Grunnvollen til Guds nye ordning blir lagt
1. Hva så de som Peter skrev til, fram til å bli, og hvilket spørsmål oppstår i denne forbindelse?
DA APOSTELEN Peter i sin tid skrev til sine kristne brødre: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord», så de kristne selv fram til å bli en del av disse «nye himler» ved avslutningen på denne tingenes ordning. (2 Pet. 3: 13; Matt. 24: 3; 28: 20, NW) De så fram til å få være sammen med sin gudgitte Leder og sitt Hode, Jesus Kristus, i disse «nye himler» over menneskeheten. De gledet seg over det håp de hadde om å få tre i stedet for de onde, demoniske «himler», som nå kaster dødens og ødeleggelsens skygge over hele menneskeheten. Men hvordan kan de og andre av Jesu Kristi disipler, som alle var mennesker, bli en del av de «nye himler»?
2. Hva skrev Peter i begynnelsen av sitt første brev for å hjelpe oss til å forstå denne hemmeligheten?
2 Apostelen Peter hjelper oss til å forstå denne hemmelighet ved det han skriver til sine kristne brødre, som sammen med ham viste tro på Jesu Kristi gjenløsningsoffer: «Lovet være Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, han som etter sin store miskunn har gjenfødt oss til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en uforgjengelig og usmittet og uvisnelig arv, som er gjemt i himlene for eder, I som ved Guds makt holdes oppe ved troen til den frelse som er ferdig til å bli åpenbart i den siste tid.» — 1 Pet. 1: 3—5.
3. Var det hensikten at menneskene skulle komme til himmelen? Hva må skje med trofaste kristne som har dødd, hvis de skal kunne komme til himmelen?
3 Legg merke til det han sier om at de er ’gjenfødt til en arv som er gjemt i himlene for dem’. Legg også merke til ordene «ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde». Menneskene ble ikke skapt for at de skulle komme til himmelen, hvor Guds bolig er, og det er heller ikke derfor de mennesker som har levd opp gjennom tidene, er blitt født. Hvis et menneske skal kunne komme til himmelen, må det gjennomgå en ny fødsel, en åndelig fødsel, som ikke kan komme i stand ved noen menneskelig far, men bare ved den himmelske Far, Jehova Gud. Alle Jesu Kristi trofaste disipler har dessuten dødd som mennesker like til nå. For at slike kristne skal kunne komme til himmelen, må de derfor få en oppstandelse.
4. Hva var nødvendig ifølge Peter for at mennesket Jesus Kristus skulle kunne komme til himmelen?
4 Til og med Jesus Kristus måtte dø og bli oppreist fra de døde ved sin Guds og Fars, Jehovas, mektige kraft for å kunne komme tilbake til himmelen, hvorfra han kom. Apostelen Peter sier følgende om hans død som menneske og hans oppstandelse som en åndeskapning: «For også Kristus led én gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud, han som led døden i kjødet, men ble levendegjort i ånden, og i denne gikk han og bort og prekte for åndene som var i varetekt, . . . ved Jesu Kristi oppstandelse, han som er fart opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og makter og krefter er ham underlagt.» — 1 Pet. 3: 18, 19, 21, 22.
5. Hva sier Peter om grunnen til at Jesus døde?
5 Da han døde som et fullkomment menneske og ble oppreist som en fullkommen åndeskapning, kom han igjen tilbake til himmelen. Legg merke til hva apostelen Peter sier om grunnen til at Jesus Kristus døde: «Kristus led en gang for synder, en rettferdig for urettferdige, for å føre oss fram til Gud.» — 1 Pet. 3: 18.
6. a) Hvem er den ’rettferdige’ som han nevner, og hvem er de «urettferdige»? b) For hvis synder kunne denne ’rettferdige’ dø, hvordan kunne han gjøre det, og hvilken virkning hadde det?
