Høst gagn av Bibelens lover og prinsipper

«Også din tjener blir påminnet ved dem; den som holder dem, har stor lønn.» — Sl. 19: 12.

1. Hvilken lov er de kristne under i dag, og hvorfor er det rimelig at det er mange likhetspunkter mellom denne loven og den lov som ble gitt til Israel?

JESU KRISTI etterfølgere i dag er underlagt den kristne tingenes ordnings lov. Denne loven blir håndhevet av Jesus Kristus, ikke overfor mennesker som er under den gamle lovpakten med Israel, men overfor mennesker som er under den nye pakt, som ble satt i kraft ved Kristi utgytte blod. Det er mange likhetspunkter mellom budene i Moseloven og de bud som gjelder under den kristne tingenes ordning. Dette er bare rimelig, for ’loven er hellig og budet hellig og rettferdig og godt’. Loven var «åndelig». (Rom. 7: 12, 14) Moseloven hadde en «skygge av de kommende goder» og kan derfor vise oss hvordan Gud tenker, og hvordan han handler med sitt folk. — Heb. 10: 1.

2. Hvorfor trengte de jøder som var under Moseloven, hjelp, og hva gjorde Jehova for å hjelpe dem?

² Loven fordømte imidlertid israelittene fordi de brøt sin pakt med Gud. Det ble sagt at de var under forbannelse på grunn av dette. (Gal. 3: 10) Nettopp av denne grunn døde Jesus Kristus på en torturpel. I kraft av sin død kunne han gjenløse jødene fra deres syndige tilstand, som de hadde arvet fra sin forfader Adam. Og fordi han døde på denne spesielle måten, kunne han fjerne den forbannelse som hvilte over dem fordi de hadde brutt loven. Apostelen Paulus, som selv var jøde, sier om dette: «Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han ble en forbannelse for oss — for det er skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.» (Gal. 3: 13; 5 Mos. 21: 23) Apostelen sier at de offer som hvert år ble frambåret på soningsdagen, helliget til kjødets renhet, men at de ikke kunne rense jødenes samvittighet. — Heb. 9: 9, 13, 14.

Den kristne ordnings lov

3. Blir de kristne fordømt av den kristne ordnings lov, eller er denne loven lettere å holde enn Moseloven? Forklar.

³ Blir de kristne på lignende måte fordømt av den kristne tingenes ordnings lov? Eller er det slik at den kristne lov er lettere å holde? Svaret på begge disse spørsmålene er nei! Den kristne tingenes ordnings lov er Moseloven overlegen, for i Romerne 3: 31 skriver apostelen Paulus dette om den kristne tro: «Opphever vi da loven ved troen? Langt derifra! vi stadfester loven.» Gjennom Kristus Jesus gjør Jehova alle ting slik som hans hensikt var fra begynnelsen, da han innstiftet ekteskapet mellom Adam og Eva. Under Moseloven var for eksempel polygami tillatt, og det var ikke bare utroskap som ble godtatt som skilsmissegrunn. Guds tid til å gjøre ekteskapet til hva det opprinnelig var, hadde ennå ikke kommet. Jesus Kristus sa at loven bare gjorde en innrømmelse overfor jødene for deres harde hjertes skyld. — Matt. 19: 7, 8.

4. Hva lovte Jehova for lang tid siden i forbindelse med sine lover?

⁴ Gud hadde lovt at han en gang ville gjøre sitt folk i stand til å holde hans lover fullt ut: «Jeg vil gi eder et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil ta bort steinhjertet av eders kjød og gi eder et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inneni eder, og jeg vil gjøre at I følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.» — Esek. 36: 26, 27; Heb. 9: 10.

Ikke fordømmelse, men liv

5. Hva er forskjellen på den stilling de kristne befinner seg i, og den stilling fortidens israelitter befant seg i, hva forholdet til Guds lov angår?

