Appellér til hjertet når du bygger opp disipler
«Hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» — Matt. 12: 34.
1. Hva innbefatter de kristnes oppdrag, og hva er nødvendig for at en skal kunne fullføre sitt oppdrag?
DET oppdrag de kristne har fått, går ikke bare ut på at de skal undervise i en lære, men også at de skal framelske kjærlighet, verdsettelse, ydmykhet og tro, ja, alle de frukter av Guds ånd som er nevnt i Galaterne 5: 22, 23, hos dem de underviser. De kristne må hjelpe andre til å ’legge vekk den gamle personlighet, som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet’. (Ef. 4: 20—24, NW) For å kunne gjøre dette er det ikke nok å ha en mengde opplysninger i hodet. Opplysningene må synke ned i ens hjerte og tilskynde en til å vandre på rettferdighetens vei.
2. Hva er hjertet i virkeligheten, og hvorfor er det nødvendig at vi ransaker det?
2 Hjertet er forrådskammer for mange ting. En kan fylle sitt hjerte med både godt og ondt. Når en studerer Guds Ord, Bibelen, forsyner en seg fra Jehovas uuttømmelige forrådskammer og overfører disse tingene til sitt eget forrådskammer. Det er gode ting, for ’Gud er god’. (Mark. 10: 18) Andre ganger, for eksempel når en gjennom fjernsyn, filmer, teaterstykker, aviser og ukeblad blir kjent med kriminaliteten og korrupsjonen i verden, kan sinnet lett bli fylt med dårlige tanker og idéer. Noen vil kanskje komme med innvendinger mot en slik påstand, men Bibelen sier at «alle en manns veier er rette i hans egne øyne, men [Jehova] veier hjertene». (Ordspr. 21: 2) Jehova lar seg ikke føre bak lyset når han inspiserer vårt hjertes forrådskammer for å se hva vi har der. Og hvilke ting kan det være?
3. a) Hva viste Jesus Kristus med hensyn til hjertet? b) Hvordan kan et ondt hjerte gjøres godt?
3 Jesus Kristus viste at det kan være mange dårlige ting i et menneskes hjerte. Etter at han hadde avslørt de skriftlærde og fariseerne og påpekt at de dyrket Gud forgjeves på grunn av sine vedtekter, kom han med en meget treffende lignelse: «Og han kalte folket til seg og sa til dem: Hør dette og forstå det: Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent. Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord? Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes opp med rot. La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften. Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss! Men han sa: Er også I ennå uforstandige? Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei? Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent. For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vitnesbyrd, bespottelse. Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.» (Matt. 15: 9—20) Og det eneste en kan gjøre for at alle onde ting skal bli fjernet fra hjertet, er å la Guds Ords kraft virke direkte på det og erstatte de onde tingene med Guds ånds frukter, som vil hjelpe en til å vinne evig liv.
Sinnet — en vei til hjertet
4. Hva er den mest direkte kommunikasjonslinje til hjertet, og hva sa apostelen Paulus om det?
4 Hvordan kan kristne egenskaper bli innplantet i hjertet? Da Jesus sa at «fra hjertet kommer onde tanker», viste han at sinnet var den mest direkte kommunikasjonslinje til hjertet, og at munnen var hjertets «talerør». Det er i sinnet en trekker slutninger. Det er også i sinnet onde ting blir unnfanget og planlagt før de blir satt ut i livet. En må derfor vie tenkeevnen, sinnet, oppmerksomhet før en kan rense, forandre og beskytte hjertet. Var det ikke nettopp det apostelen var inne på da han sa: «Skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne»? (Rom. 12: 2) Sinnet må fylles med tanker som er inspirert av Gud.
5. a) Hva er den beste måten å nå sinnet på? b) Hvorfor er det forstandig å fylle sitt hjerte med gode ting?
