Arbeid hardt for belønningen — det evige liv
«Ha alltid rikelig å gjøre i Herrens gjerning, da dere vet at deres arbeid i forbindelse med Herren ikke er forgjeves.» — 1 Kor. 15: 58. NW.
1, 2. a) Hvilke spørsmål stiller unge mennesker ofte, og hvorfor? b) Hva innrømmer noen mennesker angående det liv de har levd? c) Hva sa salmisten og Jesus Kristus angående livet og det menneskene har størst behov for?
HVIS du i dag fikk anledning til å begynne et fullstendig nytt liv, ville du da benytte deg av denne anledningen? Eller er du tilfreds med det arbeid du utfører, og det liv du lever? Ungdommer spør ofte et eldre menneske: ’Hvis du hadde anledning til å leve livet om igjen, ville du da utføre det samme arbeid som det du nå gjør, eller ville du ha valgt noe annet? Ville du ønske at dine sønner og dine døtre utførte det samme arbeid som du gjør?’ Slike ransakende spørsmål stiller de unge ofte for å finne ut om det arbeid du utfører, har vært givende, og om det ville være umaken verdt for dem å begynne på det samme arbeid.
2 Det er imidlertid få mennesker som vil innrømme at de har kastet bort livet sitt på et nytteløst arbeid, uansett hvor lite givende deres liv har vært. Andrew Carnegie, en mann som ble misunt for sin store rikdom sa: Jeg vil gi avkall på alle mine milloner hvis jeg kunne få ungdom og sunnhet. Hvis jeg kunne gjøre den samme handel som Faust, ville jeg gjøre det. Jeg ville med glede selge hva som helst for å få leve livet om igjen.» Men evig liv er ikke til salgs. Ungdom og sunnhet kan ikke kjøpes for penger. Kanskje det er de mennesker som er så travelt opptatt med å samle seg rikdommer, som om penger var et slags universalmiddel, som er dem en bør ha størst medynk med. Deres liv er i sannhet bare en illusjon. Salmisten skrev under inspirasjon: «Menneskets travle liv er virkelig bare en illusjon, for han er opptatt med tomt mas, hoper opp rikdom og vet ikke hvem som skal ha hans skatt.» (Sl. 39: 7, Moffatt) Den største tenker som noen gang har vært på jorden, Jesus Kristus, gransket inngående spørsmålet om hva som er det viktigste en kan beskjeftige seg med her i livet, og besvarte det med to ransakende spørsmål, idet han sa: «For hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel [eller sitt liv]? eller hva vil et menneske gi til vederlag for sin sjel [eller sitt liv]?» (Matt. 16: 26) Ifølge Jesus Kristus er det selve livet menneskene har størst behov for, og ikke berømmelse eller penger, fornøyelser eller eiendeler. Det er for å oppnå den belønning som består i evig liv, at alle mennesker på jorden bør arbeide. Gjør du det?
3, 4. a) Hva gjør tusenvis av mennesker i dag, og hvilket mål har de i livet? b) Hva kreves det av en Kristi disippel, og hva er belønningen?
3 Det finnes i dag hundretusener av mennesker jorden over som tenker alvorlig over Jesu ord om livet. De arbeider nå hardt for å oppnå den belønning som består i evig liv, og dette gjør de ved å etterligne Jesus Kristus og følge en ny levemåte. (1 Pet. 2: 21) Bare i løpet av de tre årene 1969, 1970 og 1971 foretok 434 906 mennesker store forandringer i sitt liv for å kunne bli verdige til å oppnå den belønning som består i evig liv. De har innvigd sitt liv til Jehova Gud og har symbolisert denne innvielsen ved å la seg døpe i vann. De har skjøvet sine bestrebelser for å oppnå materielle ting i bakgrunnen. De har gitt akt på Jesu oppfordring: «Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer ved til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi eder!» (Joh. 6: 27) De sørger fortsatt for å skaffe seg det nødvendige til livets opphold, men dette er ikke lenger deres viktigste mål i livet. De vet at hvis de stoler fullt ut på Jehova, vil han sørge for at de får det nødvendige til livets opphold. De søker derfor først Guds rike og hans rettferdighet, og som Gud har lovt, får de alle disse nødvendige ting i tilgift. — Matt. 6: 25—33.
