Bevar sinnet fornyet

1. Hvorfor er det ikke lett å bevare sinnet fornyet og leve i harmoni med det?

VI KAN tilegne oss ny kunnskap og nye tanker og forestillinger, men det er ikke lett å bevare sinnet i denne nye tilstand og innrette vårt liv i samsvar med den. Nei, det er ikke lett i denne verden der «guden for denne tingenes ordning» og alle hans demoner er løse, og ikke nå mens vi er i det ufullkomne kjøtt med dets tilbøyelighet til å bli trukket ned i synd og selviskhet og til å glemme og ringeakte Gud. Selv apostelen Paulus, som var blitt begunstiget med slike oppløftende syn og åpenbaringer, fant det ikke lett å holde ved med den nye levemåten i samsvar med den kunnskap han hadde om Guds åpenbarte ord. Han måtte føre en stadig kamp, og det var ikke utelukkende i sinnet, slik at vi kunne si: «Kampen står i sinnet.» Han hadde de samme legemlige ufullkommenheter, lidenskaper og kjøttets lave tilbøyeligheter å stri med som vi har i dag. Og når han beskriver den kamp han hadde med seg selv, for ikke å snakke om kampen mot Djevelens organisasjon utenfor, kan vi få en beskrivelse av vår egen kamp med vår kropp, som er døende på grunn av nedarvet synd:

2. Hvordan beskrev Paulus den kampen vi har med våre legemer?

² «For det gode som jeg vil, det gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Hvis jeg nå gjør det som jeg ikke vil, da er det ikke lenger jeg som gjør det, men synden som bor i meg. Jeg finner da følgende lov i mitt tilfelle: at når jeg vil gjøre det som er rett, da er det onde til stede hos meg. Jeg har virkelig lyst til Guds lov ifølge det menneske jeg er i mitt indre, men jeg ser en annen lov i mine lemmer som strider mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som er i mine lemmer. Jeg elendige menneske! Hvem skal redde meg fra det legeme som er underlagt denne død? Gud være takk, gjennom Jesus Kristus, vår Herre! Så er jeg da med mitt sinn en slave under Guds lov, men med mitt kjøtt slave under syndens lov.» — Rom. 7: 19—25, NW.

3. Hvorfra kommer «syndens lov som er i mine lemmer», og hvordan bekjemper «loven i mitt sinn» den?

³ Legg merke til apostelens uttrykk «loven i mitt sinn» og «syndens lov som er i mine lemmer». En lov er en regel for den handlemåten eller virkemåten som en person eller ting vil handle eller funksjonere i samsvar med. Jehova Gud, Skaperen, har ikke nedlagt syndens lov i menneskene. Det var vår første menneskelige stamfar Adam som under innflytelse av Djevelen førte syndens lov inn i det menneskelige kjøtt, og han overførte den til oss som en arv. Hvis du ikke behersker eller motstår denne syndens lov, kommer den sikkert til å beherske og drive deg. På hvilken måte er det mulig å beherske eller motstå den? Det er ved ’sinnets lov’. Ikke det gamle sinn, for det er syndig som verden, men det nye sinn som streber etter å gjøre deg til et bilde av Gud, Skaperen av din nye personlighet. Dette nye sinn foreskriver en ny regel for handlemåte og oppførsel i ditt liv. Men du har et nytt sinn i den gamle kroppen med den gamle hjernen, og derav oppstår konflikten. På grunn av den nye tenkemåten er evnen til å ønske bedre ting til stede hos deg, men evnen til å gjøre det du ønsker på en fullkommen måte, har du ikke. Dette er slik fordi du er ufullkommen og syndens lov ønsker å få sin vilje i og gjennom ditt legeme og sinn. Derfor opplever du ofte at du tjener syndens lov med ditt kjøtt. Men du har den trøsten at du ikke finner glede i å ha syndet på den måten, men ditt sinn klynger seg til Guds lov og anerkjenner den og er innstilt på å handle etter den.

