Hva vil du gjøre når du blir utsatt for Satans angrep?
«Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep.» — Ef. 6: 11.
1. Hvem må vi alle være på vakt mot, og hvorfor?
ENTEN du er klar over det eller ikke, har du og hele menneskeheten for øvrig en ond fiende. Du har kanskje ikke vært klar over at det eksisterer en slik fiende som hater hele menneskeheten, men du må ikke la deg bedra hva dette angår. Du blir forfulgt av en løgner som har gjort seg skyldig i overlagt drap. Det er nødvendig at du er ekstra aktpågivende, for den det her er tale om, er usynlig. Du ville ikke kunne se ham selv om han sto like ved siden av deg. Han har likevel «midlene til å volde døden» ved å gjøre bruk av vold. Hvem er dette? Det er Satan Djevelen. — Heb. 2: 14, NW.
2. Hvem er Satan, og hva er hans viktigste mål?
2 Men hva er det han vil? Hvorfor er du personlig i fare? Vel, vi må huske at han en gang var en tilbeder av den sanne Gud, Jehova, men at han ’ikke sto i sannheten’. Han falt fra den sanne tilbedelse og lot ærgjerrighet og et ønske om å bli tilbedt komme foran Skaperens interesser. For å rettferdiggjøre sine handlinger og for selv å bli tilbedt satte han seg som mål å få alle skapninger i himmelen og på jorden til å bryte sin ulastelighet. Han ønsker å ødelegge ditt forhold til Gud. Det er derfor du blir angrepet. — Joh. 8: 44; Matt. 4: 9.a
3. I hvor stor utstrekning øver Djevelen innflytelse på jorden?
3 Det er kanskje ikke noe som er så fjernt fra dine tanker som djevledyrkelse, men det er likevel en kjensgjerning at de fleste av dem som tror at de tilber den sanne Gud, i virkeligheten støtter Satan og demonene, de onde engler som har antatt Djevelens tenkemåte. Noen vil kanskje tvile på dette, men Åpenbaringen 12: 9 taler om «djevelen og Satan, han som forfører hele jorderike». I 1 Johannes 5: 19 (LB) sies det dessuten: «Hele verden er i den ondes vold.» Andre steder i Skriften blir han omtalt som «denne verdens gud». (2 Kor. 4: 4) Disse skriftstedene burde gjøre det helt klart for oss at sett fra Skaperens synspunkt er størstedelen av menneskeheten underlagt Djevelens innflytelse og kontroll.
4. Hvordan har Satan tilsynelatende kunnet lykkes i sine forsøk?
4 ’Men hvordan har størstedelen av menneskeheten kunnet komme under Satans innflytelse tilsynelatende uten å vite det?’ spør du kanskje. Det er fordi de metoder Satan benytter, er så effektive at selv de to fullkomne menneskene Adam og Eva ikke var immune. Ettersom han en gang har vært «i sannheten», vet han meget vel hvordan han kan skape seg om «til en lysets engel». (Joh. 8: 44; 2 Kor. 11: 14) Akkurat som giftig mat som er blitt anrettet på en delikat måte, kan virke nokså fristende på en som ikke har noen mistanke, kan Satan ofte gi ting som appellerer til normale, naturlige ønsker, et slikt tilsnitt at det kan være i høy grad skjebnesvangert å beskjeftige seg med dem. Han ønsker å lede oss til det punkt at det vil være for sent å snu når vi blir klar over hva som har hendt. Når vi har fulgt hans dødbringende kurs en tid, vil vår samvittighet til slutt være så sløvet at vi synes at denne feilaktige handlemåten er normal, og vi begynner å mene at det er alle andre som tar feil. Kan det være at det er dette som har skjedd med «hele jorderike», med «hele verden»? Ja, ifølge Guds eget skrevne Ord er det nettopp det som har skjedd!
5. Hvordan kan det sies at Satan ikke har noe virkelig «hemmelig våpen»?
5 Ettersom Bibelen viser at det forholder seg slik, kan en med rette spørre: ’Kan noen med hell motstå Satans lumske angrep? Er det mulig i forveien å gjøre seg kjent med nøyaktig hvilke metoder han benytter?’ Ja, det er heldigvis det! Ved å studere Guds Ord og den kristne menighets historie i vår tid kan vi bli kjent med alle de metoder han benytter seg av. Han har i virkeligheten ikke noe «hemmelig våpen». Det som sies i Predikeren 1: 9, passer på ham: «Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.» Satan kan ikke skape noe helt nytt og på den måten fullstendig overraske oss. Han har sine begrensninger. La oss derfor se på noen av de «listige angrep» Satan har gjort bruk av, for på den måten å finne ut hvordan vi kan være rede til å forsvare oss. — Ef. 6: 11.
