Blir det noen varig verdensfred?
Etter som den allmektige Gud skapte menneskene forat de skulle leve på en fredelig, paradisisk jord, faller det naturlig å spørre hvorfor vår klode i dag er en eneste stor slagmark som stadig trues av krigens redsler. Svaret på dette spørsmålet, som finnes i nedenstående artikkel, vil samtidig opplyse deg om det eneste sikre håp i forbindelse med en varig verdensfred.
DET er en underlig verden vi lever i! Siviliserte mennesker av i dag vet mer om å drepe enn om, å leve mer om krig enn om fred. Likevel har menneskene en medfødt trang til å leve, ikke til å dø, de vil ha fred, ikke krig. Hvordan kan vi forklare dette bakvendte forholdet? Og hvordan kan vi forklare at alle de fredsbestrebelser menneskene setter sitt håp til, fører til krig? Disse spørsmålene krever et logisk svar. Men la oss først nevne et oppmuntrende og absolutt pålitelig budskap: Det finnes et sikkert håp om varig verdensfred. Det er ingen utopi. Det skal bli til virkelighet. Denne generasjon kan få oppleve dets velsignelser.
Hva består egentlig dette sikre håp i? Er det en tredje verdenskrig som skal bringe fred? Neppe! Historien viser nemlig at ingen krig ennå har ført til varig fred. Se for eksempel tilbake på krigene i det tjuende århundre. I boken A Study of War bemerker professor Wright at européiske makter alene utkjempet syttifire kriger i de første tretti år av dette århundre. Disse krigene varte gjennomsnittlig fire år, noe som ikke på langt nær har forekommet blant menneskene siden det tolvte århundre. Ifølge professorens beregninger har krigen krevd mange flere offer i denne «opplyste generasjon» alene enn i de foregående 800 år til sammen! Men dette uhyggelige antall kriger som har funnet sted i løpet av én generasjon, har ikke ført til varig fred.
Det er heller ikke fornuftig å tro at en omfattende utbygging av militærvesenet vil skremme nasjonene fra å føre krig for framtiden. Frykten tjener ikke til å framkalle fredelige følelser og handlinger hos menneskene. Nei, folk reagerer på frykten på den måten at de forbereder seg til forsvar og angrep. «De som søker fred utelukkende gjennom militær styrke,» sa president Eisenhower, «er dømt til å oppleve slagmarkens redsler.» — New York Times for 20. november 1953.
Kanskje det sikre håp om fred kan være knyttet til diplomatiske forhandlinger, fredstraktater og folkeforbund? Mange mennesker er av den oppfatning at disse metoder har de aller største muligheter for å føre til fred. Ja, en undersøkelse som ble gjort for ikke lenge siden, brakte for dagen at 73 prosent av amerikanerne er enig med Dag Hammarskjöld, som sa at De Forente Nasjoner «er og blir den viktigste kilde til håpet om en verden uten frykt». (New York Times for 18. mai 1954) Nedenstående uttalelse av den katolske biskop Fulton J. Sheen, som sto å lese i New York Times for 20. april 1953, kan være tankevekkende når man tenker på at det er så mange som setter sitt håp til diplomatiet: «De som stoler for meget på ord alene, bør huske at det ble undertegnet 4500 fredstraktater med Folkeforbundets godkjennelse mellom den første og den annen verdenskrig. I de elleve måneder som gikk like forut for den annen verdenskrig, ble det undertegnet 211 fredstraktater.» Er du fremdeles tilbøyelig til å stole på diplomatiet? Da kan kanskje resultatene av de mest lovpriste fredspakter av det tjuende århundre tjene til å åpne dine øyne:
