Samfunns- eller menighetsinteresser
«For legemet er jo heller ikke ett lem, men mange.» — 1 Kor. 12: 14.
1. Hvorfor ønsker menneskene å leve og arbeide sammen i samfunn? Er dette kommunisme?
ETTER som trangen til selskap er et av grunnprinsippene i den menneskelige natur, har menneskene alltid ønsket å leve i grupper eller samfunn. Det har satt dem i stand til å nyte hverandres selskap og til å delta i foretagender hvor felles interesser blir ivaretatt. Dette betyr at hvert enkelt individ har vært nødt til å gi noe av den tid som har vært brukt til personlige interesser, for å ivareta forente eller felles interesser for den større gruppen som han er knyttet til. Ved å gi avkall på noe av sin egen handlefrihet og påta seg samfunnsplikter, mottar den enkelte samfunnsgoder som fører til større lykke enn om han sto alene. Bibelen støtter dette prinsippet om at man bør samarbeide for å oppnå større goder. «Bedre å være to enn en, for de har god lønn for sitt strev; . . . og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.» (Pred. 4: 9, 12) Jo større et menneskes tilknytning blir til et samfunn, desto mer gir han avkall på av sine egne interesser, og desto større blir hans samfunnsinteresser. Hvis dette drives til sin ytterlighet, får vi kommunisme, hvor samfunnsinteressene tillegges en slik betydning at de praktisk talt fortrenger de personlige interesser fullstendig.
2. Hvilken erfaring gjorde israelittene da de fikk kongedømme?
2 Israelittene fikk erfare at de måtte ivareta flere samfunnsinteresser da deres nasjonale bondesamfunn fra dommertiden ble forandret til et nasjonalt samfunn organisert under en menneskelig konge. Før kongeriket ble organisert under Saul og siden under David, da israelittenes teokratiske samfunnsplikter ikke var så mange, hadde hver enkelt god tid til å befatte seg med ’hva rett var i hans øyne’ med hensyn til personlige interesser og gjøremål. «I de dager var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde hva rett var i hans øyne.» (Dom. 21: 25) Profeten Samuel forutsa hvilke økte interesser eller byrder et slikt kongedømme under en ufullkommen menneskelig konge ville medføre i form av skatter til og tjeneste for kongen personlig. (Se 1 Samuel 8: 10—18.) Men trass i Samuels innvendinger ba israelittene om å få en konge over seg. Og så ble det da deres lodd å leve strengere organisert under et ufullkomment kongedømme i 510 år.
3. Forklar Ordspråkene 29: 2 i forbindelse med «herskerinteresser» og «samfunnsinteresser».
3 Det som blir demonstrert og bevist ved israelittenes lange erfaring med konger, er at «herskerinteresser», om de er gode eller dårlige, blir en del av samfunnsinteressene og påfører samfunnet ansvarlighet, en ansvarlighet som enten fører til godt eller til ondt. Når lokale eller nasjonale herskere bruker sine herskerinteresser til folkets beste, tillegges hele samfunnet en fortjenstfullhet som fører til at det har velstand. Men når herskerne bruker sin makt på en selvisk og ond måte, fører det snart til skyld for samfunnet, og det resulterer i sorg og lidelse og undertrykkelse av folket. Det står skrevet: «Når de rettferdige kommer til makten, gleder folket seg; men når en ugudelig mann hersker, sukker folket.» (Ordspr. 29: 2) På grunn av den synd David gjorde da han i strid med Guds vilje holdt en folketelling i Israel, straffet Jehova hele folket med en pest, slik at sytti tusen mann døde. (2 Sam. 24: 1, 10, 15) Senere ble det skrevet følgende om en konge i det nordlige Israels rike: «Men Omri gjorde hva ondt var i [Jehovas] øyne; han bar seg endog verre at enn noen av dem som hadde vært før ham.» (1 Kong. 16: 25) I forbindelse med en god konge leser vi: «I hans dager hadde landet ro i ti år. Asa gjorde hva godt og rett var i [Jehovas], hans Guds øyne.» (2 Krøn. 14: 1, 2) Helt fra gammel tid og til denne dag har menneskene erfart at godt og dårlig styre har hatt virkning på hele samfunnet, uansett fra hvilken maktstilling herskerne har utøvd sin myndighet.
