et stort navn. Men det var bare ved å holde fast ved den sanne tilbedelse og ære den pakt han hadde inngått med dem, og ved å adlyde hans befalinger at de kunne fortsette å være vitner for ham. De kjødelige israelitter oppfylte imidlertid ikke disse kravene, og derfor forkastet Jehova dem. Den ordningen med lovpakten som de hadde vært under, fikk sin oppfyllelse i Jesus, og loven ble naglet til torturpelen. (Kol. 2: 14) Dette førte imidlertid ikke til at Gud helt og holdent holdt opp med å ta seg av menneskene. Nå ble en ny paktsordning innstiftet med Kristus Jesus som mellommann, ikke med de kjødelige israelitter, men med et folk som bar de rette slags frukter, og hvis oppførsel var verdig Guds himmelske rike med Kristus som Konge. — Heb. 8: 6; Matt. 21: 43.

Det «gode budskap» skiller ut ’et folk for Jehovas navn’

1, 2. a) Hvilket rike siktet Jesus til i Matteus 21: 43? b) Hvem er Konge i dette riket, og når fikk han makten og begynte å herske som Konge? c) Skal dette rike bare velsigne mennesker av en spesiell rase?

HVILKET folk var det Jesus siktet til da han sa det som står nedskrevet i Matteus 21: 43: «Guds rike skal . . . gis til et folk som bærer dets frukter»? Og hvilket rike var det han her siktet til? Det folket som skulle bli så velsignet, er ikke en spesiell rase som hører til en spesiell grein av den menneskelige familie, og som er forent under et eller annet menneskelaget rike. Jehova Gud hadde nå til hensikt å kalle mennesker fra alle folkeslag til å bli forent som et folk som var atskilt fra verden, «et folk . . . for sitt navn». — Ap. gj. 15: 14.

² Det rike hvis interesser de skal tjene, er ikke et jordisk rike med en hovedstad i Jerusalem eller noen annen by på jorden. Det rike det her siktes til, er Guds «himmelske rike». (2 Tim. 4: 18) Kristus Jesus, som ble, forkastet av Israels troløse folk og drept, ble oppreist fra graven og fór senere til himmelen, hvor han ventet på at han til Guds bestemte tid skulle få makten og begynne å herske som Konge. (Heb. 1: 13; Ap. gj. 2: 32—36) I året 1914 var den tiden kommet. Deretter fulgte «en strid i himmelen» som førte til at Satan, den store motstanderen av Gud og av trofaste mennesker på jorden, ble kastet ut fra himmelen, og han vil nå innen kort tid bli knust sammen med alle sine onde engler og sammen med verdslige regjeringer og urettferdige mennesker som har motstått Guds styre. Dette vil finne sted i Harmageddon, «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». — Åpb. 12: 7—12; Dan. 2: 44; Åpb. 16: 14, 16.

3. I hvilket forhold til Riket står a) den «lille hjord» og b) de «andre får»?

³ Fra de rensede himler hersker nå Guds himmelske rike ved Kristus Jesus. Dette riket skal bestå av i alt 144 000 personer som er valgt ut fra jordens folk, og som skal regjere som «konger» med Kristus. (Åpb. 20: 6, NW; 14: 1—4) Sammenlignet med det store antall mennesker som kommer til å vinne