6 Jesus Kristus er den som her blir omtalt som «en rettferdig». Hvem er så de «urettferdige»? Det er vi, som har fått liv gjennom synderen Adam, som er disse «urettferdige». Da Jesus Kristus døde «en gang for synder», døde han ikke for sine egne synder. Hvis han hadde gjort det, ville hans død ikke ha vært til gagn for døende mennesker. De synder som han døde for, er våre synder, syndene til hele menneskeheten som har arvet synd, ufullkommenhet og død fra Adam, som var blitt dømt til døden av Jehova Gud. Ettersom Jesus ble født som et fullkomment menneske på jorden og fortsatte å være «rettferdig» like til han «led døden», ble det ved hans død tilveiebrakt et verdifullt offer. De som hans liv ble ofret for, kunne oppnå noe gjennom det.
7, 8. a) Hva kreves foruten «nye himler» for at det skal bli en rettferdig, ny ordning? b) Hva har menneskeheten med rette fått erfare, og hvordan kunne Jesus ta på seg selv det som andre fullt ut fortjente?
7 Dette åpenbarer en annen hemmelighet for oss, en annen ting som også er nødvendig for at Jehova Gud skal kunne opprette en ny ordning. For at det skal kunne bli en ny ordning, er det nemlig ikke bare nødvendig med «nye himler», men det må også være en «ny jord», hvor det ikke finnes synd og ufullkommenhet og derfor heller ikke noen fordømmelse til døden. Men hvordan kan en slik rettferdig «ny jord» bli opprettet?
8 De «urettferdige», hele menneskeheten, som nedstammer fra den urettferdige Adam, har dødd fordi de har fortjent det. Guds lov sier: «Den lønn som synden gir, er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» (Rom. 6: 23) Men Jesus, som ble født fullkommen, fortsatte hele tiden å være «rettferdig», trass i at han befant seg midt i en syndig verden. Apostelen Peter sier om ham i det samme brevet til de kristne: «Han som ikke gjorde synd, og i hvis munn det ikke ble funnet svik. Han som bar våre synder på sitt legeme opp på treet, for at vi skal avdø fra våre synder.» (1 Pet. 2: 22, 24) Ettersom Jesus var fullkomment «rettferdig», fortjente han ikke å dø. Han døde for å ta på seg selv det som andre fullt ut fortjente.
9. Hvorfor har de offer som uselviske mennesker har brakt for andre, hatt begrenset verdi for dem de har ofret livet for?
9 I løpet av menneskenes historie er det mange uselviske mennesker som har ofret sitt liv for andre, men de som de har ofret seg for på denne måten, har senere avgått ved døden og er fortsatt døde. Disse menneskene kunne ikke oppnå evig liv på grunnlag av slike menneskers offer. Det var ufullkomne, døende mennesker som døde for dem, og de var selv ufullkomne og syndige og fortsatte å være underlagt dødens fordømmelse. Deres liv ble bare litt forlenget, og det offer andre brakte ved å dø for dem, utgjorde ikke noen garanti for at de ville få en oppstandelse fra de døde og komme tilbake for å leve på jorden. Hvem av alle dem som har ofret seg selv, kunne dessuten dø for hele menneskeverdenen, både for de mennesker som har levd før, og for dem som lever nå, for å holde hele verden i live? Ikke engang alle de soldater som dør på slagmarken, kan gjøre det.
10. Hvorfor kan ingen av oss gi Gud løsepenger for en annen, slik at han kan leve evig?
10 Ingen syndige mennesker, som selv er dømt til en evig død på grunn av sine egne synder, kan vinne evig liv på jorden for andre syndige skapninger. Det er som det sies i Salme 49: 8, 10: «En mann kan ikke utløse en bror, han kan ikke gi Gud løsepenger for ham så han skulle bli ved å leve evinnelig og ikke se graven.»
11, 12. a) For hvor mange kunne mennesket Kristus Jesus gi seg selv til en løsepenge? b) Hvordan kunne dette la seg gjøre, slik Paulus forklarer i Romerne 5: 12, 18, 19?
