årvåkne kristne det Jesus hadde sagt. De hadde hørt etter, og de adlød. De kom seg straks ut av Judea og flyktet opp i fjellene øst for Jordan-elven. De vantro jødene og de kristne som tvilte, ble igjen i det som så ut til å være en hellig by som Gud beskyttet. Fire år senere kom romerne sterkt tilbake og utslettet over en million av Jerusalems innbyggere. De la byen i ruiner. Tenk deg hvor lykkelige og lettet de lydige kristne som befant seg oppe i fjellene, var da de fikk høre om Jerusalems ødeleggelse! De hadde ikke nølt med å være lydige og var derfor blitt reddet.

Kan dette anvendes på vår tid?

Hva kan vi lære av disse ødeleggelsene av Sodoma, Gomorra og Jerusalem? Jesus Kristus brukte utslettelsen av disse byene som en parallell til det som skulle skje når «Menneskesønnen åpenbarer seg». (Lukas 17: 28—30; 21: 5—36) Oppriktige bibelstudenter mener begivenhetene siden 1914 viser at vi raskt nærmer oss denne domsfullbyrdelsen. Snart skal Jehova og Kristus gå til handling for å fjerne fra jorden alle dem som synder grovt. — Åpenbaringen 19: 11—21.

Hva bør du gjøre når du vet dette? Hvis du for eksempel overveier å bli døpt som en kristen, bør du da nøle med å ta dette viktige skrittet? Bør du betrakte en slik avgjørelse som altfor stor? Ikke hvis du hører etter det Jesus befaler, og adlyder ham. (Matteus 28: 19, 20) Når du har lært om Jehova og Riket, kan du vise at du verdsetter et nært forhold til Jehova gjennom Kristus ved å bli døpt. Da viser du alle tydelig at du har innviet deg til Gud. — Matteus 10: 32, 33.

Kristne som allerede er døpt, bør også analysere sin egen situasjon. Hvordan? Ved å tenke over den holdning Lots kone hadde. Hun mistet livet fordi hun ikke stolte fullt og helt på Gud. Hun hadde ikke tillit til ham da hun gav seg i vei. (Lukas 17: 31, 32) I dag er det kanskje noen som nøler med å ha en større andel i den kristne tjeneste, selv om deres situasjon kunne tillate det. Det er for eksempel noen som kunne være hjelpepionerer eller alminnelige pionerer. Tenk på hvilke velsignelser det kunne bringe! Mange som har benyttet seg av sine muligheter, er nå glad for å være misjonærer eller spesialpionerer eller for å være opptatt i Betel-tjenesten, krets- eller områdetjenesten. De er glad for at de gikk gjennom denne åpne døren til tjeneste. — Åpenbaringen 3: 8.

De kristne har ikke tid til å nøle i dag. Denne onde tingenes ordning er dømt til undergang. Hvorfor da se seg tilbake og tvile? Vær alltid rede til å høre etter og adlyde. Se framover og stol på Jehova. Vær som Abraham, som adlød uten å nøle. Paulus sa om ham: «Han var ikke vantro så han tvilte på Guds løfte, men ble sterk i troen og gav Gud ære. For han var overbevist om at det Gud hadde lovt, hadde han også makt til å gjøre.» — Romerne 4: 20, 21.

Det må bli slutt på «menneskenes dumhet»

De forente staters tidligere utenriksminister, Dean Rusk, skal ha sagt: «Før vi forurenser det forunderlige himmelrommet med menneskenes dumhet, bør vi stikke hodene sammen for å prøve å finne ut hvordan vi kan unngå disse dystre utsiktene.» Men kan menneskene løse problemet? I dag er vi faktisk vitne til oppfyllelsen av Jesu profeti om «tegn i sol og måne og stjerner» og om at folkene på jorden skulle bli «grepet av angst og fortvilelse», noe som viser at «Guds rike er nær». Det er bare dette Riket som kan gjøre slutt på «menneskenes dumhet». — Lukas 21: 25, 31: Daniel 2: 44