Det falske rikes tilfluktssted avsløres

1. Hvorfor fortalte Jesus lignelsen om sennepskornet?

HVA var så hensikten med Jesu lignelse om sennepskornet, som var bitte lite, men som vokste til og ble til et stort tre? Hensikten måtte være å vise noe som var i harmoni med Jesu henvisning til det negative bildet i Esaias 6: 9, 10. (Matt. 13: 13—15) Da Jesus fortalte denne tredje lignelsen i en rekke på sju, sa han: «Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker; det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger reir [slår seg ned, UO] i dets greiner.» — Matt. 13: 31, 32.

2. Hvordan forklarte Zion’s Watch Tower for 15. mai 1900 det at himmelens fugler slo seg ned i treets greiner?

² Zion’s Watch Tower for 15. mai 1900, side 153, sa: «Hensikten med den tredje lignelsen om riket på det nåværende, første utviklingstrinn er å vise at den navnkristne menighet nå i evangeliets tidsalder fra en svært liten begynnelse skulle anta betydelige dimensjoner. . . . Denne omfattende utvikling betegner imidlertid ikke nødvendigvis noen fordel eller noe spesielt ønskverdig, men den blir tvert imot en ulempe, ettersom himmelens fugler kommer og slår seg ned i greinene og besmitter treet. ’Himmelens fugler’ i den foregående lignelsen, lignelsen om såmannen, sto for Satan og hans representanter, og vi mener at vi har rett til å bruke den samme anvendelsen her og fortolke dette slik at den menighet som ble opprettet av Herren Jesus, vokste raskt og ble overmåte stor, og at Satan gjennom sine representanter kom og slo seg ned på de forskjellige greinene av menigheten på grunn av det den hadde oppnådd, dens styrke osv. De har holdt til på greinene til denne evangeliemenigheten i alle disse århundrene og befinner seg fremdeles der som et besmittende element.»

3. Hva skrev The Watch Tower for 15. juni 1910 at ’treet’ i dets fulle størrelse og fuglene symboliserte?

³ Et lignende syn ble framholdt i The Watch Tower for 15. juni 1910, side 204: «Læren i denne lignelsen skulle således få oss til å trekke den slutning at Kristi menighet en gang var så lite viktig i verden at det var en skam og en vanære å tilhøre den, men at den til slutt ville bli ærefull og stor, og at fiendens tjenere ville finne glede i dens skygge. Bibelen framstiller resultatet av denne utviklingen som Babylon og sier at den navnkristne menighet som et hele, med dens forskjellige greiner og trosretninger, er babylonisk. Hør Herrens ord: ’Den er blitt et bosted for onde ånder, og et fengsel for hver uren og hatet fugl.’» — Se også The Watch Tower for 15. juni 1912, side 198, under overskriften «Likt et sennepskorn».

4. a) Hva sa ikke disse to artiklene i The Watch Tower at det symbolske ’treet’ var? b) Hva beskriver lignelsen om sennepskornet ikke?

⁴ Vi er nå kommet inn i året 1976, og det store spørsmål er: Hva er det treet som sennepskornet ble til, et bilde på? Babylon den store, sier de to numrene av The Watch Tower som vi har sitert ovenfor. De sier ikke at treet er et bilde på de 144 001 som får himmelsk makt i Riket. Men hva må vi si? Vi må huske at denne lignelsen om sennepskornet ikke beskriver millenniet og ikke viser hvordan det fulle antall av Rikets arvinger skal regjere i himmelsk herlighet, mens hele menneskeheten søker tilflukt under dette messianske rike. Den beskriver ikke noe som skjer mens arvingene til «himlenes rike» befinner seg i himmelen. Den beskriver en jordisk tingenes tilstand i en bestemt tidsperiode.

5. I hvilken spesiell tidsperiode når oppfyllelsen av lignelsen sitt høydepunkt, og hvor finner oppfyllelsen sted?

⁵ Jesus viste hvilken spesiell tidsperiode det dreide seg om, i lignelsene om ugresset blant hveten og om noten. I lignelsen om hveteåkeren som det ble sådd ugress i, sa Jesus: «Høsten er verdens ende [en avslutning på en tingenes ordning, NW]; høstfolkene er englene.» I lignelsen om noten sa han: «Således skal det gå til ved verdens ende [avslutningen på tingenes ordning, NW]: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnissel.» (Matt. 13: 39, 49, 50) «Høsten» finner sted her på jorden, for det er her vi finner det «ugresset» som må skilles fra «hveten». Det er likeledes her på jorden, hvor «havet» er, at «de gode» fiskene blir skilt fra «de råtne». Det symbolske «ugresset» og den symbolske ’råtne fisken’ er mennesker som gir seg ut for å være kristne, men hvis hjerte er sløvt, hvis ører er tunghørte, og hvis øyne er klint til, slik at det er umulig at de kan bli åndelig helbredet. — Es. 6: 9, 10; Matt. 13: 14. Jevnfør Apostlenes gjerninger 28: 25—28. Se artikkelen «Ingen legedom før husene er uten mennesker» i Vakttårnet for 1. mars 1967.