5 Den beste måten å nå sinnet på er gjennom sansene. Det vi ser, hører, berører, smaker og lukter, har innvirkning på sinnet. Det betyr at vi må se Guds Ord ved å studere det, og at vi må høre det ved å være til stede på møter hvor det blir drøftet. I jo større utstrekning vi gjør dette og handler i samsvar med den kunnskap vi får, jo større virkning vil det ha på oss. Hvis vi praktiserer det vi lærer ut fra Guds Ord, blir alle våre sanser brukt. Guds Ord vil synke ned i vårt hjerte, og vår munn vil tale det vi lærer, «for hva hjertet flyter over av, det taler munnen». (Matt. 12: 34) Når hjertet er fylt av Guds inspirerte Ord, vil det tilskynde en til å tale og gjøre det som er godt. Det er fra hjertet en får styrke til å være ulastelig, hengivenhet for gudgitte prinsipper, kjærlighet til det som er rett, glede, kjærlighet, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, tro, mildhet og selvkontroll. Det er grunnen til at vi må konsentrere oss om hjertet når vi skal bygge opp disipler som har de samme egenskaper som Kristus hadde. — Fil. 4: 6—9.
Appellér til hjertet med gode eksempler
6. Hva annet er nødvendig for at vi skal kunne appellere til andre menneskers hjerte, og hvordan viste Paulus det?
6 Men før vi kan bygge opp andre, må vi bygge opp oss selv. Den store Lærer, Jesus Kristus, etterlot oss et fullkomment eksempel. (1 Pet. 2: 21, 23) Det sier seg selv at de som vi prøver å innplante kristne egenskaper i, bør kunne se de samme egenskapene hos oss. Apostelen Paulus sa til Titus: «De unge menn skal du likeledes formane til å være sindige, idet du i alle måter ter deg selv som et forbilde i gode gjerninger.» (Tit. 2: 6, 7) Det er få ting som påvirker sinnet i en slik grad som et godt eksempel, og vi må passe på at vårt eksempel er verdt å følge. Paulus var ikke redd for å si: «Det som I også har lært og mottatt og hørt og sett hos meg, gjør det; og fredens Gud skal være med eder.» (Fil. 4: 9) Eller som han sa til korintierne: «Bli mine etterfølgere, liksom jeg etterfølger Kristus!» (1 Kor. 11: 1) Hvis vi skal kunne nå andre menneskers hjerte og påvirke det, må vi sette et rett eksempel. Gjør vi det?
7. Hvilken virkning har altså et rett eksempel?
7 Vår handlemåte må være i samsvar med vår lære hvis vi skal kunne appellere til folks hjerte. Paulus skriver: «Du som altså lærer en annen, lærer du ikke deg selv? du som preker at en ikke skal stjele, stjeler du? du som sier at en ikke skal drive hor, driver du hor? du som har motbydelighet for avgudene, raner du avgudenes templer?» (Rom. 2: 21—24) Vi kan gå enda lenger og spørre: ’Du som sier at en må studere Bibelen regelmessig, studerer du Bibelen regelmessig? Du som sier at en ikke må bli materialistisk, har du all den overflod og luksus som verden kan tilby?’ En må være konsekvent. En må handle i samsvar med det en sier. En må sette et godt eksempel. Når en gjør det, vil de nødvendige, guddommelige egenskaper komme inn i hjertet til den en underviser.
Tukt korrigerer hjertet
8. a) Hvilken rolle spiller tukt for korrigering av hjertet? b) Hvordan kan hjertet tuktes?
8 Det er også en annen ting en må ta i betraktning når en skal appellere til hjertet. Jehova, som har skapt hjertet, sier: «Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, og ondt er det; hvem kjenner det? Jeg, [Jehova], ransaker hjerter og prøver nyrer og gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.» (Jer. 17: 9, 10) Ettersom hjertet er slik, må den som underviser, være våken for svakheter og ukristne tendenser og på en taktfull måte gjøre den han underviser, oppmerksom på disse, slik at han blir korrigert ved hjelp av tukt. Er vedkommende hovmodig og stolt? Er han altfor kritisk? Viser han mangel på verdsettelse? Hvordan er egentlig hans hjertetilstand? Den som underviser, vil granske sitt eget hjerte på samme måte for å forvisse seg om at ikke noe ondt slår rot der. Legg merke til slike svakheter etter hvert som studiet skrider fram, og arbeid for å fjerne dem. Skyv ikke svakheter hos deg selv eller den du studerer med, til side som noe ubetydelig. Det vil ikke hjelpe. Folk har en tendens til å si: «Vi er alle ufullkomne. Vi gjør alle feil.» Det er sant, men våre feil kan overvinnes hvis vi gjør noe for å rette på dem. Det kan bli nødvendig å be andre om hjelp til å overvinne problemet. Men det lar seg gjøre å overvinne åndelige svakheter. Hvis det ikke lot seg gjøre, ville Gud aldri ha bedt oss om å fornye vår personlighet og bringe den i samsvar med bildet av hans Sønn, Jesus Kristus. Vi må ikke la det svikefulle hjertet få oss til å tro at vi ikke trenger irettesettelse, eller at vi ikke kan forbedre oss. Vi kan tukte dem vi studerer med, ved å snakke med dem om det som er rettferdig, på en slik måte at det appellerer til deres hjerte.
