grunner til at vi bør ha en sunn frykt for en så godt kvalifisert dommer, som har full myndighet til å ta endelige avgjørelser. Vi bør ikke bare selv handle på en måte som viser at vi har tro på ham som dommer, men vi bør også ønske å overbevise andre om at de må ta de nødvendige skritt for at han skal avsi en gunstig dom over dem.
Det er derfor tydelig at folk av alle raser, nasjoner og stammer har behov for å vite hva de må gjøre for at regnskapets dag, som nærmer seg så raskt, skal få et heldig utfall for dem. Apostelen Paulus uttrykte det på denne måten: «Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner?» — Rom. 10: 13, 14.
Mange vitner for Jehova tar del i hjelpe pionertjenesten, det vil si at de bruker minst 60 timer i løpet av en måned til å utbre Bibelens sannhet. De gjør dette fordi de er klar over betydningen av å forkynne det «gode budskap». Dette har resultert i mange velsignelser. For omkring tre år siden var det for eksempel et eneste vitne i Dacca i Bangladesh. Så kom et annet vitne sammen med sin kone til byen for å arbeide der. Dette ekteparet begynte ivrig å dele Bibelens budskap med andre. Ikke lenge etter hadde antall forkynnere økt til åtte. Av disse åtte var det to som regelmessig tjente som hjelpepionerer. Hva førte denne økte virksomhet til? For omkring et år siden ble det ledet over 20 bibelstudier med interesserte, og mange av disse overvar de møter som ble arrangert.
Hvis vi virkelig tror at regnskapets dag stadig kommer nærmere, burde ikke dette gi oss et oppriktig ønske om å fortelle andre om det? Hvordan påvirker det at du vet at du skal stå for Guds utnevnte dommer, ditt liv? Er du fast besluttet på å tenke, tale og handle på en måte som vil appellere til dine medmenneskers gode samvittighet? Setter du regelmessig av tid til å dele Guds Ords sannheter med andre? Tilskynder ditt hjerte deg til å snakke om dem til andre tider også? Hvis du omhyggelig bestreber deg på å etterligne Guds Sønn i tanker, ord og gjerninger, vil du helt sikkert leve i samsvar med hans formaning: «La lyset deres skinne.»