11 Angående Jesus Kristus sies det derimot: «Det er en Gud og en mellommann imellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus, han som ga seg selv til en løsepenge [en tilsvarende løsepenge, NW] for alle.» (1 Tim. 2: 5, 6) Hvorfor er det slik? Det er fordi Adam syndet og ble dømt til døden, ettersom han syndet med vilje, og alle hans framtidige etterkommere døde således i ham. Det er som apostelen Paulus skriver:
12 «Synden kom inn i verden ved ett menneske, . . . éns fall ble til fordømmelse for alle mennesker, . . . de mange er blitt syndere ved det ene menneskes ulydighet.» — Rom. 5: 12, 18, 19.
13. a) Hva førte Adam over sine etterkommere da han syndet i Edens hage, og over hvor mange av dem? b) Hva måtte betales for at alle skulle kunne bli gjenløst?
13 Ettersom alt det Gud gjør, er fullkomment, var Adam fullkommen da han ble skapt. Hans hustru, Eva, som ble skapt av et ribbein som ble tatt fra ham, var likeledes fullkommen. Hun var, som Adam sa, «bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt». (1 Mos. 2: 21—23) Da Adam syndet, mistet han sin menneskelige fullkommenhet og ble dømt til døden. Fra ham, dette ’ene menneske’, har hele menneskeheten arvet synd og død. For at hele den døende menneskehet skulle kunne bli gjenløst, var det derfor nødvendig med en som tilsvarte Adam i hans fullkomne tilstand. For at den død som Adam ved sin ulydighet hadde ført over alle sine etterkommere, skulle kunne bli fjernet, måtte et annet fullkomment menneske påta seg å dø uskyldig. Det var med andre ord nødvendig med en «tilsvarende løsepenge». Hvordan ble det tilveiebrakt en slik «tilsvarende løsepenge»? Det var ikke mulig for noen av Adams syndige, ufullkomne etterkommere, som var under Guds fordømmelse, å gjøre det.
14. Hvorfor var Gud ikke forpliktet til å tilveiebringe en slik løsepenge, men hva kunne han ved å gjøre det også gjøre ende på?
14 Det var tydeligvis bare den allmektige Gud, Jehova, som kunne tilveiebringe en slik løsepenge på en mirakuløs måte. Han var ikke forpliktet til å gjøre det. Det kunne ikke i rettferdighetens navn på noen måte kreves av ham at han gjorde det. Men var han villig til å gjøre det? Ja, det var han, for «Gud er kjærlighet». (1 Joh. 4: 8, 16) På grunn av sin kjærlighet kunne han finne en måte å handle på som var i fullstendig harmoni med rettferdigheten. Han kunne tilveiebringe det middel som kunne gjenløse menneskene, det middel som var en tilsvarende løsepenge. På den måten kunne han også gjøre ende på Satan Djevelens onde gjerninger og opphøye seg selv som Skaperen og den teokratiske Hersker. — 1 Joh. 3: 8.
15. Hvem var det Jehova tilbød oppgaven som kvinnens Ætt, som er omtalt i 1 Mosebok 3: 15, og hva medførte det for den som påtok seg den?
15 Da Gud så langt tilbake som i Edens hage avsa dommen over dem som var innblandet i menneskenes opprør, sa han til Slangen, som hadde tilskyndt til dette opprøret: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hæl.» (1 Mos. 3: 15) I himmelen tilbød Gud sin enbårne Sønn oppgaven som kvinnens Ætt, og Sønnen tok imot tilbudet. Han gjorde dette frivillig, til tross for at dette betydde at hans hæl ville bli knust av Slangen.
16. Hvordan gjorde Gud det i sin tid mulig for sin enbårne Sønn å bli nøyaktig lik Adam, slik han var i Edens hage før han ble ulydig?