Angrepsmetoder
6. Hva består Satans frontalangrep i, og hvordan kan de kristne holde stand under det?
6 I sin krigføring benytter Satan ofte frontalangrep. Denne metoden karakteriseres ved trusler, fengslinger, forbud og voldshandlinger, og bak alt dette står ofte nasjonalismen. Noen har mistet sitt arbeid, sitt hjem, familiemedlemmer og endog livet fordi de har inntatt en kompromissløs holdning når de er blitt utsatt for et slikt angrep. Ved en slik taktikk håper fienden å overrumple oss og skremme oss til å kapitulere. Han vet at det er naturlig for mennesker å gjøre noe for å bli kvitt lidelser og engstelse. Hvis du har hodepine, gjør du noe for å stille smerten. Satan mener at hvis han påfører deg tilstrekkelig med lidelser, vil du inngå kompromiss for å bli befridd for disse lidelsene og på den måten ødelegge ditt forhold til Jehova Gud. I vår tid har Jehovas kristne vitner på alle kontinenter måttet utholde slike ting. Truselen om slike ting får de fleste mennesker til å gjøre det som blir betraktet som «normalt», men sanne kristne er ikke redde for å «gå mot strømmen». De har bevart sin trofasthet.
7. Hvordan benytter Satan seg av frykt?
7 Et annet ’listig angrep’, som spesielt berører dem som nylig har begynt å komme sammen med den kristne menighet, er det at Satan spiller på frykten for hva naboer, venner og slektninger kan mene. Nære slektninger vender oss kanskje ryggen, og til og med vår ektefelle motarbeider oss kanskje. Bør dette komme over oss som et plutselig, overraskende angrep? Nei! Kom ikke Jesus med følgende advarsel: «I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd. For jeg er kommet for å sette splid mellom en mann og hans far; og mellom en datter og hennes mor, og mellom en svigerdatter og hennes svigermor, og en manns husfolk skal bli hans fiender»? (Matt. 10: 34—36) Når du forsøker å innrette deg i samsvar med bibelske prinsipper, vil du kanskje finne at dine nærmeste forsøker å øve press på deg. Ved å benytte denne metoden håper Satan at ditt naturlige ønske om å bli godtatt skal få deg til å gi opp. Har du vært utsatt for et slikt angrep?
8. Hvordan kan vårt ønske om å leve under trygge forhold bli brukt mot oss?
8 Et annet punkt Satan forsøker å ramme oss på, er vårt ønske om å leve under trygge forhold. Kristus Jesus ga sine tilhørere følgende råd: «Vær ikke bekymret,» og: «Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hva skal vi ete, eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kle oss med?» Senere sa apostelen Paulus: «Vær ikke bekymret for noe.» (Matt. 6: 25, 31; Fil. 4: 6) Hvis vi gjør vårt, vil Jehova Gud med andre ord sørge for at vi får det nødvendige til livets opphold. Men Satan ønsker ikke at vi skal sette vår lit til Skaperen. Han har til hensikt å fortrenge de åndelige interesser hos oss, og han ønsker derfor å få oss til å føle at vi må gjøre oss ekstraordinære anstrengelser for å beskytte oss mot inflasjon og mot mangel på olje, mat og andre ting. Selv de som har sine behov for den nærmeste framtid godt dekket, bekymrer seg ofte for hva som kan komme til å skje flere måneder eller år inn i framtiden. Noen mener at de må skaffe seg et lager av visse varer ut over det som er normalt, for å beskytte seg mot den mangel på disse varene som de innbiller seg vil oppstå, eller som er blitt forutsagt. Hvor få er det ikke som følger det enkle rådet i Guds Ord: «Når vi har føde og klær, skal vi dermed la oss nøye»! Mange har latt dette listige angrep fra Satans side få fortrenge den åndelige løsning på livets problemer. Hva gjør du hva dette angår? — 1 Tim. 6: 8; Åpb. 6: 5, 6.