4 Det krever tro å leve som en av Jesu Kristi etterfølgere. Det er hardt arbeid, og det krever flid og dyktighet. Det krever selvoppofrelse og villighet til å dele det en har, med andre. Arbeidet med å gjøre mennesker av alle folkeslag til Kristi disipler krever også tålmodighet. En flittig arbeider vil imidlertid finne glede i denne Guds gjerning. Som salmisten sa: «Å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst.» (Sl. 40: 9) Jesus sa til sine tilhørere: «Vet I dette, da er I salige [lykkelige, NW], så sant I gjør det.» (Joh. 13: 17) Den som ikke viker tilbake for det harde arbeid som følger med det å være en kristen, vil ha mulighet for å oppnå den endelige, strålende belønning evig liv. — Matt. 16: 24, 25.
Velkommen til Jehovas hardt arbeidende organisasjon
5. Hva sa foredragsholderen til dåpskandidatene ved stevnet i New York i 1971, og hva slags menighet ønsket han dem velkommen til?
5 For de kristne arbeidere var den mest fremtredende og lykkelige begivenhet i 1971 serien av områdestevner med mottoet «Guds navn» som ble holdt over hele jorden. Et av de mest gripende syn ved disse stevnene var å se hundreder, ja, tusener av mennesker reise seg og offentlig tilkjennegi at de hadde bestemt seg for å ta opp det harde arbeid som Jesu Kristi disipler. Ved et av disse stevnene, det stevnet som ble holdt i New York, henvendte taleren seg til dåpskandidatene og sa: «Hvor gledelig er det ikke her i formiddag å se en slik skare av mennesker som elsker Jehova Gud så høyt at det tilskynder dem til å følge i hans elskede Sønns, Jesu Kristi, fotspor! I mange måneder har dere foretatt et systematisk studium av Bibelen. Dere har lært å godta den som Guds veiledning til hans jordiske skapninger. Dere har lært dens grunnleggende læresetninger. Dere er blitt klar over hva det innebærer å være en sann tjener for den høyeste Gud. Deres studium har båret gode frukter, for det har frambrakt et sterkt ønske i deres hjerte, et ønske om å gjøre det som alle Guds fornuftutstyrte skapninger med rette burde gjøre, nemlig innvie sitt liv til Gud og bli hans villige tjenere for alltid. . . . Vi gleder oss i sannhet med dere og ønsker dere velkommen til menigheten av Guds lykkelige, hardt arbeidende tjenere, hans vitner.»
6, 7. a) Hvilken forandring i sitt liv har mange av dem som ble døpt, erfart, og hvilket arbeid ble de innbudt til å ta del i? b) Hva er det som viser at disse nye arbeidere har sluttet seg til en travel organisasjon?
6 Taleren henledet tilhørernes oppmerksomhet på Jehovas jordiske organisasjon som består av et travelt opptatt folk. «Tidligere,» fortsatte han, «var det sannsynligvis mange av dere som følte at livet var formålsløst, at det bare besto i en rekke ulykker og til slutt endte med den største av alle ulykker — døden. Noen av dere har vært . . . fullstendig klar over at livet er fullt av urettferdighet og skuffelser. Men nå har det inntruffet en forandring i deres liv. Dere har fått en grunn til å leve. Dere har oppdaget at Jehova Gud og Kristus Jesus utfører et stort arbeid i alle land på jorden i denne tiden, og hva mer er, at de har gjort det mulig for en stor skare mennesker å få samarbeide med dem i et livgivende arbeid. Å samarbeide med Gud! Det betyr så visst ikke at en kan ta tingene lett, gjør det vel?»
7 I 1971 brukte for eksempel de som er tilsluttet Jehovas vitners organisasjon, 291 952 375 timer til å snakke med andre om Guds Ord, Bibelen. De foretok 133 785 116 gjenbesøk, fordi de var interessert i andre menneskers liv. De opprettet dessuten hjemmebibelstudier hos mange av de interesserte og ledet gjennomsnittlig 1 257 904 studier. En stor skare mennesker ble således gjort til disipler, og alt dette ble gjort i lydighet mot det oppdrag Jesus ga sine etterfølgere: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem.» — Matt. 28: 19, 20, NW.
