«Øk vår tro!»
«Den rettferdige, ved tro skal han leve.» — Rom. 1: 17.
1. Hva trenger menneskene, men hvilke forskjellige synspunkter gjør seg gjeldende i den forbindelse?
DET er naturlig for menneskene å tro på noe, om ikke annet, så i hvert fall på seg selv. Selv om vanskelighetene og spenningen i verden blir stadig større, har menneskene fortsatt det håp at tingene vil utvikle seg til det bedre. Men er det mulig å få en sikker tro på framtiden? Hvor kan en finne en slik tro? I århundrer er menneskene blitt oppfordret til å sette sin lit til religion. Det at kirkebesøket er ganske stort i noen vestlige land, betyr ikke at folk tror at kirkesamfunnene med sine læresetninger har noen løsning å komme med på vår tids problemer. Det er til og med religiøse ledere som i virkeligheten anser grunnleggende bibelske læresetninger for å være overtroiske forestillinger og myter. I ateistiske land blir vitenskap og militær makt stilt opp som menneskenes frelser, mens den religiøse lære blir betraktet som gamle kjerringers eventyr.
2. Hvor dypt stikker troen hos mange mennesker i vår tid?
2 Vår tids religiøse menneskers «tro» synes mer å være en form for tilbedelse enn et tegn på en virkelig overbevisning. Kristenhetens tilhengere ber for eksempel om at Guds rike må komme, men i virkeligheten tror de ikke på dette riket, for noen mener at det bare er en hjertetilstand, og de som mener at det er et virkelig rike, sier at det ikke vil komme i vår tid. Menneskene snakker om sin tro på Gud og siterer Jesu ord i Bergprekenen om at Gud før fuglene og kler blomstene og sikkert vil sørge for sitt folk, men likevel har de ikke ro på seg før de får betalt sin forsikringspolise og har penger i banken. En slik tro er ingen ekte tro, ikke den slags tro som kan flytte fjell eller få en mann til å gå på vannet.
3. Hvordan er noen blitt svekket i sin tro, men hva bør den være bygd på?
3 Men nå kan du kanskje spørre: Er det noen virkelig grunn til at en bør ha en religiøs tro i vår opplyste tid? Er ikke tro forbundet med lettroenhet og blind tillit? Vår tro bør ikke bare være noe som vi i religiøs henseende er blitt opplært til å godta, for da vil vi kunne bli skuffet. Folk i Japan ble i en menneskealder opplært til å betrakte keiseren som en gud. I 1946 kom imidlertid keiser Hirohito med en offentlig erklæring om at denne tro bare var en «myte og en legende», og folket måtte forandre sitt syn. Mange av de menneskene i Italia som styrtet ut av husene sine da Vesuv hadde utbrudd, for å plassere sine religiøse statuer i veien for den flytende lavastrømmen, må ha undret på om ikke deres tro var forgjeves da lavaen fløt videre nedover og oppslukte de landsbyene som lå i veien for den. Er din religiøse tro en sterk tro som følge av at du har foretatt en personlig undersøkelse, eller tror du som du gjør, bare fordi du ble opplært til å tro det? — Matt. 15: 14.
4. Er det nødvendig å se for å kunne tro?
4 Det er lett å si: Jeg tror bare på det jeg kan se. Det var det som ble sagt i en radiomelding fra Moskva som ble gjengitt i tidsskriftet Reader’s Digest: «Vår rakett har passert månen. Den nærmer seg solen, og vi har ikke oppdaget Gud . . . La oss gå framover, og Kristus vil bli forvist til mytologien.» Er dette en konklusjon som er egnet til å ødelegge ens tro? Nei, det er det ikke. Som vitenskapsmannen Lecomte du Noüy sa: «Ethvert forsøk på å se Gud røper en forbausende barnaktighet. Vi kan like lite se ham som vi kan se et elektron. Likevel er det mange mennesker som ikke tror på Gud bare fordi de ikke kan se ham. De glemmer at det at de ikke kan se ham, i seg selv ikke er noe bevis for at han ikke eksisterer, samtidig som de fullt og fast tror at elektronet eksisterer.»