1) Folkeforbundets pakt av 1920: Femtifire nasjoner lovte «å avholde seg fra å gå til krig». I 1930-årene gikk Japan til angrep på China, Italia til angrep på Etiopia og Russland til angrep på Finnland. 2) Russisk-polsk ikke-angrepspakt av 1920. I 1939 tok Russland halve Polen. 3) Locarno-pakten av 1925. Tyskland inngikk ikke-angrepspakter med Belgia, Frankrike, Polen og Tsjekkoslovakia. I 1938 tok Tyskland Tsjekkoslovakia. Senere gikk alle disse landene til krig. 4) Italiensk-etiopisk 20-årspakt av 1928. I 1935 gikk Italia til angrep. 5) Kellog-pakten av 1929. Sekstito nasjoner forpliktet seg til ikke å gå til krig. Femten år senere var nesten alle blitt innviklet i krig. 6) Russisk-finsk pakt av 1932. Russland angrep Finnland i 1939. 7) Ikke-angrepspakter mellom Russland og De baltiske land, Latvia, Estland og Litauen, av 1939. Innen et år var gått, var alle tre anektert av Russland. 8) Pakt mellom Stalin og Hitler i 1939. Freden skulle vare i ti år, men Tyskland gikk til angrep på Russland i 1941. 9) Russisk-kinesisk ikke-angrepspakt av 1945. Den skulle gjelde i 30 år, men på fem år ble China med hjelp av Sovjet erobret av de kinesiske kommunister. 10) Russisk-jugoslavisk pakt av 1945. Russland brøt pakten en måned etterat den ble undertegnet. 11) De Forente Nasjoners pakt av 1945. Sekstifem nasjoner samtykte i å gjøre krig ulovlig. Det brøt imidlertid ut åpen krig i Palestina, Hellas, Malaya, Korea og Indo-China. De Forente Nasjoners forsøk på å opprette formelle fredstraktater slår feil. President Eisenhower hadde sannelig god grunn til å erklære: «Jeg er overbevist om at pakter og traktater alene ikke kan føre til fred, uansett hvor høytidelig de blir undertegnet.» — New Work Times for 20. november 1953.
Denne verdens gud identifiseres
Etter som mange statsmenn har vært oppriktige i sine bestrebelser, kan vi spørre hvorfor menneskenes håp om fred er blitt til bitre skuffelser. Dette har to gode grunner: 1) Menneskene er ufullkomne og syndige som en følge av Adams synd, og derfor kan ingen fredspakt garantere at det ikke vil oppstå griske, selviske herskere. 2) Denne verdens overmenneskelige hersker er Satan Djevelen. «Hele verden ligger i den ondes makt,» forklarte Kristi apostel. Dette betyr at alle jordens nasjoner er under Satans herredømme. Ingen fredspakter, geværkuler eller atombomber kan hindre de fredsødeleggende anstrengelser som blir gjort av Djevelen «guden for denne tingenes ordning». — 1 Joh. 5: 19; 2 Kor. 4: 4, NW.
La deg ikke føre bak lyset. Djevelen er ikke noe abstrakt begrep, en ond egenskap. Dette er hva han gjerne vil ha deg til å tro. For å vise at Satan er en virkelig person, og at han har makt over jordiske riker, vender vi oss til Guds inspirerte Ord. Der leser vi om Satans forsøk på å forlede Guds Sønn til å gjøre opprør mot sin Far. «Atter tok djevelen ham [Jesus] med opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg hvis du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan!» Ville dette ha vært noen fristelse for Jesus hvis Djevelen i virkeligheten ikke hadde herredømme over verdens nasjoner? Nei, selvfølgelig ikke! Djevelens makt over nasjonene er derfor virkelig. Det er grunnen til at apostelen Paulus kalte Djevelen og hans demoner «verdens herrer i dette mørke». — Matt. 4: 1—11; Ef. 6: 12.
Jesus avslo tilbudet fra denne verdens hersker. Han visste at han skulle få kongemakten på den tid hans Far hadde fastsatt, og at han da også ville få befaling om å styre folkeslagene med «jernstav». (Åpb. 19: 15) Når Kristus svinger jernstaven, noe han nå skal gjøre meget snart, betyr det at alle denne verdens riker skal bli knust og utslettet. Denne ødeleggende handling ble forutsagt i Daniel 2: 44: «Og i disse kongers dager vil himmelens Gud opprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noe annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig.»