4. Hva og hvem regnes som «samfunn» og «herskere» i den gamle verdens samfunn?
4 Med et samfunn forstår vi en gruppe av mennesker som bor sammen innenfor et visst område og har felles interesser. I den gamle verdens samfunnsordning er den minste form for et samfunn familiegruppen, og derfra øker størrelsen slik at det omfatter grenda, bygda, kommunen eller byen, deretter fylket eller delstaten og til slutt hele landet eller nasjonen. Faren regnes som hersker idet minste samfunnet, familiegruppen, og fra ham går det trinnvis oppover til herskerne i større samfunn. Disse herskerne er det som i sine respektive maktstillinger i så stor grad innvirker på samfunnet i god eller ond retning. Hvis et medlem av en familie begår en grusom forbrytelse, bringer han vanære over hele familien, ja over hele bygde- eller bysamfunnet. Da en nasjonal hersker som Hitler ble ond, ble hele landet straffet og vanæret.
5. Nevn eksempler på samfunnsinteresser i den gamle verden. Påfører de Jehovas vitner forpliktelser?
5 Samfunnene i den gamle verden har i vår tid mange forskjellige interesser å ivareta, som for eksempel: skolevesen, postvesen, politibeskyttelse av personer og gods, brannvern, veibygging, vann- og kloakkvesen, renholdsvesen, helsevesen, anlegg og vedlikehold av parker, bevarelse av naturherligheter, valg av herskere, innkreving av skatter, iverksetting av alminnelige sikkerhetstiltak (krig), og mange andre regjeringsanliggender. Etter som Jehovas vitner fremdeles lever midt i den gamle verdens samfunn, har de visse forpliktelser å ivareta i forbindelse med de samfunn hvor de bor. (Joh. 17: 15) De er for eksempel fullstendig lovlydige mot lokale og nasjonale forskrifter som er i harmoni med Bibelen, de betaler lydig sine skatter og forstyrrer ikke den offentlige ro og orden. De forsøker imidlertid å redusere sine samfunnsinteresser i den gamle verden til et minimum. Hvorfor det?
6. Hvorfor forsøker Jehovas vitner å redusere sine samfunnsinteresser i den gamle verden til et minimum?
6 Det er fordi den nye verdens samfunn er kommet inn i bildet, og Jehovas vitner er medlemmer av dette samfunnet. De følger Jesu råd: «Betal derfor tilbake til keiseren det som er keiserens [statens krav], men til Gud det som er Guds [Guds krav].» (Matt. 22: 21, NW) Det som er Guds, bygger på hans guddommelige interesser, som vi erkjenner er av største betydning og viktigere enn det lokale samfunns interesser. Ut fra vårt studium av den hellige skrift og ut fra håndgripelige kjensgjerninger kan vi se at Guds interesser omfatter byggingen av et slikt ny verdens samfunn som består av kristne menigheter. Av den grunn er vi mer opptatt av menighetsinteresser. Vi skal nå gå over til en mer detaljert behandling av disse menighetsinteressene.
Den nye verdens samfunns menigheter
7. Beskriv det store samfunn Jehovas vitner utgjør i dag.
7 Ved begynnelsen av året 1956 var det opprettet 16 044 menigheter av Jehovas vitner i 160 forskjellige land. Alle disse tusener av menigheter blir ført inn i ett verdensomfattende samfunn som kalles den nye verdens samfunn av Jehovas vitner. Det sentrale styrende organ er i Brooklyn, New York, hvor den lovformelige korporasjon Watchtower Bible & Tract Society of Pennsylvania blir brukt til å forestå dette samfunns verdensomfattende interesser. Fra hovedkontoret blir administrasjonen ledet gjennom syttiåtte avdelingskontorer, som igjen fører tilsyn med de enkelte menigheter i sitt tildelte distrikt.
