Nyheter som gir grunn til ettertanke

Forord i bibel revideres?

Forordet i Today’s English Version forsøker å forklare hvorfor denne bibeloversettelsen bruker tittelen Herren istedenfor Guds personlige navn, Jehova, og sier: «I samsvar med gammel tradisjon, som skriver seg fra den første oversettelsen av de hebraiske skrifter (Septuaginta) . . . blir Guds personlige navn (vanligvis translitterert Jehova eller Jahve) representert ved ’HERREN’ i denne oversettelsen.»

Men utgiverne av denne oversettelsen, American Bible Society, ble nylig av et av Jehovas vitner gjort oppmerksom på resultatet av noen undersøkelser som var blitt foretatt. Disse undersøkelsene viser at «den første oversettelsen av de hebraiske skrifter (Septuaginta)» egentlig inneholdt tetragrammet, og at en ikke begynte å bruke kýrios (Herren) istedenfor Guds personlige navn før i begynnelsen av det annet århundre etter Kristus. American Bible Societys forskningsavdeling innrømmet i sitt svarbrev: «Nye funn av håndskrifter har vist at tetragrammet . . . ble brukt i noen greske håndskrifter. . . . Vi setter pris på Deres forslag og vil ta vår uttalelse i forordet om gjengivelsen av Jahve i Det gamle testamente opp til ny overveielse. Vår uttalelse betyr ikke at alle gamle håndskrifter av Septuaginta bruker kýrios. Men det kan være på sin plass at vi foretar noen endringer i lys av nye oppdagelser og undersøkelser i forbindelse med håndskriftene.»

De som har stor respekt for Guds personlige navn og dets rette plass i Bibelen, vil være interessert i å se denne endringen når den kommer i den nye utgaven av Today’s English Version.

Presters syn på Jona

Jonas bok «bør på ingen måte betraktes som en historisk beretning», sa Timo Veijola, en finsk doktor i teologi. I et intervju i et finsk program hevdet dr. Veijola at Jonas bok «faktisk er like historisk som ’Gullivers reiser’ eller ’Don Quixote’. Fortellingen er egentlig en satire hvor de groteske og rett og slett absurde trekk er dominerende».

Hvordan er denne teologens oppfatninger i forhold til dem som Jesus Kristus hadde, han som var vitne til Jonas opplevelse før han ble et menneske? Betraktet han Jonas beretning som «en satire», som ’rett og slett absurd’? Jesu vitnesbyrd som øyenvitne kommer til uttrykk i hans profeti: «For som profeten Jona var tre dager og tre netter i den store fiskens buk, slik skal Menneskesønnen være tre dager og tre netter i jordens dyp. Folk fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og anklage den. For de vendte om da Jona forkynte sitt budskap.» (Matteus 12: 40, 41) Jesu Kristi oppstandelse skulle være like virkelig som Jonas redning fra fiskens buk. Og den generasjonen som hørte Jonas forkynnelse, må ha vært like virkelig som den som hørte at Jesus forkynte.

Mange religiøse ledere og prester stiller i likhet med dr. Veijola, som har vært med på å oversette den finske bibelen, spørsmålstegn ved ektheten av Jonas opplevelse. Det som egentlig er absurd, er derfor ikke Jonas beretning, men at prester oversetter og underviser i Bibelen når de ikke tror at den er Guds inspirerte Ord.

En leksjon i ydmykhet

Den tidligere rektor ved universitetet i byen New York, Robert J. Kibbee, rådet rett før han gikk av, avgangsklassen ved Brooklyn College til å være ydmyk og medfølende og til å ’være forsiktig i sine vurderinger innenfor sitt kunnskapsområde’. Han tilføyde: «Det jeg har lært av livet, er at det er altfor mye arroganse, tåpelighet og likegyldighet i verden. Motgiften mot disse ødeleggende onder er ydmykhet, medlidenhet og forståelse for spørsmålenes kompliserte natur.»

Det var virkelig gode råd, ikke bare for studenter, men for mennesker i alle aldere! Det er særlig tilfelle i betraktning av den vekt Guds Ord stadig legger på betydningen av ydmykhet. De kristne blir også rådet til å vise «hjertelag og ydmykhet». (1. Peter 3: 8) Og Ordspråkene 29: 23 sier: «Hovmod fører mennesker til fall, men den ydmyke vinner ære.»