5. Er det uvitenskapelig å tro på Gud?
5 Man må gjøre seg anstrengelser for å få et fornuftig grunnlag for å tro på noe man ikke kan se. Mange kjente vitenskapsmenn har gitt uttrykk for at de tror på Gud. Professor Zimmermann, som er knyttet til Harvard universitet, og som engang var ateist, sier: «Man mente at store vitenskapsmenn . . . skulle tro mindre og mindre på Gud etter hvert som de ble mer og mer ansett . . . Det ble på mote å gjøre narr av religionen fordi umodne vitenskapsmenn ikke forsto meningen med den.» Nobelprisvinneren Victor Hess ved Fordham universitet sa: «Kan en dyktig vitenskapsmann tro på Gud? Jeg mener at svaret er ja . . . Jeg må innrømme at i alle de år jeg har studert fysikk og geofysikk, har jeg ikke støtt på et eneste tilfelle da de vitenskapelige oppdagelser var i strid med den religiøse tro.»
Grunnlaget for troen
6. Hvordan kan tro defineres, og hvilken forsikring angående troen kom Paulus med?
6 Mange hevder at tro er basert på følelser eller personlige oppfatninger, men en kjent lovkyndig mann i fortiden, apostelen Paulus, sa: «Tro er den sikre forventning om ting som man håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» Paulus var en klarttenkende og forstandig mann, noe som framgår av hans skrifter, og han trakk den slutning at det kunne bevises at det var et grunnlag for troen, at den kunne baseres på virkelige ting. Hvis troen skal være en sikker forventning, må den kunne bevises. Den må være grunnlagt på fornuft og kunnskap. Paulus sa angående dette: «Det som en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart det for dem. For hans usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, fordi de blir oppfattet ut fra de ting som er skapt, både hans evige makt og hans guddommelighet, så de er uten unnskyldning.» — Heb. 11: 1; Rom. 1: 19, 20, NW.
7. Nevn andre grunner for at vi bør tro på Gud og hans skapergjerning.
7 Hvilke tydelige beviser kan Paulus ha siktet til? Salme 19: 2 minner oss om følgende: «Himlene forteller Guds ære, og hvelvingen forkynner hans henders gjerning.» Men er dette i virkeligheten noe bevis for Guds eksistens? Er ikke alt dette blitt til ved en utvikling? Den bibelske beretning sier klart og tydelig: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» (1 Mos. 1: 1) Kan dette bli bekreftet? New York Times hadde en melding om at forskjellige kjensgjerninger som er blitt samlet ved hjelp av en satellitt som nylig ble skutt opp, viser at universet på et bestemt tidspunkt fikk sin begynnelse, og at det siden da har utvidet seg hele tiden: «Explorer XI har nå skaffet til veie indirekte beviser som støtter teorien om at universet fikk sin begynnelse i og med en eksplosjon som fant sted for milliarder av år siden.» Dette ville være i overensstemmelse med beretningen i 1 Mosebok om at Gud begynte å skape. Samme tanke blir også framholdt av A. R. Short i hans publikasjon Why Believe? Han sier: «Som den fremragende astronom Sir James Jeans engang skrev: ’Universet er som et ur som ustanselig går, et ur som, så langt vitenskapen har kjennskap til det, ingen trekker opp . . . som på et eller annet tidspunkt i fortiden må ha blitt trukket opp på en eller annen måte som er ukjent for oss . . . Alle ting peker med overveldende styrke på at det på et eller annet tidspunkt i den fjerne fortid må ha vært en bestemt skapelseshandling eller en rekke skapelseshandlinger.’» Hvis det er noe som får menneskene til å bli imponert over Skaperens visdom, må det være vår tids vitenskapelige forskning. Som Sir James Jeans sa da han uttalte seg om den ordnede stigning grunnstoffenes atomvekter viser: «Universet ser ut til å være konstruert av en ekte matematiker.» Vi har derfor enda større grunn til å tro at Gud eksisterer, og at den bibelske beretning er inspirert. — Rom. 11: 33, 34.
8. Nevn noen beviser for at Bibelen er Guds inspirerte Ord.
8 Hvorfor skulle ikke Skaperen sørge for en inspirert skrevet beretning om sin skapergjerning og sine hensikter? Gud visste at menneskene ville kunne forstå det som ble berettet om deres opprinnelse, og vise tro på uttalelsene om Skaperens hensikter. (Rom. 15: 4) Flere av Bibelens skribenter understreker at beretningen er autentisk, deriblant apostelen Peter, som sa: «For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet.» Hva mente han med dette? Peter siktet her til forklarelsen, da han sammen med brødrene Jakob og Johannes fikk et syn hvor han så Jesus sammen med Moses og Elias. Dette var ikke bare en drøm som Peter hadde hatt, for de var tre, som hadde vært vitner til det, og den usedvanlige opplevelsen ble bevitnet og bekreftet av dem som hadde vært til stede. Peter sa av den grunn: «Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på.» — 2 Pet. 1: 16—19.