8. Hvordan omtaler Paulus den lokale menighet? Hva slags styreform har disse menighetene i dag, og hvordan oppfylles Esaias 60: 17 i denne forbindelse?
8 Hver enkelt menighet utgjør et lokalt samfunn av kristne Ordets tjenere som bor i menighetens distrikt og har den samme kristne opplæring og bakgrunn. I dag som på Paulus’ tid består hver enkelt menighet av mange enkelte medlemmer, men de arbeider sammen som ett legeme, og hvert enkelt medlem yter et høyst nødvendig bidrag til organisasjonen som et hele. (1 Kor. 12: 14—25) Disse menighetene er organisert etter det samme mønster som de kristne menigheter i det første århundre. De har en teokratisk form for ledelse ved at alle lokale tjenere på grunn av sine gode kvalifikasjoner blir utvevnt av den nye verdens samfunns styrende organ gjennom avdelingskontoret. Ingen av disse tjenerne (som svarer til herskere) blir valgt til sin stilling på en demokratisk måte. Når de er blitt utnevnt, tjener de i sine respektive stillinger til andre når i oppdrag å overta ansvaret. Som en oppfyllelse av Esaias’ profeti, «jeg vil gjøre fred til din øvrighet og rettferdighet til din styrer», har den alminnelige ledelse vært preget av godhet, og dette har ført til fortjenstfullhet for menighetene og brakt Jehovas velsignelse som belønning. (Es. 60: 17) De få tjenerne som slår inn på en dårlig vei, blir hurtig fjernet for å forhindre at menigheten besmittes. Men hvis noen i menigheten har fulgt den dårlige lederen, er de også blitt utstøtt fra den nye verdens samfunn for å forhindre samfunnsskyld, eller for å hindre ondskapens surdeig i å påvirke andre menighetsgrupper. Menigheten må holdes ren, både tjenerne og deres medarbeidere. Hva slags menighetsinteresser finnes det så i dag, og er de de samme som de kristne menigheters interesser på apostlenes tid?
9. Forklar hva som er en av hovedinteressene for en menighet i dag.
9 En av hovedinteressene for disse menighetene er å komme sammen til felles tilbedelse av den levende Gud Jehova gjennom Jesus Kristus. De som kommer sammen, er av Jehova blitt kalt ut fra verden til en forståelse av sannheten og til anerkjennelse av at Jesus Kristus er deres frelser og Konge. Ikke hvem som helst kan bli et medlem av disse menighetene. Det er bare de som er moralsk og åndelig rene og som har innvigd seg som Jehovas vitner. Dette er i harmoni med Jesu ord: «Ingen kan komme til meg uten at Faderen, som har sendt meg, drar ham, . . . Det står skrevet i profetene: Og de skal alle være lært av Gud. Hver den som hører av Faderen og lærer, han kommer til meg.» (Joh. 6: 44, 45) Hver uke holdes det møter hvor menigheten samles i bønn og lovsanger til den levende Gud. (Ap. gj. 4: 24) Fra tid til annen holdes det område-, seksjons- og landssammenkomster og internasjonale konventer hvor den sanne Gud tilbes i ånd og sannhet.
10—12. Forklar andre menighetsinteresser.
10 En annen menighetsinteresse er å ta til seg den livgivende kunnskap om Jehova Gud og Jesus Kristus. (Joh. 17: 3) Ved sine ukentlige møter foretar menighetene et studium av Bibelen og de bibelske studieskrifter som utgis av Watch Tower Bible & Tract Society of Pennsylvania. Det opprettholdes et ensartet åndelig ernæringsprogram for å holde alle menigheter over hele verden i samlet marsj framover i kristen modenhet. Ved at alle i fellesskap tar til seg føde fra Guds Ord, Bibelen, kan Jehovas hellige ånd virke som en organisasjonsmessig kraft til å stimulere sinnet hos alle de tilstedeværende. Hvis de enkelte kristne skal få motta Guds hellige ånds veiledning, må de komme sammen i menigheten og under dens samfunnsinteresser. — Matt. 18: 20; Joh. 14: 26.