⁵ Hva er så forskjellen på den stilling de kristne befinner seg i, og den stilling israelittene, som var under Moseloven og ble fordømt av den, befant seg i? Jo, denne: Det ville være fullstendig umulig for oss å holde Kristi lov (som er Guds lov for de kristne), hvis det ikke var for det faktum at det offer Kristus tilveiebrakte, er bedre enn noen av de offer som ble frambåret under Moseloven. (Heb. 9: 23; 10: 8—10) Fram til pinsen i år 33 e. Kr. hersket synden og døden over alle mennesker, men nå hersker Guds nåde eller ufortjente godhet (NW). (Rom. 5: 14, 21) Det offer Kristus frambar, gjør det mulig for alle som viser tro på ham, å få tilgivelse for synd, for vi leser i 1 Johannes 2: 2: «Han er en soning for våre synder, dog ikke bare for våre, men og for hele verdens.»

6. Hvorfor kunne ingen holde Moseloven, men hvordan kan de kristne holde Kristi lov?

⁶ Ikke noe ufullkomment menneske som var under den fullkomne lov som ble gitt ved Moses, kunne altså holde denne loven. En mann var kanskje ikke morder eller ekteskapsbryter eller tyv, men han ville alltid bli dømt av det tiende bud, for det forbød ham å nære urette ønsker. Han kunne aldri bli herre over sitt syndige kjød ved sine egne anstrengelser. Under lovpakten hjalp Guds ånd trofaste mennesker til å behage Gud og utføre den gjerning han ga dem. Men når det gjelder Kristi lov, kommer Guds ufortjente godhet ved Kristi offer inn i bildet. Gjennom Kristus kan en kristen virkelig lære Gud å kjenne og komme i et nært forhold til ham. (1 Joh. 2: 3, 4, 14; 4: 8) Han har en ren samvittighet fordi hans synder blir forlatt. (Heb. 9: 14; 1 Pet. 3: 21) Han går på veien til livet. (Joh. 17: 3; 2 Tim. 1: 10) Guds ånd hjelper ham til gradvis å forandre sin personlighet slik at den blir mer i samsvar med Guds bilde. — Ef. 4: 22—24, NW; Kol. 3: 10.

7. Hvordan hjelper Jehova oss i dag for at vi skal kunne holde hans lover?

⁷ Det er ikke satt opp regler for enhver handling, men en kristen har Guds lov skrevet i sitt hjerte, og Guds ånd bor i ham til enhver tid og hjelper ham til å avgjøre hvilken handlemåte som er den rette. Den hellige ånd gir ham kraft til å bekjempe kjødets lyster. Når han så på grunn av sine nedarvede syndige tilbøyeligheter bryter Guds lov, blir han vist ufortjent godhet og barmhjertighet og får tilgivelse på grunnlag av Kristi offer. Han kan derfor alltid være ren i Guds øyne. En kristen vil bare bli fordømt av Gud hvis han blir opprørsk og forsettlig bryter Guds lov. (Rom. 8: 1—4) I Hebreerne 10: 26—29 leser vi: «For synder vi med vilje etter å ha lært sannheten å kjenne, da er det ikke mer tilbake noe offer for synder, men bare en forferdelig gru for dom og en nidkjærhetens brann som skal fortære de gjenstridige. Har noen brutt Mose lov, da dør han uten barmhjertighet på to eller tre vitners ord; hvor meget verre straff tror I da den skal aktes verd som har trådt Guds Sønn under føtter og ringeaktet paktens blod, som han ble helliget ved, og har hånt nådens Ånd?»

Lover og prinsipper

8. Hvorfor kan vi ikke skille mellom «prinsipper» og «lover» når det er spørsmål om å følge Guds påbud?

⁸ Et prinsipp blir definert som en generell eller grunnleggende sannhet; en omfattende eller fundamental lov, læresetning eller antagelse som andre lover, læresetninger eller antagelser er basert på eller utledet av; en regel for oppførsel. I forbindelse med det å følge Guds påbud kan vi ikke skille mellom prinsipper og lover. Alt Gud har sagt for å lede sitt folk, og alle dommer Gud har avsagt, er lov for dem.

9. Kan de to største budene i Moseloven kalles «lover» selv om de ikke kunne håndheves av mennesker?

⁹ Jesus sa at det største bud i Moseloven var at en skal elske Gud av alt sitt hjerte og av all sin sjel og hu og makt, og det nest største at en skal elske sin neste som seg selv. (Mark. 12: 29—33) Hverken Moseloven eller Kristi lov sier noe om at en israelitt skulle straffes av mennesker hvis han unnlot å vise kjærlighet, så sant denne unnlatelsen ikke kom til uttrykk i en eller annen åpenbar gjerning, for eksempel tyveri eller mord. Men selv om det ikke var fastsatt noen straff for å unnlate å elske Gud og nesten, kaller den kristne skribenten Jakob budet om nestekjærlighet en LOV, «den kongelige lov». — Jak. 2: 8.