9. Nevn et eksempel som viser hvordan Satan kan benytte uskyldige ønsker for å rette et angrep mot oss.
9 Et annet naturlig behov vi alle har, er behovet for atspredelse og avkobling. Men den listige Satan kan forvandle et uskyldig ønske om en liten forandring i den daglige rutine til et altomfattende angrep som kan være like ødeleggende for vår åndelighet som bekymring og engstelse, menneskefrykt og nasjonalisme. Vår interesse for sport, musikk og andre former for underholdning kan legge beslag på oss i så stor utstrekning at det hindrer oss i å ivareta våre åndelige forpliktelser på rette måte. Hva kan sies om den tid og de penger du bruker på fritidsbeskjeftigelser, i forhold til den interesse du viser åndelige ting? Svaret på dette spørsmålet viser i en viss utstrekning i hvor høy grad Satan har hatt hell med seg i sitt angrep på deg.
10. Hva er en av Satans mest skjendige angrepsmetoder? Forklar.
10 Satans kanskje mest skjendige angrepsmetode har tilknytning til et ønske som er fullt ut normalt, nemlig ønsket om å inngå ekteskap og få del i de privilegier som følger med det. Et forlovet par kan for eksempel begynne å resonnere slik: ’Vel, vi skal snart gifte oss, og vi er glad i hverandre. Når alt kommer til alt, er ekteskapet bare et stykke papir og noen ord. Det som egentlig teller, er hva vi føler for hverandre. Kan det så være noe galt i at vi begynner å få del i noen av de privilegier som hører gifte mennesker til?’ I Edens hage var det ikke noe galt med selve frukten, men Jehova Gud hadde sagt at den ikke skulle spises, og det var det som gjorde det galt å spise den. Det forholder seg på samme måte med forholdet mellom en mann og en kvinne. Det som vil være rett i morgen, er kanskje galt i dag. Satan forsøker på en snedig måte å få oss til å tro at Jehova uten grunn berøver oss noe som er godt og behagelig. Han er opphavet til den tanke at mennesket har «rett» til selv å bestemme hva som er godt, og hva som er ondt. Tilfeldige kjønnslige forbindelser er et produkt av en slik tankegang og en snare som vi må være på vakt mot. De kristne må vise urokkelig lojalitet overfor Guds lover hvis de skal kunne bli stående når de blir angrepet av Satan.
Forberedelse av stor betydning
11. Hva kan vi gjøre for å forberede oss på Satans angrep?
11 Når vi forbereder oss med tanke på Satans angrep, er det av grunnleggende betydning at vi er klar over at vårt forsvar ikke er av fysisk art, men i første rekke av åndelig art. Dette blir gjort klart for oss i Efeserne 6: 11—13: «Ikle eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep; for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå etter å ha overvunnet alt.» Det har i denne forbindelse ingen betydning om du er ung eller gammel, kraftig eller spebygd, ved god helse eller sykelig. Vi kan gå mot en fiende som etter alle ytre tegn å dømme er langt mer gunstig stilt enn vi, og likevel gå av med seieren, akkurat som David, som seiret over Goliat. Dette vil ikke være en følge av vår egen dyktighet, men snarere av at vi sørger for at vi er i en tilstand som gjør at vi er beredt i åndelig forstand. Ja, det er i virkeligheten bare på den måten vi kan holde stand.
12. Hva må vi ha klart for oss hvis vi skal kunne stå fast?
12 Én ting er å lese om og høre om andre som har bevart sin trofasthet når deres lojalitet overfor Gud er blitt stilt på en hard prøve. Men hva vil vi som enkeltpersoner gjøre når vi selv kommer i en slik situasjon, når det er vårt eget liv og vår egen ulastelighet det gjelder? Hvis vi skal kunne stå fast når vi møter motstand, er det av aller største betydning at vi er klar over hvorfor Jehova tillater at vi blir angrepet. Vi må huske at vår lojalitet blir stilt på prøve, og at de som ikke tjener Gud av kjærlighet til ham, vil bli skilt ut. Det at vi bevarer vår ulastelighet, utgjør dessuten et bevis for at Djevelen er en løgner, og at Gud med rette innehar overherredømmet. Hvis vi taper denne grunn til at vi må lide, av syne, kan vi lett komme til å synes synd på oss selv, noe som kan føre til at vi inngår kompromiss og vårt forsvar blir svekket. Alle som tilhører Guds folk, vil ha stort gagn av fra tid til annen på nytt å tenke over hvilken rolle de personlig spiller i det universelle stridsspørsmål, som har med Guds overherredømme å gjøre. — Luk. 22: 31.
