17. Hvordan ønsker vi å komme fram? Hva vil følge?

¹⁷ Men det vi ønsker, er at vi må komme fram organisert når vi etter Harmageddon kommer fram fra vårt skjul, vår «ark». Fienden kan fremdeles få oss i sin makt og spre oss fysisk sett eller drive oss «under jorden». Men når han blir ødelagt i Harmageddon, og vi kommer fram fra de smadrede steder hvor han holdt oss fanget, da skal vi marsjere fram organisert på teokratisk vis, fordi vi kjenner til organisasjonsmetoder. Da skal vi alle komme sammen igjen, og over hele kloden arbeide som et fritt samfunn i den teokratiske nye verden. Når tiden er inne, vil den trofaste levning bli forvandlet ved død og oppstandelse, og bli samlet inn i de usynlige nye himler, men de «andre får» vil fortsette å leve som den nye jord med synlige «fyrster». Denne rettferdige «nye jord» vil vokse fram av den lille opprinnelige kjerne inntil den omfatter alle de døde som er oppreist fra gravene og som adlyder Riket. Når Riket ved slutten av de tusen år har fullført det som er Guds hensikt med menneskeslekten, da vil dette arrangementet ende. Da vil det komme nye tingenes ordninger, til evig glede og velsignelse for den nye jords trofaste mennesker. - 1 Kor. 15: 24-28.

18. Hva er vi da bestemt på fra nå av?

¹⁸ Når vi har slike herlige framtidsutsikter like foran oss, la oss da holde oss teokratisk organisert, og la Gud fortsette å forbedre organisasjonen som en ny verdens samfunn. Måtte vi aldri se tilbake til nåtidens Sodoma, som er dømt til ødeleggelse, men se framover i full tro. La oss da alle sammen rykke fram, jevnt og sikkert, som en ny verdens samfunn!

Ble Kristus hengt på et kors?

FOR MANGE millioner mennesker er svaret på dette spørsmål helt selvfølgelig «ja». For oppriktige mennesker som har studert både oldtidens historie og Bibelen, er svaret avgjort «nei!» Men mellom to svar som er så vidt forskjellige som disse, er det en avgrunn som alle sannhetssøkere må bygge bro over for å kunne stå på sannhetens faste grunn.

I denne opplyste tidsalder vet alle at Bibelen ikke først ble nedskrevet på norsk. For å avgjøre spørsmålet hvorvidt Kristus ble hengt på et kors eller ikke, er det derfor nødvendig å vende seg til det opprinnelige hebraiske og greske språk som Bibelen ble skrevet på. Ved Guds nåde er kopier av de originale beretninger tilgjengelige for forskere. Noen av disse kopiene ble lagd innenfor et tidsrom av femti år etterat de originale skriftene ble skrevet. Dessuten blir de opprinnelige ordene definert og forklart på et moderne språk i ordbøker og leksika, og det finnes også pålitelige konversasjonsleksika og historiske verker o. l. som en kan henvende seg til.

I sitt mainummer for 1948, side 108, hadde bladet Catholic Digest følgende å si angående korset: «Lenge før Kristi fødsel var korset et religiøst symbol. På det stedet hvor det gamle Troia lå, fant en nylig flere diskoser av brent leir, og disse var merket med kors. To lignende gjenstander ble funnet i Herculaneum. Aztekene i det gamle Mexico merket amuletter, kopper og kar og tempelvegger med kors. En har funnet mange tegn som viser at korset også ble brukt av de nordamerikanske indianere. Buddhistene i Tibet ser i korsmerket Buddhas fotefar. Mongolene tegner korset på papir og legger det på brystet til de døde. Egyptiske inskripsjoner har ofte Tau-(T)korset. De betraktet skarabéen (en billeart) som hellig fordi merkene nedover ryggen og tvers over brystpartiet danner en T. De hinduiske asketene i India som pleide å sitte i en buddhalignende stilling i dager og netter, brukte et kors av den formen til å støtte opp armene med. Det såkalte crux ansata (hank-korset) har i toppen en ring som gjør tjeneste som hank. For egypterne var dette korset livets symbol. På tegnspråket deres betydde det ’å leve’.» Se også The Catholic Encyclopedia, Bd. 4, side 517; fotnoten på side 312 og 313 i Gibbons History of Cristianity, Ecklers utgave av 1891.

Men hvorledes kunne korset være «livets symbol» for hedningene? Jo, en far, mannen, er livgiver til sine barn ved og gjennom moren. Under inspirasjon av Djevelen og hans demoner framstilte disse kjønnsdyrkende hedningene et fallos-symbol, en gjengivelse av det mannlige kjønnslem. Tverrtreet i den ene enden representerte testiklene. Symbolikken er ført et skritt videre i crux ansata, og løkken i toppen, som fromme religionsdyrkere foretrekker å beskrive som en «hank», representerte det kvinnelige kjønnsorgan forent med det mannlige symbol. Angående bevisene for disse diabolske fakta, henvises til følgende kildemateriale: Funeral Tent of an Egyptian Queen av Villiers Stuart, Masculine Cross and Ancient Sex Worship av Sha Rocco, Two Babylons av Alexander Hislop, Essays on the Worship of Priapus av Richard Payne Knight.

En undersøkelse av de opprinnelige språk Bibelen ble skrevet på, viser uten mulighet for tvil at Kristus aldri ble hengt på noe hedensk kors. Bruken av ordet «kors» i våre bibler skyldes derfor en feil oversettelse. I et tillegg på sidene 768-771 sier New World Translation of the Christian Greek Scripturesa i en kommentar til Matteus 10: 38, hvor det greske ordet σταυρός (stau·ros’) først benyttes og som blir oversatt med «kors» i de fleste bibler:

«Det er dette uttrykket som blir brukt i forbindelse med Jesu henrettelse på Golgata. Det finnes intet bevis for at det greske ordet stauros her betyr et slikt «kors» som hedningene flere hundre år før Kristus brukte som