Forskjellige myndigheter

10, 11. a) Nevn forskjellige myndigheter som kan håndheve lover overfor de kristne. b) Slipper en å ta konsekvensene av sin handlemåte hvis en bryter en av Guds lover som ikke kan håndheves av mennesker?

¹⁰ Når vi drøfter dette spørsmålet, bør vi være klar over at det er forskjellige grader av myndighet under Jehova Guds myndighet, som er suverén. Hvis vi for eksempel bryter naturlovene, blir vi straffet gjennom naturlige prosesser, som Jehova står bak, og i samsvar med det innbyrdes forhold mellom tingene i naturen. Det er også en lov som sier at mannen er hustruens hode, og som gir mannen relativ myndighet, myndighet innenfor visse grenser. (Ef. 5: 22—24) En annen lov gjelder de «foresatte øvrigheter» som Gud ikke har gitt myndighet, men som han tillater å utøve myndighet når det gjelder styre og stell. Gud påbyr de kristne å adlyde de «foresatte øvrigheter», men også deres myndighet er relativ; den kan ikke sidestilles med Guds myndighet. I samsvar med dette står det i Romerne 13: 1—4: «Hver sjel være lydig mot de foresatte øvrigheter! for det er ikke øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud, så at den som setter seg imot øvrigheten, står Guds ordning imot; men de som står imot, skal få sin dom. For de styrende er ikke til redsel for den gode gjerning, men for den onde. Men vil du slippe å frykte for øvrigheten? Gjør det som godt er, så skal du ha ros av den; for den er Guds tjener, deg til gode. Men gjør du det som ondt er, da frykt! for den bærer ikke sverdet for intet; for den er Guds tjener, en hevner til straff over dem som gjør det som ondt er.»

¹¹ En annen form for myndighet er den som menigheten utøver over sine medlemmer. Det er en relativ myndighet, ettersom menigheten er ansvarlig overfor Gud og Kristus. Det finnes lover i den kristne ordning som bare Gud kan håndheve, for eksempel de som sier at vi skal elske våre kristne brødre, respektere andre og deres rettigheter og unngå urette ønsker og griskhet. Og han kommer til å håndheve dem. Vi kan ikke unngå følgene av å handle urett. Gud sier rett ut: «Det som et menneske sår, det skal han og høste.» — Gal. 6: 7.

Bruk av engler

12. Hvem kan håndheve Guds lov når menigheten ikke har makt til det?

¹² Vi bør huske at englene er i virksomhet for å «sanke ut av [Guds] rike . . . dem som gjør urett». (Matt. 13: 41) Slike individer gjør kanskje ikke noe som menigheten kan utstøte dem for. Men de bryter ikke desto mindre Guds lov ved Kristus, og derfor håndhever englene denne loven ved å fjerne dem fra menigheten.

13. a) Hvorfor er de kristne ved sin innvielse forpliktet til å adlyde alt Jehova sier? b) Hvilken forskjell er det i denne forbindelse mellom de kristnes innstilling og den innstilling verdens mennesker har?

¹³ De kristne må være oppmerksomme på dette. De har ikke innvigd seg til en organisasjon eller til en gjerning. De har heller ikke vigd sitt liv til et menneske eller en regjering, men bare til Skaperen selv, til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus. Alt han befaler, er derfor lov for dem, og de vet at de må leve i samsvar med det, slik det også framgår av det Jesus sa til Djevelen: «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.» (Matt. 4: 4) Hvis de ikke lever etter det, vil det bli brukt imot dem. Guds ånd tilskynder dem til å elske ham. Den får dem ikke til å tro at de kan velge å følge noen av hans lover og bryte eller unnlate å følge andre. De har verdens ånd hvis de forsøker å slippe straff etter å ha gjort noe galt. Mennesker i verden mener at hvis de ikke blir tatt, har de omgått loven og fortjener ikke å bli straffet. Det er treffende blitt sagt at mange mennesker lever etter et 11. bud: «Du skal ikke bli tatt.»