6. Hva hevder dette ’treet’ i vår tid at det er, og hvorfor kan det derfor ikke symbolisere Babylon den store?

⁶ Ved «avslutningen på tingenes ordning» nå i vår tid skulle det symbolske treet som vokste opp av sennepskornet, være utvokst. Denne veksttilstand ville tilsvare høsttiden. Ettersom innhøstningen av den åndelige «hveten» eller «rikets barn» har pågått siden 1919 e. Kr., kan vi nå se det symbolske sennepstreet i dets fulle størrelse her på jorden. Dette treet hevder at det representerer «himlenes rike», for Jesus sa at «himlenes rike er likt» det. Treet kan derfor ikke være et bilde på Babylon den store, for Babylon den store er den falske religions verdensrike, som fikk sin begynnelse med det gamle Babylon. Babylon den store som et hele gjør ikke krav på å være eller representere «himlenes rike» eller det messianske «Guds rike». Den mest folkerike og fremtredende del av Babylon den store gjør imidlertid krav på å representere Guds himmelske, messianske rike. Den mektigste delen av Babylon den store er kristenheten, som har over 1000 religiøse greiner og trosretninger.

7. Hva har ikke vært årsaken til kristenhetens største vekst i historien, og hvor og hvordan fikk den egentlig sin begynnelse?

⁷ Kristenheten hevder at den har utsprunget fra den opprinnelige lille kristne menighet i Jerusalem i det første århundre. I dag har kristenheten millioner av menigheter. Den har nådd full størrelse! Men dens skandaløse verdslighet og manglende åndelighet viser tydelig at dens kolossale vekst ikke har funnet sted som følge av dens åndelige dyder og av at den har hatt det fremadskridende lys som Bibelens sannhet gir. Religionshistorien viser at kristenheten i virkeligheten ble dannet i det fjerde århundre etter Kristus av den hedenske romerske keiseren Konstantin den store, som hevdet at han var blitt omvendt til kristendommen i 312 e. Kr., men som forble udøpt helt til like før han døde, 22. mai 337. Han gjorde den frafalne kristendom på den tiden til Romerrikets statsreligion og brukte om lag 300 frafalne «biskoper» som var villige til å inngå kompromiss, til å gjennomføre dette. Som Romerrikets Pontifex maximus kalte han sammen det første kirkemøtet i Nikea i Lilleasia og bestemte at de læresetninger som ble vedtatt, skulle være kirkens lære.

8. Hva slags lære og skikker er kristenheten i vår tid gjennomsyret av, og hvilken lignelse er det en oppfyllelse av?

⁸ Hva er det så samtlige av kristenhetens kirkesamfunn i vår tid er gjennomsyret av? Er det den sanne, bibelske lære, oppbygning og framgangsmåte? Nei! Det er den blandningsreligion som Pontifex maximus Konstantin gjorde seg til talsmann for, en religion hvor den babyloniske lære og babyloniske skikker og ikke Guds inspirerte Ords lære er grunnleggende. Det var Konstantin som i egenskap av den som førte forsetet på kirkemøtet i Nikea, bila striden vedrørende Jehova Guds personlighet og egenskaper ved å treffe en avgjørelse til fordel for den babyloniske treenighetslæren. Jesus Kristus forutsa at den kristne lære og framgangsmåte skulle bli fordervet, da han fortalte lignelsen om surdeigen. Han sa: «Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det ble syret alt sammen.» — Matt. 13: 33.

9. Hvor lenge har denne religiøst fordervende innflytelse gjort seg gjeldende i kristenheten, og hvilken mulighet har Djevelens representanter hatt?

⁹ Gjennomsyringen av hele kristenheten har nå pågått i 1600 år. Hvem kan benekte at kristenheten i dag er fullstendig gjennomsyret av den fordervende innflytelse fra babylonisk lære og verdslighet og Nimrodlignende motstand mot Jehova Guds universelle overherredømme? Denne fordervingen av kristenhetens uekte «rikets barn» har gjort det falske, jordiske «Guds rike» til et utmerket tilfluktssted for Satan Djevelens representanter, akkurat som «himmelens fugler» slo seg ned i det utvokste sennepstreets greiner. — Matt. 13: 31, 32.

