hadde antallet økt til 19. Helt fram til begynnelsen av 1980-årene lå antallet på omkring 25. Når dette skrives, er de 75 medlemmene av familien i det nye Betel-hjemmet i Emmen travelt opptatt med sine arbeidsoppgaver. Med de fine forhold og de muligheter de nå har, ser de fram til å ta seg av enda større oppgaver.

Et stort skritt? Ja, det var et stort skritt for dette lille landet. Var det for stort? Nei! For som bror Henschel sa i sin innvielsestale: «Dette bygget er ikke blitt til uten grunn.» Herrens gjerning har store framtidsmuligheter i dette lille landet. Vi må se framover og holde hendene på plogen. De 28 000 Jehovas vitner som nå finnes i Nederland, er fast bestemt på å gjøre det. Selv om tidene har forandret seg og folk ikke lenger er så interessert i det som har med religion å gjøre, er det fortsatt mange som reagerer positivt på Bibelens budskap om en kommende ny ordning. Hvis det er Jehovas vilje å bruke de nederlandske vitnene til å fremme Rikets interesser ytterligere i dette lille landet, er de på sin side ivrige etter å bli brukt på denne måten.

Spørsmål fra leserne

◼ Jehovas erklæring i Jeremia 22: 30 innebar at ingen etterkommer av Jojakin (Jekonja eller Konja) noen gang kunne sitte på Davids trone. Betyr ikke dette at Josef ikke hadde noen rett til å føre den juridiske retten til kongedømmet videre til Jesus?

Jehovas erklæring angående Jojakin (Konja) lyder: «Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke har hatt hell i livet. Ingen av hans ætt skal få den lykke å sitte på Davids trone og atter herske over Juda.» På grunn av denne erklæringen var det utelukket at en av Jojakins etterkommere noen gang ville få herske på Davids trone i Juda. Men det betydde ikke at den kongelige slektslinje og forskjellige privilegier ikke kunne gå i arv fra Jojakin og hans etterkommere til Josef og videre til Jesus. Det betydde heller ikke at en annen erklæring av Jehova som gjaldt Davids krone, ikke kunne få sin oppfyllelse på Jesus: «Heller ikke ved dette skal det bli, inntil han kommer hvem retten tilhører, og jeg gir ham den.» (Esekiel 21: 27, EN) Hvorfor ikke? Fordi Jesus, som hadde fått «retten», ikke skulle herske fra en trone i Juda, men fra himmelen.

Mens Jojakin var i fangenskap i Babylon, fikk han sju sønner, deriblant Sjealtiel og Pedaja. Men ettersom ingen av Jojakins etterkommere noen gang satt på Davids trone og hersket i Juda, var det som om han var blitt skrevet opp som «barnløs». Likevel tar Matteus med Jojakin, Sjealtiela og Serubabel i Jesu ættetavle. Det hadde ingen betydning at de personlig var utestengt fra å herske fra en jordisk trone. Lukas og andre jøder i det første århundre så det heller ikke som noe problem at Marias slektslinje også kunne spores tilbake til Jojakin gjennom Sjealtiel. — Matteus 1: 11, 12; Lukas 3: 27.

Hvis en person hevdet at han var Messias, Jehovas Salvede, ville jødene undersøke om han oppfylte de nødvendige betingelser. Det ville ha stor betydning om de kunne finne ut at hans slektslinje førte tilbake til kongerekken i Davids hus. (Jevnfør Johannes 7: 40—42; Apostlenes gjerninger 2: 30.) Den juridiske slektslinjen gjennom Josef (som Matteus satte opp) og den kjødelige slektslinjen (som Lukas satte opp) følger hvert sitt spor tilbake til David, men begge tjener til å stadfeste at Jesus tydelig oppfyller de nødvendige krav når det gjelder slektslinjen til Messias, den som skulle arve Davids trone.

Lukas fant det viktig å nedtegne det faktum at Maria var «trolovet med Josef, en mann av Davids ætt», og at han var «av Davids hus og ætt». (Lukas 1: 27; 2: 4) Det er verdt å merke seg at da Jehovas