4. Hva mer kreves enn kunnskap, og hvorfor?

⁴ På grunn av den medfødte lov i vårt sinn, er det slik at vårt sinn ønsker eller finner det lett å gi etter for synd og selviskhet. For å erstatte den med en bedre lov, må vi få vårt sinn fornyet med ny kunnskap og med det som denne kunnskapen nå foreskriver og tilråder. Det er ikke nok bare å ha kunnskapen i hodet. Mange prester i kristenheten og medlemmene av deres religiøse hjorder har kunnskap om Bibelen, men de handler ikke i samsvar med denne kunnskap. Det er ikke den ledende lov i deres liv. Men etterat vi har samlet kunnskap fra Guds ord, må vi arbeide med vårt sinn som er fylt med denne guddommelige kunnskap. Vi må motvirke de syndige tilbøyeligheter i vårt indre og tendensen til åndelig dovenskap og glemsomhet, ved å framelske rette åndelige vaner. På den måten kan vi virkelig utvikle en ’sinnets lov’, en viss åndelig støpning eller karakter, en åndelig regel for handlemåten, og den blir en kontrollerende makt i vårt liv.

5. Hva må vi feste vårt sinn på? Hva betyr det for oss å unnlate å gjøre det?

⁵ Med den velsignede kunnskap vi har fra Guds ord, må vi oppøve vårt sinn i den rette tenkemåten og i rette handlemåter og bestrebelser. Ellers kan vi komme til å bli mennesker hvis sinn er blitt onde igjen, «mennesker som er fullstendig fordervet i sinnet og ikke godkjent hva troen angår», som Paulus sier om dem. (1 Tim. 6: 5; 2 Tim. 3: 8, NW) Vår evige tilværelse avhenger av at vi grunnfester en rettferdig ’sinnets lov’. Vår evige skjebne avhenger av hva vi fester vår oppmerksomhet på. «For,» som vi leser Romerne 8: 5—7 (NW), «de som er i samsvar med kjøttet, fester sitt sinn på det som hører kjøttet til, men de som er i samsvar med ånden, på det som hører ånden til. For kjøttets tilbøyelighet betyr død, men åndens tilbøyelighet betyr liv og fred; for kjøttets tilbøyelighet betyr fiendskap mot Gud, for det er ikke lydig mot Guds lov, og kan i virkeligheten heller ikke være det.» Hvis vi vender vårt sinn bort fra sannheten og lar det bli fordervet igjen med de ting som hører Djevelens synlige organisasjon til, betyr det enden for oss: «Deres ende er ødeleggelse, og deres gud er buken, og deres ære består i deres skam, og de har sitt sinn vendt mot ting på jorden.» — Fil. 3: 18, 19, NW.

6. Med tanke på hvilket advarende eksempel bør vi frykte for å bli fordervet i sinnet?

⁶ Det er riktig at vi frykter for at vårt sinn skal bli fordervet mens vi er i denne verden der den store Slange kryper listig omkring og villeder menneskene. Apostelen ga uttrykk for denne frykten da han sa: «Jeg er redd for at liksom slangen forførte Eva med sin list, skal også deres sinn på en eller annen måte forderves og vendes bort fra den oppriktighet og renhet som tilkommer Kristus.» (2 Kor. 11: 3, NW) Vi husker at Eva opprinnelig hadde en sunn tankegang, som var i samsvar med Guds åpenbaringer i Edens hage. Men Djevelen, Slangen, opptrådte på skueplassen og prøvde å få usunne idéer inn i hennes hode. I stedet for å avvise dem, degget Eva for dem, og denne nedbryting av den rettferdige lov i hennes sinn førte til at hun ble fristet til synd. Hun tenkte mer på hvor attråverdig det var å spise forbudt frukt enn på at Guds ord var sant og på hans advarsel mot å spise. Hvis hun hadde fulgt den rettferdige lov i sin tenkemåte og hadde holdt sine tanker festet på at Guds ord er sannhet, selv om det gjorde Slangen til en løgner, så hadde hun blitt spart for å bli fristet og dratt ut i fristelse og synd.