8. Hvorfor arbeider Guds folk så hardt?
8 Hvorfor arbeider Guds innvigde folk så hardt? Det er fordi de av hele sitt hjerte går inn for Guds gjerning. Deres innvielse er ekte. De mente det da de valgte å sette Guds vilje på førsteplassen i sitt liv. Og de har dessuten i tankene den store belønning som Gud holder fram for dem — evig liv. Hvilken kraftig tilskyndelse er ikke dette!
9. Hvorfor bør alle som elsker livet, slutte seg til Jehovas vitner?
9 Alle som elsker livet, burde ha et ønske om å slutte seg til Jehovas vitner. Og dette burde de særlig ha i dag, ettersom vi lever i en tid da det er stort behov for flere arbeidere. Husk Jesu ord da han så folket og ynkedes over dem og sa: «Høsten er stor, men arbeiderne få; be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!» (Matt. 9: 36—38) Vi befinner oss nå i den avsluttende del av et annet stort innhøstningsarbeid. De som elsker Gud, burde ha et ønske om å ta del i dette arbeid og oppnå den storslåtte belønning for deres trofaste gjerning, nemlig evig liv.
10. Hvorfor er det arbeid som skal utføres, et presserende arbeid?
10 Når du begynner å ta del i Guds gjerning, er det imidlertid nødvendig at du er klar over de farer, de hindringer, som kanskje kan få deg til å unnlate å utføre en trofast tjeneste for Gud. Det er nødvendig at du har det rette syn på det arbeid som skal utføres raskt fra nå av og inntil den ’store trengsel’ begynner, den trengsel som vil bety slutten for den nåværende onde tingenes ordning, og du må holde fast ved dette rette synet. (Matt. 24: 21) Men hvordan kan en bevare det rette syn og ikke la seg påvirke av den latskap eller likegyldighet som blir lagt for dagen av verdslige mennesker eller av mennesker som mangler tro?
Bevar alltid det rette syn på det å arbeide hardt
11. a) Hvis godkjennelse søker de kristne å oppnå, og hvorfor? b) Hvilken innstilling har en sann kristen til det å arbeide? c) Hvilken veiledning gir Paulus?
11 Ettersom sanne kristne er Jehovas tjenere og har innvigd sitt liv til ham fordi de elsker ham, hvilken betydning har det da hva andre mener om dem eller om deres arbeid? Det er Guds godkjennelse de søker å oppnå. «Dette er kjærligheten til Gud at vi holder hans bud.» (1 Joh. 5: 3) Det som kjennetegner en sann, innvigd tjener for Gud, er ikke en lunken innstilling til det arbeid som består i å forkynne Riket og gjøre disipler, men tvert imot nidkjærhet og iver etter å ta del i det harde arbeid som Guds store organisasjon av vitner utfører. (Åpb. 3: 16; Luk. 13: 24) Vi bør ha et ønske om å utføre mer og mer og stadig gjøre framskritt i den gjerning vi har valgt som Guds medarbeidere. (2 Kor. 1: 24) Apostelen Paulus, som var en utrettelig arbeider, ga oss den rette veiledning da han sa: «Det I gjør, gjør det av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker, for I vet at I skal få arven til lønn av Herren.» (Kol. 3: 23, 24) Legg merke til at det er Jehova som gir belønningen. Det er hans normer for tjeneste vi må nå opp til. Innebærer ikke dette at vi kunne gjøre mer?
12. Hva vil ekte kjærlighet til Gud tilskynde en kristen til å gjøre?
12 I stedet for å etterligne de mennesker i verden som har den innstilling at de skal arbeide så lite som mulig for en så stor lønn som mulig, må en kristen bringe tjenesten for Gud opp på et langt høyere nivå og arbeide på et langt fastere grunnlag og deretter stadig fortsette å gjøre framskritt. (Fil. 3: 16) Han vil ikke søke å behage mennesker, men å behage Gud, som prøver vårt hjerte. (1 Tess. 2: 4) I likhet med Kristus og hans apostler vil han ikke behage eller spare seg selv, men vil fortsette å arbeide med det som Gud godkjenner. — Joh. 8: 29; Ap. gj. 20: 31.