16 Til fastsatt tid overførte Jehova Gud ved sin hellige ånd sin himmelske Sønns liv fra himmelen til Nasaret i Galilea, til jomfru Marias morsliv. På denne måten ble Guds enbårne Sønn gjennom sin jordiske mor, Maria, i slekt med Adam og Adams etterkommere, men livet fikk han fra Gud og ikke fra Adam. Trass i at han ble født som et menneske, fortsatte han å være Guds Sønn, og ifølge hans himmelske Fars påbud til Maria ble han kalt Jesus, som betyr «Jehova er frelse». Ettersom hans fullkomne liv hadde sin opprinnelse hos Gud og var blitt overført fra himmelen til en eggcelle i Marias morsliv, ble Jesus født som en fullkommen, syndfri Sønn og var ikke underlagt Guds dødsdom. (Luk. 1: 31—35; 3: 23—38) Fra da av kunne Jesus ved å motstå synden og de fristelser som Satan, den store Slange, ville utsette ham for, vokse opp og bli en fullkommen mann med evne til å få avkom, og således bli nøyaktig lik Adam, slik han var i Edens hage før han ble ulydig.
17. Hvordan ble denne Sønnen, Jesus, også Kristus?
17 Jesus ble døpt i vann som et symbol på at han framstilte seg selv for å handle som Guds ’kvinnes’ Ætt. Gud salvet ham da med sin hellige ånd, og han ble Kristus eller den salvede. Han ble derfor kalt Jesus Kristus. — Luk. 3: 21—23.
Gjenløseren den fremste i de nye himler
18. Hvorfor var det nødvendig for mennesket Kristus Jesus å dø, og hvilken stilling var han i da han døde?
18 Jesus visste at han måtte dø som menneske. Hvis han ikke døde, kunne han ikke tilveiebringe et gjenløsningsoffer for hele menneskeheten. Han sa til sine 12 apostler: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Han måtte derfor dø uskyldig, en rettferdig for urettferdige. Han måtte for alltid ofre sitt menneskelige liv og la verdien av det bli brukt til gagn for hele menneskeheten. Han døde uten å sette barn til verden. Det finnes derfor ingen på jorden som med rette kan hevde at de er kjødelige etterkommere av Jesus Kristus. Han ofret sin rett til å bli far og sitt fullkomne menneskelige liv som en tilsvarende løsepenge for hele menneskeheten.
19. Hva skulle ifølge 1 Mosebok 3: 15 skje med kvinnens Ætt? Hva døde Jesus tilsynelatende som, men hva var den virkelige grunnen?
19 Som Guds ’kvinnes’ Ætt måtte Jesus Kristus dessuten få sin hæl knust av Satan, den store Slange, og dette betydde at han måtte lide en voldsom død. Han overga derfor seg selv til sine fiender og falske anklagere for å bli drept på en henrettelsespel som om han var en forbryter og gudsbespotter. Dette skjedde i Jerusalem påskedag i år 33 e. Kr. Jesus døde imidlertid i virkeligheten fordi han forkynte om Guds rike, det messianske rike, som skal tjene som de «nye himler» i Guds nye ordning for menneskeheten. — Joh. 18: 36.
20. Hvorfor kom spørsmålet om belønning inn i bildet og hva var denne belønningen?
20 Jesus Kristus gjorde alt dette av egen fri vilje. Jehova Gud, hans himmelske Far, tvang ham ikke til å gjøre det. Han bare tilbød sin trofaste Sønn det privilegium å få gjøre dette for å støtte sin Fars universelle herredømme og opphøye sin Fars navn. Men Faderen kunne ikke treffe denne ordning, som gikk ut på at hans Sønn skulle utføre en slik tjeneste og gjennomgå alle disse lidelser, uten å gi ham en belønning. Gud satte derfor en herlig belønning fram for sin Sønn, nemlig at han skulle bli den messianske Konge i de «nye himler». Som denne Konge skulle han knuse hodet til Slangen, Satan Djevelen, og også utrydde hele Slangens ætt, demonene, og derved ødelegge den gamle himmel, som hører til den nåværende tingenes ordning.
21. Hva var det derfor nødvendig for Gud å gjøre med Jesus Kristus etter at han var død? Hva framstilte Jesus for Gud i himmelen?