10, 11. a) Hvordan vet vi at lignelsen om sennepskornet ikke symboliserer noe godt for menneskeheten? b) Hvilket «rike» i vår tid er derfor ’treet’ et bilde på?

¹⁰ Det har ikke vært til åndelig gagn for kristenheten at alle disse symbolske «himmelens fugler» har ’slått seg ned’ i dens mange forgreininger. Det forholder seg på samme måte som med det treet som vokste opp av det sennepskornet som bonden sådde i hagen eller åkeren. Himmelens fugler, som slo seg ned i dets greiner, kunne spise sennepsfrøene, akkurat som fuglene i Jesu lignelse om de fire slags sædejord åt opp det som falt ved veien. (Matt. 13: 4) I Jesu lignelse tjente ikke treet noe formål som var til gagn for menneskene. Lignelsen sier for eksempel ikke noe om at han som hadde sådd sennepskornet, kom ut og jaget vekk fuglene da treet hadde nådd full størrelse, og samlet inn en stor mengde sennepsfrø for å lage en god kryddersaus. Men bonden sådde sikkert ikke dette kornet bare for å få et tre som «himmelens fugler» kunne holde til i.

¹¹ Alt tatt i betraktning er det tydelig at det symbolske ’treet’ i vår tid er det falske «himlenes rike», nemlig kristenheten med dens presteskap, som hersker over lekfolket. ’Treet’ i dets fulle størrelse kunne ikke være et bilde på levningen av beseglede, åndelige israelitter på jorden i vår tid, for de utgjør bare en liten del og ikke det fulle antall av Rikets arvinger, de 144 000. Ja, i over 27 år har den åndelige levning gått tilbake i antall. Ved feiringen av minnehøytiden i 1975 hadde tallet sunket til 10 454.

En sennepsplante annerledes enn hva vi kanskje ville vente

12. Hvilken innvending vil noen kanskje komme med mot den forklaring at ’treet’ er et bilde på kristenheten?

¹² Det er rimelig å vente at noen vil komme med innvendinger mot det foregående og si: Den mannen i Jesu lignelse som sådde sennepskornet, gjorde det i en god hensikt. Han ventet at det av dette kornet skulle vokse opp en sennepsplante, ettersom alt formerer seg «etter sitt slag». (1 Mos. 1: 11, 12) Han ventet ikke å få noe annet enn det han hadde sådd. Han gjorde ikke regning med å få en uekte sennepsplante. Hvordan kan vi da si at det var nettopp det han fikk? Hvordan kan vi da si at det ’treet’ som vokste opp av sennepskornet, symboliserte kristenheten, det falske «himlenes rike»?a Er ikke det i strid med Guds lov om at hvert frø bærer frukt etter sitt slag? Ville ikke en åndelig anvendelse av denne guddommelige lov utelukke den tanke at sennepsplanten er et bilde på kristenheten, som er det stikk motsatte av «himlenes rike»?

13, 14. a) Hvordan kan vi si at kristenheten ikke hadde eksistert hvis ikke det hadde vært for Jesus Kristus? b) Hvorfor vil Gud kreve kristenheten til regnskap, og hva er den motstykket til?

¹³ Det hele begynte med Jesus Kristus. Hvis det ikke hadde vært noen Kristus, ville det heller ikke ha vært noen kristenhet. Det er en enkel sannhet. I det fjerde århundre av vår tidsregning holdt kristenheten seg til den sanne Kristus, ikke til en falsk Kristus, en falsk Messias, og det gjorde at bedraget ikke var så lett å gjennomskue. Den kalte seg ved hans navn ved å anta betegnelsen kristenheten. Den har anvendt forskjellige ting som blir satt i forbindelse med Jesus Kristus, på seg selv. Den har vanndåp, ja, noen av dens kirkesamfunn har til og med dåp ved full nedsenkning i vann. Den feirer Herrens nattverd med brød og vin. Den har sine eldste eller biskoper og diakoner. (Fil. 1: 1, norsk katolsk oversettelse av 1938) Og når det gjelder Bibelen som et hele, er de bibeloversettelser som er blitt utgitt av bibelselskapene i kristenheten, i stor utstrekning blitt brukt av Jehovas kristne vitner.

¹⁴ Det er tydelig at Jesus Kristus har en viss tilknytning til opprettelsen av kristenheten, som fram til nå har hevdet at den er hans sanne menighet. Jehova Gud tar dessuten kristenheten på ordet og behandler den i samsvar med det den hevder å være. Han krever at den skal leve i samsvar med sine påstander, og holder den ansvarlig for at den ikke lever opp til hans krav. Han kommer til å straffe den for dette. Nå i «avslutningen på tingenes ordning» dømmer han den som troløs. Den er vår tids motstykke til det troløse Israel i gammel tid.