9. a) Hvordan bekreftet Daniel at han ble inspirert? b) Hvordan kan profetiene bli forstått, og av hvem?
9 Ble Bibelen inspirert av Gud, slik Peter vitnet om at den ble? Den bibelske skribent Daniel innrømte at han ikke forsto betydningen av det han under Guds ledelse ble tilskyndet til å nedskrive. Han skrev: «Jeg hørte det, men forsto det ikke.» Daniel ble imidlertid oppfordret til å forsegle det han hadde skrevet, for det skulle være forseglet inntil endens tid, da de forstandige skulle forstå det. (Dan. 12: 8—10) Som Peter påpekte, ville ikke denne forståelsen skyldes noen egen tydning, men ettersom profetiene var inspirert og nedskrevet under Guds ledelse, ville også forståelsen og oppfyllelsen av profetiene skyldes Guds ledelse og hans ånds veiledning. Det var så visst ikke hensikten til Bibelens forfatter å la sitt Ord være tildekket eller la dets mening være skjult for selv den ringeste av dem som oppriktig ønsker å forstå det i vår tid. — Matt. 11: 25.
Profetiene gjør troen sterkere
10. Nevn som bevis for at Bibelen er inspirert, noen profetier som er blitt oppfylt.
10 En av de viktigste grunner for at vi bør tro at Bibelen er Guds inspirerte Ord, er det faktum at Bibelens profetier er blitt og fremdeles blir oppfylt. Fordi jødene ’hatet det gode og elsket det onde’, ble det gitt følgende advarsel i Mika 3: 2, 12: «Sion [skal] pløyes som en aker, og Jerusalem skal bli til grusdynger.» Det gikk 100 år, og så ble Jerusalem, slik det var blitt forutsagt, ødelagt av Nebukadnesars hærer. Kort tid før hadde Esaias forutsagt at den mektige Sankerib i Assyria ikke skulle klare å innta Jerusalem, og profetien gikk i oppfyllelse. (Esaias 37) Både Esaias og Jeremias forutsa at jødene skulle vende tilbake fra fangenskapet i Babylon, noe som så umulig ut på den tiden. Esaias forutsa at det var Kyros som skulle befri dem fra fangenskapet, og Jeremias profeterte under inspirasjon at det skulle skje etter at de hadde vært i fangenskap i 70 år. (Es. 45: 1; Jer. 25: 11) I en annen stor profeti forutsa Daniel både det året da Jesus skulle bli salvet med hellig ånd, og det året da han skulle dø. — Dan. 9: 25—27.
11. Nevn noen profetier som pekte fram til Jesus.
11 De enestående profetier i de hebraiske skrifter som pekte fram til Messias, ble oppfylt til minste detalj på Jesus. Vær oppmerksom på at mange av disse profetiene dreide seg om noe som han ikke hadde noen kontroll over, for eksempel at han skulle bli født i Juda stamme, bli født i Betlehem av en jomfru, kalt fra Egypt, forrådt for 30 sølvpenninger, at det skulle kastes lodd om hans klær, at han skulle begraves hos en rik, og utallige andre detaljer, hvorav mange er omtalt i Esaias, kapittel 53.
12. Hvilke løfter for framtiden inneholder Bibelen?
12 Da denne største av alle profeter framsto, kunne menneskene derfor igjen vente at det under Guds ledelse ville bli framført nøyaktige profetier som skulle bli oppfylt i framtiden. I den bønnen som Jesus lærte sine etterfølgere å be, sa han profetisk: «Komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Andre skriftsteder viser at med dette «rike» siktes det til Guds regjering, hans himmelske ’herredømme’ med Kristus som Konge. Det skal ikke være ende på dette rikes styre over verden og på den fred det vil skape. (Matt. 6: 9, 10; Es. 9: 6, 7; Dan. 4: 34) Dette styre som Gud står bak, skal til evig tid gjennomføre hans vilje på jorden. De enestående forhold som dette styre vil opprette på jorden, ble forutsagt av Esaias, Peter og Johannes i profetier som bekrefter hverandre. (Es. 66: 22; 2 Pet. 3: 13; Åpb. 21: 1, 3, 4) Disse bibelske skribenter var i full overensstemmelse med hverandre da de beskrev den ordning under Riket som vi nå ser fram til å få nyte godt av i nær framtid. Jehova selv gir oss derfor gjennom sitt Ord forståelse av profetiene, og vi kan stole fullt og fast på at det Jehova har sagt, vil han også gjennomføre. (Es. 55: 11) Det at noen mennesker i vår tid ikke har tro, betyr ikke at Guds hensikter ikke vil bli gjennomført, og at hans nye jord ikke vil bli skapt. — Rom. 3: 4.