7. Hvor begynner fiendskap mot Gud?

⁷ Hvis vi som lever nå da den samme frister fremdeles er på ferde, grunnfester den rettferdige ’sinnets lov’ og besluttsomt holder fast på det nye sinns tenkemåte, vil det bevare oss fra å komme i fristelse og synde. Fiendskap mot Gud begynner i sinnet. Apostelen forteller oss som er blitt forlikt med Gud: «Dere .... var engang fremmede og fiender fordi deres sinn var vendt mot gjerninger som var onde.» Han sier at før vi ga oss selv i lydighet mot Gud, «oppførte vi oss alle i samsvar med vårt kjøtts lyster, og gjorde de ting som kjøttet og tankene ville, og vi var av naturen vredens barn liksom de øvrige». — Kol. 1: 21 og Ef. 2: 2, 3, NW.

8. Hvordan må vi tenke for å kunne adlyde det største bud?

⁸ Da vi var i denne uvitende åndelige tilstand, elsket vi ikke Gud med vårt sinn. Det største bud som noen gang er gitt til mennesker, krever at vi skal elske Gud med alle våre åndelige krefter. Jesus viste hva dette det største bud er, da han siterte det fra Guds lov og sa: «Du må elske Jehova din Gud med hele ditt hjerte og med hele din sjel og med hele ditt sinn.» (Matt. 22: 37, NW; 5 Mos. 6: 5; Luk. 10: 27) Det vi har for vane å tenke på, har stor virkning og innflytelse på oss og leder oss til å ta en bestemt kurs. Å tenke på én måte og likevel gjøre noe annet, er hykleri. Vi må tenke med kjærlighet på Jehova Gud. Det betyr å tenke på å behage ham ved å adlyde ham og ta trofast vare på alt som ærer hans navn og fremmer hans rikes interesser.

9. Hvilken dom kommer over dem som er tvesinnet?

⁹ Vi kan ikke helhjertet tjene Gud med et tvedelt sinn. Salmisten uttrykte det riktig: «De tvesinnede hater jeg, men din lov elsker jeg.» (Sl. 119: 113) «Jeg hater mennesker som er halvhjertet, jeg elsker din lov.» (Mo) Jesus hater dem også, og sier til vår tids mange laodikeere: «Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.» (Åpb. 3: 16) Hvis du er tvesinnet og deler din oppmerksomhet mellom denne verden og Gud, og ikke fullstendig fornyer ditt sinn til det bilde som Gud godkjenner, da er det ikke til å unngå at det vil gi seg til kjenne i tidens løp. Det vil bety at du blir forkastet. Ditt sinn vil bli fordervet ved å bli smittet av denne verden, og du vil komme inn i fristelse. Det er nettopp dette som har hendt med kristenheten. Du skylder Gud å elske ham i all din tankevirksomhet. Han befaler det, og det er til beskyttelse for deg.

POSITIV TENKNING

10, 11. Hvilken tankegang og innstilling fører til vanskeligheter for mange av dem som er i sannheten?

¹⁰ Hele verden er åndelig syk, og offentlige og velgjørende institusjoner som tar seg av sinnslidende, er overfylt. Det kommer av at de ikke har den rette, sunne lære fra Guds ord, og prestene er dårlige leger og psykologer og elendige trøstere. (Job 13: 4; 16: 2) Det er vanskelig å holde seg åndelig frisk i en verden som i dag lider sammenbrudd på alle områder. Mange som har tatt imot sannheten fra Guds ord, har vanskeligheter, særlig fordi det er hardt for dem å bryte over tvert med tidligere åndelige vaner. Deres sinn er stadig vendt innover mot dem selv, de er innadvendt, som man sier. De lider av mindreverdighetskomplekser, og er seg sine feil sterkt bevisst. De er pinlig oppmerksom på sine tåpelige handlinger overfor andre, sine feil i tale og samtale, sin forlegenhet, sine uttrykk for svakhet, den kritikk andre retter mot dem, de irettesettelser andre gir dem og de krenkelser andre utsetter dem for. De legger disse ting fram for Gud i bønn, men de oppnår ingen åndelig lindring av det. Hvorfor ikke? Fordi de ikke kaster sine byrder på Jehova Gud og lar dem bli hos ham, men fortsetter å slepe dem med seg på ryggen.