13. Hva vil det være til hjelp for oss å studere?
13 Uansett hva vi skal forsvare oss mot, er det viktig at vi i forveien bestemmer oss for hvordan vi skal ta de prøver vi måtte bli stilt overfor. Som 2 Korintierne 2: 11 sier i forbindelse med de anstrengelser Satan gjør seg: «Vi [er ikke] uvitende om hans tanker.» I Bibelen finner vi en fullstendig beretning om hans strategi, slik at vi ikke behøver å være uvitende hva dette angår. En dyktig soldat leser om historiske slag i fortiden og anvender det han lærer, til gagn for seg selv. Han bestemmer seg på forhånd for hvordan han skal reagere overfor fiendens forskjellige strategiske tiltak. Han deltar kanskje til og med i skinnkamper for å perfeksjonere de forskjellige manøvrer han vil foreta. Kan så ikke hver enkelt av oss «som en god Kristi Jesu stridsmann» høste gagn av den historiske beretning om Satans angrep på Guds folk som vi finner i Bibelen, og den tilsvarende beretning som i den senere tid er blitt nedskrevet i Jehovas vitners årbok? Hvorfor ikke studere de forskjellige framgangsmåter Satan benytter seg av, nærmere og tenke over hvordan du kan holde stand i hver enkelt av de situasjoner som kan oppstå? Da vil du ikke bli angrepet i et svakt øyeblikk når du ikke er på vakt. Da vil du ikke måtte treffe en avgjørelse plutselig, i siste øyeblikk, for du vil allerede ha bestemt deg for hva du skal gjøre. Du vil da følge den handlemåte som du vet er rett, og holde ved med det. — 2 Tim. 2: 3.
14. Hva viser at det er mulig å motstå Satans angrep?
14 Vi kan også få hjelp til å bevare vår ulastelighet ved at vi husker det som sies i 1 Peter 5: 9: «Stå ham [Satan] imot, faste i troen, for I vet at de samme lidelser er lagt på eders brødre i verden.» Noen har en vantro ektefelle og alvorlige problemer i familien. Noen har vært utsatt for snedige fristelser og likevel holdt stand. Andre har mistet sitt arbeid og er blitt utsatt for brutal forfølgelse og har likevel bevart sin trofasthet. «Vanlige» mennesker med de svakheter som er felles for oss alle, har ’stått Satan imot’ og gått av med seieren. Ettersom de har kunnet gjøre det, kan også du stå imot Satans angrep. Husk følgende ord: «Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.» — Jak. 4: 7.
15. Hvor kan vi finne hjelp, og hvordan bør vi styrke oss selv?
15 Gjennom Jehovas vitners menigheter verden over kan vi bli hjulpet til å styrke vårt forsvar. Jehova venter at alle som tilhører hans folk, i den utstrekning det er mulig, benytter seg av de forskjellige foranstaltninger som er blitt truffet for å bygge dem opp i åndelig henseende. Akkurat som vi må gå i butikken for å handle eller oppsøke en lege når vi er syke, må vi gjøre bruk av menighetsordningen for å få del i den åndelige føde, det samvær og den virksomhet vi trenger for å styrke oss med tanke på det forestående angrep.
16. Hvordan kan bønn være til hjelp i kampen mot Satan?
16 Ettersom Satan liker å angripe oss når vi minst venter det, har vår kjærlige Far gitt oss et forsvarsmiddel som vi øyeblikkelig kan benytte oss av ved enhver anledning, nemlig bønn. De som har utholdt angrep fra Satans side i mange år, omtaler alle bønn som den viktigste kilden til styrke. Du vil legge merke til at det i den beskrivelse av de forskjellige midler vi har til rådighet for å beskytte oss i denne kampen mot Satan, en beskrivelse som vi finner i det sjette kapitlet i Efeserne, også blir sagt: «Idet I til enhver tid ber i Ånden.» Selv om du føler deg svak i deg selv, kan bønn hjelpe deg, slik at du blir som et sterkt tårn. — Ef. 6: 18; Fil. 4: 13.