13, 14. a) Hvordan bekrefter verdensforholdene det som står i Matteus 24: 34? b) Hvordan har mange reagert på profetiens oppfyllelse?
13 Til og med de forhold som rår på jorden i vår tid, viser tydelig at en forandring er nær forestående. Denne verdens ledere taler stadig om muligheten for at det kan bli en verdenskatastrofe gjennom en krig. De sier at det kan være at den ikke kommer i år eller neste år, men at den sannsynligvis vil komme i løpet av vår generasjon. De ser med bekymring på at verdens befolkning øker med eksplosiv fart, og frykter for at matforsyningene snart ikke vil kunne klare å dekke befolkningens behov. Hvilke muligheter er det for øvrig for framtidig liv her på jorden hvis det blir stadig mer radioaktivt nedfall i de måneder som kommer? Disse spørsmålene får oss til å tenke alvorlig over de ordene Jesus kom med i Matteus 24: 34 (NW): «Sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer.» Nei, Jehova vil ikke tillate at menneskene får gjøre denne vakre planeten som vi bor på, til en radioaktiv ørken. Han har tvert imot advart om at han «skal ødelegge dem som ødelegger jorden». — Åpb. 11: 18.
14 Da Jesu oppsiktsvekkende profeti i Matteus, kapittel 24, begynte å få sin nøyaktige oppfyllelse i 1914 i og med den første verdenskrigs utbrudd, førte så den tro som mennesker overalt i verden fikk på grunn av dette, til at de tok opp det arbeid han hadde forutsagt: «Og dette evangelium om riket skal forkynnes over hele jorderike til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme.» — Matt. 24: 14.
Troen må vises ved gjerninger
15. Hvordan blir tro lagt for dagen av mange mennesker i vår tid?
15 Blant Jehovas vitner finnes det nå mennesker med ulik religiøs bakgrunn, fra alle raser og samfunnslag, og de arbeider sammen i enhet for å kunngjøre det storslagne håpet om Guds rike. Dette er ’et tydelig bevis for virkelige ting enda de ennå ikke ses’. En stadig voksende skare av mennesker som har en sterk overbevisning, beviser overalt i verden sin tro ved den tjeneste de utfører ved å undervise alle slags mennesker ut fra Guds Ord. (Sl. 110: 3) Det er noen som sier at så lenge det finnes mennesker på jorden, vil det alltid være kriger, uenighet og uoverensstemmelser, men den enhet i tro og det brorskap som blir lagt for dagen av Jehovas vitner, er et kraftig bevis for at det er mulig for mennesker å leve sammen i enhet og harmoni, slik det er forutsagt de skal gjøre under Rikets herredømme ved Kristus Jesus. — 2 Kor. 10: 5; Joh. 13: 35; 1 Kor. 1: 10.
16. Hva må troen ledsages av hvis man skal oppnå liv? Hvilken illustrasjon viser dette?
16 Etter at Jesus hadde kommet med nøyaktige detaljer angående det tegnet som skulle avmerke de siste dager for denne tingenes ordning — han omtalte minst 29 forskjellige begivenheter — forutsa han at kunngjøringen av Riket ville føre til at mennesker fra alle folkeslag skulle bli skilt fra hverandre, at de fårlignende mennesker skulle bli samlet ved Kongens høyre side, mens «geitene» skulle bli samlet ved hans venstre side, noe som viser at de har Kongens mishag og er blitt forkastet. Legg merke til at «geitene» ikke ble fordømt på grunn av sin motstand mot Rikets budbringere og heller ikke på grunn av at de hadde gjort seg skyldig i grov umoral, nei, ikke engang fordi de manglet tro, men fordi de ikke handlet i samsvar med den kunnskap de hadde. De anerkjente Jesus som Herre da de sa: «Herre! når så vi deg hungrig eller tørst . . . og tjente deg ikke?» Han svarte: «Sannelig sier jeg eder: Hva I ikke har gjort imot én av disse minste, det har I heller ikke gjort imot meg.» (Matt. 25: 44, 45) Følgende spørsmål melder seg derfor: Driver vår tro oss til tjeneste, slik at vi blir å finne blant dem som er ved Kongens høyre side, gunstens side? Gjør vi det arbeid som er bestemt for vår tid, nemlig å forkynne det gode budskap om Riket? Eller er vår tro like død, like kraftløs, som et legeme uten ånd? — Jak. 2: 20, 26.