15, 16. Hvordan viser Jesu lignelse om ugresset blant hveten at han har hatt noe å gjøre med kristenhetens vekst fram til nå?

¹⁵ Noe annet som viser at Jesus Kristus har hatt noe med kristenhetens vekst å gjøre, er lignelsen om ugresset blant hveten. Det er sant at det ikke var Jesus Kristus, «Menneskesønnen», som sådde ugresset i sin egen åker. Det var hans fiende, Satan Djevelen, som gjorde det. I lignelsen oppdaget såmannens tjenere hurtig at det hadde kommet ugress i hveteåkeren. De ville gå og rykke opp ugresset med roten. Men såmannen, hveteåkerens eier, ville ikke la dem gjøre det. I sin tålmodighet og langmodighet ga han tjenerne befaling om å la ugresset og hveten vokse sammen helt til høsttiden, ved pinsetider. Først da ville han la ugresset, som nå var utvokst, bli skilt fra hveten.

¹⁶ I oppfyllelsen av dette trekket ved Jesu lignelse sørget ikke Jesus for at kristenheten ble ødelagt så snart den hadde oppstått. Han tillot den å vokse. Det er i den forstand han har hatt noe å gjøre med kristenhetens vekst, helt til den har fått det omfang den har nå, da den er større enn noen gang tidligere i historien. Ikke engang fram til det tidspunkt da dette blir skrevet, har Jesus Kristus ødelagt kristenheten. Han tillater fremdeles at den opptar plass i såmannens åker, ’hans åker’, hans religiøse «akerland». — Matt. 13: 24—27; jevnfør 1 Korintierne 3: 9.

17. Hvem er det som har kastet den symbolske ’noten’, og hva ble det sagt at denne ’noten’ er et bilde på, i 1891 og 1912?

¹⁷ Lignelsen om noten illustrerer ytterligere Jesu forbindelse med kristenheten. (Matt. 13: 47—50) Fiskerne, som kastet noten, er et bilde på englene under ledelse av den herliggjorte Jesus Kristus. Men hva er noten et bilde på? Betyr det at «himlenes rike er likt en not», at noten er et bilde på de 144 001 medlemmer av den klasse som utgjør «himlenes rike»? Nei, det kan ikke være riktig. Det forstår vi hvis vi ser alle trekkene ved lignelsen under ett. Boken «Komme dit Rige» (utgitt på engelsk i 1891) sa på side 210 (i 1909-utgaven) at noten var et bilde på «den navnkristne menighet». The Watch Tower for 15. juni 1912, side 201, under overskriften «Lignelsen om noten», omtalte den som «evangeliets not med altslags kirkevesen».

18. Hva sa Vakttårnet for 1. mai 1968 at noten var et bilde på?

¹⁸ Vakttårnet for 1. mai 1968 hadde en studieartikkel som het «Kast noten til en fangst!» På side 204, avsnitt 6, sies det at «noten symboliserer den jordiske organisasjon som hevder at den er Guds menighet, som Gud har inngått den nye pakt med ved mellommannen Jesus Kristus. Denne organisasjonen hevder således at den er det åndelige Israel, det hellige folk som Gud har salvet med sin ånd for at de skal regjere sammen med Jesus Kristus i det himmelske rike, og innbefatter både dem som med rette og dem som med urette kommer med denne påstand. Den innbefatter derfor kristenheten med dens hundretusenvis av tilhengere, som hevder at de er kristne, og som tilhører hundrevis av såkalte kristne sekter».

19, 20. a) Hva kan Jesu erfaring med det symbolske sennepskornet sammenlignes med, på bakgrunn av det som står i Jeremias 2: 21—23? b) Hvordan beskriver Jehova i Hoseas 10: 1—4 Israels frafall som et symbolsk «vintre»?

¹⁹ I sine lignelser om Riket viste således Jesus Kristus at han hadde en viss tilknytning til kristenhetens navnkristne organisasjons dannelse og vekst. Hans forbindelse med kristenheten kan sammenlignes med hans himmelske Fars, Jehovas, forbindelse med det frafalne Israel i gammel tid. Jehova hadde en god og rettferdig hensikt da han dannet Israels nasjon i 1513 f. Kr. Men hva skjedde med denne nasjonen, som han hadde utvalgt og «plantet» i det lovte land i Palestina? Jehova besvarer selv dette spørsmålet i Jeremias 2: 21—23. Han sier der: «Og enda hadde jeg plantet deg som en edel ranke, helt igjennom av ekte sæd; hvorledes er du da blitt omskapt for meg til ville skudd av et fremmed vintre? For om du enn ville tvette deg med pottaske og bruke meget lut, så skulle dog din misgjerning være skitten for mitt åsyn, sier Herren, [Jehova]. Hvorledes kan du si: Jeg er ikke blitt uren, jeg har ikke gått etter Ba’alene? Se på din vei i dalen! Forstå hva du har gjort, du lette kamelhoppe som løper hit og dit!»