Alle Guds lover blir håndhevet

14. a) Kommer de som synder uten at noen oppdager det, til å slippe straff? b) Hvilken regel framholdt apostelen Paulus i denne forbindelse?

¹⁴ Det hender ofte at folk bryter loven i det landet hvor de bor, uten at forbrytelsen noen gang blir oppdaget. De blir derfor ikke straffet i samsvar med landets lov. Noen begår kanskje ekteskapsbrudd uten å bli avslørt. De regner derfor med at de vil unngå å bli straffet etter den lov som gjelder for familieordningen, og etter landets lov. I noen tilfelle blir det de har gjort, kanskje ikke engang oppdaget av den kristne menighet, i hvert fall ikke før det har gått en tid. På grunn av dette tror de at de kan fortsette å synde ustraffet. I Predikeren 8: 11 leser vi: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» Men slipper disse menneskene å ta konsekvensene av sine handlinger? Nei! Alle Guds lover og prinsipper kommer til å bli håndhevet, enten på en naturlig måte eller ved hjelp av Guds redskaper eller av Gud selv. Apostelen Paulus sa hvilken regel som gjelder i slike tilfelle: «Noen menneskers synder er åpenbare for alle og fører direkte til dom, men hva andre mennesker angår, blir også deres synder åpenbare senere.» — 1 Tim. 5: 24, NW.

Hensikten med at menigheten griper inn

15. a) Hva er i første rekke hensikten når menigheten går til handling overfor en som har brutt Guds lov? b) Når og mot hvem blir det truffet disiplinære tiltak?

¹⁵ Den kristne menighet har lover som klart forbyr ekteskapsbrudd, blodskam, homoseksuelle handlinger, bestialitet, mord, tyveri og andre ting som hver især fører vanære over menigheten hvis de blir begått av en kristen. Bibelen gir menigheten myndighet til å gjøre noe med slike ting, ja, menigheten er forpliktet til å gjøre noe. (1 Kor. 5: 1—5, 13) Det skritt menigheten tar, er ikke den straff som loven krever, i hvert fall slett ikke hele straffen for ugjerningen. Når menigheten går til handling, er det ikke i første rekke for å straffe synderen, men for å rense seg for vanære og urenhet, og det gjør den ved å avskjære en slik person fra medlemskap i menigheten (utstøtelse). Hvis han angrer, kan menigheten treffe disiplinære tiltak mot ham og legge visse restriksjoner på ham. Hvis han blir utstøtt, er det ikke for å tukte ham, men for å fjerne ham fra Guds rene organisasjon. Utstøtelsen tjener også som et advarende eksempel for menigheten. Det er dette som er tanken i 1 Timoteus 1: 20; 5: 20, hvor det står: «Blant disse er Hymeneus og Aleksander, som jeg har overgitt til Satan, for at de skal tuktes til å la være å spotte.» «Dem som synder, skal du refse så alle hører på det, for at også de andre må ha frykt.»

16. Hvorfor kan vi si at et berettiget tiltak fra menighetens side mot en synder er et uttrykk for Guds vilje?

¹⁶ Menigheten handler med den myndighet den har fått av Gud, for at den skal kunne fortsette å ha Guds gunst og vise verden at Gud er rettferdig. Gud sier selv, i 1 Korintierne 6: 9, 10, at de som gjør slike ting, ikke får del i Riket. Her kan vi også anvende Jesu ord: «Alt dere [Guds jordiske representanter] vil komme til å binde på jorden, vil være ting som er bundet i himmelen.» (Matt. 18: 18, NW) Gud har gjort klart hva han mener om saken. Den kristne menighet handler i samsvar med hans vilje når den utstøter den som har forbrutt seg.