13. Hvorfor er det spesielt presserende å få fullført det kristne innsamlingsarbeid nå?
13 Det er dessuten et presserende behov for å få fullført Guds innsamlingsarbeid, for tiden er nå kort, og snart kommer enden for denne onde tingenes ordning og alle dem som fortsatt er en del av den. Tenk på hvor mange som ennå kan bli hjulpet til å oppnå fred med Gud og ta standpunkt på hans side mot denne gamle ordning og dens Gud, Satan Djevelen! Hva kan du gjøre nå når denne beleilige tid hurtig løper ut, for å nå disse menneskene med Guds frelsende sannhetsord? Dette er en virkelig utfordring, en utfordring som en ikke bør unnlate å ta imot. — Ef. 5: 15—17.
Vær på vakt mot negative og nedslående krefter
14. Hva kan en kristen vente, og hvilken oppmuntrende veiledning finner vi i Galaterne kapittel 6?
14 En kan bare vente at Guds arbeid og hans arbeidere vil vekke Satans og hans organisasjons vrede og hat, og at de kristne vil bli utsatt for alle former for undertrykkelse i et forsøk på å få dem til å bryte sin ulastelighet overfor Gud. Men la ikke noe få deg til å bryte det innvielsesløfte du har gitt Gud, selv om det skulle vise seg at en vantro ektefelle, et medlem av din egen familie eller en nær venn er det redskap som Djevelen benytter for å gjøre deg mismodig. Selv når de som er våre medarbeidere i Guds menighet, av en eller annen grunn unnlater å gi oss trøst og hjelp når vi har mest behov for det, er ikke det noen gyldig grunn til å vende seg bort fra det hederlige og betydningsfulle arbeid som Jehova har gitt oss i oppdrag å utføre. Vi bør i stedet vende oss til Jehovas Ord og stole ubetinget på hans løfter. Vær forvisset om at de som sår med henblikk på ånden, skal høste evig liv fra ånden, hvis de ikke går trett. — Gal. 6: 8—10.
15. Hvor bør vi søke svar hvis det oppstår spørsmål i vårt sinn? Hvis eksempel kan vi etterligne?
15 Hva skal en gjøre hvis Djevelen sår tvil i ens sinn og plager en med slike tanker som: ’Er ikke det hele nytteløst? Utretter jeg virkelig noe? Ventes det av meg at jeg skal gjøre alt dette arbeid når jeg blir utsatt for undertrykkelse, kritikk, hån og spott?’ Husk at det bare er Jehova som kan gi det rette og det mest pålitelige svar, for det er han som har gitt sine tjenere i opp drag å gjøre disipler. Når det oppstår spørsmål, er det hans svar du trenger. Gå derfor straks til ham og spør. (Ordspr. 3: 5, 6; Matt. 7: 7) Husk hvordan profeten Job fortsatte å ære Gud med sine lepper selv da hans tro ble satt på harde prøver. Gud velsignet ham for det. Husk også de trofaste menn som er nevnt i Hebreerne, kapittel 11, og høst gagn av deres erfaringer. «Se, vi erklærer dem lykkelige som har holdt ut,» skrev disippelen Jakob. «Salig [lykkelig, NW] er den mann som holder ut i fristelse; for når han har stått sin prøve, skal han få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» — Jak. 5: 11. NW; 1: 12.
Gjenopprett det forsømte
16. a) Hva kan det av og til være godt å gjøre, og hvorfor? b) Hvilke ord av apostelen Peter bør vi legge oss på hjertet? c) Hvordan er Jonas et godt eksempel?