¹¹ De lar sitt sinn være rettet innover mot sitt eget ufullkomne jeg, og går stadig og grubler over det som plager dem. Deres sinn maler rundt og rundt på disse tingene hver gang de tar dem fram. Jo mer de gjør det, desto dypere etser de seg inn i deres bevissthet. De stønner innvendig og lider tusen kvaler ved å la disse tingene passere revy for sitt sinn om og om igjen.

12. Hva er det sann anger og tilgivelse forlanger?

¹² Dette er ikke en sunn sinnstilstand, og det befordrer ikke åndelig sunnhet. Sann anger overfor Gud forlanger ikke som ettervirkning et slikt fryktelig foruroliget sinn. Og hvis vi virkelig har tilgitt de krenkelser andre har tilføyd oss, føles det heller ikke på den måten og gir seg ikke slike utslag. Hvis vi angrer og ber Gud om tilgivelse, la oss da stole på at han har tilgitt oss gjennom Kristus. Fall til ro, og prøv å handle annerledes for ettertiden. Hvis vi har tilgitt våre skyldnere eller dem som har krenket oss, la oss da ikke være fornærmet og fortsette å bære nag til dem. Kjærligheten, sier 1 Korintierne 13: 5 (NW), «holder ikke regnskap med krenkelsen». Hvis vi i det hele tatt tenker på våre tidligere synder, tåpeligheter og mislykte handlinger, skulle det ikke være for å plage oss, men for å advare oss og få oss til å unngå å gjøre slike ting om igjen. — Es. 46: 8.

13, 14. Hvordan ble den urette sinnsinnstillingen som ytrer seg ved å sørge og se seg tilbake, tilrettevist på Sakarias’ tid? På Nehemias’ tid?

¹³ Dette er ikke tiden til å se seg tilbake og sørge, og bli så oppslukt av sitt eget svake jeg at man taper av syne Jehovas teokratiske organisasjon og de herlige gjerninger han gjør i dag. I profeten Sakarias’ dager da den jødiske levning hadde vendt tilbake fra Babylon for å gjenoppbygge templet i Jerusalem, var det noen menn som kom for å gråte og jamre og stønne og klage i templet over Jerusalems tidligere synder og over alle de fryktelige ulykker som var kommet over det i den og den måneden i året 607 f. Kr. Derfor ønsket de å faste og spre en dyster stemning omkring seg. Da fortalte Jehova dem gjennom Sakarias at dette ikke var på sin plass, for nå var tiden kommet til å fryde og glede seg over at Jehova hadde ført tilbake sin innvigde levning og gjenopprettet sin tilbedelse på det sted som var knyttet til hans navn. Han sa at de tidligere fastene i de forskjellige måneder fra nå av «skal bli Judas hus til fryd og glede og til glade høytider. Men elsk sannhet og fred!» Og så rettet han deres sinn framover og fortalte dem hvordan ti menn av alle folkeslag og alle tungemål skulle gripe fatt i en jødes kappefall og gå med til Jehovas tempel for å tilbe. — Sak. 7: 1 til 8: 23.

¹⁴ Også senere en gang, på Nehemias’ tid, var den hjemvendte levning tilbøyelig til å bli melankolsk og jamre over sin tidligere egensindige ferd. Da sa stattholderen Nehemias til forsamlingen: «Sørg ikke og gråt ikke! .... for dagen er helliget vår Herre, og sørg ikke, for glede i [Jehova] er eders styrke!» — Neh. 8: 9, 10.