17. a) Har vi noe grunnlag for å tro på beretningen om vannflommen? b) Hvorfor er den av særlig interesse for oss i dag?
17 Den kjensgjerning at over 968 000 menn, kvinner og barn over hele verden bruker sin tid og sine krefter til å tjene som Jehovas vitner, er noe som burde være trosstyrkende. Den bibelske beretning viser at et lignende arbeid ble utført i tiden før vannflommen. Noah tjente som en rettferdighetens forkynner, men menneskene ignorerte advarselen som Gud hadde gitt, inntil det ble for sent for dem og vannflommen kom og feide dem alle vekk. Vær også klar over at beretningen om vannflommen ikke er et sagn, men at den er en inspirert bibelsk beretning, og at den er blitt bekreftet ved arkeologiske og geologiske funn. (Se The Deluge Story in Stone av B. C. Nelson.) Som B. Silliman, tidligere leder for den geologiske avdeling ved Yale universitet, sa: «Hva vannflommen angår, kan det bare være én mening: geologien bekrefter fullt ut den bibelske beretning om denne hendelsen.» Jesus, som var klar over at vannflommen var en historisk begivenhet, sa profetisk: «Som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være.» Det er således mange forskjellige ting som bidrar til å gjøre oss sterke i troen. — Matt. 24: 37.
18. Hva må vi ifølge Bibelen gjøre for å bli beskyttet under Harmageddon?
18 Vi må i dag godta å la oss lede av den større Noah, Kristus Jesus, før Harmageddons ødeleggende stormvind feier over denne gamle verdens tingenes ordning for å rydde veien for den nye, rettferdige verden. (Ap. gj. 4: 12) Hvis du var på et utsatt sted og så en fryktelig storm nærme seg, ville du forsøke å finne et sikkert skjulested. Når du så finner et slikt skjulested, ville du ikke la være å gå inn der fordi om du ikke fikk gå inn i det fra nord eller øst eller vest, når den eneste inngangen til det var fra sør. Når du blir klar over at Jehovas Ord nøyaktig forutsier vår tids begivenheter og peker ut den eneste veien til frelse gjennom Jesus, hvorfor skulle du da forkaste denne sikkerhetsforanstaltning? Lukk ikke øynene for denne foranstaltning bare fordi du er blitt opplært til å tro på læresetninger som kommer fra øst eller vest eller nord eller sør, men vær forstandig og ta kjensgjerningene i betraktning, og bestem deg så for hva du skal tro på. Jehova er ikke partisk, for han oppfordrer alle som legger tro for dagen, til å gå inn i vår tids sikkerhetens «ark», den nye tingenes ordning som han oppretter gjennom Jesus Kristus. — Joh. 10: 9; Joel 3: 5.
Liv ved å vise tro
19. Hvordan og hvorfor må vi vise vår tro?
19 Johannes 3: 16 (NW) lyder: «Hver den som viser tro på ham, [skal ikke] bli ødelagt, men ha evig liv.» Det er viktig å merke seg at denne troen ikke bare er en passiv tro, men at den må vises ved at en tar imot det privilegium som består i å utføre den tjeneste som Jesus påla sine disipler. Paulus forklarte dette nærmere for filippenserne da han talte om «offeret og den offentlige tjeneste som troen har ledet dere til». (Fil. 2: 17, NW) Denne offentlige tjeneste blir nå utført av Jehovas vitner i og med deres tjenestegjerning i 188 land på jorden. Betydningen av at hver og en har en andel i dette arbeidet, ble påpekt av Paulus i hans brev til romerne. Han taler om «det troens ’ord’ som vi forkynner». Han framholder at hvis vi viser vår tro ved å ta del i tjenesten, vil vi motta det evige livs belønning, for han sier: «Med hjertet tror man til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» — Rom. 10: 8—10, NW.