21 Alt dette krevde at den allmektige Gud først oppreiste sin trofaste, uskyldige Sønn fra de døde, ikke som et menneske, men som en åndeskapning. Det var dette Gud gjorde på den tredje dag etter Sønnens død. For å bevise at det hadde funnet sted en oppstandelse, viste den oppstandne Jesus Kristus seg for sine disipler den dagen han ble oppreist, og i dagene deretter. På den 40. dag etter sin oppstandelse vendte han tilbake til himmelen for å framstille verdien av sitt menneskelige offer for Gud.
22. Når og hvordan begynte Kristi trofaste disipler å bli «gjenfødt»?
22 Ti dager senere, på den jødiske pinsedagen i år 33 e. Kr., begynte Gud å utgyte den hellige ånd over sin Sønns trofaste disipler. På denne måten begynte Kristi sanne innvigde, døpte disipler å bli «gjenfødt» til et uforgjengelig, himmelsk liv. (Ap. gj. 1: 1 til 2: 36) Fra og med den dagen har Gud «gjenfødt» de trofaste disipler som han har utvalgt, og som skal utgjøre de «nye himler» sammen med hans Sønn, Jesus Kristus.
23. Hva vet disse disipler må skje med dem i betraktning av det som står i 1 Korintierne 15: 50?
23 De vet at apostelen Paulus skrev: «Dette sier jeg, brødre, at kjød og blod kan ikke arve Guds rike, heller ikke arver forgjengelighet uforgjengelighet.» (1 Kor. 15: 50) De vet derfor at de må dø og for alltid gi avkall på sitt forgjengelige kjød. De må være «tro inntil døden», slik at de kan få «livsens krone» i de «nye himler». I oppstandelsen, etter at Guds rike er opprettet, blir de oppreist som udødelige åndeskapninger. Følgende ord får sin oppfyllelse på dem: «Der sås et naturlig legeme, der oppstår et åndelig legeme.» — Åpb. 2: 10; 1 Kor. 15: 44.
Den ’nye jord’
24. a) Hva må komme først for at det skal kunne bli opprettet en ny ordning? b) Hva betyr det at det blir opprettet «nye himler» og deretter en «ny jord», for de gamle «himler» og den gamle «jord»?
24 I betraktning av alle disse enestående ting forstår vi hvor nødvendig det var at Gud først skaffet til veie de «nye himler» for å kunne opprette den nye ordning som han har lovt. Men hva er den ’nye jord’ som han vil skape? Akkurat som de «nye himler» ikke betyr nye planeter og nye stjerner i himmelrommet over oss, betyr heller ikke den ’nye jord’ en ny jordisk planet, som er annerledes enn den nåværende. For at det skal kunne opprettes «nye himler», er det nødvendig å fjerne Satan og hans demoner fra deres himmelske maktstilling over menneskeheten. For at det skal kunne opprettes en «ny jord», er det nødvendig å fjerne det nåværende, onde menneskelige samfunn som setter seg opp imot Guds rike, og som derfor tjener Satan Djevelen som denne verdens usynlige hersker, «denne verdens gud». På den samme jordklode som den vi nå lever på, men under Guds «nye himler», nemlig Jesus Kristus og hans disipler, som får en åndelig oppstandelse, vil Gud frambringe et nytt og rettferdig menneskelig samfunn, som skal erstatte det nåværende, onde menneskelige samfunn.
25. I hvilken forstand har dannelsen av den ’nye jord’ allerede begynt, og hva kommer til å skje med den gamle «jord»?
25 Dannelsen av den ’nye jord’ har allerede begynt. De som utgjør denne gruppen av innvigde, døpte kristne, skiller seg ut fra dem som velger å forbli en del av det onde menneskelige samfunn, denne verden av «ugudelige mennesker», som er fremmedgjort for Gud. Det at denne gamle, symbolske «jord» blir fjernet, betyr at den blir ødelagt i den ’store trengsel’ som snart skal komme, en trengsel som Jesus Kristus forutsa, og som han sa ville bli en verdensomfattende katastrofe uten sidestykke i verdens historie.