15. Hva er Bibelens botemiddel for denne innadvendte, sykelige sinnstilstanden?

¹⁵ Botemidlet mot denne innadvendte, sykelige sinnstilstanden er å se framover, ikke tilbake. Hold sinnet beskjeftiget med positive tanker. Hold det travelt opptatt med å tenke på planer som peker framover. Hold tankene festet på de plikter som ligger foran deg, og på hvordan du skal kunne oppfylle dem. Tenk på de bibelstudiene du skal forberede deg til, de offentlige foredragene du må utarbeide, de demonstrasjonene du skal ha forberedt til det ukentlige tjenestemøtet, og alle de andre ting Gud har i beredskap for deg. Ikke nedstem deg selv, ikke svekk deg selv, hold ikke din framgang tilbake ved å se med smerte tilbake på dine synder eller ved å se lengselsfullt tilbake til ting i fortiden. Etterlign apostelen: «Brødre, jeg tror ennå ikke om meg selv at jeg har grepet det; men én ting er det i forbindelse med dette: Idet jeg glemmer det som er bak og strekker meg etter det som er foran, jager jeg fram mot målet, etter seiersprisen, kallet ovenfra, som Gud skjenker i Kristus Jesus. La oss da, så mange av oss som er modne, ha denne sinnsinnstilling; og hvis dere har en annen tilbøyelighet i sinnet i en eller annen henseende, så vil Gud åpenbare den ovenfor nevnte innstilling for dere. La oss i hvert fall, i den utstrekning vi har gjort framgang, fortsette å vandre sømmelig i samme spor. Bli i forening etterlignere av meg.» — Fil. 3: 13—17, NW.

TING SINNET BØR VÆRE OPPTATT MED

16. Hvorfor og hvordan må vi nå bevare vårt sinn fornyet og rettet framover?

¹⁶ Den strålende nye verden ligger foran oss, og vi nærmer oss dens porter. Bibelen ser fram mot den, og den retter vårt sinn fram mot den. Nå er det ikke tiden for oss til å la vårt sinn falle tilbake til fordervelse. Det er helt nødvendig å bevare vårt sinn fornyet, og alt bør anspore oss til det. Våre tanker må fortsatt bli ledet i riktig retning, så de fører til de ønskede resultater og slik at vi hverken bøyer av til høyre eller venstre. Vårt ’sinns lov’ må styrkes i samsvar med Guds ord, og må bli gjort til den regel som vi aldri avviker fra, trass i vårt kjøtts svakheter. Dette krever at vi anstrenger oss åndelig og at vi vokter våre tanker, og også at vi går dit hvor vi alltid kan få vårt sinn forfrisket og fornyet av sannheten, Guds fremadskridende ord. Det betyr at vi må sette til side tid og at vi personlig må studere Guds ord. Det betyr at vi må ta del i Guds folks møter og sammen med dem granske og drøfte Guds ord. Det betyr at vi må slutte oss til dem for kjærlig og trofast å oppbygge hverandre i vår aller helligste tro. Unnlat aldri å komme sammen til møtene.

17. Hvordan viser Guds ord seg stadig i nytt lys for oss? Hvordan kan vi tenke Guds tanker?

¹⁷ Guds ord viser seg stadig i nytt lys for oss, ikke bare på grunn av nyere og bedre oversettelser på forskjellige språk, men særlig på grunn av oppfyllelsen av dens profetier og fordi dens lære kommer stadig klarere fram ved Guds ånds opplysende kraft og ved hans bruk av sin teokratiske organisasjon. La oss tenke Guds tanker. Husk at Peter gjorde en feil og prøvde å fraråde Jesus å følge sin offerveg, fordi, som Jesus sa til Peter, «du tenker ikke Guds tanker, men menneskers tanker». (Matt. 16: 23, NW) Vi kan ikke trenge inn i alle Guds tanker. Vi kan hverken råde eller belære Guds sinn. Hans sinn er langt foran og høyt hevet over vårt. Men vi kan motta undervisning, hemmeligheter og åpenbaringer fra hans sinn. De av hans tanker som han virkelig åpenbarer for sitt folk ved sin ånd og gjennom sitt ord, kan vi tenke, og når vi gjør det, blir vi bevart fra å gjøre feil slik som Peter gjorde. Lik en kjærlig far sier Gud til oss midt i denne utuktige generasjon av menneskeslekten: «Min sønn! Gi meg ditt hjerte, og la dine øyne ha lyst til [eller gi akt på, AS, fotnote] mine veger!» (Ordspr. 23: 26) Det betyr at vi gir ham vår helhjertede oppmerksomhet når han åpenbarer seg, og at vi gir akt på hans veger. Vi kan bare gjøre dette ved å studere og holde oss nær til hans ord og iaktta hans handlinger med sitt organiserte folk. Dette vil bidra til å forvandle oss.

