Hvorfor mange tviler på Satans eksistens

I moderne bøker om religiøse emner er det en tydelig tendens til enten å ignorere Satan fullstendig eller å trekke hans eksistens som åndeperson i tvil. Hva er grunnen til det?

FRA Første Mosebok til Åpenbaringen viser Guds Ord med bestemthet at Satan Djevelen er en person. Selv om han blir omtalt som en slange i beretningen i Første Mosebok, trenger vi ikke spekulere på hvem denne slangen er, for det framgår tydelig av Åpenbaringen 12: 7—9. Der fortelles det at «han som forfører hele jorderike», er «den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan». Ja, fristeren i Eden var ikke noen «ond impuls» som Gud hadde nedlagt i Adam, slik som enkelte jødiske lærde, det annet århundres tannaim, ville ha folk til å tro. Han var ingen annen enn Satan Djevelen selv.¹

Dessuten går det klart fram av kapitlene 1 og 2 i Jobs bok at Satan er en åndeperson som stilte seg fram for Gud sammen med andre åndesønner, og som samtalte med Gud og utfordret Ham med hensyn til Jobs ulastelighet. Vi kan også lese om at han anklaget ypperstepresten Josva i Sakarias’ dager. Paulus kaller Satan «denne verdens gud» som «har forblindet de vantros sinn». Peter omtaler Satan som en som «går omkring som en brølende løve og søker hvem han kan oppsluke». Og Judas, som var Jesu disippel og halvbror, forteller at Satan engang trettet med Mikael om Mose legeme. Det er innlysende at man ikke kunne si noe slikt om et upersonlig ondt prinsipp, som mange påstår at Satan er! — 2 Kor. 4: 4; 1 Pet. 5: 8; Jud. 9.

Bibelens beretning i forbindelse med Jesus tjener i særlig grad til å fastslå at Satan er en person. Ute i ørkenen tilbød Satan Jesus alle verdens riker hvis Jesus ville «falle ned og tilbe» ham. Kunne et abstrakt prinsipp gjøre krav på å ha makt over alle verdens riker og tilby Jesus dem? Kunne Jesus foreta en tilbedelses-handling overfor det? Kan vi forestille oss at Guds trofaste, kjærlige og lydige Sønn ble fristet av troløse tanker som oppsto i hans eget sinn? — Matt. 4: 9.

Jesus erklærte at han allerede hadde sett «Satan falle ned fra himmelen som et lyn». Det er opplagt at det ikke kan være det ondes prinsipp som falt, for som et prinsipp eksisterte det onde fra skapelsen av, selv om det var uvirksomt. Videre sa Jesus til sine motstandere at de var av sin far Djevelen, som «var en manndraper fra begynnelsen», sin begynnelse som Satan, og «en løgner og løgnens far». Da Jesus ble beskyldt for å utdrive onde ånder ved Satans makt, nektet han ikke for at Satan eksisterte, men han sa: «Dersom Satan driver Satan ut, da er han kommet i strid med seg selv.» Ja, disse og lignende uttalelser lar det ikke herske noen tvil om Satans eksistens, om at han er en person. — Luk. 10: 18; Joh. 8: 44; Matt. 12: 26.

Satans eksistens betviles

Merkelig nok er det mange mennesker, både blant dem som bekjenner seg til kristendommen og blant jødene, som tviler på at Satan Djevelen eksisterer, trass i alle de utvetydige utsagn som finnes i Bibelen. De er av den mening at etter som ingen noensinne har sett Satan, er han bare et fantasifoster. Eller også mener de at Satan bare er det ondes prinsipp eller menneskenes onde impulser personifisert.

En doktor i teologi ved Oxford sier: «Det finnes kanskje andre åndelige krefter utenfor den menneskelige sfære, krefter som på en temmelig primitiv måte ble anerkjent i fortidens tro på demoner og på Satan. . . . Hva man enn måtte mene om dette spekulative spørsmål,» osv.² I et populært protestantisk verk heter det: «Hele emnet er omgitt av mystikk. . . . Disse passuser [som hentyder til Satan] lar meget være uten forklaring, og her er det nytteløst med gjetninger.»³

Om en av de ledende teologer i De forente stater sies det: «Men Niebuhr godtar ikke den bibelske lære om Djevelen, hverken som en myte eller som et dogme eller som et ytre ’ondt prinsipp forutgående for enhver menneskelig handling’. Han benytter bare Satan som et paradigma, som en illustrasjon på hvorledes menneskenes opprørske vilje virker.»⁴ Og for å sitere ham direkte: «Den idé å tillegge det onde en personlighet kan nok være absurd vitenskapelig sett, men den hviler på en naturlig feiltagelse. Når naturens blinde og upersonlige krefter kommer til uttrykk i menneskene, gir man dem en persons skikkelse.»⁵

Hvorfor tvile?

Enkelte tviler på Satans eksistens fordi han er usynlig for menneskenes øyne, men er det noen grunn til det? Nei, det er det ikke. Bibelen, fornuften og de fysiske kjensgjerninger gjør det klart at Gud eksisterer, men likevel er det intet menneske som har sett ham eller som noensinne kan se ham. (2 Mos. 33: 20; Joh. 1: 18) Guds Ord forteller også om åndeskapninger, forskjellige slags engler som handler på Guds bud, og de er alle sammen usynlige for menneskeøyne. Etter som man erkjenner at det eksisterer rettferdige åndepersoner eller åndeskapninger, skulle det da være så vanskelig å tro at det også eksisterer urettferdige, onde åndeskapninger?