²⁰ Og i Hoseas 10: 1—4 sier Jehova: «Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mer frukt han fikk, desto flere altre bygde han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han seg. Deres hjerte er falskt, nå skal de bøte; . . . De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter opp som giftige urter på markens furer.»

21. a) Hvordan kom frafallet til den jødiske generasjon på Jesu tid til uttrykk? b) Hvis erfaringer besvarer spørsmålet om hvorvidt Jesus kunne så et symbolsk sennepskorn og la en fremmed plante vokse opp?

²¹ På Jesu Kristi og hans apostlers tid var Israels folk like frafallent som på Jeremias’ og Hoseas’ tid. Ja, det var den generasjon av Israels folk som fikk Jesus, Messias, drept, og som forfulgte hans apostler og disiplene i det første århundre. Det var spesielt disse israelittene Jesus, i likhet med Esaias, hadde i tankene da han sa at deres øyne var klint til, at deres ører var tunghørte, og at deres hjerte ikke ville forstå, med den følge at det ikke kunne bli noen åndelig legedom for dem. (Es. 6: 9, 10; Matt. 13: 13—15; Ap. gj. 28: 24—28) Denne frafalne generasjon ble følgelig utsatt for en nasjonal katastrofe i år 70 e. Kr. Er det nå noen som spør: Hvordan kunne Jesus i egenskap av såmannen i lignelsen så det symbolske sennepskornet og la det bli et tre av et annet slag, den fordervede forfalskning som kalles kristenheten? De erfaringer Jehova Gud gjorde med det gamle Israel, gir det guddommelige svar på dette spørsmålet!

22. Hvorfor kunne Jesus være klar over at det utvokste ’treet’ ville være et bilde på et falskt religiøst system?

²² Jesus Kristus kunne med sin profetiske evne og forutseenhet vite hva det symbolske sennepskornet som han sådde i det første århundre, ville bli til. Han kjente Israels historie og alle profetiene. Han kunne derfor fortelle lignelsen om sennepskornet og tenke på det falske «himlenes rike», kristenheten, som et motbilde til det utvokste sennepstreet, som «himmelens fugler» slo seg ned i. — Se Matteus 13: 25, 38, 39; 24: 23—25.

23. a) Hvilken slutning bør vi ikke trekke fordi lignelsen ikke viser at ’treet’ skulle bli ødelagt? b) Hva viser ikke lignelsen om noten med hensyn til dette fiskeredskapet?

²³ Jesu lignelse viste ikke at det som ble framstilt ved det ’treet’ som himmelens fugler slo seg ned i, skulle bli ødelagt. Det er imidlertid ikke noe bevis for at ødeleggelsen ikke vil komme over det symbolske «tre», kristenheten. (Se Lukas 13: 5—9.) Det samme kan sies med hensyn til noten: Jesu lignelse viser ikke at noten ville opphøre å eksistere. Men lignelsen viser heller ikke at noten noen gang ble brukt igjen. Hvis den ble brukt igjen, ville den samle fra «havet» den samme blandingen som den som ble beskrevet i lignelsen. Selv om lignelsen ikke går så langt som til å illustrere at det som noten er et bilde på, vil bli fjernet til Guds fastsatte tid, betyr ikke det at det ikke kommer til å skje. Under ledelse av englene har det pågått en virksomhet i forbindelse med den symbolske noten i løpet av de siste 1900 årene. Men når først det arbeid å skille fra hverandre de fiskene som er blitt samlet inn av den symbolske noten, er fullført, vil noten ikke bli kastet ut igjen.

24. Hvordan vet vi at den symbolske noten vil bli fjernet til Guds fastsatte tid, selv om det ikke framgår av lignelsen?

²⁴ Ettersom noten var et bilde på «den navnkristne menighet» eller ’den organisasjon som består av mennesker som kaller seg kristne, både sanne og falske kristne’, kommer den symbolske noten til å bli fjernet. En slik religiøs ordning som omfatter kristenheten, vil bli kastet vekk og aldri tatt i bruk igjen. Når enden på «avslutningen på tingenes ordning» kommer, vil Jehova Gud ha fått all den gode «fisken» til det sanne «himlenes rike». (Matt. 4: 17; 13: 47—50) Selv om lignelsen ikke illustrerer at den billedlige noten vil tjene sin hensikt og bli fjernet, lagt vekk, for aldri å bli brukt igjen, er ikke det noe bevis for at det ikke kommer til å skje. Likevel sa Jesus at «himlenes rike» var likt denne noten. Det er derfor tydelig at noten ikke var et bilde på de 144 001 medlemmene av den klassen som skal utgjøre Riket.