9. Hvilke eksempler har vi som viser at det er riktig å gi andre råd angående deres svakheter?
9 Vær derfor våken for svakheter ved troen til den du studerer med. Gud advarte Kain og sa hva han burde gjøre: «Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte opp ditt ansikt? Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren, og dens attrå står til deg, men du skal være herre over den.» (1 Mos. 4: 7) Jesus Kristus forsto hva som var den rike, unge rådsherrens problem, og sa at han skulle ’selge det han eide, og gi det til de fattige, så skulle han få en skatt i himmelen’. (Matt. 19: 21) Men hverken Kain eller den rike, unge mannen fulgte det gode rådet de fikk. Det er imidlertid utallige andre som har fulgt de gode råd de har fått, og er blitt tjenere for Gud.
Hvordan en kan vokte sitt hjerte
10, 11. a) Hvordan kan vi vokte vårt hjerte? b) Hvilken rolle spiller ens egen holdning hva dette angår?
10 Hjertet blir forandret når en gjør seg veloverveide anstrengelser for å korrigere urette ting i samsvar med Guds Ord. Det er også på denne måten det blir voktet. En må regelmessig studere Guds Ord. Det vil føre til at sannheten stadig strømmer inn i sinnet og hjertet. Det er også nødvendig å be om å komme i et nært forhold til Gud. Han vil da dra oss til seg. Vi må dessuten lære å meditere over Guds Ord, dets påbud og løfter, noe som vil føre til at rette tanker blir bevart i vårt sinn. Og gjennom aktiv tjeneste kan vi gi uttrykk for våre følelser og vår glede. Gjør ditt ytterste for å framelske Guds ånds frukter ved å leve i samsvar med kristne prinsipper.
11 Vi må også gi akt på vår personlige holdning til andre mennesker, steder og ting. Vær oppbyggende og positiv når du er sammen med andre. Dette vil hjelpe oss til å legge merke til våre brødres gode sider og ikke bare deres svakheter. På denne måten vil vi gjenspeile den kjærlighet som oppbygger, den kjærlighet som alltid får oss til å tale vel om Guds Ord, hans organisasjon og brødrene i sin alminnelighet. Vi vil anbefale tjenesten, Guds folks møter og den glede det er å være Guds tjenere nå i de «siste dager».
Eksempler på utholdenhet
12. Hva sier Bibelen og historien om de kristnes lidelser og utholdenhet. og hva kan vi si om dem som har holdt ut?
12 Historien forteller at kristne mennesker opp gjennom tidene er blitt kastet i fangehull, brent på bålet, halshogd like for sine barns øyne og styrtet utfor bratte stup. Deres hjem og deres landsbyer er blitt brent. Kristne kvinner har fått klærne revet av og er blitt skjendet. Kristne foreldres barn er blitt massakrert. Apostelen Paulus sa: « [Vi] viser oss i alt som Guds tjenere: ved stort tålmod [utholdenhet, NW] i trengsler, i nød, i angst, under slag, i fengsler, i opprør, i strengt arbeid, i nattevåk, i faste.» (2 Kor. 6: 4, 5) I det samme brevet forteller Paulus om sine egne lidelser og viser at Guds ånd styrket ham i enhver situasjon. (2 Kor. 11: 23—28) Og selv om noen kanskje synes at det høres utrolig ut, er det mange som holder ut slike prøvelser og lidelser nå i det 20. århundre også. Og Guds ånd styrker dem i enhver prøve de blir satt på. Vi kan derfor erklære «dem lykkelige som har holdt ut», for Gud har lovt å gi dem evig liv. — Jak. 5: 11, NW; Åpb. 2: 10.