26. Hvorfor blir det nødvendig for Gud å treffe drastiske tiltak for å utfri mennesker til liv i sin nye ordning?
26 Denne trengselen vil bli så omfattende og ødeleggende at hvis ikke Gud forkortet den, ville ikke noe menneske bli frelst. (Matt. 24: 21, 22; Mark. 13: 19, 20) Den vil bety fullstendig ødeleggelse for den nåværende tingenes ordning, men den vil ikke ødelegge jorden og stjernene. Deretter vil de gamle, demoniske «himler» bli fjernet, og Satan og hans demoner vil bli bundet og kastet i avgrunnen. (Åpb. 19: 11 til 20: 3) Det er bare ved at Gud treffer slike drastiske tiltak, at menneskene kan bli utfridd til liv i Guds nye ordning.
27. Hvis vi virkelig lengter etter en ny ordning, hvem ønsker vi da å være blant, slik det blir forbilledlig vist i Åpenbaringen?
27 Ønsker vi å bli utfridd til liv i Guds nye ordning, som består av «nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor»? Forbereder vi oss selv, og bestreber vi oss på å vise oss verdige til å få del i en slik herlig utfrielse? Hvis vi lengter etter å få leve i fullkommen sunnhet og lykke på en paradisisk jord under et rettferdig, himmelsk styre, vil vi ønske å være blant dem som får overleve den kommende «store trengsel». Bibelens siste bok, som inneholder en åpenbaring angående «det som snart skal skje», henleder vår oppmerksomhet på en «stor skare» mennesker av alle ætter og stammer og folk og tunger, som overlever den verdensomfattende «store trengsel», idet de kommer ut av den ved at Gud beskytter dem og viser dem sin gunst.
28, 29. Hvem tilber de som overlever trengselen, og hvilken foranstaltning for frelse godtar de?
28 Ut fra den beskrivelse som blir gitt av dem som tilhører denne skaren, forstår vi at de tilber den eneste sanne Gud, som sitter på universets trone som den universelle Overherre. En annen ting vi legger merke til, er at de godtar det gjenløsningsoffer som er blitt tilveiebrakt ved Guds Sønn, som ble ofret som et lytefritt, uskyldig lam for «verdens synd». Legg merke til det som sies angående dette:
29 «Og de ropte med høy røst og sa: Frelsen tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet! . . . Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og de har tvettet sine kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor er de for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.» — Åpb. 7: 9—15; Joh. 1: 29, 36.
30. Hva blir det vist at de som tilhører den ’store skare’, støtter, og hvilken vei blir de ledet inn på?
30 Disse profetiske ordene viser tydelig at de som tilhører denne innvigde, døpte ’store skare’, støtter Guds ’nye himmel’, som består av Lammet, Jesus Kristus, og hans 144 000 trofaste disipler, som er blitt «gjenfødt» til denne himmelske arv. (Åpb. 7: 1—8; Åpb. 21: 1—14) De blir renset for sine dødbringende synder ved å ’tvette sine kjortler’ i «Lammets blod». Dette leder dem inn på veien til evig liv i det vakre paradis som den ’nye himmel’ vil få i stand på hele jorden.
31. Hva tjener den ’store skare’ som overlever trengselen, som?
31 De som tilhører den ’store skare’, som overlever trengselen, vil i virkeligheten tjene som grunnvollen til den ’nye jord’ som Gud skaper. De skiller seg allerede nå, før den store trengsel, ut fra den dødsdømte, gamle «jord», det verdslige, menneskelige samfunn i dag som holder fast ved vår tids menneskelagde tingenes ordning, som beherskes av Satan Djevelen. Når denne gamle «jord» er blitt fjernet i den «store trengsel», vil de som overlever, danne grunnlaget for et samfunn som blir organisert under den nye himmel. Den menneskelige familie får således en ny start i en ny ordning.