20. Ved hvilket middel tilfredsstiller Jehova sitt folks åndelige behov?
20 Vår tro får oss til å vente at for at dette kolossale, verdensomfattende forkynnerarbeid skal kunne bli utført på en systematisk og ordnet måte, vil Jehova ha en organisasjon på jorden til å gjennomføre sin vilje, akkurat som i den kristne organisasjons første tid. Og som Jesus på forhånd var klar over, ville den «tro og kloke tjener-klasse, Jehovas salvede vitner, være på jorden for å tilveiebringe den åndelige mat som hans tjenere hadde behov for. (Matt. 24: 45) Mens ateistiske, trosødeleggende teorier blir holdt fram for menneskene i mange deler av verden, kan vi stole på at den organisasjon Jehova har, vil forsyne hans folk med den åndelige føde de trenger for å kunne holde seg åndelig sterke. For at hans folks behov skal bli dekket, kommer hvert nummer av Vakttårnet nå ut i et opplag på fire millioner eksemplarer og på 64 språk.
21. Hva innebærer det å ’gjøre den himmelske Faders vilje’?
21 Hvem vil gi denne åndelige føde til menneskene? Hvis du er en av dem som alltid er blitt fortalt at alt Gud krever, er at en skal gå i kirken og sitte og lytte og være en ordets hører og ikke dets gjører, så tenk over Jesu ord i Matteus 7: 21: «Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.» Det er Jehovas vilje at hans folk i vår tid skal gjøre disipler av mennesker av alle folkeslag ved å lære dem og døpe dem, og dette vil si aktiv tjeneste, ikke en passiv form for kristendom, som er uekte kristendom. Når du studerer Guds Ord og derved bygger din tro på kunnskap, må du også følge det bibelske råd om å komme sammen med dem som viser tro på hans Ord, og så tale av hjertets overflod om det du har lært og tror på. Når du gjør det, vil du etter hvert få erfare de gleder og velsignelser som følger med det å være innenfor Jehovas organisasjon og legge tro for dagen. — Heb. 10: 25; Jak. 1: 22.
22. Hvorfor mangler noen tro? Hvilket ønske bør vi derfor ha?
22 Du må også huske at når du ber om å få forståelse, må du be om det i tro. De som stadig gir etter for tvil og er ubesluttsomme, vil aldri få nyte godt av de enestående velsignelser som kommer over dem som setter sin lit til Jehova. (Jak. 1: 5—8; Rom. 10: 17) I 2 Tessalonikerne 3: 2, 3 sier Paulus uttrykkelig: «Troen er ikke alles sak. Men Herren er trofast; han skal styrke eder.» Gjør ikke som spotterne som taler foraktelig om Jehovas storslagne hensikter, men følg en forstandig handlemåte ved å ha respekt for Skaperen og ønske å gjøre hans vilje og tjene ham helhjertet. Be til Jehova om det samme som disiplene spurte Jesus om: «Øk vår tro!» — Luk. 17: 5.
23. Hva kan troen utrette?
23 Jesus kom med en illustrasjon som tydelig viste at selv en liten tro, uansett hvor svak den kunne være til å begynne med, kan utrette store ting. Han sa: «Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulle I si til dette morbærtre: Rykk deg opp og plant deg i havet! og det skulle lyde eder.» Jesus helbredet dengang mange syke og demonbesatte mennesker på mirakuløst vis ved Guds ånds kraft og ved å legge tro for dagen. Vi som lever i dag, kan få del i en enda større velsignelse i form av en åndelig helbredelse, som vil bety liv for oss i Guds nye verden. Men det er nødvendig at vi viser tro. — Luk. 17: 6, 19.
24. Hvilken trosstyrkende forsikring ga Jesus oss?
24 Da fariseerne spurte Jesus om når Guds rike skulle komme, svarte han: «Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øyne.» Å vente til vi får se det, vil være for sent. Det er derfor nødvendig at vi nå viser tro og tar del i forkynnelsesarbeidet. Jesus gir oss følgende forsikring: «Denne slekt [generasjon, NW] skal ingenlunde forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.» Akkurat som vi har tillit til at himlene og jordkloden skal bestå, kan vi også ha tillit til at Guds Ord vil bestå, og at hans storslagne løfter om framtidig liv under hans rikes rettferdige styre vil bli oppfylt. — Luk. 17: 20; Matt. 24: 34, 35.