Forfølgelse på grunn av nøytralitet
13. a) Hva er én av grunnene til at Guds tjenere har måttet lide? b) Hva er resultatet blitt?
13 De kristne blander seg ikke inn i denne verdens politiske anliggender, for de er ingen del av denne verden. (Joh. 17: 16; Jak. 1: 27; 4: 4) Ettersom det er Gud som har gitt dem befaling om å forkynne om Guds rike, kan de ikke slutte å tjene ham når verdslige styremakter forlanger det. (2 Kor. 3: 5; Ap. gj. 4: 18—20; 5: 27—29) Jesus Kristus ville ikke ta imot noen politisk stilling da han var på jorden. Hans etterfølgere blander seg heller ikke inn i politikk. Boken On the Road to Civilization, A World History sier: «De kristne nektet å påta seg visse plikter som hvilte på romerske borgere. . . . De ville ikke ha politiske stillinger.» Og boken World History, The Story of Man’s Achievements sier: «Nidkjære kristne tjente ikke i de væpnede styrker og tok ikke imot politiske embeter.» På grunn av sitt nøytrale standpunkt pådro de seg ofte Romerrikets vrede. Men deres kristne tro var av en slik kvalitet at de holdt stand under all den forfølgelse de ble utsatt for. Og vi som lever nå, kan erklære dem lykkelige som har holdt ut.
14. Hvem har måttet lide mye på grunn av sin nøytralitet i vår tid, og hvordan har det gått med dem?
14 I bladet Adult Student het det i en artikkel om «Urkirken» at «Jehovas vitner ligner mer på de første kristne enn medlemmer av de mer alminnelige trossamfunn gjør». De har også måttet lide mye på grunn av sin nøytralitet. Nazistene, som var de rene mestere i å bøye menneskers vilje, gjorde desperate forsøk på å få Jehovas vitner til å bryte sin kristne nøytralitet, men kom sørgelig til kort. De maktet ikke å få Jehovas trofaste vitner til å bryte sin ulastelighet. Bestselleren The Theory and Practice of Hell sa følgende: «Da krigen brøt ut, ble vitnene i Sachsenhausen konsentrasjonsleir oppfordret til å melde seg frivillig til militærtjeneste. Hver gang de nektet, ble ti mann fra deres rekker skutt. Etter at 40 menn var blitt drept, ga SS-folkene seg. . . . En kan ikke komme bort fra det inntrykk at SS-folkene psykologisk sett aldri var helt på høyde med utfordringen fra Jehovas vitner.» Totalitære forfølgere kan gripe og plage Jehovas folk hvis Jehova tillater det for vitnesbyrdets skyld, men Jehovas ånd kan ingen ta til fange, og det er den som gjør det mulig for vitnene å seire. Jehovas vitner har bevist at de har kristne egenskaper i sitt hjerte, slik at de har kunnet holde ut under prøvelser og ha håp om å oppnå frelse.
15. Hvorfor ble kristne vitner for Jehova mishandlet i Malawi, og hva viste de ved sin holdning?
15 Så sent som i oktober 1967 ble Jehovas vitner i Malawi i Afrika utsatt for barbarisk tortur fordi de nektet å slutte seg til et bestemt politisk parti og skaffe seg medlemskort hos dette partiet. Et ukjent antall kvinnelige vitner ble voldtatt. Førti av dem var gravide. Samtlige aborterte på grunn av mishandlingen. Fordi de nektet å kjøpe et politisk medlemskort ble de slått og skjendet, og deres hjem ble ødelagt. Men Malawis president, Banda, kunne ikke få dem til å bryte sin ulastelighet og fornekte sin Gud, Jehova. Det var deres hjerte som tilskyndte dem til å gjøre det rette. De viste at sanne kristne egenskaper var innplantet i dem.
16. a) Hvilke andre ting ble Jehovas vitner i Malawi utsatt for? b) Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv, og hvorfor?