Hva med de surbrødene som ble ofret til Jehova?

25. Hvilket spørsmål vil noen kanskje stille med hensyn til den surdeigen som en kvinne skjulte i deigen, trass i at den navnkristne organisasjon er gjennomsyret av babylonisk lære, og hvorfor?

²⁵ Det er ingen tvil om at den navnkristne organisasjon, billedlig framstilt ved det ’treet’ som vokste opp av sennepskornet, og som himmelens fugler slo seg ned i, er blitt fordervet av babyloniske læresetninger og skikker. I den foregående drøftelsen ble det påpekt at denne fordervingen av den navnkristne organisasjon ble billedlig framstilt i den lignelsen hvor en kvinne skjulte en surdeig i tre skjepper mel for at hele deigen skulle bli syret. (Matt. 13: 33) Noen vil kanskje likevel ha problemer med denne forklaringen av lignelsen. De spør: Er surdeigen i lignelsen virkelig et bilde på noe dårlig, noe religiøst fordervelig? Kunne den ikke være et bilde på den kraft som gjennomsyrer den sanne kristne menighet av Rikets arvinger med rettferdighet og hellighet? Se for eksempel på de offer som ble frambåret for Jehova Gud i samsvar med Moseloven, og som inneholdt surdeig. De ble godtatt av ham! Viser ikke dette at Bibelen bruker surdeig som et symbol på noe godt og rettferdig? Kunne ikke det også være tilfelle i Jesu lignelse om surdeigen som ble skjult i en stor deig?

26. Hvordan kunne den som spør, resonnere med hensyn til surdeigen i de to hvetebrødene som ypperstepresten ofret på pinsedagen?

²⁶ Et kjent eksempel på at noe med surdeig i ble ofret til Jehova på hans befaling og godtatt av ham, er de to hvetebrødene bakt med surdeig som den jødiske yppersteprest frambar under ukenes høytid, pinsefesten, som falt på den sjette dag i månemåneden sivan, om våren. Dette var den 50. dag fra 16. nisan, da ypperstepresten frambar førstegrøden av bygghøsten. (3 Mos. 23: 15—17; 5 Mos. 16: 9—12; Ap. gj. 20: 16; 1 Kor. 16: 8) I betraktning av hvor høyt aktet disse to brødene var, kunne en kanskje tenke: På denne dagen godtok Jehova de to hvetebrødene som var bakt med surdeig. Viser ikke det at surdeigen i denne sammenheng står for noe godt og gagnlig? Viser ikke det at den denne gangen symboliserer noe godt i Guds øyne? Jehovas utvalgte folk i gammel tid foretrakk jo syret brød, mens usyret brød ble kalt «trengsels brød». (5 Mos. 16: 1—3) Dette må da vise at surdeigen står for noe godt når den blir brukt som et symbol i Bibelen!

27. Hvis vi skal følge en slik tankegang, hvilken slutning må vi da trekke med hensyn til surdeigen i motbildet til de to hvetebrødene?

²⁷ Hva kommer vi til hvis vi følger denne tankegangen i forbindelse med de to surbrødene som ble frambåret på ukenes høytid? Jo, til dette: Disse to brødene var forbilledlige og tjente som skyggebilder av ting som ifølge Guds hensikt skulle komme. I motbildet til frambæringen av de to brødene må det som surdeigen i brødene symboliserte, være noe godt, rettferdig og rettskaffent. Vi spør derfor: Hva var disse to hvetebrødene bakt med surdeig et bilde på? De var et bilde på den sanne kristne menighet av ufullkomne troende, den menighet som ble til på pinsedagen i år 33 e. Kr. (Zion’s Watch Tower for 1. mars 1898, side 68, avsnitt 4) Hvis nå surdeigen på pinsedagen var et bilde på noe godt, ville følgelig den nye, kristne menighet være framstilt som om den fikk sin begynnelse med en motbilledlig surdeigs godhet i seg selv, noe av «den hellige ånds nåde». Og den måtte ha dette før den hellige ånd ble utgytt!