Nestekjærlighet

17. Hvorfor er loven om at vi skal elske vår neste, mer omfattende nå enn under Moseloven?

¹⁷ Men de som lever under den kristne ordning, har også andre slags lover, for eksempel den som sier at de skal elske Gud og sin neste. Ja, den kristne lov er på dette punkt mer omfattende enn Moseloven. Hvordan det? Moseloven sa: «Du skal elske din neste som deg selv.» (3 Mos. 19: 18) Men Jesus sa til sine apostler: «Dette er mitt bud at I skal elske hverandre, liksom jeg har elsket eder.» Han definerte så denne form for kjærlighet ved å si: «Ingen har større kjærlighet enn denne at han setter sitt liv til for sine venner.» (Joh. 15: 12, 13) Dette er en LOV. I Sovjetunionen, for eksempel, gjør Jehovas vitner akkurat dette. De elsker dem som elsker Gud og hans lov, og risikerer sin frihet og til og med livet for å kunne forkynne det gode budskap om Riket for disse menneskene. En lov som er i harmoni med denne loven, er den som sier at vi ikke skal elske verden eller være dens venner. I 1 Johannes 2: 15 står det: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham.» Og i Jakob 4: 4 leser vi: «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende.»

Møtedeltagelse

18, 19. Hvorfor bør de kristne ta loven om møtedeltagelse like alvorlig som andre lover for kristne?

¹⁸ Det er også en lov som sier at vi bør overvære de møtene hvor Guds folk studerer Bibelen. Vi finner den i Hebreerne 10: 24, 25 (NW): «La oss ta hensyn til hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlater å komme sammen, som noen har for skikk, men oppmuntrer hverandre, og det så meget mer som dere ser dagen nærme seg.» Vi får befaling om at vi ikke engang skal ha denne verdens ønske om å eie materielle ting og dens begjær etter sensuelle nytelser. (1 Joh. 2: 15, 16) Også de som svikter på disse områdene, blir straffet, selv om ikke menigheten har myndighet til å gjøre det; Gud vil selv sørge for at de får sin straff. Enten en følger eller bryter disse lovene, kan en derfor være sikker på at en får lønn etter fortjeneste. Men får en person som bryter loven om ekteskapsbrudd og blir utstøtt, sin fulle straff av menigheten? Nei, for hvis han ikke angrer, får han til slutt den fulle straff, døden, og da er det ikke menigheten som straffer ham, men Gud. — Heb. 10: 26—31.

¹⁹ La oss tenke oss at en person i lengre tid unnlater å komme på møtene. Til slutt mister han fullstendig forbindelsen med menigheten og er overhodet ikke interessert i de foranstaltninger Jehova har truffet for at hans folk skal kunne komme sammen. Menigheten treffer ingen tiltak mot ham, men er klar over hans urette handlemåte og har forsøkt å hjelpe ham. Han har imidlertid selv ønsket å drive vekk og bryte forbindelsen med menigheten. Men hvis han ikke gjør noe med dette, er han i fare, ikke sant? Han er i stor fare, for han kommer til å bli utslettet i den kommende ’store trengsel’, like sikkert som et menneske som har begått en direkte urett handling. — Matt. 24: 21, 22.

Omgang

20. Hvordan vil loven om dårlig omgang bli håndhevet overfor dem som bryter den?

²⁰ En annen lov forbyr oss å søke dårlig omgang. Jehova sa til israelittene at de ikke skulle ha religiøst fellesskap med mennesker som tilhørte hedenske folkeslag, eller inngå forbindelser med dem gjennom ekteskap, for det ville føre til at barna deres forlot deres Gud. (5 Mos. 7: 2—4) Han sier til sitt folk i dag at de ikke skal være noen del av verden, at de ikke engang skal ha nær forbindelse med menneskene i verden. Apostelen Paulus påpeker grunnen til dette når han sier: «Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33) Menigheten går ikke i rette med noen bare fordi de ignorerer denne loven. Men de som gjør det, kommer i et dårlig forhold til Gud. Dårlig omgang vil med tiden helt sikkert få dem til å gjøre urette ting åpenlyst — de kan begynne å drikke, stjele eller kanskje gjøre enda verre ting, for eksempel pådra seg blodskyld ved å kjøre uansvarlig med bil og drepe noen med eller mot sin vilje.

Gode vaner

21. Hvordan bør vi betrakte veiledning som gjelder vår oppførsel, vårt utseende og lignende, og hva kan vi vinne eller tape på å følge eller la være å følge slik veiledning?

