som het Sydney Lee Brewer. Istedenfor å reise ut alene da vi var blitt uteksaminert, giftet Sydney og jeg oss mens vi var på reise fra Gilead-skolen til vår tildelte oppgave, som var å besøke og oppmuntre menighetene i Chicago-distriktet. Det var den 18. februar 1956. Vi tilbrakte faktisk hvetebrødsdagene med å tjene menighetene. Sydney arbeider fortsatt sammen med meg som en trofast ledsager. Hennes iherdige anstrengelser har vært en kilde til oppmuntring for mange.

Etter omkring 30 år i tjenesten som en reisende representant fikk jeg høsten 1977 et brev fra hovedkontoret. Jeg ble innbudt til å tjene som et medlem av Jehovas vitners styrende råd. Og så reiste jeg tilbake til mitt gode, gamle hjem — Brooklyn Betel. Å ha en liten andel i virksomheten til Jehovas folks styrende råd er en ære og et privilegium som ikke kan verdsettes høyt nok.

Hva skal jeg så si når jeg ser tilbake på mer enn 60 år i tjenesten for Jehova? Jeg har sett Jehovas vitner vokse fra noen få tusen i 1923 til godt og vel to millioner i 1982. Jeg har sett hvordan motstandere har forsøkt å stoppe forkynnelsesarbeidet, men at de har mislykkes. Jeg har hatt det privilegium å møte og være sammen med tusener av Jehovas folk i alle deler av De forente stater og i mange andre land. Selv om jeg har hatt noen nervepirrende opplevelser, har min tro på Jehova og min beslutning om å holde ut i hans tjeneste hjulpet meg til å komme igjennom dem.

Jeg føler det på samme måte som kong David i gammel tid da han ble tilskyndt til å love Jehova for at han var som en kjærlig hyrde for ham. (Salme 23) I likhet med David har jeg ikke ’manglet noen ting’. Jehova har virkelig ledet meg til forfriskende vann og styrket meg alle disse årene. Mitt håp er å vokse i troen på og kjærlighet til den trofaste Hyrde, Jehova Gud. Jeg ber om at han må gi meg den nødvendige styrke til å fortsette å holde trofast ut «i [Jehovas] hus alle mine levedager». — Salme 27: 4.

Spurven og helveteslæren

En morgen da de som tjener ved Selskapet Vakttårnets hovedkontor, var samlet, ble Matteus 10: 29—31 tatt opp til drøftelse. Jesus sier her: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Likevel faller ikke en av dem til marken uten at deres Far vet det.» (NW)

Han som ledet drøftelsen, spurte en av elevene ved Vakttårnets misjonærskole: «Hvordan kan en bruke dette skriftstedet for å motbevise helveteslæren?» Hva ville du ha svart?

Eleven kom med sin forklaring uten å nøle. Skriftstedene viser den store omsorg vår himmelske Far har for sine skapninger, også for den lille spurven. Ettersom han er en slik barmhjertig Gud, vil han naturligvis ikke tillate at menneskene blir pint, verken i dette eller i det neste liv. For å begrunne dette siterte hun Esekiel 18: 23: «Det er vel ikke min vilje at den ugudelige skal dø? sier [Jehova] Gud. Nei, jeg vil at han skal vende om fra sin ferd og leve.» «Vi tilber en kjærlig og barmhjertig Gud,» sa hun videre. «Måtte vi gjøre alt vi kan for å etterligne hans egenskaper!»

Han som ledet drøftelsen, svarte: «Dette viser virkelig at de vordende misjonærene er godt opplært!» Og alle som var til stede, var helt enige.