16 Etter at en mann i landsbyen Ntifinyire som var et kristent vitne for Jehova, var blitt slått fordi han nektet å kjøpe et politisk kort, tok ungdommer som representerte Banda, en kniv og skar mannen i armene, beina og hodet. Andre vitner fikk sekstoms spikrer kjørt inn i føttene og sykkelhjuleiker igjennom leggene og ble så tvunget til å løpe. Andre igjen ble torturert ved at brennende fakler ble holdt mot armene, beina, hodet og kroppen deres. Likevel nektet disse vitnene å gå på akkord med sin religiøse tro og fornekte sin Gud, Jehova. Har du så stor utholdenhet at du ville kunne bestå slike prøver? En dag vil kanskje du også måtte bevise din tro. Vil du da stå fast for det du tror på?
Forfølgelse innen familien
17. Hvordan har kristne ektemenn og hustruer måttet lide, hvilket løfte kan de sette sin lit til, og hvorfor?
17 Helt siden Kristi tid har kristne hustruer måttet tåle mye vondt fra sine vantro ektemenn på grunn av sin tro, og det samme er tilfelle med kristne ektemenn med vantro hustruer. En ektemann i De forente stater sa til sin hustru at hun måtte slutte å studere Bibelen, ellers ville han forlate henne. Etter at hustruen hadde holdt ut under mange vanskeligheter i over et år, forandret mannen hjertetilstand. Kort tid etter ble hustruen et døpt vitne for Jehova. Det fortelles også om en ektemann som tålte mange skjellsord fra sin hustru. Med tiden forandret hun hjertetilstand, og nå studerer de Bibelen sammen. En alkoholiker og kjederøyker kvittet seg med sine laster da han lærte sannheten å kjenne, men så viste det seg at hans hustru ikke likte den store forandringen som skjedde med ham. Hun ble rasende og anklaget ham for å være «forhekset» av denne «nye religionen». Det som gjorde henne mest sint, var at hun i 12 år forgjeves hadde prøvd å få ham til å legge av sine dårlige vaner. Nå når han endelig hadde klart det ved hjelp av Guds ånd, likte hun ikke det, og hun gjorde sitt ytterste for å prøve å få ham til å bryte sin ulastelighet og rettet til og med fysiske angrep mot ham. En dag stilte hun ham et ultimatum: Han måtte velge mellom henne og Jehova. Han valgte naturligvis å tjene Jehova. Fra da av ville hun ikke engang vaske klærne hans eller lage mat til ham. Da heller ikke dette hjalp, forlot hun ham. Han har holdt ut mange vanskeligheter, og «vi erklærer dem lykkelige som har holdt ut». Han vet at han vil møte mange problemer i framtiden. Ingen av Jehovas tjenere kan unngå vanskeligheter så lenge denne onde verden består og Satan er løs. Men uansett hvilke problemer en møter, vet en at Guds ånd vil kunne hjelpe en i enhver situasjon. Apostelen Paulus forsikrer: «Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.» (1 Kor. 10: 13) Med det løftet i tankene kan vi sette vår lit til Jehova av hele vårt hjerte. — Ordspr. 3: 5—7.
18. a) Hvorfor må egenskapen utholdenhet bli innplantet i hjertet? b) Hvilket håp kan vi ha hvis vi framelsker denne egenskapen?
18 Utholdenhet er en absolutt nødvendig egenskap, og den må være innplantet i vårt hjerte hvis vi som innvigde, døpte disipler av Kristus skal kunne overleve den ’store trengsel’. Vi trenger denne egenskapen, ikke bare for å kunne bestå vanskelige prøver nå og overleve den ’store trengsel’, men også for å kunne leve i den rettferdige, nye ordning som Gud skal skape på jorden. (Matt. 24: 21, 22) Det finnes ikke noen lov mot Guds ånds gode ting. De vil bestå for alltid. Jehova, som har skapt mammuttrærne som et levende vitnesbyrd om utholdenhet, har også sørget for at vi som er blant hans fornuftsutstyrte skapninger, ved hjelp av hans Ord, hans ånd og hans organisasjon kan framelske den gode egenskapen utholdenhet og oppnå frelse. Når vi framelsker denne egenskapen i vårt eget hjerte og også framelsker den i hjertet til dem vi studerer Bibelen med, for å hjelpe dem til å bli innvigde, døpte disipler av Kristus, vil vi få den mest dyrebare gave noe menneske kan motta — evig liv.