16 Det er godt av og til å tenke over den situasjon vi var i tidligere, før vi ble en Guds tjener, da vi var uten Gud og uten håp i verden. En slik ettertanke bør vekke et oppriktig ønske hos oss om å gjenopprette det vi forsømte den gang Gud ikke var i våre tanker. Men hvordan kan vi gjenopprette det vi har forsømt med hensyn til å gjøre Guds vilje? Det kan vi gjøre ved å arbeide hardt i tjenesten for Jehova og således vise at vi angrer vår tidligere handlemåte. Peter oppfordrer oss til å ha en slik rett innstilling, «så [vi] ikke lenger skal leve etter menneskers lyster, men etter Guds vilje, den tid [vi] ennå skal være i kjødet. For det er nok at [vi] i den framfarne livstid har gjort hedningenes vilje, idet [vi] ferdedes i skamløshet». (1 Pet. 4: 2—11) Profeten Jonas er et godt eksempel hva dette angår. Da han kom til fornuft og ble klar over at han hadde unndratt seg sitt ansvar overfor Gud, vendte han om og erklærte: «Jeg frykter [Jehova], himmelens Gud, ham som har gjort havet og det tørre land.» Han sa videre: «Jeg vil ofre til deg med takksigelses røst; det jeg har lovt, vil jeg holde; frelsen hører [Jehova] til.» (Jon. 1: 9; 2: 10) Han var ivrig etter å gjenopprette det han hadde forsømt, og det samme bør vi være.
17. a) Hva bør de kristne huske? b) Hvordan viste Paulus at han også hadde dette i tankene?
17 Husk også at samtidig som Jehova gir oss anledning til å ta del i Rikets arbeid, venter han at vi har en god oppførsel i det daglige liv. Hvis en er travelt opptatt i forkynnelsesarbeidet, men samtidig unnlater å følge de rette moralnormer, viser en at en ikke tjener Gud av kjærlighet. Hvis vi tjener Gud med et urett motiv, vil all vår tjeneste være forgjeves. La oss derfor samtidig som vi er travelt opptatt i Herrens arbeid, i hele vår ferd søke å oppnå Guds godkjennelse. Det var dette apostelen Paulus, som den trofaste tjener han var, var opptatt av. Han sa: «Jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trelldom [under kontroll], for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.» — 1 Kor. 9: 27.
18. Hva kan hjelpe en til å unngå å bli forkastet av Gud?
18 Ikle deg den nye personlighet som Bibelen taler om, og unngå å bli forkastet. (Ef. 4: 22—24; Kol. 3: 9, 10) La Guds ånd veilede deg på alle områder i livet, slik at du kan frambringe åndens frukter. Hvis vi gjør det, vil kjærlighet, glede, fred og de andre av åndens frukter ha en gagnlig innvirkning på vårt forhold til hverandre. Når vi samvittighetsfullt går inn for dette, viser vi at vi tjener Gud med et rett motiv og av et rent hjerte. — Gal. 5: 16—25.
Et rett syn på belønningen er en stor hjelp
19. Hvorfor må vi også ha det rette syn på belønningen?
19 Det er ikke bare nødvendig å ha et rett syn på forkynnelsesarbeidet, men en må også ha et rett syn på belønningen. Ja, det å arbeide for belønningen harmonerer fullt ut med det å tjene Gud av kjærlighet. Hvordan det? Det er Gud som holder fram belønningen og oppfordrer oss til å bestrebe oss på å oppnå den. I Titus 1: 2 leser vi: «I håp om evig liv, som Gud, han som ikke lyver, har lovt fra evige tider.» Det var med denne lovte livets gave i tankene at Gud ga sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, som en gjenløsning, «for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv». (Joh. 3: 14 16, 36) Ettersom Gud har skaffet til veie en slik dyrebar gave, må han virkelig elske dem som gjør seg anstrengelser for å få denne gaven. Bibelen forsikrer oss dessuten om at «uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham». (Heb. 11: 6) Og hva er så denne belønningen? Husk alltid at belønningen er evig liv under rettferdige forhold i Guds nye ordning. Søk derfor nå mens det ennå er anledning til det, å oppnå denne belønningen og gjør deg kvalifisert til å motta den.
20, 21. a) Hvordan vil livet i Guds nye ordning bli? b) Hva vil menneskene overalt kunne glede seg over, og hva vil de gjøre jorden til?
20 Hvor annerledes vil ikke livet i Guds nye ordning bli enn det vi ser i dag! En mann bruker kanskje nå mange timer til å bygge et hus og anlegge en vakker hage og dør så plutselig og må etterlate sitt verk til andre. Men i den lovte nye ordning vil en mann kunne glede seg over sine henders verk for alltid. Tenk over alle de vidunderlige ting som finnes i himmelrommet, i havet og på land! De mest avanserte vitenskapsmenn har bare så vidt begynt å forstå en liten brøkdel av den visdom og de prinsipper som universet er grunnlagt på. Når trofaste tjenere for Gud oppnår evig liv i den nye ordning, vil de få rikelig anledning til å granske alle skaperverkets vidundere. De vil da få tid til å reise til forskjellige steder på jorden og bli kjent med mennesker av alle raser og med alle slags dyr.