11 Hver enkelt menighet har dessuten som oppgave å drive en teokratisk tjenesteskole for å opplære alle som er knyttet til menigheten, slik at de kan forbedre sin tjeneste, eller som Paulus sa, «med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning». (Ef. 4: 12, NW) De lokale menigheter er også blitt betrodd den fremtredende interesse å forkynne det gode budskap om det opprettede rike. (Matt. 24: 14) For å kunne ivareta denne interessen er menigheten organisert med tanke på felttjeneste. Den har fått tildelt et distrikt hvor den skal forkynne for offentligheten fra hus til hus. Forkynnelsesarbeidet foregår på en ordnet og systematisk måte. Alle som er knyttet til menigheten, samarbeider for å utføre denne forkynnelsen i enhet.
12 Den lokale menighet av Jehovas vitner er gjenstand for oppmerksomhet og er som et skuespill for dem som står utenfor. Av den grunn har de interesse av å følge formaningen: «La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!» (Matt. 5: 16) I denne henseende oppfyller de Peters ord: «Forat I skal forkynne hans dyder som kalte eder fra mørke til sitt underfulle lys.» (1 Pet. 2: 9) Det er i forbindelse med denne menighetsinteressen at de fryder seg over å kunngjøre Jehovas navns storhet og herlighet. Derfor er menigheten dypt interessert i å holde seg selv moralsk og åndelig ren og udadlelig for å kunne bære den levende Gud Jehovas navn på en verdig måte.
13. Hvilke dårlige handlinger er en krenkelse av menighetens interesse for å holde seg ren, og hvorfor? Hvilke bibelske eksempler husker vi?
13 Menighetene kan ikke befatte seg med noen av de besmittende interesser, umoralske vaner eller hedenske skikker som hører hjemme i den gamle verdens samfunn. De blir fullstendig forkastet som urene. Enhver som er skyldig i dårlig oppførsel seksuelt sett, lettsindig levevis i sin alminnelighet, drukkenskap, tyveri, løgn og bedrag, blir hurtig fjernet fra menigheten ved å bli utstøtt forat det ikke skal finne sted noen samfunnsbesmittelse. (Jud. 4—10) Ingen sann kristen kan ha kjønnslig omgang med noen annen enn sin ektefelle. All annen kjønnslig forbindelse med det motsatte kjønn, eller pervers forbindelse med personer av samme kjønn, regnes som ondskap og er sjokkerende og opprørende. Slike avskyelige handlinger er ikke privatsaker eller personlige interesser, som enkelte fordervede mennesker forsøker å hevde, men etter som det alltid er to eller flere med på slike handlinger, utgjør de straks en krenkelse av menighetens interesser om moralsk renhet og krever en øyeblikkelig utstøtelse. (Rom. 1: 26, 27) Jehovas vitner husker det bibelske eksempel hvor Benjamin stamme unnlot å fjerne fra sin midte seksualforbryterne i Gibea og derved førte samfunnsansvarlighet over hele stammen. Hele stammen ble straffet slik at den nesten ble utryddet, idet 25 000 mann ble drept. (Dom. 19: 1, 25, 27—30; 20: 39—48) De husker også tilfellet med den utuktige personen i menigheten i Korint, som fordi den ikke utstøtte vedkommende, var gjenstand for Guds mishag helt til apostelen Paulus mante til at det straks måtte foretas en slik berettiget handling for å frelse hele menigheten fra å bli fullstendig forkastet. — 1 Kor. 5: 1—4.