28. Hva er imidlertid surdeigen i disse hvetebrødene et bilde på, i samsvar med det som ble sagt i The Watch Tower?

²⁸ Men hadde medlemmene av den kristne menighet en eller annen form for en egen, indre fortjenstfullhet da Guds hellige ånd ble utgytt over dem på pinsedagen? Nei; de hadde ikke noen egen rettferdighet. Det har derfor lenge vært forklart at surdeigen i offeret av førstegrøden av hvetehøsten står for synd, den synd medlemmene av den kristne menighet av Rikets arvinger har arvet fra den ulydige Adam. (Rom. 5: 12; se The Watch Tower for 15. juni 1912, side 198, annet avsnitt, under overskriften «Lignelsen om surdeigen».) Men på pinsedagen i år 33 e. Kr. kunne de ufullkomne medlemmene av den kristne menighet si at «Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd». — 1 Joh. 1: 7; se boken The Temple av Alfred Edersheim, 1881-utgaven, side 229, avsnitt 1, til og med side 231.b

29. a) Hvilken dag er pinsedagen knyttet til, og hvordan? b) Hvordan forholdt det seg med surdeigen når førstegrøden av bygghøsten ble frambåret?

²⁹ Denne forklaringen av hva surdeigen i de to brødene sto for, blir støttet av en annen kjensgjerning, nemlig: Pinsen, ukenes høytid (Shabuoth), blir ved tellingen av dagene knyttet til den dagen da førstegrøden av bygghøsten ble frambåret. Det skjedde den 16. nisan, på den tredje dagen fra og med påsken. (3 Mos. 23: 9—17) Når ypperstepresten den 16. nisan svingte «det første kornbånd av [Israels] høst» av bygg, ble det ikke ofret noe surdeig sammen med det. To tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje ble ofret sammen med fjerdedelen av en hin vin, men ingen surdeig. (3 Mos. 23: 13) Denne seremonien ble i virkeligheten utført innenfor de usyrede brøds høytid, som varte i sju dager, og i hele denne tiden skulle israelittene ikke ha surdeig i huset og ikke spise surdeig. Hvorfor ble det så ikke brukt surdeig under denne seremonien den 16. nisan, mens det ble brukt surdeig under pinsefesten, som hadde en viss tilknytning til den?

30. a) Hvis surdeigen var et bilde på noe rettferdig, hva ville da det at det ikke fantes surdeig den dagen førstegrøden av bygghøsten ble frambåret, tyde på? b) Hva var kornbandet med førstegrøden av bygghøsten et bilde på?

³⁰ Hvis surdeigen skulle betraktes som et symbol på noe godt fordi Gud godtok surdeigen på pinsedagen, hvorfor ble så ikke surdeig tillatt i de offer som ble frambåret sammen med førstegrøden av bygghøsten? Hvis surdeigen var et symbol på noe godt, ville ikke det at surdeigen manglet, tyde på at det var noe godt som manglet i det kornbåndet som ypperstepresten svingte? Jo det ville bety at en eller annen dyd eller noe av «den hellige ånds nåde» manglet i oppfyllelsen av dette profetiske bildet. Men var det tilfelle? For å finne svaret på det spørsmålet må vi tenke over hva dette kornbåndet, som representerte førstegrøden av bygghøsten, var et bilde på. Det var et bilde på ingen ringere enn den oppstandne Herren Jesus Kristus. — 1 Kor. 15: 20.

31. a) På hvilken dag ble Jesus oppreist fra de døde, og hvorfor da? b) Hva var det at surdeig ikke var tillatt i Israel den dagen, et bilde på i forbindelse med Kristi oppstandelse?

³¹ I overensstemmelse med denne kjensgjerning ble Jesus Kristus oppreist fra de døde søndag den 16. nisan i år 33 e. Kr., under de usyrede brøds høytid. I sin herlige oppstandelse manglet han så visst ikke noe godt, noen dyd eller noe av «den hellige ånds nåde», slik tilfellet ville ha vært hvis surdeigen hadde vært et bilde på noe godt, en «rettferdighetens surdeig». Det at surdeig ikke ble brukt i tilknytning til det kornbåndet som representerte førstegrøden av bygghøsten, og som ble svingt den 16. nisan, var tvert imot et bilde på at Jesus Kristus ble oppreist som en fullkommen, rettferdig, syndfri ånd. Ved sin oppstandelse ble han, som 1 Timoteus 3: 16 sier, «rettferdiggjort i ånd». Det fantes ikke noen symbolsk «surdeig» i ham.

32. a) Hva sa Jesus om det brødet han brøt da han innstiftet Herrens aftensmåltid? b) Hva ble følgelig symbolisert ved at dette brødet ikke var syret?

³² I denne forbindelse bør vi også merke oss følgende: Den 16. nisan, den dagen da førstegrøden av bygghøsten ble framstilt for Jehova Gud, var den tredje dagen fra og med påsken. Da Jesus Kristus hadde spist påskemåltidet den 14. nisan i år 33, tok han et usyret brød, brøt det og sa til sine trofaste apostler: «Ta, spis! Dette betyr mitt legeme.» (Matt. 26: 26, NW) Ettersom det ikke var noen surdeig i det brødet som ble brukt, betyr da dette, hvis vi går ut fra at surdeigen symboliserer noe godt, at Jesu kjødelige legeme manglet noe viktig, at det manglet rettferdighet eller «den hellige ånds nåde»? Absolutt ikke! Det at det brødet som Jesus sa betydde hans legeme, ikke var syret, var et bilde på at Jesu kjødelige legeme var fritt for all synd og ufullkommenhet. — Heb. 7: 26.