32. Hvordan vil den ’nye jord’ vokse og utvide seg etter at trengselen er over og Satan er blitt bundet?
32 Denne ’nye jord’ vil vokse og utvide seg, uten tvil ved at det blir født en del mennesker etter at den store trengsel er over og Satan Djevelen og hans demoner er blitt kastet i avgrunnen, men det kommer ikke bare til å skje på den måten. Nei, for Lammet, Jesus Kristus, døde ikke bare for dem som overlever trengselen, og for deres kjødelige etterkommere. Han er det «Guds lam, som bærer verdens [det vil si menneskeverdenens] synd». Han «ga seg selv som en tilsvarende løsepenge for alle». Det at han som menneske svarte til den fullkomne Adam, gjorde ham skikket til å «smake døden for alle». (1 Tim. 2: 5, 6, NW; Heb. 2: 9) Størstedelen av den menneskelige familie som Lammet døde for for 1900 år siden, har allerede dødd. Hvordan vil de kunne høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer? Ved et enestående mirakel, nemlig ved å bli oppreist fra de døde under det tusenårige styre som skal bli utøvd av Jesus Kristus og hans herliggjorte menighet, den ’nye himmel’.
33, 34. a) Hva slags liv vil de som blir oppreist til liv av Kongen Jesus Kristus, kunne få del i, i motsetning til dem han oppreiste til liv mens han var på jorden? b) Hva vil de som overlever trengselen, få anledning til i forbindelse med dem som blir oppreist?
33 Da Jesus Kristus var på jorden som et fullkomment menneske, oppreiste han en rekke mennesker. Men de som ble oppreist, døde senere i løpet av deres generasjons levetid. Men når Kongen Jesus Kristus oppreiser gjenløste mennesker i løpet av sitt tusenårige styre, vil han sørge for at de kan få leve evig i et jordisk paradis. Hvorvidt de som blir oppreist, skal få leve evig, avhenger av dem selv. Vil de la seg forme slik at de kan bli en del av den rettferdige ’nye jord’, eller vil de vende tilbake til den onde handlemåte som de fulgte tidligere, i den nåværende tingenes ordning? De som følger en ond handlemåte, vil bli dømt og funnet uverdige til å få den gave som består i evig liv som fullkomne, gudfryktige mennesker.
34 Det var derfor Jesus Kristus da han snakket om oppstandelsen, sa: «Den time kommer da alle de som er i gravene, skal høre hans røst, og de skal gå ut, de som har gjort godt, til livets oppstandelse, de som har gjort ondt, til dommens oppstandelse.» (Joh. 5: 27—29) De av den ’store skare’ som vil utgjøre begynnelsen til den ’nye jord’, vil kunne hjelpe dem som får en oppstandelse, slik at deres oppstandelse ikke vil resultere i at de blir fordømt.
35. Hva sa Jesus Kristus at hans disipler skulle gjøre når de så oppfyllelsen av de ting som har skjedd siden 1914?
35 Vi lever nå i en høyst forunderlig tid. Bemerkelsesverdige, men høyst betydningsfulle ting har inntruffet etter året 1914 og den første verdenskrig. Jesus Kristus forutsa at disse tingene skulle avmerke avslutningen på den gamle tingenes ordning. Han gjør oss oppmerksom på den rette innstilling alle hans sanne disipler burde ha på den tiden: «Når dette begynner å skje, da rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning [utfrielse, NW] stunder til.» — Luk. 21: 28.
36. Hvilket privilegium ønsker vi nå å vise oss verdige til, og hva er vi fast bestemt på å gjøre?
36 Denne utfrielse til liv i Guds nye ordning er nå mye nærmere enn da mange av oss først så disse forutsagte ting ’begynne å skje’. Dette er ikke tiden til å nøle med å vise seg verdig til å få del i denne høyst ønskverdige utfrielse. Vi har nå en enestående anledning, en anledning som vi aldri mer vil få. Vi er fast bestemt på å gripe den og på å gjøre alle andre som elsker rettferdighet, kjent med denne utfrielse av menneskene til liv i Guds nye ordning med «nye himler og en ny jord».