Hva sier Bibelen?

Er pornografi virkelig skadelig?

I DE senere år er de store byene rundt om på jorden blitt hjemsøkt av en flom av bøker, bilder, filmer, skuespill og revyer som framstiller seksuelle forbindelser som en form for underholdning. Dette blir kalt «pornografi», og bare i De forente stater er det blitt et millionforetagende.

Noen hevder at pornografi er skadelig, mens andre hevder at det ikke er det. En komité som ble nedsatt av De forente staters president for å utrede spørsmålet om utuktige skrifter og pornografi, ga uttrykk for den oppfatning at voksne amerikanere bør «få lov til å lese eller se alt det sexstoff de måtte ønske».

Hva er sannheten i denne saken? Er pornografi virkelig skadelig? For å kunne gi et riktig svar på dette spørsmålet må vi vende oss til en som virkelig er en autoritet når det gjelder dette emnet. Det er grunnen til at det bibelske syn er så viktig, for Bibelen inneholder «Guds ord», ikke ufullkomne menneskers ord. — Ef. 6: 17.

Bibelen viser at Jehova Gud skapte kjønnsorganene for at de skulle brukes i et ærbart ekteskap. Det er derfor helt naturlig at mennesker ønsker å vite hva som er disse organenes rette funksjon. En må imidlertid utvise forsiktighet med hensyn til hvor en vender seg for å få opplysninger om dette. Mye av det som er skrevet om kjønnslivet, er uriktig og i strid med Guds Ord. Dette gjelder for eksempel den pornografiske litteratur.

Men sier Bibelen noe om pornografi? Den advarer gjentatte ganger mot por^.nei’a, og det er det greske ordet som «pornografi» kommer fra. Greske ordbøker viser at por^.nei’a sikter til ulovlig kjønnslig omgang i sin alminnelighet, uten nærmere definisjon. Ordet har vid betydning og kan også bety «’unaturlig last’, . . . sodomi». (Theological Dictionary of the New Testament) På grunn av dette blir ordet i mange bibeloversettelser gjengitt med slike uttrykk som «utukt», «grov umoral», «seksuell umoral», «seksuelle synder» eller lignende.

Bibelen har mye å si om dette emnet. Vi leser i Efeserne 5: 5: «Ingen horkarl [por’nos] eller uren eller havesyk, som er en avgudsdyrker, har arv i Kristi og Guds rike.»

Noen vil kanskje innvende at det er forskjell mellom det å lese pornografisk litteratur eller være tilskuer til pornografiske skildringer og det å begå seksuelle synder. Men er forskjellen i virkeligheten så stor? Jesus sa at «fra hjertet kommer . . . utukt», og at en til og med kan drive hor «i sitt hjerte». (Matt. 15: 19; 5: 28) Det er fordi ønsker utspringer fra hjertet. Hvis en nærer sitt ønske med noe som Gud forbyr, ved å lese om det eller tenke på det, kan dette ønsket ta overhånd. Det kan gå så langt at en virkelig begår en synd «i sitt hjerte». Hvordan kan det skje? En som frivillig lar seg friste i en slik grad at han fullt ut blir tilskyndt til å gjøre det han tenker på, vil gjøre det hvis han får anledning til det. — Jak. 1: 13—15.

Med god grunn gir Bibelen et lignende råd i Kolossenserne 3: 5: «Så død da eders jordiske lemmer: utukt, urenhet, brynde, ond lyst og havesyke, som jo er avgudsdyrkelse.» Hvordan kan en klare å gjøre det? Efeserne 5: 3 sier: «Utukt og all urenhet og havesyke må ikke engang nevnes iblant eder.» Dette vil innbefatte all omtale av slike ting, enten det nå er i samtaler, i filmer, på scenen eller i trykt form, med tanke på å oppnå sanselig tilfredsstillelse av det. Bibelen forbyr derfor ikke bare umoralske seksuelle handlinger, men den advarer også mot ting som kan lede til slike handlinger.

Hva så med pornografi? Kan noen benekte at pornografi innbefatter omtale av «utukt og all urenhet»? Det viser i seg selv at pornografi er skadelig. Men skaden stopper ikke med det. I et intervju innrømmet en straffet seksualforbryter: «Du ønsker å praktisere det du har lest.» En annen sa om erotiske filmer: «Når jeg hadde sett en slik film, gikk jeg ut og overfalt en kvinne.»

Det er naturligvis ikke alle som straks vil bli tilskyndt til å begå perverse handlinger. Professor Ernest van den Haag ved New York University kom ikke desto mindre med følgende advarsel: «Mange voksne har på langt nær så stor selvbeherskelse som mange av teoriene om viljens frihet regner med. De kan lett få et siste (eller første) puff ved å lese utuktig litteratur.»

Forfatterinnen Gladys Denny Shultz nevner en annen skadelig virkning som pornografi har: «Den gir et feilaktig, løgnaktig inntrykk av kjønnslivet og den måten normale, siviliserte menn og kvinner oppfører seg på. Det uunngåelige faktum er at pornografi framholder seksuelt syke mennesker som eksempler når det gjelder oppførsel, og legger vekt på bestialitet, perversitet og grusomhet — som om det var normen.» I Efeserne 4: 25 sies det imidlertid: «Avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin neste!»

I Bibelen finner vi følgende oppfordring: «Ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre!» (1 Pet. 4: 8) Pornografi er direkte i strid med denne oppfordringen. På hvilken måte? Psykiateren dr. Fredric Wertham sier: «I det store og hele går tendensen i pornografisk litteratur i retning av sadisme, i retning av brutalitet. . . . Det har forekommet tilfelle av sadistiske mord hvor det i rettssalen er blitt bevist at morderen har benyttet sadistisk pornografi som lærebok.» Ønsker du å fylle ditt sinn med opplysninger som har en slik skadelig virkning på mange andre?

Pornografi kan til og med føre til at en gjør seg skyldig i den synd som avgudsdyrkelse er. Hvordan kan det ha seg? Det er fordi pornografi fremmer en form for havesyke, «som jo er avgudsdyrkelse». (Kol. 3: 5) The Interpreter’s Bible definerer det greske ordet for «havesyke» (ple^.o^.ne^.xi’a) på følgende måte: «’sanselig nytelsessyke’, som består i at en tilfredsstiller seg selv uansett hva det måtte koste andre.» Ple^.o^.ne^.xi’a er «ikke opptatt av noe annet enn å følge sine egne innskytelser».

Pornografi fremmer denne form for selviskhet. Forfatteren Irving Kristol skriver følgende i New York-bladet Times Magazine: «Den seksuelle tilfredsstillelse en får fra pornografi og utuktige skrifter, er autoerotisk [frambrakt av en selv og rettet mot en selv] . . . ; det er, for å si det rett ut, masturbering av fantasien, når det ikke rett og slett er masturbasjon.» Pornografi kan således få en person til å gjøre sitt kjødelige begjær til gjenstand for tilbedelse. Han gjør i virkeligheten seg selv til en avgud.

Pornografi er i sannhet skadelig. Det gir et feilaktig inntrykk av den Guds gave som kjønnslivet er, og dets rette plass i et ærbart ekteskap. Det fører til at en person begår seksuelle synder enten ’i hjertet’ eller åpenlyst. (Matt. 5: 28) Det tilskynder til sadisme og brutalitet og kan til og med få en til å tilbe seg selv. Hvor kjærlig er det ikke av Jehova Gud å advare oss mot pornografi og i sitt Ord tilveiebringe ting som er ’sanne, ære verdt, rettferdige, rene, dydige og prisverdige’! — Fil. 4: 8. NW.