de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.» (Matt. 22: 30) Ettersom de blir lik englene hva ekteskap angår, kommer de til å være enslige. Brigham Young innrømte at englene er enslige da han sa: «De er enslige, uten familier eller riker til å herske over.» Sannheten er at døden oppløser de ekteskapelige bånd.

Misjonsvirksomhet

Mormonene utfører mye misjonsarbeid for å utbre sin lære, men det er ikke noen av dem som tilhører mormonkirken, som gjør misjonsarbeidet til sin livsgjerning i likhet med Jesus Kristus og apostelen Paulus. Misjonærene er vanligvis unge menn i begynnelsen av 20-årene som tilbringer to år i engelsktalende land og to og et halvt år i land hvor folk snakker et annet språk. Etter dette korte oppholdet reiser de hjem igjen for å leve som før i sitt samfunn.

Under sitt opphold i et fremmed land arbeider misjonærene sammen to og to fra hus til hus. Når noen ber dem inn, gir de på en vennlig måte en rekke leksjoner i sin kirkes lære i den hensikt å omvende dem de snakker med, til sin religion. Selv om de som de besøker, setter pris på deres vennlighet og henvender seg til dem for å få åndelig veiledning og ledelse, er ikke mormonene så interessert i dem at de fortsetter å være i landet mer enn de to eller to og et halvt år det kreves at de skal være der. Når de reiser, blir de som har vist interesse, tatt hånd om av to nye misjonærer, såfremt det kommer noen nye.

Mormonene er utvilsomt oppriktige i sin tro, men det at de er oppriktige, betyr ikke at deres tro er rett. Personlig overbevisning er ikke noe bevis for at noe er sannhet. Siden apostlenes tid har mange mennesker påstått at de har hatt syner og gitt seg ut for å være Guds profeter. Den faste overbevisning deres tilhengere hadde, gjorde ikke disse menneskenes lære til sannhet. Vanligvis måtte disse selvbestaltede profeter utgi sine skrifter for å være hellige skrifter, for å finne en støtte for sine læresetninger som Bibelen ikke gir dem. Den beste beskyttelse mot slike bedrag er å sammenligne religiøse læresetninger med Bibelen. Bruk Bibelen som målestokk for hva som er sannhet. Følg Johannes’ råd: «Mine elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse, men prøv de inspirerte uttalelser for å se om de skriver seg fra Gud, for mange falske profeter er gått ut i verden.» — 1 Joh. 4: 1, NW.

Spørsmål fra leserne

• I kapittel seks, på side 58 og i avsnitt 15 i boken Fra det tapte paradis til det gjenvunne paradis sies det: «Ingen av israelittenes førstefødte sønner mistet livet på grunn av denne tiende plagen» i Egypt. Betyr dette at bare guttebarna ble regnet som førstefødte? — F. D., USA.

Det er tydelig at bare guttebarn blir omtalt som førstefødte i Bibelen. Farao var selv en førstefødt, men han ble ikke drept, for han hadde sin egen familie, og det var ikke familiens overhode, men familiens førstefødte som skulle dø. I samsvar med dette var det ikke Farao, men hans førstefødte som ble drept denne skjebnesvangre påskenatten. — 2 Mos. 12: 12, 29.

Det er mulig at ikke alle egyptiske hjem hadde en førstefødt i bokstavelig forstand. Men betegnelsen førstefødt kunne også omfatte den fremste i familien, den som hadde stillingen som førstefødt. Ifølge dette måtte den fremste mann nest etter familiens overhode dø i stedet for en virkelig førstefødt. At det bare var guttebarna som ble betegnet som førstefødte, og hvis liv var i fare denne påskenatten, kommer klart fram av den kjensgjerning at det bare var mennene som ble talt den gang da levittene ble utvekslet og satt til side for Jehova Gud, og ettersom det ikke var nok levittiske menn til å tilsvare alle førstefødte sønner av de 12 stammene som hadde blitt utfridd fra Egypt, måtte det betales en løsepenge for det antall førstefødte gutter eller menn som overskred antallet av de utvekslede levitter. — 4 Mos. 3: 40—51.

• Vær så vennlig å forklare Jeremias 31: 22, hvor det sies: «Kvinnen skal stadig være om mannen.» — J. B., Nyasaland.

La oss først se hvordan andre oversettelser gjengir