21 Det beste ved det hele vil være at folk overalt på jorden som Guds jordiske barn da vil kunne glede seg over å ha fred og frihet. De vil være fri for den frykt som preger denne gamle tingenes ordning. De vil kunne tjene Jehova med hva som helst de måtte gå i gang med, for Jehova vil sørge for at alle får et meningsfylt arbeid. Det vil ikke være et arbeid som er en byrde, eller som setter deres eget eller andres liv i fare, men et arbeid som har å gjøre med å gjenoppbygge mennesket og omdanne jorden til et vakkert paradis.
22. Hvorfor er det ikke forstandig å la fantasien løpe av med seg når en tenker på den framtidige, nye tingenes ordning?
22 Det vil naturligvis være en god ting ikke å la fantasien løpe av med seg når det gjelder forhold i den nye ordning som Jehova ikke sier noe om i sitt Ord, Bibelen. Det er for eksempel ikke nødvendig at en nå utdanner seg i et eller annet yrke som en håper å kunne få ta opp i den nye ordning, for da vil det bli rikelig tid til å få en slik opplæring. Under Guds rikes styre vil menneskene leve i en ordning hvor det ikke vil være noen tidsnød. Tiden vil fortsatt bli målt i dager og år, men det at livet er uten ende, vil gjøre det unødvendig å ha hastverk.
23. Hvorfor kan de kristne være sikre på at de vil bli belønnet, og hvis eksempel blir de oppfordret til å etterligne?
23 Den belønning som Guds folk arbeider hardt for å oppnå, er sikker, for det er Skaperen selv som står bak den, og om ham sier apostelen Paulus: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme eders verk og den kjærlighet I har vist mot hans navn.» (Heb. 6: 10) Det harde arbeid du utfører i forbindelse med kunngjøringen av det gode budskap om Guds rike, et arbeid som også resulterer i at hans hellige navn, Jehova, blir kunngjort, vil bli belønnet. Vær i forvissning om dette lik Abraham, som trodde urokkelig på Guds ord til ham: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal være meget stor.» (1 Mos. 15: 1) Vær også lik moabittinnen Rut, som i fullstendig tro og tillit benyttet de enestående muligheter som ble holdt fram for henne: «[Jehova] gjengjelde deg hva du har gjort! Gid du må få full lønn av [Jehova], Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!» (Rut 2: 12) Måtte du også ha styrke og mot til å søke tilflukt under Jehovas utstrakte vinger som hans medarbeider.
24. Hvorfor er det kristne arbeid den høyeste form for arbeid en kan utføre, og hva vil en oppnå ved å gå inn for det?
24 Hvis du har den rette innstilling til det å arbeide, vil du ikke ønske å slappe av nå, men alltid sørge for å ha rikelig å gjøre i Herrens gjerning og gjøre mer og mer hvis det er mulig. (1 Kor. 15: 58, NW) Vår tjeneste for Gud er den høyeste form for arbeid et menneske kan gå inn for. Det er et arbeid som har tilknytning til den største sak som finnes. Det har å gjøre med vår Guds og Skapers navn, Jehova, og det er på ingen måte en sak som en arbeider forgjeves for. Det er tvert imot en sak som har framgang, en sak som gir dem som fremmer den, løfte om å leve et fullt ut tilfredsstillende liv nå med håp om å oppnå evig liv i Guds nye ordning, som nå er nær. Måtte du gjøre deg kvalifisert til å slutte deg til oss nå i dette høyst presserende arbeid.
Se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Og de skal bygge hus og bo i dem og plante vingårder og ete deres frukt; ikke skal de bygge og en annen bo, ikke skal de plante og en annen ete; nei, som treets dager skal mitt folks dager være, og mine utvalgte skal selv få nyte frukten av sine henders gjerning. — Es. 65: 17, 21, 22.