²¹ Fra tid til annen blir vi formant eller advart — kanskje gjennom Bibelen eller Vakttårnet eller av en ansvarlig person i menigheten. Det kan gjelde visse dårlige trekk som vi har, eller måten vi kler oss på. Det kan også tenkes at vi følger skikker som ikke er forenelige med kristen oppførsel. Eller vi gjør kan hende noe som får andre til å ta anstøt eller snuble. Dette kan gi utenforstående et feilaktig inntrykk av vår tjeneste. Vi bør ikke ignorere slik veiledning bare fordi menigheten ikke kan straffe oss for det vi gjør. Vi bør i stedet gi akt på det som blir sagt til oss, og forandre vår personlighet. Vi må ikke la oss lede av den gamle personlighet med dens bedragerske ønsker, men bli gjort nye i den kraft som virker på vårt sinn. (Ef. 4: 22—24, NW) Vi bør ikke opponere og ha den innstilling at ingen skal fortelle oss hva vi bør gjøre. Det er i virkeligheten Jehova som veileder oss for at vi skal kunne oppnå liv. I Guds nye ordning vil vi måtte gjøre framskritt i åndelig henseende før vi kan oppnå fysisk helbredelse og fullkommenhet. Hvis vi ikke anstrenger oss med tanke på dette nå, vil vi da være blant de mennesker som Jehova ønsker å ha på sin nye jord?

Forkynnelse og undervisning

22. Hvorfor er det av livsviktig betydning for oss at vi følger loven om å forkynne?

²² Så har vi den loven som Jesus utformet, og som lyder slik: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt. 24: 14, NW; 2 Tim. 4: 2) Ettersom vi har innvigd oss til Jehova Gud, og ettersom Kristus Jesus er Guds fremste redskap, ved hvis blod Gud har kjøpt oss, betrakter vi det han sier, som en befaling — det er lov for oss. (Ap. gj. 3: 23; 20: 28; 1 Kor. 6: 20) Og i Matteus 28: 19, 20 (NW) sier Jesus: «Gå derfor og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, idet dere døper dem i Faderens og Sønnens og den hellige ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Blir vi straffet med en gang hvis vi ikke forkynner? Nei. Men hvis vi unnlater å forkynne det gode budskap om Riket, risikerer vi ikke desto mindre å bli holdt utenfor Guds rike, i likhet med ekteskapsbrytere, homoseksuelle personer og mordere. I Romerne 10: 10 leser vi: «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» Jesus viste hvilket syn Gud har på dette, da han med tanke på Moseloven sa: «Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike», hvilket betyr at han ikke kommer til å være der i det hele tatt. — Matt. 5: 19.

Vokt ditt hjerte

23. Hva er i veien med en person som bare følger de lover som han vet at mennesker kan håndheve?

²³ Grunnen til at en person følger noen av Guds lover, kan altså være at det er lover som menigheten kan håndheve og bruke når den gir tukt eller foretar en utstøtelse. Men han kan ignorere andre av Guds lover, slike som mennesker ikke har myndighet til å håndheve. En slik person har ikke en rett innstilling. Han er lik et ondt menneske som sier: «Herren ser ikke.» (Sl. 94: 7) Han har en dårlig ånd og er kjødeligsinnet, ikke åndeligsinnet. Det han bør gjøre, er å forandre sitt sinn og få «Kristi sinn». (1 Kor. 2: 14—16) En slik person elsker ikke Gud og sin neste i sitt hjerte. Han tenker bare på seg selv og forstår ikke at Jehova Gud også venter at hans tjenere skal være tro i smått, og krever dem til regnskap for alt de gjør. — Luk. 16: 10; Rom. 14: 12; Heb. 4: 13.

24. Hvilket eksempel viser hvor viktig det er at vi vokter vårt hjerte?

²⁴ En kristen må forvisse seg om at han har en rett hjertetilstand, som leder ham i riktig retning. Hvis han ikke har det, bør han gi akt på sin hjertetilstand og begynne å tjene Jehova Gud av kjærlighet til ham og hans lov. Et menneske som ikke elsker Jehova av hele sitt hjerte, vil vise seg å være lik dem apostelen Johannes nevnte, som ble frafalne og forlot den kristne menighet. Johannes sa: «Mine barn! det er den siste time [før det store frafallet fullt ut gjør seg gjeldende (etter at apostlene var borte)]; og som I har hørt at Antikristen kommer, så er det og nå kommet mange antikrister; derav skjønner vi at det er den siste time. De er gått ut fra oss, men de var ikke av oss: for hadde de vært av oss, så var de blitt hos oss; men det skulle bli åpenbart at ikke alle er av oss.» (1 Joh. 2: 18, 19) Dette var ikke rettenkende og trofaste mennesker. De hadde ikke av hele sitt hjerte og sinn påkalt Gud, studert Kristi lov og anvendt denne lovens prinsipper i sitt liv.