14. Hvordan blir det sett på at et menneske krenker en samfunnsinteresse? Hva bør gjøres med det, og hvorfor?
14 Hvis et menneske krenker samfunnsinteressene eller følger en ond handlemåte med hensyn til menighetsinteressene, er han skyldig i en forgåelse som hele menigheten vil bli besmittet ved og fortjene Guds mishag for, så sant forgåelsen ikke blir tatt hånd om på rette måte. Den bibelske illustrasjonen om at litt gjær eller ondskaps surdeig vil ødelegge hele brødet eller menigheten, er sann — akkurat som ett råttent eple i en kurv vil ødelegge alle eplene i kurven hvis det ikke blir fjernet. Dette krever at de våkne, rettsindige tjenerne eller herskerne i menigheten er raske når det gjelder å bevare menighetens renhet. Nedenfor er det henvist til noen flere bibelske eksempler hvor dårlige personer påførte menigheten en ansvarlighet som truet hele gruppen med straff fordi de skyldige ikke ble fjernet med en gang. — Se 3 Mosebok 20: 1—5; 4 Mosebok 16: 19—35; 5 Mosebok 21: 1—9; Josva 7: 1, 11—26.
Det som fører til fortjenstfullhet
15, 16. a) Hva skjer når man ivaretar menighetsinteressene på en god måte? b) Nevn bibelske eksempler på at det er bygd opp fortjenstfullhet.
15 Når trofaste medlemmer av menigheten på den annen side støtter og fremmer menighetsinteressene ved en god handlemåte, bidrar de til en menighetsfortjenstfullhet som fører til velsignelse, trivsel, utvidelse og lykke for alle som er tilknyttet. La oss se på noen interessante eksempler på at de som fulgte en teokratisk god handlemåte, bidro til menighetens fortjenstfullhet. Esaias profeterte at den trofaste jødiske levnings rettferdighet utgjorde tilstrekkelig fortjenstfullhet til at Jehova ville føre israelittene tilbake til Judea til den teokratiske tilbedelse i 537 f. Kr. og ikke la Judea ligge ødelagt for bestandig i likhet med Sodoma og Gomorra. (Es. 1: 9; 10: 22) For å vise muligheten for at en fortjenstfull rettferdig tjener kunne frelse en hel by, skrev Jeremias: «Gå omkring i gatene i Jerusalem og se etter og gi akt, søk på torgene om I finner noen, om det er noen som gjør rett, som streber etter redelighet! Så vil jeg tilgi byen.» (Jer. 5: 1) Et lignende eksempel finner vi i Esekiel 22: 30.
16 I de greske skrifter har vi andre beretninger om at Jehovas tjenere har forårsaket samfunnsfortjenstfullhet. Apostelen Paulus’ rettferdighet utgjorde tilstrekkelig fortjenstfullhet for Gud til at han frelste de 276 passasjerene som var ombord i det samme skipet som Paulus da han led skibbrudd. «Vær ikke redd, Paulus. Du skal stå for keiseren, og se, Gud har reddet alle dine medreisende for din skyld.» (Ap. gj. 27: 24, 37, NW) Angående de siste dager som vi nå lever i, sa Jesus: «Ble ikke de dager forkortet, da ble intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld [på grunn av fortjenstfullheten til den salvede levning av Jehovas vitner, som angret sine feil i 1919] skal de dager bli forkortet.» — Matt. 24: 22.
17, 18. a) Hvordan bør alle som er knyttet til Jehovas vitner, samarbeide, og hvorfor? b) Hvilket ansvar har tjenerne med hensyn til menighetsinteressene?