18. Hvordan kan vi ha Kristi sinn?

¹⁸ På den samme måten må vi iaktta Guds Sønn Jesus Kristus, «vår tros leder og fullender». (Hebr. 12: 2, NW) Det er nok så at vi ikke fullt ut er i stand til å kjenne Jehovas sinn, fordi det er uutgrunnelig for oss; men, sier apostelen, «vi har Kristi sinn». Ja, vi vet virkelig hva han tenker, og vi har del i hans tanker, for han kom til jorden og åpenbarte dem for oss. I samme grad som vi er nidkjære og modne kristne, er våre tanker hans tanker. Derfor kan vi forstå hvorfor han talte og handlet slik som han gjorde, og hvorfor han ydmyket seg under sin himmelske Fars hånd like til en vanærende død på torturpelen. Hvis vi er hans trofaste etterfølgere, må vi følge apostelens råd: «Bevar denne sinnsinnstilling i dere, som også var i Kristus Jesus.» Dette kan vi bare gjøre ved å ha Kristi sinn, hans tanker, og for å få det må vi studere Guds ord, som gir oss beretningen om hva Jesus sa og hvordan han levde, og hvilke profetier han oppfylte og hvilke profetier han nå holder på å oppfylle eller ennå vil oppfylle.

Å LEVE I SAMSVAR MED DET FORNYEDE SINN

19. Hva må vi ha, trass i motstand fra hvem?

¹⁹ Vårt svake, falne kjøtt og hele denne verden av onde demoner og mennesker vil stå oss imot når vi vil gi uttrykk for vårt sinn ved å leve i samsvar med vår nye sinnsinnstilling. Men ifølge Guds lov har vi ikke bare rett til tankefrihet, men også til ytringsfrihet. Enhver som er en virkelig kristen, må ha et sinn som er fornyet i samsvar med Guds vilje. «Derfor, hvis noen er forent med Kristus, da er han en ny skapning; de gamle ting er forsvunnet, se, nye ting er blitt til!» Dette leser vi i 2 Korintierne 5: 17, NW. Og hvis et menneske med god vilje skal få evig liv på den paradisiske jord etter Harmageddon-slaget, må han ha et sinn som er fornyet, sammenlignet med hva det var, og det må forvandle ham så han ikke har noen likhet med denne fordervede verden.

20. Hva er hensikten med å fornye vårt sinn, og hvordan oppnår vi denne hensikten?

²⁰ La oss ikke glemme hvorfor vi skal foreta denne fornyelsen av vårt sinn. La oss ennå en gang høre hele ordlyden av apostelens ord: «Bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje.» (Rom. 12: 2, NW) I kristenheten er det stor forvirring om hva Guds vilje er, og derfor fortsetter kristenheten å forme seg etter denne verden. Men vi må bevise for oss selv hva som er hans vilje ved å få et nytt sinn, og det betyr å få ny opplysning, ny kunnskap inn i vårt sinn. Hvis hensikten er å åpenbare Guds vilje for oss, da må denne opplysning og kunnskap komme fra ham, og vi kan bare få den fra hans ord ved hjelp av hans ånd og hans organisasjon. Når vi på den måten beviser for oss selv hva hans vilje er, kommer vi til å forstå at den er god. Ingen kunne ha en bedre hensikt med oss. Den er den eneste som er antagelig for ham. Vi kan derfor ikke forandre hans vilje, men må bøye oss for den og prøve å rette oss etter den på alle måter. Og når så vår opplysning øker og vi får større kunnskap og fortsatt studerer hans vilje, så ser vi at det er en fullstendig vilje. Den omfatter alt vi behøver å gjøre for å utføre vår del av Guds livgivende foranstaltning og for å få del i opphøyelsen av hans navn og overhøyhet overfor hele universet. Når vi er blitt overbevist i vårt nye sinn om hva Guds vilje er, må vi gjøre denne gode, antagelige og fullstendige vilje.

