Husker du?

Har du omhyggelig lest de numrene av Vakttårnet som har kommet ut i den senere tid? Hvis du har gjort det, vil du huske følgende punkter:

● Hvordan skal vi forstå ordene i Efeserne 1: 9, 10 (NW) om at det er Guds hensikt å ha ’en administrasjon for å samle alle ting sammen igjen i Kristus, de ting som er i himlene, og de ting som er på jorden’?

Denne «administrasjon» sikter til Guds forvaltning eller den spesielle handlemåte han følger for å forene de disipler som har det håp å bli forent med Kristus som Hode i himmelen, og å bringe resten av menneskeheten på jorden i harmoni med Ham gjennom Kristus. — S. 468, 472.a

● Hva innebærer det å behandle en synder som ikke angrer, som «en hedning og en toller»? — Matt. 18: 17.

Sanne kristne vil ikke ha noen fortrolig omgang med slike som er blitt utstøtt av menigheten. Men de vil likevel vise dem vanlig høflighet og omtanke. De eldste i menigheten vil ønske å hjelpe dem som slutter å praktisere alvorlig synd og viser at de ønsker å bli gjenopptatt i menigheten. — S. 559, 566.

● Hva har Guds tjenere opplevd i vår tid som svarer til ordene i Salme 91: 7: «Faller tusen ved din side og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå»?

Guds tjenere har fortsatt å oppholde seg på det sted hvor de finner åndelig sikkerhet, mens kristenhetens og jødedommens tilhengere har lidt en åndelig død og falt som offer for materialisme, nasjonalisme, tilbedelse av vitenskapen og lignende. — S. 114, 115, 131—133.

● Hva mente Jesus Kristus da han sa: «For mange er kalt, men få er utvalgt»? — Matt. 22: 14.

Hele Israels nasjon under lovpakten utgjorde de «mange» som var kalt eller innbudt, men bare noen «få» av disse, en levning av jødene, ble utvalgt som verdige til å få del i «himlenes rike». — S. 232.

● Hva er den «sjelen» som mennesker ikke kan ødelegge, selv om de kan slå legemet i hjel? — Matt. 10: 28.

De kan ikke ødelegge et menneskes gudgitte rett til å være en levende skapning. — S. 254.

● På hvilken måte var ’gudsfrykten’ lenge en «hemmelighet»? — 1 Tim. 3: 16.

Etter Adams opprør oppsto spørsmålet: Hvilket menneske kan legge fullkommen gudsfrykt for dagen? Svaret på dette spørsmålet var en hemmelighet som bare Gud kjente, helt til Jesus Kristus trådte fram på den jordiske skueplass. — S. 299.

● I hvilken forstand er Bibelen som et hele Guds «ord» eller budskap?

Alt det som står i Bibelen, ble skrevet ned under ledelse av Guds ånd for at det skulle tjene hans hensikt og gi en korrekt framstilling av tingene. — S. 320.

● Hvorfor er det godt at Jehova Gud ikke har åpenbart hvilken «dag og time» han skal fullbyrde sin dom?

Dette har tjent til å prøve folks motiver. De som egentlig ikke ønsker å adlyde Guds befalinger, vil fortsette å følge sine egne selviske lyster og tenke at tiden for hans dom ikke kommer i deres tid. Det utelukker også muligheten for at falske religiøse organisasjoner skal vise en hyklersk gudsfrykt like før ’dagen og timen’ og gjøre det vanskeligere for oppriktige mennesker å se hvem som er Guds sanne tjenere. — S. 398.

Alkoholisme og jødene

● Det var vanlig å servere vin til maten blant hebreerne i bibelsk tid. (1 Mos. 27: 25) Vin hørte også med når jødene feiret påske. Førte dette til at mange jøder drakk seg fulle? Nei, tvert imot, og slik er det den dag i dag. For ikke lenge siden ble det ved et amerikansk universitet foretatt en undersøkelse av hvor utbredt alkoholisme er blant jødene der i landet. Undersøkelsen viser at mens én av 14 av befolkningen generelt er alkoholiker, er det bare én av hver 200 jøder som er det. I rapporten fra universitetet heter det blant annet at forklaringen på at så få jøder blir alkoholikere, er «det nære samholdet i familien og det faktum at vin er et religiøst symbol og noe folk nyter på et tidlig tidspunkt i livet».