33. Hvordan bruker følgelig Bibelen surdeig som et symbol, og hvilke vitners utsagn har vi til støtte for dette?

³³ I overensstemmelse med alt det foregående var det riktig som The Watch Tower for 15. mai 1900 og 15. juni 1910 sa, nemlig at surdeigen som et symbol i hele Bibelen blir brukt om noe frastøtende, noe negativt. Helt fra første gang surdeig er nevnt i Bibelen, i 2 Mosebok 12: 15—20 og 13: 7, og til siste gang det er nevnt, i Galaterne 5: 9, blir det brukt som et symbol på noe dårlig. Hvis vi trenger vitner på dette, har vi minst TO vitner som bekrefter at Bibelen uten unntak bruker surdeig som et symbol på noe dårlig, på urettferdighet, feiltrinn og synd. Jesus talte om fariseernes og Herodes’ surdeig. (Matt. 16: 6—12; Mark. 8: 15; Luk. 12: 1) Apostelen Paulus advarer mot den surdeig som syrer hele deigen. Han viser til de usyrede brøds høytid som et forbilde og forklarer hva surdeigen symboliserer. Han sier: «Vårt påskelam er jo slaktet: Kristus. La oss derfor holde høytid, ikke med gammel surdeig eller med ondskaps og ugudelighets surdeig, men med renhets og sannhets usyrede brød!» — 1 Kor. 5: 6—8; se 5 Mosebok 17: 6, 7; 19: 15; 1 Timoteus 5: 19; Hebreerne 10: 28.c

34. Hva illustrerer følgelig lignelsen om surdeigen?

³⁴ Jesus gjorde følgelig ikke noen unntagelse med hensyn til betydningen av surdeigen da han fortalte lignelsen om kvinnen som skjulte en surdeig i tre skjepper mel. I overensstemmelse med det han ellers lærte, brukte han surdeigen som et symbol på noe frastøtende. Lignelsen må følgelig illustrere noe dårlig i forbindelse med ting som har med «himlenes rike» å gjøre. Syringen av deigen er der et profetisk bilde på hvordan den navnkristne menighet skulle bli fordervet av babylonisk lære og babyloniske skikker. Den er et bilde på den symbolske gjennomsyring av det som ble framstilt ved hjelp av den utvokste sennepsplanten. Både Matteus og Lukas gjengir derfor med rette lignelsen om surdeigen sammen med lignelsen om sennepskornet, og Lukas gjør det rett etter en skarp irettesettelse av hyklerske religionsutøvere. — Luk. 13: 10—21.

[Fotnoter]

I overensstemmelse med det foregående leser vi følgende i boken Biblical Commentary on The Old Testament av Keil og Delitzsch (bind II — Pentatevken) under underoverskriften (på side 437) «Helliggjørelsen av sabbaten og Jehovas høytider. — Kap. XXIII» i linjene 16—34 på side 443:

«’ . . . Vers 20. Presten skal svinge dem (de to lammene som var en del av fredsofferet) sammen med førstegrødens brød som et svingeoffer for Jehova; sammen med de to lammene (som nettopp er nevnt) skal de (brødene) være helliget Jehova for presten.’ . . . Syndofferet skulle vekke følelsen av og bevisstheten om synd hos Israels menighet, slik at de mens de spiste sitt daglige, syrede brød, ikke tjente sin gamle naturs surdeig, men søkte og ba Herren, sin Gud, om å tilgi dem og rense bort deres synd.»

«Surdeig blir betraktet som symboler på fordervelse og urenhet. ’Gjæren i deigen’ er en av de ting som ’hindrer oss i å gjøre Guds vilje’ (Ber. 17a). Tanken ble i høy grad utviklet i Kabala. Det nye testamente omtaler også ’ondskaps og ugudelighets surdeig’ som en motsetning til ’renhets og sannhets usyrede brød’ (1 Kor. 5: 8). Ordet blir likeledes anvendt på det som ble betraktet som fariseernes og sadduseernes fordervede lære (Matt. 16: 12; Mark. 8: 15).

Det ble spesielt brukt om tilsetningen av elementer av uren opprinnelse i en familie. (Gjæret) ’deig’ ble i denne sammenheng nevnt som en kontrast til ’rent, siktet mel’. . . .»