Det at mange betviler Satans eksistens, skyldes utvilsomt for en stor del de overtroiske idéer og tåpelige forestillinger mange mennesker har eller har hatt i forbindelse med ham. I den mørke middelalder ble han ofte framstilt som en gjet. I vår tid blir han vanligvis framstilt som et menneske i ettersittende røde klær, utstyrt med horn og hale og med en høygaffel i hendene. Men man har ingen gyldig grunn til å tvile på Satans eksistens bare fordi det Bibelen lærer om ham, er blitt forvrengt. Det at mange ikke-kristne religioner forestiller seg det ondes prinsipp som en person, kan heller ikke benyttes som et argument imot troen på at Satan eksisterer.

Andre er tilbøyelige til å betvile Satans eksistens fordi de ikke kan forstå hvorledes han ble til og hvorfor Gud har tålt ham så lenge. Reinhold Niebuhr sier således videre: «Den ide i den hebraiske mytologi at Satan både er en opprører mot Gud og likevel til syvende og sist er underlagt hans herredømme, gir uttrykk for det paradoks at det onde på den ene side er noe mer enn mangel på orden, og at det på den annen side er avhengig av orden.»⁵

Hvorledes er det med disse forskjellige grunnene for å betvile Satans eksistens? Skriver de seg ikke i virkeligheten fra at Bibelen ikke blir godtatt som Guds Ord? Hvis man har tro på at Bibelen er inspirert, vil man ikke da godta dens klare uttalelser som sannhet, uansett om man forstår alt det som ligger bak, eller ikke? Jo, selvfølgelig! Da vil man si som Jesus, som uttalte følgende om Bibelen: «Ditt ord er sannhet,» og som Paulus, som skrev: «Den hele Skrift er innblest av Gud og nyttig til lærdom,» og dessuten som Peter, som framholdt at «Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd». — Joh. 17: 17; 2 Tim. 3: 16; 2 Pet. 1: 21.

Guds Ord gir svar

Guds Ord løser alle problemer i forbindelse med Satans eksistens. På en tilfredsstillende måte besvarer det alle de spørsmål en oppriktig, fordomsfri sannhetssøker kan stille angående Satan. Det forsikrer en om at alt Guds verk er fullkomment og at hans veier er rettferd. (5 Mos. 32: 4) Av den grunn kan ikke Gud ha skapt noen ond åndeperson. Bibelen viser også at Gud skapte mange rettferdige åndeskapninger, engler, og at han utnevnte en av dem til å være det første menneskepars skjermende kjerub eller skytsengel. Denne engelen begynte å nære et ærgjerrig ønske om å bli tilbedt på samme måte som Gud selv, og derfor påvirket han Adam og Eva til å bli ulydige. Han fikk i stand et opprør, og derved utfordret han Jehova Guds universelle overhøyhet. — 1 Mos. 3: 1—7; Esek. 28: 12—16.

Av Skriften framgår det dessuten at Satan påsto at Gud ikke kunne sette skapninger på jorden som Satan ikke kunne forderve, og derved reiste han også dette stridsspørsmål: Kan menneskene bevare sin ulastelighet? På grunn av dette stridsspørsmål har Jehova Gud tillatt Satan å eksistere, og det var på grunn av det han lot Adam og Eva leve en tid og frambringe avkom før de måtte lide syndens straff, døden. Jehova !hadde fullstendig tillit til at han var i stand til å ha menneskeskapninger på jorden som ville bevare sin ulastelighet overfor ham til trass for alt Satan kunne gjøre, og derved bevise at Satan var en løgner. Av den grunn tillot Gud at Job, Jesus og andre måtte lide for Satans hender. Når man først blir klar over hva det var det gjaldt, nemlig stridsspørsmålet om Jehovas overhøyhet og om menneskenes ulastelighet, kan man se at det er gode og tilstrekkelige grunner til at Gud har latt Satan fortsette å eksistere helt fram til vår tid. — Job, kapitlene 1 og 2; Ordspr. 27: 11; Heb. 5: 8, 9.

Alt dette tyder på at Satans eksistens bare er midlertidig, og det er nettopp det Bibelen viser at den er: «Fredens Gud skal i hast knuse Satan.» Jesus Kristus skal «gjøre til intet den som hadde dødens velde, det er djevelen». Ja, i sin tid skal Satan kastes i ildsjøen, den annen død, som er et symbol på utslettelse. — Rom. 16: 20; Heb. 2: 14; Åpb. 20: 10, 14.

Når man undersøker Bibelen og samtidig bruker sin forstand, ser man klart hvor Satan er kommet fra, hvorfor Gud har latt ham bli i live fram til vår tid, og at hans dager er talte. Det finnes derfor ingen som helst grunn til å tvile på Satans eksistens.

Gi heller akt på denne advarsel: «Hold dere nøkterne, vær på vakt. Deres motstander, Djevelen, vandrer omkring som en brølende løve, og søker å oppsluke en eller annen. Men ta standpunkt imot ham, faste i troen.» — 1 Pet. 5: 8, 9, NW.

HENVISNINGER

 ¹ Judaism in the First Centuries of the Christian Era av Geo. F. Moore.

 ² Redemption and Revelation av H. Wheeler Robinson, D. D.

 ³ 555 Difficult Bible Questions Answered, utgitt av The Christian Herald.

 ⁴ Reinhold Niebuhr — His Religious, Social and Political Thought av Kegley og Bretail.

 ⁵ The Theology of Reinhold Niebuhr av Hans Hofman.