Det sikre håp
Nå skulle det være tydelig at det sikre håp i forbindelse med verdensfred må være et rike, et rike som skal herske over hele denne klode i all evighet. Dette betyr en ny verden for menneskene, en verden som apostelen Peter kalte — «nye himler og en ny jord» hvor rettferdigheten skal bo. Den nye verdens Konge hersker allerede! I 1914 ble Kristus satt på tronen som Konge av Jehova. Salme 110: 2 forutsier denne innsettelsen: «Ditt veldes kongestav skal [Jehova] utstrekke fra Sion! Hersk midt iblant dine fiender.» Således hersker Kristus til tross for at Djevelens verden, Kristi fiender, fremdeles består. Den skal imidlertid ikke bestå stort lenger nå! Den konge Jehova hadde bemyndiget, gikk nemlig til krig mot Djevelens usynlige styrker like etterat han var blitt satt på tronen: «Det ble en strid i himmelen: . . . Og den store drage ble kastet ned, den gamle slange, han som kalles djevelen og Satan, han som forføret hele jorderike; han ble kastet ned på jorden, og hans engler ble kastet ned med ham. . . . Ve jorden og havet! for djevelen er faret ned til eder i stor vrede, fordi han vet at han bare har en liten tid.» — 2 Pet. 3: 13; Åpb. 12: 7, 9, 12.
«En liten tid» før hvilken begivenhet? Jo, før Harmageddon-krigen, som i Bibelen blir kalt «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». Denne krigen skal ikke utkjempes av mennesker, men av overmenneskelige styrker under Kristi Jesu førerskap. Det er over denne generasjon Harmageddon skal komme, for tegnet på de «siste dager» er nå synbart. Noen trekk ved dette tegnet, som ble nevnt av Jesus i Matteus, kapitel 24, og Lukas, kapitel 21, er: Verdenskriger, omfattende hungersnød, et uvanlig stort antall jordskjelv, tiltagende lovløshet, verdensomfattende trengsler, forvirring blant folkeslagene og stor frykt blant menneskene. «Når dere ser alle disse ting,» sa Jesus, «sannelig sier jeg dere at denne generasjon skal slett ikke forgå før alle disse ting skjer,» Harmageddon innbefattet. — Åpb. 16: 14; Matt 24: 33—35, NW.
Harmageddon kommer til å bli den siste krig, for den skal gjøre slutt på alle kriger. Det vil aldri bli nødvendig å kjempe denne krigen om igjen: «Han [Jehova] skal gjøre ende på eder; trengselen skal ikke komme to ganger.» Det skal heller ikke kunne diskuteres om Harmageddon var en lønnsom krig, slik det blir gjort etter kriger som menneskene har kjempet! Harmageddon blir en rettferdig krig. Derfor står følgende skrevet om «Kongers konge», Kristus Jesus: «Han dømmer og strider med rettferdighet. . . . Og av hans munn går det ut et skarpt sverd, forat han med det skal slå hedningene.» — Nah. 1: 9; Åpb. 17: 14; 19: 11, 15.
Det er nødvendig å slå folkeslagene på denne måten fordi de ikke vil ha den virkelige, levende Kristus til å herske over seg. De vil heller ikke oppgi sitt eget styre. Men ikke engang det å slå folkeslagene ville være tilstrekkelig til å opprette varig fred med mindre «verdens herrer i dette mørke», Djevelen og hans demoner, også ble ødelagt. Ettersom Kristus er «fredsfyrsten», vil han sørge for at den djevelske fredsforstyrrer og hans demoner blir ryddet av veien i Harmageddon: «Han grep dragen, den gamle slange, som er djevelen og Satan, og bandt ham for tusen år og kastet ham i avgrunnen og lukket til og satte segl over ham.» — Es. 9: 6; Åpb. 20: 1—4; Matt. 8: 29.