17 Dette studium av menighetsinteresser viser at det sømmer seg for alle som er knyttet til Jehovas vitner, å følge en handlemåte som bidrar til det gode for ens lokale menighet. Når man blir et medlem av den lokale menighet ved at man deltar i dens møter og virksomhet, får man visse delegerte rettigheter og plikter som en tjener for Jehova. Dere som er slike trofaste tjenere for Gud, bør derfor arbeide for å fremme den lokale menighets interesser. Delta i dens forkynnelseskampanje, utvid dens ry for å være den menighet som offisielt representerer Guds hellige organisasjon på stedet, hold organisasjonen ren, lev i samsvar med Jehovas opphøyde navn som hviler over hans vitner, og oppfør dere ordentlig som eksempler for alle de nye som føres inn i den lokale menighet. Etter som menigheten er forent i kjærlighet, gir Paulus en treffende beskrivelse av hvordan den som en organisasjon bærer motgangen og deler gleden. «Om ett lem lider, da lider alle lemmene med, og om ett lem hedres, da gleder alle lemmene seg med.» — 1 Kor. 12: 26.
18 Som en menighetsforkynner for Jehova bør du være fast besluttet på at du personlig aldri vil gjøre noe som kan skade menighetens teokratiske omdømme. Når man trer inn i fellesskap med en menighet av Guds folk, må man svare for enhver forsømmelse med hensyn til å ivareta menighetsinteressene på en forstandig måte. Menigheten plikter gjennom sine ledere eller tjenere å refse dem som ikke fortsetter å ivareta dens felles interesser på en rett måte. Hvis det ikke ble foretatt noen refselse, ville hele menigheten bli besmittet av den enkeltes dårlige handlemåte. Tjenerne må selv være rettferdige og oppfylle sin plikt til å verne om menighetsinteressene med rettferdighet og barmhjertighet.
19. Hva kan man vise de nyinteresserte og hvordan?
19 Vis de nye ved din konsekvente, riktige handlemåte at det er tilrådelig for dem å begrense sine personlige interesser forat de kan ha tid til å gå inn for de attråverdige menighetsinterressene. Vis hvor nødvendig det er at vi sørger for den rette balanse mellom våre egne personlige interesser og Guds interesser som må komme inn i bildet sammen med menighetsinteressene. Når det finner sted en utstøtelse, vis dem da hvorfor det er til menighetens beste og at det er nødvendig for å bevare den ren i Guds øyne. Forklar dem at det er det bibelske prinsippet i 5 Mosebok 19: 13 som blir fulgt: «Du skal ikke spare ham, men du skal rense Israel for uskyldig blod, forat det må gå deg vel.» Alle som gjør ondskap, må fjernes fra menigheten i overensstemmelse med Paulus’ råd: «Overgi denne mann til Satan til kjødets ødeleggelse, forat ånden kan bli frelst på Herrens dag.» — 1 Kor. 5: 5, NW.
20. Hvordan handler Jehova med menneskene på jorden nå og i framtiden? Hvilke tilpasninger bør gjøres i overensstemmelse med Matteus 11: 29, 30?
20 Uansett hvor redelig og godt man lever i et fullt besatt program av personlige interesser, kommer man ikke derved inn i den nye rettferdige verden. Jehova Gud handler ikke med enkeltpersoner som sådanne. Han har sørget for å ha en organisasjon på jorden som blir opplært til å ta imot økte menighetsinteresser. Etter hvert som Rikets guddommelige, himmelske regjering øker sin innflytelse på jorden, får den nye verdens samfunn flere og flere samfunnsinteresser helt til alle samfunnsinteresser på jorden kommer i dets hender etter Harmageddon. (Es. 9: 7) Akkurat som på Noahs tid og på Moses’ tid handler Gud nå med et menighetssamfunn av mennesker. Det er en stor forent hjord av fårlignende mennesker som blir ledet av den rette hyrde Kristus Jesus. Vi hører hans stemme, anerkjenner hans kongelige lederskap og kommer inn i hans hjordlignende organisasjon. (Esek. 37: 24) Tilpass derfor dine forretningsanliggender og dine personlige anliggender, reduser unødvendige personlige interesser og følg et program hvor Guds og menighetens interesser får sin rette plass. Det vil føre deg på livets vei. Gå i åk sammen med Kristus Jesus, som kjærlig uttalte: «Ta mitt åk på eder og lær av meg! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.» — Matt. 11: 29, 30.