17. Er vedvarende bønn i første rekke gagnlig på grunn av sin psykologiske virkning? Begrunn svaret.
17 Men på hvilken måte er bønn til hjelp? Er bønnen i første rekke til hjelp for oss ved den psykologiske virkning den kan ha på oss? Nei! Jakob 5: 16 sier: «En rettferdig manns bønn har stor kraft i sin virkning.» Bønn kan således virkelig utrette noe. Den generelle utvikling av verdensbegivenhetene vil kanskje riktignok ikke bli forandret, men bønn kan ha en innvirkning på detaljene. Hvordan så for eksempel Paulus på sin situasjon da han satt i fengsel? Tror du han sa: ’Vel, brødre, jeg er i fengsel. Det må tydeligvis være Guds vilje, og det er ikke noe noen av oss kan gjøre med det’? Nei, på ingen måte! Han oppfordret i stedet brødrene til å be for ham. Hvorfor? Legg merke til hva han sier: «Jeg ber eder dess mer å gjøre dette for at jeg dess snarere må bli gitt eder tilbake.» Det at de var vedholdende i bønnen, kunne ha innvirkning på når han ville bli løslatt. Bønn bringer resultater. — Heb. 13: 19; jevnfør Filemon 22.
18. På hvilke forskjellige måter besvarer Gud bønner?
18 Men hva så hvis Satans angrep fortsetter trass i at du fortsetter å be? Betyr det at Gud har vendt deg ryggen? Nei! Du kan være forvisset om at Jehova besvarer dine bønner, selv om han kanskje ikke sørger for at du vinner en rettslig seier, selv om han ikke hever et forbud myndighetene har kommet med, og selv om han ikke fjerner en eller annen hindring eller fristelse. Han har kanskje en annen måte å bringe lindring eller utfrielse på, eller det kan være at det tjener hans rettferdige hensikt å la motstanden få fortsette. I denne forbindelse blir vi minnet om hva Paulus sa om det at han satt fengslet i Roma. Han ville naturligvis ha likt å bli løslatt, men det hindret ham ikke i å innse hvorfor Jehova kanskje tillot at han ble værende i fengslet. Han sa: «Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har opplevd, heller har tjent til evangeliets fremme, så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker, og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mer har fått mot til å tale ordet uten frykt.» — Fil. 1: 12—14; jevnfør 2 Korintierne 12: 7—10.
19. Hvordan kan det at du står fast, være til hjelp for andre?
19 Jehova Gud har tillatt at noen av hans vitner er blitt utsatt for langvarig, brutal forfølgelse, slik som i Nazi-Tyskland, i Korea og i Malawi. Men har ikke deres trofasthet vært til styrke for oss? Har de ikke skaffet til veie en offentlig beretning som enhver kan lese, og som viser at de som organisasjon betraktet ikke vil gi avkall på sin troskap mot Gud? Når du blir stilt overfor vanskeligheter i familien, problemer med helsen eller motstand fra verden, bør du huske hvilken fin, oppbyggende virkning ditt trofaste eksempel kan ha på dine kristne brødre. For et privilegium å bli brukt av Gud på denne måten! Bønn kan gi deg styrke til å holde ut når du blir forfulgt, og når du mister tidligere «venner». Bønn kan hjelpe deg til å motstå materialistisk press og fristelser til å begå umoralske handlinger. Hvor glade kan vi ikke være for at vi har et sterkt åndelig forsvar når vi blir angrepet av Satan!
[Fotnote]
a Se Den sannhet som fører til evig liv, sidene 55—74.
[Bilder på side 560]
KJØNNSLIG UMORAL
OVERDREVNE NYTELSER
LIVETS BEKYMRINGER
MENNESKEFRYKT
TRUSLER, FORFØLGELSE
TRO
Bibelstudium vil hjelpe deg til å ’gripe troens skjold, hvormed du kan slokke alle den ondes brennende piler’. — Ef. 6: 16.
[Bilde på side 561]
Da apostelen Paulus satt i fengsel, oppmuntret han brødrene til å be for ham, selv om han var klar over at Gud kanskje ville tillate at han ble værende i fengslet, med tanke på «evangeliets fremme». — Fil. 1: 12—14.