Den nye verdens velsignelser
Harmageddon-krigen skal feie jorden ren for all ondskap, all urettferdighet og all fordervelse. Aldri mer skal nasjonale skranker skille jordens innbyggere. Aldri mer skal det være forskjellige regjeringer på jorden på en og samme tid, regjeringer som hver for seg gjør krav på å være den rette for folkene. Aldri mer skal det være væpnede styrker, krigsfly, kanoner, tanks, maskingeværer og atombomber. Og aldri mer skal det være tilfluktsrom, bombekratere, radioaktiv «dødsaske», ingenmannsland, skyttergraver, monumenter over kjente og ukjente soldater, statuer av kjempende soldater og krigsskoler. Det skal nemlig ikke være noe, absolutt ikke noe, som kommer til å forstyrre freden eller ødelegge skjønnheten i Guds nye verden. Jehova forsikrer oss om dette: «Kom, se [Jehovas] gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden! Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hogger spydet av; vognene brenner han opp med ild.» «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» — Sl. 46: 9, 10; Es. 65: 17.
Det er derfor opplagt at Jehovas nye verden er menneskenes eneste håp når det gjelder varig verdensfred. Den er faktisk også deres håp når det gjelder mange andre ting. Selv om menneskene kunne skape et visst mål av fred, ville de nemlig fremdeles trenge leger, begravelsesbyråer og folk til å grave graver og hogge ut gravmonumenter. Ja, deres liv ville fremdeles være fylt med tårer, dyp sorg, pine og klagerop over lidelser og hjertesorg. Menneskene trenger derfor mer enn fred. De trenger liv. De trenger helse. Men ikke noe rike av denne onde verden kan gjøre ende på behovet for medisiner og gravplasser. Det kan og skal Jehovas nye verden! «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort, . . . Og han [Gud] skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer, og ikke sorg og ikke skrik og ikke pine skal være mer.» — Åpb. 21: 1, 4.
Hva må gjøres?
Hva må en gjøre for å få nyte de velsignelser som består i varig verdensfred, fullkommen sunnhet og evig liv på en paradisisk jord etter Harmageddon? Bibelen svarer: «Ikle eder Guds fulle rustning.» Og hvorfor? «Så I kan stå eder mot djevelens listige angrep.» For å kunne kjempe en slik åndelig krig trenger man også «åndens sverd, som er Guds ord». Alt dette betyr at man må skaffe seg kunnskap om og forståelse av Jehovas skrevne Ord. I virkeligheten er dette i seg selv en kamp, for folk mener gjerne at de har det for travelt til å studere Bibelen. Denne travelheten ble forutsagt med henblikk på vår tid av Jesus: «Likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager: de åt og drakk, de tok til ekte.» Det er ikke noe galt i å ete, drikke og gifte seg. Hva var det da som var galt? Jo, dette: Menneskene trodde at alt skulle fortsette å være slik det alltid hadde vært, og de gikk så sterkt opp i livets forskjellige anliggender, at de ikke ville høre på Noahs advarsel om datidens verdens ende og gi akt på det. Resultatet ble følgende: «Så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.» — Ef. 6: 11, 17; Luk. 17: 26, 27.
Ta deg derfor tid til å undersøke det budskap om den fredelige nye verden som Jehovas vitner forkynner for deg. En ny verdens samfunn av kristne menn og kvinner som lever for den nye verden, er allerede dannet. Form deg med dem. Det er de som kommer til å seire og overleve Harmageddon-krigen. Vend ryggen til menneskelagde fredsplaner i denne verden som er under Djevelens herredømme, planer som er dømt til å mislykkes. Ta et avgjort standpunkt for den nye verden, dens regjering og Konge. Husk at det ikke kommer til å være noe som heter nøytralitet i Harmageddon. Alle som ikke stiller seg på Guds rikes side, er passive motstandere av det. Den nye verdens Konge Kristus selv, fastsatte denne strenge ubøyelige regel: «Den som ikke er med meg, han er imot meg.» (Matt. 12: 30) Det er med andre ord forbi med den tid da man kan være ubestemt. Ta standpunkt nå. Skrid til handling nå. Når Harmageddon snart kommer, skal nemlig denne verden som har det for travelt til å gi akt på advarselen om sin egen ende, bli utslettet. Men du behøver ikke dø.