Hvordan mennesker ’griper Guds rike’

OM VÅREN i år 29 e. Kr. «sto døperen Johannes fram og forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend eder; for himlenes rike er kommet nær!» (Matt. 3: 1, 2) Johannes’ arbeid tjente til å gjøre rede et folk som ville ta imot kongen i dette riket og ha håp om å bli medlemmer av det. For første gang i menneskenes historie ble således «himlenes rike» et mål som menneskene kunne trenge seg fram mot.

Men det ville ikke være noen enkel sak for et menneske å få del i dette himmelske riket. Det ville bli nødvendig å gjøre seg store anstrengelser. Han som var salvet som konge, Jesus Kristus, viste dette da han sa: «Fra døperen Johannes’ dager og inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger på, griper det.» — Matt. 11: 12, NW.

Det greske verbet som er gjengitt med «trenger på», har også betydningen «å gjøre seg kraftige anstrengelser». Hvem var det som gjorde seg slike kraftige anstrengelser? Var det fiender som angrep Riket? Nei, det var de som trodde på døperen Johannes’ forkynnelse og tok imot Jesus Kristus som Konge. De var fast besluttet på å kjempe for å få del i Riket. De grep det privilegium å være framtidige medlemmer av Riket, som om de skulle ta et bytte eller storme en by. De skydde ingen anstrengelser for å få del i dette privilegiet. Men hva var det som fikk dem til å følge en slik handlemåte?

Som Jesus sa i en av sine lignelser, begynte det da de hørte «ordet om riket». «Det som ble sådd», «ordet om riket», slo rot i deres hjerte. De ’forsto ordet’, det vil si, de utviklet i sitt hjerte forståelse og verdsettelse av hvor verdifullt det er å få del i Riket. (Matt. 13: 19—23) Riket fikk større betydning for dem enn alt annet og tilskyndte dem til å ta de nødvendige skritt for å ’gripe’ det. (Matt. 13: 45, 46) De angret derfor at de hadde overtrådt Guds lov, omvendte seg fra sin urette ferd og ble døpt i vann som et symbol på sin anger og omvendelse. Den dype verdsettelse de hadde i sitt hjerte, tilskyndte dem til å anstrenge seg for å gjøre sitt kall til det himmelske riket fast. — 2 Pet. 1: 10.

På grunn av forskjellige hindringer var det nødvendig at de fortsatte å anstrenge seg for å kunne gripe Riket. Men hvem hadde skapt disse hindringene? Jehova Gud hadde gjort det for at ikke uverdige skulle komme inn i Riket. Det var bare de som ble dratt av ham, og som oppfylte hans krav, som ville få komme inn i det. (Joh. 6: 44; 1 Kor. 6: 9—11) De måtte følge en smal vei, finne den trange port, fortsette å be og fortsette å banke på, så ville veien bli åpnet for dem. (Matt. 7: 7, 8, 13, 14) For å få komme inn ville de kanskje til og med måtte gi avkall på fremtredende stillinger, utsikter til økonomisk vinning, ja, noe som var like kjært for dem som et øye eller en hånd. — Mark. 9: 43—47.

En som ikke bevarte sin moralske og åndelige renhet, ville bli utestengt fra Riket. Apostelen Paulus skrev til de kristne i Galatia: «Kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, liksom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.» — Gal. 5: 19—21.

De som får komme inn i Riket, må ikke bare bekjempe kjødelige tilbøyeligheter for å bevare sin moralske og åndelige renhet, men de må også bære frukt. Jesus Kristus sa om dem som ’forsto ordet’: «Men den som ble sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.» (Matt. 13: 23) Men hva slags frukt er det de bærer? Er det de resultater de oppnår med hensyn til å hjelpe andre til å bli Jesu Kristi disipler? Eller er det Guds ånds frukt, de gode egenskapene kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, mildhet og selvkontroll?

Den frukt det er tale om i dette tilfellet, er hverken nye disipler eller gode kristne egenskaper. Den sæd som blir sådd, er «ordet om riket». Frukten må således være mange fold av samme slag som det som blir sådd. Ja, det at de bærer frukt, betyr at de taler om Riket. Deres munn taler om det som de i sitt hjerte verdsetter. (Luk. 6: 45) Fordi disse som har håp om å få del i Riket, har ekte nestekjærlighet, har de fortsatt å tale om det for at mange andre skulle bli tilskyndt til å ta de nødvendige skritt for å oppnå Guds godkjennelse og velsignelse.

De frambringer naturligvis også Guds ånds frukt, for det er Guds ånd som tilskynder dem til å tale «ordet» eller budskapet om Riket. De som ser fram til å arve Riket, forstår at de i ett og alt må vise uselvisk interesse for andre. I likhet med Jesus må de ha medynk med dem som befinner seg i en dårlig tilstand åndelig sett. (Matt. 9: 36) De må også være våkne for sine brødres behov. De må være villige til fullt ut å gi av seg selv til gagn for sine medtroende. I 1 Johannes 3: 16—18 finner vi følgende formaning: «Vi er skyldige å sette livet til for brødrene. Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham? Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!»

De opphøyde krav som Jehova Gud har fastsatt, utgjør en garanti for at de som får komme inn i Riket og bli konger sammen med Kristus, vil fortsette å gjøre godt mot sine undersåtter og vise dem medfølelse. Ettersom de har bevist at de er uselviske, at de elsker det som er rett, og hater det som er ondt, ja, ettersom de har bevist dette trass i hån og spott og voldsom forfølgelse og med fare for sitt liv, er det innlysende at de ikke vil bli korrupte og misbruke sin myndighet når alt det som øver press i gal retning, er borte.

Akkurat som tilfellet er i ethvert rike, er det naturligvis bare noen få som vil utgjøre selve regjeringen. De fleste vil være undersåtter. Tallet på dem som ’griper riket’ som himmelske arvinger, er begrenset. (Åpb. 14: 1, 3) Men ville det ikke være vidunderlig å få leve under en administrasjon som består av slike som har vist kjærlighet under prøver og har fått Guds godkjennelse? Hvis du ønsker å få oppleve dette, må du gripe anledningen til å bli en lojal jordisk undersått av Guds rike ved å oppfylle de samme kravene som de som stilles til de himmelske herskere.

Det er sant at dette vil kreve store anstrengelser fra din side. Men vi bør være takknemlige for at det forholder seg slik. Det at det er så høye normer som må oppfylles, enten en skal ’gripe riket’ som en av Jesu Kristi medregenter eller oppnå liv som en av Rikets undersåtter, utelukker dem som på grunn av sin selviskhet og mangel på kjærlighet bare ville gjøre livet vanskelig for andre. Måtte vi derfor være fast besluttet på å være blant dem som viser at de verdsetter Riket, ved å gjøre oss de største anstrengelser for å bli godkjent av Gud og få del i Rikets velsignelser.