21. Hvordan og hvorfor må vi ’stålsette våre sinn for virksomhet’?

²¹ Dette krever at vi befester vårt sinn. «Derfor», sier apostelen Peter, «stålsett deres sinn for virksomhet, bevar en fullstendig likevekt og sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse. Slutt som lydige barn med å bli formet etter de lyster dere tidligere hadde i deres uvitenhet, men bli, i samsvar med den hellige som kalte dere, også selv hellige i all deres ferd, for det er skrevet: ’Dere må være hellige, for jeg er hellig.’» (1 Pet. 1: 13—16, NW) Det er med sannhetens belte vi må stålsette våre sinn for den anstrengende virksomhet som ennå ligger foran oss. Og som beskyttelse for hodet kan vi ha på «som en hjelm håpet om frelse; for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å oppnå frelse gjennom vår Herre Jesus Kristus». Og for å få dette nødvendige sannhetens belte og håpets hjelm, må vi fortsette å ernære oss av Guds ord under hans ånds opplysning og med hjelp fra hans teokratiske organisasjon. — 1 Tess. 5: 8, 9, NW.

22. Hvilket nytt syn gir det fornyede sinn oss på lidelser som følge av å gjøre Guds vilje?

²² Hvordan gir ikke det nye sinn oss et nytt syn på den virksomhet som er nødvendig for å gjøre Guds gode, antagelige og fullstendige vilje! Hvordan forlener den ikke hans virksomhet med herlighet! Vi er på forhånd blitt advart om at vi må lide for vår trofaste virksomhet. Men også i dette tilfelle hjelper det sinn som er fornyet ved Guds ord og ånd, oss til å se våre lidelser i et annet lys. Vi ser på dem som et stort privilegium, for vår forstands øyne ser at de skal tjene til å bevise vår ustraffelighet overfor Gud som lojale forsvarere av hans overhøyhet og som trofaste slaver av hans rike ved Kristus. For å kunne møte og utholde slike lidelser, kan vi ’væpne oss med den samme sinnsinnstilling som Kristus Jesus hadde’ og derved bevare vår ustraffelighet som han gjorde. Vi må lide fordi vi ikke kan samstemme med denne verden i dens politikk. Vårt nye sinn vil ikke tillate oss å samstemme med verdens politikk, og derfor velger vi å lide. Men når vi på den måten beviser vår ustraffelighet, finnes det en ubeskrivelig belønning, en endeløs glede i Guds nye verden med nye himler og en ny jord. — 1 Pet. 4: 1, 2; 2 Pet. 3: 13.

23. Hva beslutter vi oss nå til, og hva ser vi fram til?

²³ Hvor nær er ikke denne nye rettferdighetens verden, etter alle tegn å dømme! La oss da ikke lenger være formet etter denne onde verden, som er så nær sin fullstendige ende, men la oss erverve oss det nye sinn som er fylt med kunnskapen om Guds vilje. La oss bevare dette sinn fornyet ved trofast å gjøre hans vilje, og leve nå som velsignede forkynnere av Guds rike og som arvinger til hans nye verden. Hvis så Gud begunstiger oss med å få leve gjennom Harmageddon-slaget, og vi kommer inn i den nye verden uten å dø, da vil vi, selv om vi ikke straks får nye legemer, ha et nytt sinn som er fullstendig i harmoni med den rettferdige nye verden.