Kristne kan bevare et godt forhold til Gud

25. Er det mulig for de kristne å adlyde Kristi lov, og hva er det som gjør dem i stand til det?

²⁵ De kristne kan imidlertid adlyde Kristi lov og ha Guds godkjennelse. Dette er mulig fordi Gud viser oss ufortjent godhet på grunnlag av Kristi offer. Det er ikke lovens bokstav, men Guds ånd som gjør dette mulig. (2 Kor. 3: 6) Hvis vi blir ledet av ånden, vil vi ikke holde på med noe som er urett. Hvis vi vandrer etter ånden, vil vi gjøre åndens gjerninger, ikke kjødets. Ja, selv om vi ikke er under Moseloven, kan vi oppfylle denne lovens rettferdige krav ved å vandre etter ånden! (Rom. 8: 4, 5) Hvis vi på grunn av våre kjødelige svakheter uforvarende bryter den lov Gud har gitt oss gjennom Kristus, vil vi innrømme det. Vi vil bli lei oss, angre, vende om og forandre vår handlemåte og be Gud om tilgivelse gjennom Kristus Jesus. Vi vil også vende oss til hans organisasjon for å få hjelp og på den måten bevare vårt gode forhold til Gud. Dette er mulig fordi Kristus er vår store yppersteprest, som ofret sitt liv som en løsepenge for oss. Jehova vil vise oss ufortjent godhet og gi oss den hjelp vi trenger, slik det framgår av Hebreerne 4: 16: «La oss derfor tre fram med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde [ufortjent godhet, NW] til hjelp i rette tid.»

26. Hva kan vi som kristne lære av det eksempel trofaste mennesker i fortiden satte?

²⁶ Når vi tenker på de mennesker i fortiden som Gud holder fram som eksempler for oss, finner vi at alle disse troende menneskene «vandret med Gud». Det var deres hjerte som drev dem til det. De fulgte sannhetens vei. De hadde ikke skrevne regler for hver eneste ting de skulle gjøre, men Gud belønnet den kjærlighet de viste ham, ved å vise dem sin gunst og lede dem slik at de ikke snublet og falt så de ikke kunne reise seg igjen. Hvis vi holder oss nær til Jehova, vil han holde seg nær til oss. (Jak. 4: 8) Vi må studere hans Ord for å kunne gjøre dette. Det er et visdommens forrådskammer. Ja, han som skrev Ordspråksboken, personifiserte visdommen og lot den si: «Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg. Hos meg er rikdom og ære, gammelt arvegods og rettferdighet. Min frukt er bedre enn gull, ja det fineste gull, og den vinning jeg gir, er bedre enn utsøkt sølv. På rettferds vei vandrer jeg, midt på rettens stier; derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv og fyller deres forrådskammer.» — Ordspr. 8: 17—21.

27. Hvordan viser Salme 19: 10 at Jehovas lover er rette, enten vi ser dem fra en åndelig, moralsk eller fysisk synsvinkel?

²⁷ Ja, Jehovas lover kan lede oss til livet, og de er rette sett fra enhver synsvinkel, åndelig, moralsk og fysisk. Jehova sier: «[Jehovas] frykt er ren, den står fast evinnelig; [Jehovas] lover er sannhet, de er rettferdige alle til sammen.» — Sl. 19: 10.

[Bilde på side 518]

Alle Guds påbud er lov for de kristne, enten de kan håndheves av mennesker eller ikke

[Bilde på side 520]

Guds lov sier at vi skal komme sammen for å tilbe. Hvis vi ikke bryr oss om denne loven, vil Gud da bevare oss gjennom den ’store trengsel’?

[Bilde på side 521]

Retter vi oss etter veiledning fra Guds Ord angående nødvendigheten av å være sømmelig kledd?

[Bilde på side 522]

Er det sann kjærlighet til Jehova og hans lov som får deg til å forkynne om hans rike? Det er det som behager Gud’